2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2024

2023

Finansdepartementet

Diverse

Finansinntekter

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Forvaltning

Frankrike

Støtte fra andre enn Forskningsrådet

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Delportefølje Kvalitet

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

Bruk av scenarier for vurdering av klimarisiko i finanssektoren

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på år

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fylker

Midlene fra FINANSMARK-Finansmarkedet fordelt på fagområde

Senior Researcher

Klimascenarier benyttes ikke utelukkende av politiske beslutningstakere, men i økende grad også av finanssektoren som følge av økt etterspørsel etter, og regulering av, klimarelatert informasjon om selskaper og investorer. Rapportering om klimarelatert risiko og stresstesting av scenarier er blant flere regulatoriske tiltak som har blitt innført for finansinstitusjoner og deres investeringer i Europa og globalt. Når finans- og bedriftsaktører iverksetter anbefalingene, oppstår det mange spørsmål: Hvilke klimascenarier skal benyttes, hvordan bruke langsiktige scenarier for kortsiktige beslutninger, og hvordan kan klimarisiko håndteres under forskjellige scenarier?

Den første fasen av StressTest har identifisert eksisterende kunnskap og relevante aktørers behov. Denne fasen har involvert utarbeidelse av litteratur og mange en-til-en-møter med en rekke institusjoner (rundt 10 som dekker banker, frivillige organisasjoner, beslutningsmyndigheter og selskaper). Ytterligere presentasjoner og møter for tilbakemeldinger har blitt avholdt og det har vært et nært samarbeid med UNEP Finance Initiative, som kulminerte i en rapport med tittelen Pathways to Paris og mange webinarer med brukere. Dette arbeidet har blitt formidlet til scenariobrukere for å bygge kapasitet på scenarier for å støtte klimarisikobaserte beslutninger via seminarer og workshops samt en-til-en-møter for å gi mulighet for dypere og mer detaljerte diskusjoner rundt styrker og svakheter ved scenarioer i forhold til konkrete brukerbehov.  På CICERO presenterer – En hel dag med klimakunnskap den 11. mai 2023 hadde vi en workshop med brukere hvor vi delte resultater og fikk tilbakemeldinger.  

Prosjektet er nå inne i sin andre fase, der målet er å utvikle informasjon og veiledning om klimascenarier for finansielle beslutningstakere basert på resultatene fra første fase. Vi er i gang med å lage et datasett og retningslinjer som gjør det mulig for finanssektoren å svare konkret på nye regulatoriske krav til stresstesting av scenarier, og å forbedre samkjøring av investeringer med overordnede klimamål, og vi har avholdt mer enn 10 seminarer, workshops og en-til-en-møter i løpet av det siste året fokusert på disse aspektene. Vi har satt opp det tekniske maskineriet for å analysere og bruke de nyeste (2022) IPCC Sixth Assessment Report-scenarioene og NGFS-scenariene, og jobber nå med å utvikle bias-korrigerte scenario-ensembleresultater for å identifisere robuste innsikter som er bedre egnet for stresstesting og risikoanalyse. Basert på resultatene fra fase én og en spørreundersøkelse utført med UNEP-FI, er vi i ferd med å utforme retningslinjer for å hjelpe beslutningstakere i finanssektoren med å anvende det riktige verktøyet på det riktige spørsmålet. Målet er å bygge et hierarki av scenarioverktøy – fra de enkleste til de mest komplekse – som kan brukes til å svare på de vanligste spørsmålene på en måte som sikrer åpenhet, robusthet og brukervennlighet. Alle resultater fra denne fasen av prosjektet blir utarbeidet i samhandling med interessenter fra finanssektoren, inkludert gjennom workshoper som itererer på datakravene som er planlagt det kommende året.

Increased demand for disclosure of climate-related corporate and investor information on risk has both broadened the stakeholder base and the purposes for which climate scenarios are used. Clear messaging from regulatory authorities have shifted attention to the financial risk that can result from climate risk. Climate risk disclosure and scenario stress testing feature in several regulatory initiatives for financial institutions across Europe and globally. As financial and corporate actors begin implementing the recommendations and preparing for climate risk disclosure, many questions arise: what climate scenario(s) should be used, how to apply long-term scenarios for short-term decision-making, and how can climate risks be managed under different scenarios?

There are a plethora of long-term climate scenario and modelling approaches available, but there is a lack of guidance and context for interpreting scenarios for short-term financial decision making. There is a growing need for comparable risk-based data sets for interpreting long-term emission target scenarios for short-term financial decisions, as well as for online guidance and training to build knowledge on climate scenarios that are needed for corporate and financial actors.

StressTest will fill a stakeholder need for climate scenario tools and guidance for financial decision-makers. The main objective of this project is to produce a dataset and guidelines that allow the financial sector to respond concretely to emerging regulatory demands on scenario stress testing and to better align investments with overarching climate objectives. To meet the stakeholder needs requires scientific advancements to develop scenario tools and apply them in a way that affects decisions. The proposal concept was developed with input from financial actors and scenario producers gathered in two workshops, highlighting their central role in identifying and addressing this research gap.

Using scenarios to assess climate risks in the financial sector

Formålet med arrangementet er å samle leiande aktørar innan maritim hydrogenteknologi og havvind for å dele kunnskap og kompetanse, samt konkretisere korleis vi skal nå klimamåla. Norge har i ulike planar peika på disse områda som viktige for å oppnå nødvendige utsleppsreduksjonar, samt bevare Norges posisjon som verdsleiande havnasjon. Det er venta ei storstilt satsing, men det er framleis utfordringar og forskingsgap knytt til begge teknologiløp. Det vil krevje samarbeid, både langs verdikjedene og på tvers av sektorar. Konferansen ønsker å bidra ved å samle industri, forsking, akademia, finans og offentleg verksemd.

I arbeidet med å realisere verdikjedane finn vi utfordringar knytt til både teknologi, infrastruktur og samfunn. Alle disse vil bli belyst i konferansen, gjennom presentasjonar, diskusjonar og ulike workshops. Norce og FME Hyvalue vil fasilitere ein workshop om forankring av ny teknologi, ettersom vi trur manglande forankring kan bli ei barriere. På den måten bidrar vi direkte til arbeidet med FME Hyvalue med forskingsbasert kunnskap utover området teknologiutvikling.

Vi vil også ha ein workshop der deltakarane skal jobbe med problemstillingar knytt til konkrete utlysingar frå Horisont Europa, som vi har valt ut på forhand i samarbeid med Forskningsrådet, som og er fasilitator. Med dette ønsker vi å bidra til auka samarbeid mellom aktørane og fleire maritime hydrogenprosjekt.

Ved å samle ulike aktørar vil vi bidra til å utvikle verdikjedene for hydrogen på land og til havs (via offshore vind). Konferansen vil bidra til oppdatert kunnskap, fokus på FoU utfordringar, læring, nye kontaktar og potensielle samarbeidsprosjekt.

International Conference on Maritim Hydrogen and Marine Energy 2022

Havbrukssektoren innholder en stor variasjon av fartøy som støtter havbruk, inkludert brønnbåter, ensilasjefartøy og andre servicefartøy. Havbrukssektoren er preget av høy lønnsomhet, investeringsvilje, vekstpotensial og økende fokus på bærekraft. Brønnbåter brukes for å frakte levende oppdrettsfisk og smolt, og opererer hovedsakelig på charter og faste rammeavtaler med oppdrettsselskapene. Flåten har vokst i takt med veksten i oppdrettsnæringen. Mattilsynets nye krav til renseutstyr til avløpsvann vil tre i kraft i 2021 (kilde: Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart). Det vil trolig føre til et generasjonsskifte i flåten, ettersom ombygging ikke vil være hensiktsmessig for eldre og små brønnbåter. I Regjeringens varslede klimaplan som skal legges frem før jul, er det gitt signal om at det vil stilles krav om null- eller lavutslippsteknologi fra 2024. 
Om lag 95% av sjømaten som fangstes eller produseres i Norge går til eksportmarkeder i ca. 130 land. Markedsadgang er derfor viktig for stabile rammevilkår og for å sikre at næringen kan møte etterspørselen etter norsk sjømat (Kilde: Sjømatalliansen). Store, viktige marked setter et stadig sterkere søkelys på det samlende karbonavtrykket bak verdikjeden på sjømaten som tilbys markedet. 
Det er behov for å utrede både teknisk og økonomisk gjennomførbarhet ved bruk av nullutslippsteknologier for de forskjellige fartøystypene innenfor havbrukssektoren, og dette ønsker vi å gjøre i forprosjektet “HyAqua”.

HyAqua

Konferansen har som mål å samle aktørar innan hydrogenteknologi og marin energi for å dele kunnskap og kompetanse, samt å diskutere og konkretisere framtidas løysingar. Dette skal bidra til å redusere klimagassutslepp i maritim sektor og auke norske bedrifter si verdiskaping. På den måten skal konferansen bidra til å styrke Norge sin maritime posisjon og legge grunnlag for eksport av miljøvennlege teknologiske løysingar.  

Det fins ikkje andre konferansar i verda som foreiner maritim hydrogenteknologi og marin energi. Hydrogen er ein energibærer og treng ein energikjelde. Havet er ei stor energikjelde og Norge er verdsleiande på havteknologi. Kvar for seg har både hydrogen og marin energi stort potensial, men saman kan det løyse mange utfordringar. Men det er enda tidleg fase for denne type teknologi og det trengs både auka FoU aktivitet og aktørkoordinering av ulike initiativ. 

Globalt er reduksjon av klimagassar sentrale mål. Kombinasjonen av at Norge er leiande innan sjøfart og utviklinga av nullutsleppsteknologi med stort eksportpotensiale, gjer den globale effekten av utvikling av norsk maritim hydrogenteknologi stor. For å sikre utvikling og verdiskaping er det viktig å samle næringsliv, forsking, akademia, finans og offentleg verksemd. Konferansen samlar desse til føredrag og workshops. Kunnskapsdeling bidrar til å løyse teknologiske utfordringar, og sikrar ein stabil og rein energiforsyning. Kopling av disse aktørane vil bidra til fleire maritime forsking- og innovasjonsprosjekt innan hydrogen.

Konferansen har stor verdi for andre FoU-prosjekt fordi den samlar relevante aktørar frå heile verda og er ein arena for diskusjon og workshops. Nasjonale og internasjonale FoU- og universitetsmiljø er aktivt deltakande på konferansen. Arrangementet vil legge til rette for både at FoU prosjekt kan formidle resultata sine, men også at bedrifter kan melde inn relevante FoU tema / spørsmål. Dette kan mobilisere til at fleire aktørar involverer seg i forskingsprosjekt.

International Conference on Maritime Hydrogen and Marine Energy 2021

Konferansen har som mål å samle verdsleiande aktørar innan hydrogenteknologi og marin energi for å bidra til reduksjon av klimagassutslepp i maritim sektor. Konferansen skal bidra til å styrke Noreg sin posisjon og legge grunnlag for omfattande eksport av miljøvennlege teknologiske løysingar. 

Det finst ikkje andre konferansar i verda som har maritim hydrogenteknologi som hovudfokus. Konferansen har difor blitt ein viktig møteplass for dei fremste fagmiljø innan maritim hydrogenteknologi og leiande internasjonale fagmiljø. Noreg er blant dei leiande innan maritim hydrogenteknologi. For å sikre utvikling og verdiskaping er det viktig å samle næringsliv, forsking, akademia, finans og offentleg verksemd. Prosjektsøkarane har eit stort internasjonalt nettverk, inkludert leiande personar frå industri og FoU. Konferansen samlar desse til føredrag og workshops. Kunnskapsdeling bidrar til å løyse teknologiske utfordringar, og sikrar ein stabil og rein energiforsyning til mellom anna til øysamfunn og kystnære regionar. Konferansen skal skape ein arena for dialog, konkretisere problemstillingar til FoU, ha workshops om maritime hydrogenløysingar, fasilitere 10 møte mellom norske og utanlandske aktørar, legge til rette for at organisasjonar kan ha side-arrangement, og nytte digitale kanalar til formidling.

Kopling av næringsliv, forsking, akademia, finans og offentleg verksemd vil bidra til realisering fleire maritime hydrogenprosjekt. Nasjonalt og internasjonalt er reduksjon av klimagassar sentrale mål. Kombinasjonen av at Noreg er leiande innan sjøfart og utviklinga av nullutsleppsteknologi med stort eksportpotensiale gjer den globale effekten av utvikling av norsk maritim hydrogenteknologi stor. Konferansen har stor verdi for FoU-prosjekt fordi den samlar leiande fagpersonar til diskusjon. Arrangementet støtter opp under fleire forskingsprogram og -senter. FoU- og universitetsmiljø er aktivt deltakande på konferansen, både med programinnslag, workshops og møte.

0 projects

ENERGIX-Stort program energi

International Conference on Maritim Hydrogen and Marine Energy 2022

Awarded: NOK 99,999

Project Period: 2022-2022

Location: Vestland

GRØNNPLATTFORM-Grønn plattform

HyAqua

Awarded: NOK 0.30 mill.

Project Period: 2021-2021

Location: Vestland

ENERGIX-Stort program energi

International Conference on Maritime Hydrogen and Marine Energy 2021

Awarded: NOK 99,999

Project Period: 2021-2021

Location: Vestland

ENERGIX-Stort program energi

International Conference on Maritime Hydrogen and Marine Energy 2020

Awarded: NOK 99,999

Project Period: 2020-2020

Location: Vestland