2025

2024

2023

2022

2021

2020

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Falstad skolehjem 1900-1940. En institusjonshistorie om utvikling eller stagnasjon?»

Institusjonen Falstad i Levanger ble etablert som skolehjem under navnet «Opdragelsesanstalt for vanartede gutter» i 1895. Den var en av flere lignende institusjoner som ble reist som alternativ til ordinær skole og fengsel i siste halvdel av 1800-tallet. Med vergerådsloven i 1900 ble Falstad innlemmet som skolehjem under statlig styre. Prosjektet ønsker å finne ut mer om Falstad skolehjem som institusjon samt om barna som havnet her. Det stilles følgende spørsmål: Hva kjennetegnet utviklingen av Falstad som statlig skolehjem i perioden 1900-1940? Hva slags barn og unge var det som kom til Falstad i denne perioden? Hvordan er disse barna omtalt av myndighetene som sendte dem dit? Endret beskrivelsene seg i løpet av disse årene? Barna som ble sendt til Falstad representerte et problem. Var disse problemene de samme i 1900 som i 1940? Forskningsperioden vil begrense seg til perioden 1900-1940. 

Det vil bli brukt et sammensatt kildemateriale, blant annet arkivet etter Falstad barnehjem ved både Riksarkivet og Statsarkivet. Disse kildene gjør at man kan undersøke både det statlige skolehjemsapparatet og skolehjemsbarnas bakgrunn og årsaker til at de ble sendt til skolehjem. Mange gutter hadde en vanskelig oppvekst. Bare et fåtall av disse ble skolehjemselever. Å vokse opp i vanskelige hjemmeforhold var på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet ingen sjeldenhet, og det må derfor ha vært flere eller andre årsaker til at man valgte å overføre disse guttene til skolehjemmet. Hvilke forhold hadde betydning for at nettopp disse barna ble overført til Falstad? Det vil gi en inngang til å studere hvordan samfunnets syn på oppvekst og barndom endret seg over tid, og hvordan dette påvirket elevene på skolehjemmet. 
Forskningen vil gi ny kunnskap om Falstad skolehjems historie spesielt og det nasjonale skolehjemssystemet generelt, om samspillet mellom institusjon og lokalsamfunn og om forholdet mellom avvik og normalitet. Dette vil videre gi viktig kunnskap til dagens debatter om utfordringene knyttet til utenforskap og sårbare barn. Historisk kunnskap kan gi innsikt som vil være nødvendig for blant annet lærere, barnevernsarbeidere, pedagoger og andre helsefagarbeidere som jobber med barn i dagens samfunn.

Det overordnede temaet for dette prosjektet er knyttet til sårbare barn som falt utenfor samfunnets normer for hva en «riktig» barndom og oppvekst er. «Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter» var en av flere institusjoner i landet som ble opprettet for å håndtere de utfordringene disse barna skapte for samfunnet og familiene. Skolehjemmet ble etablert i 1895, og var i drift fram til 1941 da skolebygningen ble overtatt av den tyske okkupasjonsmakten. 

Målet med prosjektet er å undersøke hvem disse skolehjemselevene var og hvorfor de havnet på Falstad. Mange barn på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet hadde en vanskelig oppvekst. Bare et fåtall av disse ble skolehjemselever. Å vokse opp i vanskelige hjemmeforhold var i denne perioden ingen sjeldenhet, og det må derfor ha vært flere eller andre årsaker til at man valgte å overføre disse guttene til skolehjemmet. Finnes det noen fellestrekk for de barna som ble overført til skolehjemmet? Målet er å gi et innblikk i hvem disse guttene var, og hva som fantes av likheter/ulikheter mellom dem. 

Forskningen vil gi ny kunnskap om Falstad skolehjems historie, om samspillet mellom institusjon og lokalsamfunn og om forholdet mellom avvik og normalitet. Det vil videre gi viktig kunnskap til dagens debatter om sårbare barn, der vi som samfunn har utfordringer med hvordan vi skal forholde oss til temaer som utenforskap og inkludering.

Skolehjemsguttene på Falstad – hvem var de? En mikrohistorisk undersøkelse av to årskull elever på Falstad skolehjem.

Utstillingen FOLK : Fra rasetyper til DNA-sekvenser 
Rase har en lang historie som vitenskapelig begrep og forskningstema. Slik forskning har bidratt til å legitimere slavehandel, kolonial undertrykkelse, klasseforskjeller og nasjonalisme.  Den vitenskapelige rasismens storhetstid er over. Men vitenskapelig utdaterte raseideer er fortsatt virksomme. Rasisme finnes fortsatt. FOLK viser noen eksempler på nåtidig genforskning og tidligere raseforskning, belyser samspillet mellom vitenskap, samfunn og kultur og peker på de store konsekvensene slik forskning kan ha for samfunn og enkeltmennesker.
 (Utstillingsåpning: 21. mars 2018. Varighet 1,5 år eller mer)
Utstillingsprosjektet springer ut av SAMKULprosjekt 220741 'From racial typology to DNA sequencing' (http://www.ethnicityandrace.com/), og er en vitenskapshistorisk og samtidsorientert utstilling om fysisk-antropologisk og genetisk forskning på folkegrupper. Hensikten er å legge til rette for debatt, refleksjon og kunnskap om hvordan og i hvilken grad slik forskning har påvirket og blitt påvirket av forestillinger om identitet, opphav, etnisitet og rase og å synliggjøre hva slags implikasjoner dette har og har hatt for politikk, samfunn og enkeltmennesker. 
Gjennom noen eksempler fra samtid og fortid belyser utstillingen hvordan vitenskapen har studert og begrepsfestet biologiske likheter og forskjeller mellom grupper av mennesker. Fram til midten av forrige århundre skjedde dette gjennom observasjon, måling og sammenligning av ytre fysiske kjennetegn. Etter krigen rettet forskerne i økende grad interessen mot blodtyper og andre såkalte «klassiske genetiske markører». I dag er slik forskning gjerne basert på studier av selve arvematerialet. DNA-undersøkelser brukes som en kilde til kunnskap om individers og gruppers etniske eller geografiske opphav, og benyttes innen medisinsk genetikk, rettsmedisin og arkeologi. 
Både den historiske og den samtidsrettede delen av utstillingen trekker fram eksempler med tilknytning til Norge. Den samtidsrettede delen av utstillingen bygger blant annet på samarbeid med det danske Centre for Geogenetics, og inneholder en videodokumentasjon av deres aDNA-baserte forskningsprosjekt «Population genetics of the Vikings», som blant annet bygger på materiale fra de Schreinerske samlinger ved UiO og foregår i samarbeid med Institutt for medisinske basalfag og Kulturhistorisk museum ved UiO. Utstillingen omfatter også videointervjuer med genetikere, biologiske antropologer og samfunnsforskere om dagens vitenskapelige syn på human genetisk variasjon og på rasebegrepet. 
Den historiske delen av utstillingen tar særlig utgangspunkt i norsk fysisk antropologi i mellomkrigstida, og viser blant annet «rasetypologisk» bildemateriale som ble samlet inn som ledd i slik forskning, sammen med måleinstrumenter, forskningspublikasjoner og objekter som forteller noe om den nasjonale og internasjonal samfunnskonteksten som slik forskning var del av. Hensikten er å gi publikum en forståelse for de premisser denne forskningen bygde på, inkludert hva slags raseideer som lå til grunn, og hvordan slike ideer rase var vevd inn i datidas samfunn og politikk. 
Utstillingens innhold og form har blitt utviklet sammen med en tverrfaglig sammensatt arbeidsguppe ved museet og en eksternt tilknyttet designer, Siri Langdalen, i dialog med samarbeidspartnere utenfor museet og gjennom offentlige arrangement der utstillingens tema har blitt drøftet med publikum. 
Medproduksjonsprosjektet Vitenskap, identitet og tilhørighet, i samarbeid med en gruppe ungdommer fra Grorud ungdomsråd, har munnet ut i den interaktive installasjonen Lyden av FOLK, og danner grunnlag for et PhD-prosjekt og en masteroppgave. 
Vi har samarbeidet med Arran lulesamisk senter i Tysfjord og Setesdalsmuseet, om en del av utstillingen som retter oppmerksomhet mot folk som var gjenstand for mellomkrigstidens raseforskning og deres etterkommere.
Som ledd i arbeidet med å utvikle utstillingen arrangerte vi fem offentlige møter med foredrag, paneldebatt, plenumsdebatter og gruppesamtaler i samarbeid med aktører og inviterte deltakere. 

Aktivitetsprogrammet fortsetter også etter at utstillingen har åpnet. Tanken er at utstillingen skal brukes aktivt til formidling og debatt, rettet inn mot både relevante fagmiljøer, og mot museet vanlige publikum, inkludert barnefamilier og skoleklasser. Dette arbeidet ble innledet med konferansen: To Research & Exhibit Human Biological Diversity (21-23.03 2018), som markerte både slutten på forskningsprosjektet og åpningen av utstillingen. Konferansen samlet en tverrfaglige internasjonal gruppe med museumsfolk og forskere, og var åpen for allmenheten.  Siden åpningen har det også blitt avholdt en serie spesialomvisninger, bl.a. ?Race: a dangerous myth?? (Ageliki Lefkaditou 28.04 2018), ?FOLK: Spor etter raseforskningen. Forskningsobjektene har ordet? (Ellen Lange 07.05 2018).

Utstillingsprosjektet har utspring i SAMKUL- prosjektet 'From racial typology to DNA-sequencing'. Det trekker veksler på ideer, kompetanse og innsikter som genereres gjennom forskningsprosjektet og vil belyse de samme overordnede problemstillinger. Utstillingen skal utforske hvordan sosiale strukturer og kulturelle og politiske ideer interagerer med produksjonen av vitenskapelig kunnskap om human biologisk variasjon. Målet er å bidra til kritisk refleksjon og innsikt i hvordan vitenskapelig kunnskap blir produsert (i motsetning til å være fakta som oppdages) og hvordan dette påvirkes av og påvirker samfunn, kultur og enkeltmenneskers liv. Utstillingen vil belyse hvordan forskning på human biologisk variasjon reflekterer, reproduserer og/eller utfordrer sosiale og politiske relasjoner og kulturelle oppfatninger om etnisitet, rase, opphav og identitet. 
Prosjektet tar utgangspunkt i den dagsaktuelle utviklingen innen gensekvenseringsteknologi og bioinformatikk og den raskt økende produksjonen av data om genetiske forskjeller og likheter mellom folkegrupper innenfor evolusjonsforskning, rettsmedisin, medisinsk genetikk og i skjæringspunktet arkeologi/genetikk. Oppmerksomhet rettes imidlertid både mot nåtidig vitenskapelig praksis og dens samfunnsrelasjoner, og mot denne forskningens historiske forutsetninger, ved å utforske de 'arkeologiske lag' av tidligere etablerte vitenskapelige fakta, teorier og antakelser som er med å danne grunnlag for nåtidens vitenskapelige virksomhet.
Forskning på human variasjon har en utpreget visuell karakter. Studier av menneskers ytre fysiske egenskaper har spilt en nøkkelrolle i dette forskningfeltet, og visuelle framstillinger (fotografier, tegninger, kart og grafiske framstillinger) har vært og er viktige faktorer i forskning og kunnskapsformidling. Dette vil utnyttes til å skape en visuelt spennende utstilling som gir innsikt i både forskningsprosessen og dens sluttprodukter og samfunnskontekst.

2 projects

REKRUTTERING-REKRUTTERING

Skolehjemsguttene på Falstad – hvem var de? En mikrohistorisk undersøkelse av to årskull elever på Falstad skolehjem.

Awarded: NOK 1.8 mill.

Project Period: 2020-2025

Location: Trøndelag - Trööndelage

SAMKUL-Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger

Bein, blod og DNA - en utstilling om gener, røtter og identitet

Awarded: NOK 0.75 mill.

Project Period: 2016-2018

Location: Oslo