2025

2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Nærings- og fiskeridepartementet

Kommunal-og distriktsdepartementet

Diverse

Kunnskapsdepartementet

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Arkitektur og design

Humaniora

Annet

Ukjent

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

Offentlig sektor

UoH-sektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Bransjer og næringer

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

IKT forskningsområde

Utdanning

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Tjenesterettet FoU

Bridging the Gap er et samarbeidsprosjekt ledet av NTNU med partnere fra KLP Eiendom, NCC Bygg, Multiconsult, Pir2 AS. Den undersøker utviklingen av digitale plattformer og spesielle digitale tvillinger i form av organisatoriske problemstillinger som ulike praksisperspektiver på hva som er en digital tvilling basert både på kulturelle og disiplinære perspektiver. Den anser standarder som både innflytelsesrike, men også uklare når det gjelder å hjelpe digitalisering, da det er mange og forskjellige disipliner som bruker forskjellige standarder som har potensial til å føre til informasjonsinkonsekvens. Samarbeid og kulturspørsmål er viktige da all praksis på tvers av bransjen må samarbeide for å skape konsensus om hva som er digitale tvillinger og hvilke prosesser som fører til god datautveksling på ulike punkter i livssyklusen. Fremtiden er viktig og strategisering for digitalisering i dag og for de neste 10 til 30 årene må vurderes dersom bygninger skal representeres både i digitalt format og fysisk format, da byggets livssyklus ofte er beregnet til å være minst 50 år. Arbeidet er sentrert rundt en casestudie Teknostallen som er et delvis renovert og nybyggprosjekt som skal stå ferdig i 2025. Bygget er høyt teknologisk utviklet med mål om å være BREEAM excellent og WELL platinum. Casestudien gjør det mulig å forske på ideer som er utviklet i løpet av de siste 2 og et halvt årene. De viktigste funnene fra dette arbeidet er som følger:

Barrierer, muligheter og fordeler ved digitalisering for facility management
•	Næringen må samarbeide for å nå fremtidsvisjonene, men fremtidsvisjonen er vanskelig å oppnå uten konkret samarbeidsinnsats.
•	Bransjen har ingen enhetlig definisjon av hva en digital tvilling er, og det mangler en definisjon på digitale tvillinger som alle kan være enige om
•	Fordelene med digitale tvillinger for facility management er innhenting av sanntidsinformasjon, utarbeidelse av tjenester og effektive beslutningsprosesser. Ufordringene er knyttet til ressurskrevende vedlikehold av tvillingen,  informasjonsledelse, endringsledelse/motstand og organisasjonskultur.
Standarder for informasjon, datafangst og lagring for  forvaltning, drift og vedlikehold/Facility Management og bruk
• Det pågående byggefaseskiftet i implementeringsprosessen for digitale plattformer tilsier en betydelig kompetanseøkning om standarder i bransjen.
• Det mangler en metode for å implementere sentrale standarder knyttet til digitale plattformer som skal til for å skape grunnlag for kompetanseheving.
• Behovet for kompetanse er mest presserende hos byggherren som anses som ansvarlig for å utvikle teknologien og skape etterspørsel i markedet.
Prosess /Organisasjon/ Informasjon
• Bruk av verktøy i Bridging the Gap hvor bedrifter involvert i Teknostallen-prosjektet evaluerte hverandre på kultur og samarbeid. Resultatene av denne evalueringen åpnet for dialog om samarbeidsinnsats og forventninger ulike selskaper hadde til hverandre og hvordan de skulle gå frem. En kritikk var at denne evalueringen fant sted nær en viktig milepæl i Teknostallen-prosjektet og ville ha vært mer verdifullt å ha engasjert et verktøy tidligere i byggeprosjektprosessen.
FM-behov i dag og fremtiden
• Nye normer med opphav i et bærekraftig syn presser på for økt datakvalitet utover livssyklustenkning for datalevering.
• IT-kompetanse og disiplinær kompetanse er diskuteres ofte. Balansen mellom hva som bør prioriteres er ikke klar.
• Justering av Facility Management-praksis med digitale plattformer har potensial til å øke integreringen av ulike systemer, men er avhengig av at organisasjoner har digitale strategier for facility management.
• Innenfor en workshop med anleggsledere fra Multiconsult og KLP ble brukerens sentrale innflytelse i utformingen av data og applikasjon fremhevet
• Nøkkeldatabehov i det ovennevnte verkstedet og en tilleggsundersøkelse av facility management er datamiljøbevissthet og materialkatalogisering spesielt for materialgjenbruk samt miljøsertifiseringer.
Nedenfor er noen redigerte kommentarer fra noen av industripartnerne til Bridging the Gap:
Multiconsults deltakelse i forskningsprosjektet er forankret i selskapets ledelse gjennom Multiconsults interne rutiner for beslutninger og prioritering av innsats innen FoU (Multiconsult)
Godt samarbeid med alle aktørene i Teknostallprosjektet, der vi får synliggjort at erfaringer og kunnskap fra drift må være grunnlag for alle aktørene i prosjektet spesielt i en tidlig fase, og effektiv drift i stor grad handler om å kunne ta i bruk gode modeller fra prosjektet. (KLP Eiendom Trondheim)
Skillet mellom faser for utvikling - bygging - forvaltning må overvinnes i forståelse og bestilling av byggeoppdrag hos alle parter (Pir 2 AS)

As the project aim to examine the development of digital twins from the perspective of FM feeding back to design and construction, WP1 takes a starting point of examining barriers, possibilities and benefits in digitization / digital twin for to FDV / FM and use both from the FM discipline and in the broader AEC perspective and examining these barrier, possibilities and benefits in the context of the reference project(s). WP2 will go deeper in terms of mapping the standards that are currently available for data handover and where they fit in terms of application of FM specific standards as well as standards linked to Digital Twins. WP3 will examine the collaboration process of coordinating data within the reference project(s) and defining a framework on how collaboration can occur for digital twin through feedback and feedforward loops which can be further systematized in LCA. WP4 will examine FM use  and non use of data as well examining the scope of linking databases using in FM which will lead to strategizing for digital twins.
Research will be conducted through key research partners, engaging students within relevant courses and master thesis and through the research focused work of PhD/Research assistant- all in partnership with non-research organizations.
 
The research questions will lead to the following innovative solutions:  
•	Mapping of relevant standards for data handover and interoperability 
•	Identifying gaps in standards that need to move toward digital twins for FM linking to LCA 
•	Process framework on feedback and feedforward loops from operation to design for knowledge exchange and systematic participation (focus on LCA)
•	Roadmaps for digitalizing FM (FM 2.0) toward 2030 and 2050
•	Strategies for FM toward further digitalisation and digital twins

Bridging the gap – information management platforms across the lifecycle of buildings

Morgendagens skoler
Prosjektet «Morgendagens skoler – et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring» har ved hjelp av casestudier utviklet empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan brukeropplevelsene samsvarer med opplæringas mål og forutsetninger. Sluttrapporten "Morgendagens skoler. Rom for læring, lek og utvikling", presenterer resultater fra prosjektet innenfor fire temaer: arealbruk og planløsning, pedagogikk, lys og lyd. Utvalget av eksempelskoler i «Morgendagens skoler» gjenspeiler hva de fire partner-kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo anser som forbilder for egen skoleplanlegging. Skolene som er valgt ut, har alle elementer som de enkelte kommunene vil hente erfaring fra i framtidige prosjekter.
Studien viser at skolens fysiske miljø påvirker læring, undervisning, resultater og trivsel for lærere og elever, og bygningens kvaliteter påvirker pedagogikken i undervisningen. Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø, men forskningen har vært fragmentert og lite tverrfaglig. Det er derfor et stort behov for forskning som først og fremst undersøker sammenhenger mellom fysisk utforming og pedagogikk.
Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker. Innenfor arbeidspakken «pedagogikk og skolebygg», er det gjennomført tre studier for å bygge forskningsbasert kunnskap om bruken og opplevelsen av skolebygget, og hvordan man kan skape et godt og inkluderende fysisk læringsmiljø for alle. I denne arbeidspakken er det også gjennomført en systematisk kartlegging av nyere forskning på feltet. 
Videre har vi i arbeidspakken «Arealbruk og planløsning» gjort empiriske undersøkelser i de deltakende kommunene og de utvalgte case-skolene, med mål om å fange opp elever og læreres erfaringer med det fysiske skolemiljøet.
Lysstudien i arbeidspakken om «Lys» understreker viktigheten av et gjennomtenkt dagslysdesign, som ikke bare er i henhold til bygningskravene, men som ser dagslysdesign som et område der flere faktorer spiller inn. Dagslysdesign i skolebygg bør ta hensyn til de ulike aktivitetene som foregår i læringsarealene. Dagslysdesign kan bidra til helse, trivsel og læring.
Arbeidspakken om «Lyd», undersøker hvordan lydmiljøet påvirker elevenes læring og trivsel. Studien har undersøkt akustiske egenskaper i skolebygg, først og fremst i romløsninger som vi forventer vil være mest aktuelle i årene framover. En type støy som har hatt begrenset fokus i litteraturen, er aktivitetsstøy fra elevene selv, som man i økende grad må ta hensyn til når man tilrettelegger for forskjellige aktiviteter innenfor det samme undervisningsarealet.
Et endret syn på barn og unge, læring, kropp samt rollene som elev og lærer, fordrer en annen måte å undervise på og andre rom å undervise i, som inviterer til mer samhandling og mer aktivitet. Vi har blitt mer oppmerksomme på betydningen av å se på sammenhengen mellom endringene i samfunns- og arbeidsliv og hvilke kompetanser skolen bør utruste elevene med. Nye læreplaner er alltid et resultat av samfunnsutviklingen og nye behov, og læreplanene gir føringer for både undervisningsformer og læringsarealer.
«Morgendagens skoler» viser hvor viktig samspillet mellom arkitektur og pedagogikk er for å lage gode skoleanlegg. Utforming av skoleanlegg er komplekse prosesser med mange faktorer som avhenger av hverandre. Godt fundamenterte og gjennomarbeidete tidligfaser bærer frukter når skolebyggene er ferdig realiserte og tatt i bruk. Et gjennomarbeidet rom- og funksjonsprogram er av stor betydning.
Dimensjonering og konkretiseringer av det enkelte skoleprosjekt må defineres i lag med brukere. Gode medvirkningsprosesser der brukernes medvirkning har et definert handlingsrom, danner et godt utgangspunkt for funksjonelle skoleanlegg i både pedagogisk og arealmessig forstand.
Skolebyggene skal legge til rette for fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Vi vet at skolevirksomheten til stadighet er i endring med hensyn til lovgivning, kunnskap om påvirkningsfaktorer og driftsform. Morgendagens skoler må derfor planlegges slik at blant annet utforming av skolens arealer imøtekommer framtidige behov, endringer og variasjoner i elevtall. Elastisiteten er viktig for at gruppestørrelsen skal kunne variere i samsvar med læringsøkt og læringsmål, samtidig som man ivaretar kravet om tilpasset opplæring.
Verdigrunnlaget i opplæringsloven og skolens praksis skal bygge på verdier som samler Norge som samfunn. Arkitektur er et kraftfullt verktøy der valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet og kan bidra til å oppnå viktige samfunnsmål. 
Funn fra forskningsprosjektet «Morgendagens skoler» har resultert i anbefalinger som kan bidra til funksjonelle og gode læringsmiljøer for elever og lærere, og arkitektur og pedagogikk som kan møte fremtidens behov.

Morgendagens skoler skal legge til rette for fysiske løsninger og læringsformer som stimulerer til elevenes trivsel, motivasjon og lærelyst. Skoleanleggene må støtte læring av den kompetansen som vi trenger i fremtiden og legge til rette for et variert læringsmiljø. Nye skolekonsepter skal sikre at skoleanlegg planlegges, bygges og driftes til det beste for samfunnet. 

Prosjektets hovedmål er å gi ny og økt kunnskap om betydningen av det fysiske læringsmiljøet for pedagogikk og utdanningskvalitet. Innovasjonen i prosjektet er knyttet til koblingen mellom pedagogiske mål og hvordan bygningenes fysiske utforming kan bidra til å nå disse målene.

Prosjektets arbeid er derfor strukturert i fire arbeidspakker:
H1 Areal & plan
H2 Pedagogikk 
H3 Tekniske løsninger
H4 Rom for læring

Pedagogikk og lærersamarbeid er i endring, og man ønsker i større grad enn før mer variasjon i undervisningsformene og dermed også mer variasjon i den fysiske organiseringen. Gjennom casestudier i de 4 partnerkommunene; Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo, skal prosjektet utvikle forskningsbasert, empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan dette svarer på opplæringas mål og forutsetninger. Gjennom prosjektet skal vi peke på konsekvenser for fremtidig utvikling av nye konsepter for skolebygg.

Kunnskapen skal bidra til tverrfaglig samhandling mellom oppvekstenhet og planleggingsenhet i kommunene, systematisere erfaringer med forsøk samt illustrere forbilder og eksempler til inspirasjon for andre. Verdiskapingspotensialet for kommunene er knyttet til å sikre læringsarenaer som støtter og bidrar til å realisere pedagogiske mål og god skoledrift. Systematisering og spredning av erfaringer kan bidra til å redusere kostnader ved å velge riktige løsninger for framtidens behov og unngå fordyrende ombygginger.
Prosjektet vil evaluere de gode eksemplene, slik at erfaringer og kunnskap kan pløyes inn i planleggingen av morgendagens skoler.

Morgendagens skoler – Et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring

2 projects

INNO-NAERING-INNO-NAERING

Bridging the gap – information management platforms across the lifecycle of buildings

Awarded: NOK 9.7 mill.

Project Period: 2021-2025

Location: Trøndelag - Trööndelage

INNO-OFF-INNO-OFF

Morgendagens skoler – Et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring

Awarded: NOK 6.0 mill.

Project Period: 2020-2025

Location: Troms - Romsa - Tromssa