2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Nærings- og handelsd

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Ukjent

Olje- og energidepar

Samferdselsdeparteme

Utdannings- og forsk

Nærings- og fiskerid

Landbruks- og matdep

Annet

Trøndelag - Trööndelage

Oslo

Akershus

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Nordland - Nordlánnda

Møre og Romsdal

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Energi og transport

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Internasjonal prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Internasjonale utlysninger

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Naturmangfold og miljø

Energi

Klima

Marin

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Maritim

Helse

Globale utfordringer

Miljøteknologi

Nordområdene

Polar

Nanoteknologi/avanserte materialer

Kultur

Prosjektet CO2SafeQuest har som mål å forbedre risikovurderingen av CO2-lagringsprosjekter, noe som gjør det mulig å akselerere og sikre oppskalering av CCS-prosjekter. Arbeidsflytene og verktøyene i dette prosjektet vil hjelpe industrien med å vurdere CO2-lagring og etablere trygge injeksjonsforhold. Usikkerheter er knyttet til forståelse av forkastninger og takbergarten og hvordan de forsegler over tid. For å forhindre lekkasjeproblemer i fremtiden og sikre trygg lagring, er det derfor viktig å forstå forkastningsgeometrien og egenskapene i undergrunnen. Det er nødvendig å bygge bro mellom forskjellige skalaer av studier fra eksperimenter til feltanaloger og seismikk og til slutt reservoarskala. Dette tverrfaglige og innovative prosjektet samler eksperter fra akademia, forskningsinstitutter og industri for å utvikle nye datasett, forbedre de nåværende hydromekaniske modellene, identifisere usikkerhetene og vurdere risikoene. Derfor vil prosjektet bidra til å redusere risikoen ved CO2-lagring og åpne nye potensielle lagringsmuligheter, og til slutt bane vei for utviklingen av CO2-lagring i megatonskala innen midten av 2030.

CO2SafeQuest project aims at providing the workflows and the characterization and simulation tools needed to
enhance fault behavior and risk assessment in CO2 storage evaluation, allowing to target more complex reservoir
and so, accelerate and secure CCS projects scale-up. These workflows and tools will help industry to enhance the
CO2 storage evaluation and operation design.
To reach the overall objectives of the project, it is needed to set a bridge between the gap between different scales
of fault study by providing suitable data and statistical correlations, and identify suitable hydromechanical models
for faults at industrial CCS scale. This, to assess impact of uncertainties and quantify phenomenological impacts
and leakage risk at reservoir scale, provide guidelines on fault modeling in an industrial CCS context and on how to
calibrate model parameters based on geophysical measurements, laboratory data and analogue outcrop data.
This project targets the CO2 storage part of the Call Module CM2023-04 on Carbon capture, utilization and storage
(CCUS). Unravelling faults properties and behavior in CO2 geological storage is mandatory to “faster scale up of
CCS technologies and at lower risk” and “minimizing or avoiding adverse impact on human health and the
environment of CO2 storage”, this will be done in this project through the development of innovative integrated
workflows addressing the long term confinement of CO2 in faulted sandstone porous media. This project, through
enhancing the CO2 storage derisking and opening new potential storage prospects, will participate to pave the way
for the development of megaton scale CO2 storage by mid 2030.

CETP - Unravelling Faults properties and behavior for CO2 geological storage

MYCOBUILD har som mål å lage miljøvennlige byggematerialer med forbedrede termiske egenskaper. Vi vil kun bruke bio-baserte materialer i våre komposittmaterialer. Disse vil inneholde mycelium (den rotlignende delen av sopp), fibre produsert fra tre, og bio-baserte faseovergangsmaterialer (bioPCMr). BioPCM kan lagre energi i form av varme ved å ta opp energi når det er varmt, og frigjøre varmen når det blir kaldere. Vi ønsker å forbedre varmelagring samtidig som vi opprettholder materialstyrke, holdbarhet og lydisolasjon. Vi vil også benytte en digitale verktøy, livssyklusanalyse (LCA) for bærekraft, sirkularitet og sikkerhet, samt analyse av sosioøkonomiske effekter og interessentengasjement.

MYCOBUILD, an innovative bio-based project, targets transforming the construction sector with sustainable materials offering thermal energy storage. It aligns with Europe's 2050 climate-neutral goals, focusing on bio-based, multifunctional materials for an eco-friendly market impact. MYCOBUILD's core is bio-based phase change materials (bioPCMs) in lignocellulosic fibres,
using fungal mycelia to create superior thermal property bio-composites. It progresses from conceptual proof (TRL3) to industrial demonstration (TRL6), meeting CETPartnership's 2023-06 “Heating and Cooling Technologies” call. The project leverages lignocellulosic structures as bioPCM storage for energy-efficient building products. Aiming to enhance thermal storage while maintaining material strength, durability, and sound insulation, the project spans from product development to construction models in key technologies (TRL6). Objectives include benchmarking, optimizing bioPCM integration, producing fungal bio-binders, demonstrating wallboard materials, and evaluating energy-saving constructions in various European countries. It also involves a digital integration approach, ex-ante life cycle assessment for sustainability, circularity, and safety, alongside socio-economic impact analysis and stakeholder engagement

CETP - Innovative bio-based building materials with thermal energy storage function

EU har som mål å lagre 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030 og 280 millioner tonn innen 2040, som blir avgjørende for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å nå disse målene er oppskalering til gigatonnskala CO2-lagring avgjørende, noe som krever en klyngetilnærming der flere utslippere deler transport- og lagringsinfrastruktur.

CO2-lagringsklynger sentraliserer prosjekter rundt knutepunkter som maksimerer CO2-injeksjon i regionale akviferer identifisert som egnet for storskalalagring. Eksempler inkluderer Hordaplattformen i Norge og Bunter Sandstone i Storbritannia, sammen med Mexicogolfen i USA. Selv om denne tilnærmingen er økonomisk lovende, utgjør den en risiko. Operasjoner i ett lagringsprosjekt kan påvirke naboprosjekter, og potensielt føre til økt poretrykk og seismisk aktivitet, som kan skape lekkasjeveier for CO2.

Hvis risikoen ikke håndteres, kan løsninger som å redusere injeksjonsrater eller etablere nye prosjekter bli kostbare og undergrave tilliten til fremtidig CO2-lagringsinitiativer. Derfor er tidlige risikovurderinger avgjørende for å identifisere potensielle lagringsknutepunkter og unngå problematiske områder. Gitt at utviklingen av et enkelt prosjekt tar 8 til 10 år, er raske innovasjoner for lokalisering av lavrisikosteder avgjørende.

MuPSI-initiativet tar sikte på å møte disse utfordringene ved å tilby en integrert tilnærming for å vurdere geomekaniske risikoer i ulike skalaer. Den vil utvikle brukervennlige programvarer med simuleringsmodeller og arbeidsflyter validert på data fra virkelige felt. Disse programvarene vil gjøre det mulig for operatører og ansvarlige myndigheter å evaluere interaksjoner i lagringsknutepunkter, og sikre nødvendig oppskalering av CCS for å oppfylle EUs mål og bidra til globale utslippsreduksjoner. Prosjektet fokuserer på å forbedre modeller og strategier, lette kunnskapsoverføring og engasjere interessenter for å støtte fremtidige storskala lagringsområder.

Når flere CO2-lagringsprosjekter er lokalisert innenfor samme hydrologiske enhet, kan beslutningene på et felt påvirke både driften og risikoen på et annet felt. Dette skaper et behov for effektiv arbeidsflyt og verktøy for operatører og ansvarlig myndighet for å håndtere risikoene og samtidig ivareta konfidensielle data. En primær bekymring er den potensielle økningen i trykk som påvirker integriteten til takbergarten, og kan i verste fall føre til lekkasjer eller seismiske hendelser. MuPSI-prosjektet har som mål å kvantifisere disse risikoene ved å utvikle avanserte verktøy som analyserer trykkdynamikken og strekkreftene på tvers av flere skalaer og mellom ulike geomekaniske prosesser, og usikkerheter på tvers av disse skalaene.

Forskningen fokuserer på å forbedre teknikker og simuleringsstrategier for å inkorporere regionale effekter i arbeidsflyter for risikohåndtering, og forenkle oppskalering av CO2-lagring til gigatonn-nivåer. Dette innebærer å lage bedre modeller i hver skala og effektive metoder for å overføre relevante data på tvers av skalaer.

For å oppnå dette vil MuPSI tilby enkle simuleringsverktøy for screening av regionale akviferer, detaljert risikovurdering av spesifikke feil, og evaluering av prosjektspesifikke geomekaniske påvirkninger av trykkinterferens mellom flere prosjekter i en akvifer. Initiativet vil takle systemiske utfordringer ved å fremme integrerte arbeidsflyter som leder analyser fra en skala til en annen og ved å utvikle robuste programvareløsninger for sikker dataoverføring.  Resultater blir demonstrerte på datasett fra felt i Nordsjøen.

Norske partneres rolle i prosjektet inkluderer prosjektledelse, forskning og utdanning. Prosjektdeltagere representere både FoU og næringslivet som skal samarbeide på utvikling, implementering og testing av nye åpen-kildekode programvarer for geomekaniske prosesser på tvers av skalaene, ekperimenter for karakterisering av forkastninger, og simuleringsstudie på modellen av Hordaplattformen.

CETP - Multiscale Pressure-Stress Impacts on Fault Integrity for Multi-site Regional CO2 Storage

Europeisk industri bruker årlig 800 TWh på oppvarming opp til 200°C. Ved å kombinere høytemperatur-varmepumper med varmelagring, kan forbruket dekkes med 400 TWh kraft fra variable fornybare kilder som sol og vind. Varmepumpene kan i tillegg bidra til å balansere strømnettet fra minutt til minutt.

UP-FLEXH skal utvikle og demonstrere et industrielt oppvarmings-system som integrerer termiske solfangere, høytemperatur-varmepumpe og varmelager for opp mot 400°C, og som kan dekke et varierende behov for industriell varme, og samtidig tilpasse seg overskudd av fornybar kraft og ledig kapasitet i strømnettet. Prosjektet blir det første i sitt slag.

UP-FLEXH aims to develop and validate a first-of-a-kind (FOAK) integrated energy system to
 provide flexible industrial heat, as well as cooling and opportunities for power flexibility,
 maximizing and facilitating the renewable integration within the industrial sector and enhancing
 the overall efficiency of heating generation whilst ensuring a complete fulfilment of the industrial
 requirements. Specifically, UP-FLEXH develops a first-of-a-kind (FOAK), cost-effective and
 reliable high-temperature industrial heat pump fully integrated in a flexible energy system,
 innovative solar thermal collectors purposely optimized for industrial application, and modular
 thermal energy storage based on innovative materials for flexible industrial medium temperature
 (~400°C) heat decarbonization

CETP - Innovative High Temperature Heat Pump for Flexible Industrial Heat on Demand

La-Flex-prosjektet skal videreutvikle latent termisk energilagring (LTES) for å gjøre varme- og kjølesystemer mer energifleksible. Energifleksibilitet er energisystemets evne til å ta imot og levere energi når det produseres og forbrukes. Fossile brennstoff og vannkraft er fleksible energikilder, fordi de kan produsere energi når det er energibehov. Sol- og vindkraft er derimot ikke fleksible energikilder. Når verden går bort fra fossile brennstoff til sol- og vindkraft mister vi denne energifleksibiliteten, og det vil være et økende behov for energilagring. Termisk energilager er viktig fordi termisk energiforbruk utgjør 50% av det globale energiforbruket. LTES er basert på faseendringsmaterialer (PCM) som lagrer energi i en faseovergang, og kan lagre varme eller kulde med høy energitetthet og i et smalt temperaturspenn. Denne teknologien kan brukes til å lagre kulde i industrielle fryseprosesser, varme til oppvarming av kontorbygg, eller lagring og utnyttelse av overskuddsvarme i datasentre.

La-Flex sitt hovedmål er å gjøre forbedre overvåkning og styring av LTES. Dette for å kunne utnytte fleksibiliteten, og for å kunne operere i reservemarkeder. Dette skal gjøres ved å utvikle sanntidsmåling av ladetilstand og presis termisk effektkontroll, noe som vil gjøre LTES lettere å integrere i styringssystemer for optimal energihåndtering.

Prosjektet ledes av SINTEF Energi og samler forsknings- og industripartnere fra Norge, Danmark og Tyskland, inkludert Danmarks Tekniske Universitet (DTU), Tekniske Høyskole i Würzburg-Schweinfurt (THWS), samt Cartesian, AInergy og KLP Eiendom. Prosjektets avanserte SoC- og TPC-funksjoner vil legge til rette for LTES i kraftfleksibilitets- og reservemarkeder, forbedre systemytelsen og fremme nettstabilitet i møte med variabel energiforsyning fra fornybare kilder.

Heating and cooling constitute about 50% of the global energy consumption, and with the increasing reliance on solar and wind electricity via heat pumps, the demand for effective energy storage solutions has become imperative. Latent Thermal Energy Storage (LTES) with Phase Change Materials (PCM) can serve as an asset for flexible heating & cooling supply for buildings as well as for industry.2 State-of-charge (SoC) detection, i.e., a determination of the remaining capacity available in a thermal energy storage, is crucial for optimized storage operation schedulers and allow a precise thermal power control (TPC). Thus, the integration of instant and reliable technique for determining the SoC and a precise TPC in a model predictive control (MPC) system would pave the way for optimal operation of grids coupling different energy sectors –including power-to-heat and waste heat utilization from industry. La-Flex's main objective is to optimize 
LTES by enhancing its controllability. Integrating instantaneous SoC and TPC in MPC systems, La-Flex will facilitate a flexible integration of LTES in power flexibility and reserve markets, tackling intermittent supply and electrified heating/cooling demands, appliable in all climate zones. La-Flex will be carried out by the Norwegian – Danish – German partnership formed by the research partners SINTEF Energy Research (SER), Technical University of Denmark (DTU), and the Technical University of Applied Sciences Würzburg-Schweinfurt (THWS); and the industry partners Cartesian (CAR), AInergy
(AIE) and Kommunal Landspensjonskasse Eiendom (KLP).

Flexible latent thermal storage for reserve markets access of heating and cooling systems

For å sikre at en geologisk formasjon er stabil, må vi justere temperatur-, belastnings- og akustikkdataene som er registrert i brønnmiljøet. Dette må gjøres for å ta hensyn til de kombinerte effektene av belastning og akustikk gjennom ulike materialer som formasjon, sement, foringsrørstål, væske og rør, samt injeksjonsoperasjonen. Denne komplekse oppførselen kan ikke fanges opp med enkeltpunktsmålinger som bunnhullstrykk og temperatur (BHP og BHT). En fiberoptisk kabel for å fange opp dette, kan være løsningen på utfordringen. Q-Fibre har som mål å demonstrere hvordan FOC-data kan brukes til å kvantifisere og overvåke integriteten ved CO2-lagring under grunnen. Dette kan redusere barrierene for å bruke FOC-data knyttet til brønner, både innenfor og utenfor foringsrøret, spesielt for CO2-lagringsprosjekter. Denne teknologidemonstrasjonen vil legge grunnlaget for en solid forretningsmodell for innsamling av FOC-data langs brønnen, og sikre at CO2-lagring blir sikker, økonomisk driveverdig ved å redusere driftskostnader og geologiske overraskelser.

The main motivation is to build extensive novel knowledge on fibre optic cable (FOC) data and to enable safe CO2 injection via quantitative characterization of subsurface integrity, covering coupled interaction among pressure, temperature and fluid movement. Our aim in Q-Fibre is to contribute to FOC data processing and interpretation with the link to the coupled thermo-hydro-mechanical behaviour between the various elements in the near-well configuration, and to quantitatively understand near-well formation behaviour for early warning of subsurface integrity. It involves feasibility of using FOC data for integrity assessment of an entire sealing system for CO2 storage, including: a) caprock and secondary seals; b) both onshore and offshore; c) observation and injection wells. Eventually, we will also reduce uncertainty for the limits of
integrity.

CETP - Quantitative Strain Monitoring for Well and Seal Integrity through Wellbore Fibre Optics Cables

Eple og jordbær er dei største av frukt- og bærartane våre, med lange tradisjonar i Noreg, og begge artar har høg status blant forbrukarar. Klimaet i Norge er gunstig for å dyrke jordbær, men den korte sesongen har ført til auka import for å dekke etterspurnaden året rundt. Ingen andre stader i verda dyrkar dei eple så langt nord som i Noreg, og den korte og kjølige sesongen krev eplesortar tilpassa vårt klima. Styrka matsikkerheit og reduksjon av importerte råvarer er viktige nasjonale mål. Særleg i eple er dette prekært, der graden av sjølvforsyning er svært låg (16,5%).

For at norske eple og jordbær skal kunne konkurrere med importert vare, er det viktig med sortar tilpassa vårt klima som stettar forbrukarkrav i høve fruktkvalitet og smak. For å gje den norske bonden tilgang til dei beste sortane for deira lokale forhold, og samtidig bidra til ein meir forutsigbar og berekraftig produksjon, må nye sortar vera tilpassa nordiske vekstforhold og ha høg resistens mot plantesjukdomar.

Workshopen har som mål å auke eple- og jordbærnæringa sin tilgang til gode sortar og dermed betre konkurranseevna og lønnsemda i alle ledd av produksjonen. Fokus er sett på utvikling av ny kunnskap for å betre konkurransekrafta i heile verdikjeda gjennom styrking av norske FoU-aktørar gjennom internasjonal nettverksbygging for å utvikle ny kunnskap som vil komme bonden til gode gjennom auka verdiskaping og resultere i auka grad av sjølvforsyning. For å utvikle robuste sortar som møter forbrukarkrav og som bidreg til ein berekraftig produksjon, vil ein utforske bruk av nye molekylære verktøy og andre verktøy og metodar som vil bidra til ei meir effektiv og målretta sortsutvikling og sortsprøving.

The Norwegian government has a strong desire to increase consumption of Norwegian produced green
products. Furthermore, strengthening food security and decreasing import of food, especially fruit, is an important national goal. Specifically, in apple, 83.5% of the consumed fruits are currently imported. Apple is the most important fruit in Norway by volume and over 12 000 tons were produced in 2023. Strawberry is the largest berry crop and the Norwegian strawberry market has an annual value of approx. 954 million NOK (SSB, 2023), obtained from 3704 tons domestic produced, and 8 374 tons imported strawberries. To achieve higher consumption of Norwegian-produced fruit, key aspects are providing consumers with high-quality fruit through the availability of superior cultivars meeting consumer demands.

The Nordic fruit growing is carried out in highly variable climatic conditions, especially regarding temperature, light, and length of the growing season. The conditions are unlike most other countries in the world, hence the need for adapted cultivars and adapted growing systems is evident. 

The long-term aim of the network is to strengthen Norwegian basic and applied research to support the fruit and berry value chain and ultimatily give increased value creation to Norwegian farmers. The exploration of cutting-edge research and  implementation of novel genomic methods into the breeding programs for development of new, resilient cultivar that can withstand a changing climate and meet consumer demands, are important factors for sustainable production and increased food security.

The event is open to anyone who wishes to attend online, and invitations with teams links will be sent to all relevant research institutions (NMBU, UIO, NIBIO, NOFIMA).

The future of fruit and berry breeding in the Nordic region

Dette prosjektet har som mål å samle og oppsummere forskningsbasert kunnskap om bærekraftig fôr til landbaserte husdyr i Norge, basert på forskning fra de siste sju årene. Målet er å identifisere kunnskapshull som kan danne grunnlag for videre forskning og innovasjon, for å oppnå et mer bærekraftig fôrsystem i Norge.

En nøye definisjon av bærekraft er essensielt for prosjektet. Dette innebærer å vurdere fôringredienser basert på en rekke indikatorer som miljøpåvirkning, sosiale forhold, økonomi, mattrygghet og etikk. Vi ser også på hvordan dyrene responderer på fôret og evaluerer hele husdyrproduksjonssystemet for å sikre at det oppfyller målene i norsk landbruks- og matpolitikk, samt våre miljø- og klimaforpliktelser.

For å få en fullstendig oversikt over forskningen på bærekraftig fôr, vil prosjektet gjennomføre en kartleggingsoversikt. Dette innebærer å søke gjennom relevante databaser for å finne all tilgjengelig litteratur på emnet. Deretter analyseres denne litteraturen med fokus på temaer, metoder, forskningsmiljøer og publiseringskanaler. Ved å diskutere funnene med forskere og relevante aktører fra forvaltning og næringsliv, kan vi identifisere hvor det fortsatt mangler kunnskap. Resultatet blir en oppsummering av status for forskningen og forslag til videre forskningsprioriteringer.

Dette prosjektet tar sikte på å sammenfatte forskningsbasert kunnskap om bærekraftig fôr til landbaserte husdyr i Norge, fra forskning de siste sju årene. Kunnskapsoppsummeringen skal identifisere kunnskapshull som kan gi grunnlag til videre prioriteringer innen forskning og innovasjon for å oppnå et mer bærekraftige fôrsystem i Norge.
En nøye definisjon av bærekraft er essensielt for prosjektet. Bærekraft bør vurderes gjennom en kvalifiseringsordning for fôringredienser, basert på indikatorer som dekker miljø, sosiale forhold, økonomi, mattrygghet/ernæring, og etikk. I tillegg vil prosjektet inkludere dyrets respons på fôret og evaluere hele husdyrproduksjonssystemer for å vurdere bærekraften ut fra målsettingene i norsk landbruks- og matpolitikk, samt miljø- og klimaforpliktelser.

Prosjektet vil gjennomføre en kartleggingsoversikt (scoping review) for å vurdere omfanget og innholdet i forskningen på bærekraftig fôr med relevans for norsk husdyrproduksjon. Dette inkluderer litteratursøk i relevante databaser. Litteraturen vil bli analysert med fokus på temaer, omfang, metoder, fagområder, forskningsmiljøer, publiseringskanaler, og grad av sampublisering. Kunnskapshull vil bli identifisert ved å diskutere sammenstillingen av litteraturen med forskningsmiljøer og relevante aktører fra forvaltning og næringsliv. Dette skal resultere i en oppsummering av status for forskningen og forslag til videre forskningsprioriteringer.

Kunnskapsnotat om forskning på bærekraftig fôr til husdyr i Norge

The Philippines is frequently facing many extreme weather events that seriously affect mental health. The Mind4Climate pre-project aims to address the growing mental health crisis in the country associated with climate change. This project seeks to establish a partnership among researchers, healthcare providers, NGOs, and government agencies from Norway and the Philippines. We plan to conduct a comprehensive needs assessment, followed by designing community-based interventions and workshops that build local capacity to collaborate effectively. We, therefore, plan to design a culturally relevant, scalable project involving diverse experts from health economics, mental health, and global health ethics expertise. Depending on the foundation of this pre-project, we seek to effectively address climate-induced mental health challenges and build a research proposal for the effects of climate change on vulnerable communities in the Philippines.

Climate Change Impact on Mental Health: The Philippines Case

Utbruddet av skrantesyke blant villrein i Norge utgjør en stor utfordring for norsk naturforvaltning. Det er krevende å balansere nødvendigheten av raske tiltak for effektivt å begrense sykdommen, samtidig som man står overfor stor usikkerhet og tiltak som er svært inngripende for villrein-bestandene. Adaptiv forvaltning er et vitenskapelig rammeverk for å håndtere en situasjon med konkurrerende mål og høy grad av usikkerhet. Hovedmålet med prosjektet er å skaffe ny kunnskap og utvikle analytiske verktøy som muliggjør adaptiv forvaltning av CWD hos villrein i Nordfjella og på Hardangervidda. 
Prosjektet består av tre arbeidspakker. Prosjektet tar utgangspunkt i at det er stor grad av usikkerhet rundt forekomsten av CWD hos villrein (måleusikkerheter), og at man gjennom simuleringer kan få økt forståelse av dynamikken i en tidlig fase. I arbeidspakke 1 er derfor delmålet å utvikle analytiske verktøy som basis for høsting av villrein for å kontrollere, og om mulig utrydde, CWD. En betydelig risiko i dagens situasjon er faren for smitte til andre arter av hjortedyr. I arbeidspakke 2 er derfor delmålet å analysere GPS-data fra villrein, elg og hjort, samt data fra kamerafeller ved salteplasser, som basis for identifisere risiko-perioder og steder for overføring mellom arter. Arbeidspakke 3 fokuserer på hvordan man bedre kan avveie ulike målsettinger i forvaltningen av CWD og villrein gjennom jakt. Prosjektet vil tallfeste hvordan økt jakttrykk, som del av CWD forvaltning, påvirker bestandene og bevegelsene til villrein under jakta. 
Prosjektet er tett integrert med annen pågående forskning på CWD, og det forventes betydelig synergi. Et sentral del prosjektet er samspillet med statlige (Miljødirektoratet og Mattilsynet) og lokale (Villreinutvalgene på Hardangervidda og Nordfjella) forvaltere for å få til større grad av kunnskapsutveksling og en bedre balansering av motstridende mål. Norsk Villreinsenter vil bidra til å spre ny innsikt til et bredere publikum.

When confronted with the novel crises of an emerging pathogen, a challenge is balancing the necessity of rapid actions to be effective in limiting disease, while facing large uncertainty and high economic and socio-political costs of actions. The emergence of Chronic Wasting Disease (CWD) in reindeer in Norway constitute such a grand challenge. Adaptive management provides a scientific framework to tackle a situation with competing objectives and high level of uncertainty. The primary objective of #adaptCWD is to provide new knowledge and analytical tools enabling adaptive management of CWD in reindeer. We aim to provide analytical tools and insight for (WP1) optimal harvest management of reindeer to control CWD, (WP2) multi-host and ecosystem management of CWD, to provide (WP3) quantitative estimates of adverse ecological impact of CWD management, and use participatory modelling with local managers to simulate how to balance conflicting aims. Our research is highly novel, transcending from the molecular- (PRNP-genetics), individual-, population- and to the ecosystem level, aiding in limiting disease transmission, spread and risk of spillover. This is ambitious given the size of the “CWD and reindeer” call, yet feasible due to synergy with ongoing surveillance and other projects focused on gathering extensive field data. An integral part of the project is aiding in effective governance by co-production of science and knowledge with stakeholders. The involvement of the main stakeholder groups (Norwegian Environment Agency and Norwegian Food Safety Authority) and inclusion of (and previous experience with) participatory modelling with local stakeholders (“Villreinutvalg” on Hardangervidda and Nordfjella) enables rapid use of knowledge. Outreach to a broader public is facilitated by involvement of the Norwegian Reindeer Centre.

Supporting adaptive management of Chronic Wasting Disease

En Arctic Coastal Biodiversity Observation Network (ARC-BON) utviklingsworkshop

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

FoU sjef

På grunn av intensiv klimaoppvarming eroderes de arktiske kystene raskt, og avrenningen fra isbreer og elver øker. Virkninger av klimaendringer på land og i havet kombineres i kystsonen og resulterer i et komplekst og raskt skiftende miljø. Virkningene av denne endringen på kystens biologiske mangfold og økosystemstruktur er imidlertid stort sett ukjent. For å lukke dette kunnskapshullet foreslår vi å koordinere et nettverk av kystøkologiske forskningsgrupper som arbeider på tvers av Arktis med et spesifikt mål om å koordinere eksisterende forskning på kystbiodiversitet: The Arctic Coastal Biodiversity Observation Network (ARC-BON). ARC-BON ble organisert i 2024, men dessverre med liten deltagelse fra Svalbardsamfunnet. Workshopen som foreslås her vil inkludere Svalbard-forskere i ARC-BON og sette deres arbeid inn i en pan-arktisk kontekst. På workshopen vil vi planlegge den første datasyntesen om pan-arktisk biologisk mangfold i fjæresonen og utrede praktisk mulige og rimelige overvåkingsmetoder med lav innvirkning som kan brukes over hele regionen. Vi vil også diskutere løsninger for arkivering av samlete datasett, med innspill fra Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System - SIOS. Til slutt vil vi planlegge målrettet formidling mot nasjonale og internasjonale forvaltningsorganer. En vellykket workshop vil sikre entusiasmen for å fortsette syntesearbeidet og utvide personlige samarbeid utover perioden for dette prosjektet.

Due to intensified climate warming, the Arctic coasts are rapidly eroding, and the run-off from glaciers and rivers are increasing. All the manifestations of climate change on land and in the ocean combine in the coastal zone and create a distinct, complex and rapidly changing environment. However, the impacts of this change on coastal biodiversity and ecosystem structure remain largely unknown. To close this knowledge gap, we propose to coordinate a network of coastal ecology research groups working across the Arctic with the specific aim of coordinating existing research on coastal biodiversity: The Arctic Coastal Biodiversity Observation Network (ARC-BON). ARC-BON was loosely organized in 2024 with conspicuous lack of involvement from the Svalbard community. The workshop proposed here will integrate the Svalbard reserach community into ARC-BON to put their work in the developing pan-Arctic context. At the workshop we will plan the first data synthesis on pan-Arctic intertidal biodiversity and work toward identifying potential low-cost, low-impact monitoring methods that can be deployed across the region. We will also discuss solutions for archiving of compiled data sets, with input from SIOS. Finally, we will plan targetted dissemination toward national and international management bodies concerned with this topic. A successful workshop will assure the enthusiasm to continue the synthesis work and expand personal collaborations beyond the period of this project.

An Arctic Coastal Biodiversity Observation Network (ARC-BON) development workshop

0 projects

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

PortDefense: AI enhanced Automation for military port logistics

Awarded: NOK 3.0 mill.

Project Period: 2024-2026

Location: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

AutoPort – When AI optimizes port logistics and management

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2022-2026

Location: Trøndelag - Trööndelage

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offshore operasjoner 2

Maritime AutoCrane (MAC) – The ship crane that plans and executes loading and offloading autonomously

Awarded: NOK 12.6 mill.

Project Period: 2020-2024

Location: Møre og Romsdal

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Dynamic Robot Interaction and Motion Compensation

Awarded: NOK 16.0 mill.

Project Period: 2017-2022

Location: Trøndelag - Trööndelage