2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Fornyings-, administ

Forsvarsdepartemente

Samferdselsdeparteme

Humaniora

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Helse

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Programmer

Canada

Japan

Danmark

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Forskningssenter

Forskningsinfrastruktur

IKT forskningsområde

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Kultur

Digitalisering og bruk av IKT

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Helse

FNs Bærekraftsmål

Utviklingsarbeid

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Dette prosjektet er et nasjonalt samarbeid mellom fire kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse og
barnevern (RKBU Midt-Norge, Vest, Nord og RBUP Øst Sør), fire universiteter (NTNU, UIB, UIS og UIT), to kommuner
(Stjørdal og Bjørnafjord kommune) og en brukerorganisasjon (ADHD Norge). Intervensjoner mot
skolefraværsproblemer hos unge er tilgjengelige internasjonalt, men bør videreutvikles for å gi større effekt og
brukervennlighet, samt tilpasses norske forhold (Maynard et al., 2018). En dansk intervensjon (Back2School; B2S) er
nylig utviklet og evaluert (Johnsen et al., 2024). Basert på erfaringer fra en nasjonal norsk pilotstudie med B2S, de
danske resultatene og kvalitative erfaringer vil dette prosjektet identifisere barrierer ved den utprøvde
intervensjonen, jobbe for å forbedre innhold knyttet til de identifiserte barrierene samt utarbeide og sikre
implementering gjennom en detaljert plan for intervensjonen, dens oppstart og drift, tilpasset norske kommuner og
tjenester. I dette arbeidet samskapningsprosesser stå sentralt.

Optimalisering av Back2School tiltaket for bruk i Norge

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Offentlig forvaltning (kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltningen) har behov for gode og detaljerte stedfestede data for å oppnå forståelsen som kreves for å fatte gode politiske og administrative beslutninger i byggesaker, planprosesser, byutvikling og tilsvarende prosesser.  I eksisterende offentlige geodatabaser er fysiske objekter, for eksempel bygninger, i hovedsak representert med todimensjonale geometrier (punkt, linjer og flater). Tredimensjonale volumgeometrier gir en langt bedre representasjon av virkeligheten og danner et sikrere grunnlag for analyser og visualisering. Samtidig antas det at etablering av volumgeometrier i offentlige geodatabaser vil medføre nye utfordringer for datainnsamling og forvaltning. 

I prosjektet ønsker vi å avklare hvilke behov, muligheter og utfordringer offentlig forvaltning og private aktører ser i forbindelse med innføring av volumgeometrier i offentlige geodatabaser. I første omgang vil det fokuseres på bygninger, men prosjektet skal også se videre mot hvordan fysiske objekter kartlegges og forvaltes i andre geodatabaser. Utredningen skal gjøres i tett samarbeid med representanter fra ulike nivå av offentlig forvaltning og private aktører med ulike roller i økosystemet rundt innsamling og forvaltning av stedfestet informasjon. Etablerte samarbeidskanaler som Norge digitalt og Geovekst vil benyttes i prosjektet.  

På basis av kartlagte behov, muligheter og utfordringer skal det beskrives prinsipper for innføring av volumgeometrier i norske offentlige geodatabaser. Disse prinsippene vil bli anvendt i et mulig hovedprosjekt der innsamling og forvaltning av volumgeometrier innføres i de sentrale geodatabasene Felles Kartdatabase (FKB) og Matrikkelen.

Utredning av prinsipper for innføring av volumgeometrier i norsk geodataforvaltning

Ettersom flere mennesker lever lenger, trenger vi flere helsetjenester, spesielt for akutte helseproblemer. Dette legger mye press på helsesystemet vårt, som inkluderer hjemmeomsorg, sykehjem, lokale klinikker og sykehus. For å sikre at vi kan ta vare på alle i fremtiden, må vi finne måter å hjelpe eldre mennesker med å holde seg sunne og unngå å trenge mye omsorg.
PAI-prosjektet jobber med dette problemet. Prosjektet bruker kunstig intelligens (KI) for å forutsi hvilken type omsorg eldre mennesker kan trenge ved å se på helsedata. Ved å oppdage helseproblemer tidlig, kan vi ta skritt for å forhindre at de blir verre. Dette kan bety at vi forhindrer fall i sykehjem eller endrer en persons medisinering på deres lokale klinikk. Dette bidrar til å unngå sykehusopphold, som kan være dyre og stressende.
Imidlertid er det vanskelig å forutsi helsebehov fordi dataene vi har kan variere mye. Det kan være forskjellig avhengig av hvor personen bor, og hvilke helseproblemer de har. For å håndtere dette, jobber PAI-prosjektet med mennesker som mottar omsorg og helsearbeidere for å utvikle KI-verktøy. Prosjektet tester disse verktøyene i virkelige situasjoner i Spania, Sverige og Norge.
Prosjektet bruker en blanding av metoder for å samle inn og analysere data. Dette inkluderer både tall (kvantitative data) og folks erfaringer og meninger (kvalitative data). Målet er å hjelpe eldre mennesker ved å gi dem riktig omsorg til rett tid, forhindre at skader og sykdommer blir verre. Det hjelper også helsearbeidere ved å sørge for at ressursene brukes effektivt og skaper et godt arbeidsmiljø. Løsningene de finner kan brukes på mange forskjellige steder.

As the population ages, the demand for healthcare services increases, including acute care. This puts a strain on healthcare resources, making efficient care management crucial at all levels - home, nursing homes, primary care, and hospitals.
The PAI project aims to address this challenge by using artificial intelligence (AI) to predict the care needs of older individuals. By analyzing patient monitoring data, the project can detect early signs of health or functional decline. This allows for preventive measures to be taken, reducing the need for costly acute care and aftercare. For example, hospitalizations can be prevented by avoiding falls in nursing homes or adjusting medication in primary care.
However, predicting the care needs of older patients is not straightforward. It involves dealing with varying data availability, quality, and potential interventions across different care levels and diagnoses. To tackle this, the PAI project uses a design science approach and a multiple case study design. It develops analytics in collaboration with care recipients and healthcare practitioners and implements them in real-life settings in Spain, Sweden, and Norway.
The project uses a mixed-methods strategy for data collection and analysis, combining quantitative and qualitative elements. This includes the thematic interpretative analysis of meeting notes, interviews, and observations, as well as the statistical longitudinal trend analysis of Key Performance Indicators in the respective healthcare systems.
The benefits of the PAI project are twofold. Older individuals receive adequate early care, preventing injuries and the worsening of diseases. Healthcare staff can use their resources more effectively, creating a sustainable and satisfying work environment. The outcomes of the project are scalable and can be applied in various contexts, making it a valuable contribution to the future of European healthcare.

Predicting Care Needs of Older Adults in the Healthcare System through AI-enabled Analysis of Patient-Monitoring Data

Utviklingen av havvind er et viktig element i det grønne skiftet og det forventes å ekspandere betraktelig, også i områder med sjøis i særdeleshet Østersjøen. Her er relativt grunt vann slik at det i hovedsak planlegges og bygges bunnfaste konstruksjoner. EU har mål om å produsere 60GW fra havvind før 2030, og mye av dette vil komme i Østersjøen. Tekniske løsninger for havvind er viktig ikke bare for EU, men svarer også på minst tre av FNs 13 bærekraftmål ((#7, #9, #13) og vil ha indirekte positiv effekt i forhold til fem andre ( (#3, #8, #9, #11 and #12).
Sjøis og is-krefter fra sjøis på havvindsinstallasjoner representerer en av de største usikkerhetene for design og operasjon av havvindsturbiner. De eksisterende standarder og retningslinjer er hovedsakelig gitt i IEC614000-3-1 and DNV-ST-0437, og disse er stort sett basert på "Arctic Offshore structures for the petroleum industry" i ISO19906. Det er to vesentlige forskjeller mellom installasjoner for havvind og for olje og gass. For det første er oljeplattformer større, stivere responderer mye mer statisk, mens vindturbiner er slankere og mer dynamiske. For det andre kan man vanlig vis i Arktis regne med tilnærmet uendelig store drivende krefter fra tung is, men i Østersjøen (og andre områder hvor det planlegges havvind) er det lettere isforhold (isen er mellom 0.3 m og 1.2 m), og de drivende kreftene (fra særlig vind og strøm) kan begrense is-kreftene. Usikkerhetene ligger både i etablering av fordelinger av, og korrelasjoner mellom de relevante is-parameterne (is-tykkelse, konsentrasjon osv.) og i de deterministiske og probabilistiske modeller for å beregne laster og respons. IceWise kommer til å adresse begge disse.

IceWise addresses sea ice actions on offshore wind turbines. Offshore wind is one of the vital renewable energies for the future and Europe wants to reach at least 60 GW installed in EU waters by 2030. This means more wind turbines in the Baltic sea where sea ice is on the the major uncertainties.

IceWise combines the competence of NTNU in ice mechanics and ice actions on offshore structures with competence within satellite remote sensing of sea ice at UiT to carry out world-leading research needed for Norwegian industry to reduce uncertainty in ice action estimations and to pave the way for improved operational planning and standardization of design method for offshore wind turbines.

WP1 Sea ice statistics, WP2 Ice state definition and WP3 Probabilistic modelling, address respectively the sea ice statistics and ridges statistics from satellite remote sensing data (WP1), defining an ice state based on multi-modal data product and calculate deterministic ice loads (WP2) and probabilistic modelling of ice ridge and level ice action (WP3).
The international  DTU-Space (Skourup) will co-supervise the PhD in WP1 (UiT) and we plan for with two full day scientific workshops per year (at NTNU and at Aalto) with the researchers and the PhDs.

Scientific papers published in high level international journals, high qualified personnel (PhD and master students) available for employment in Norwegian industry and development of better standards and guidelines for estimating ice actions on bottom-fixed wind turbines are three major results from the project.

A steering committee with member from all Norwegian partners will meet 4 times per year and ensure good progress. it will also be two full day physical workshop with all partners annually. The PhD students will meet and be challenged by the industry with their applied perspective.

DNV will be invited as observer to IceWise and Høyland is reviewing the new DNV-RP-C205 about ice actions to ensure that IceWise is complementary.

Ice, Wind and Structures

mSpider: a universal “digital adaptor” to extract physical activity and health data from wearable sensors

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på. 

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, Vår Energi, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet. 

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

I løpet av de neste tiårene skal det bygges og driftes mange havvindmøller, noe som er viktig for å få til det grønne skiftet. Dette gir mange muligheter for norske verft. Norge er kjent for å være best i verden på design og produksjon av maritimt utstyr, og vi har gode forutsetninger for å lykkes med havvind. Men for å lykkes må verftene bli mer effektive.

Norske verft har tidligere blitt kritisert for å være for dyre og lite produktive. Selv om det går bedre, må de bli enda mer effektive. De må redusere kostnadene med 10-15% for å kunne vinne nye kontrakter og bidra til at havvindindustrien blir lønnsom. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan verftene kan jobbe smartere.

Digitale tvillinger og kunstig intelligens har vist seg å fungere godt i andre industrier for å redusere kostnader og øke effektiviteten. I verftsindustrien har man hittil mest brukt digitale modeller til produktutvikling. Vi vet lite om hvordan de kan hjelpe med å planlegge arbeidskraft, utstyr og infrastruktur bedre. Med digitale tvillinger og kunstig intelligens kan verftene få bedre data og analyser, som gir mer detaljerte og nøyaktige planer. Dette kan redusere tid brukt på oppgaver som ikke skaper verdi.

Målet med TWinYards-prosjektet er å finne ut hvordan vi kan gjøre norske verft mer effektive ved å bruke digitale tvillinger og kunstig intelligens. Da kan verftene redusere kostnader og bidra til bærekraftig drift og en bærekraftig satsing på havvind.

A high number of offshore wind turbines is expected to be built, installed, operated, and decommissioned over the next decades, constituting a critical element in the green shift. This offers numerous opportunities for the Norwegian yard industry. Norway leads globally in maritime equipment design and production, with unique expertise and infrastructure, providing a solid foundation for success in offshore wind. However, the success relies on more efficient yard operations. The Norwegian yard industry's lack of cost competitiveness and productivity has been stressed previously, and even though there are signs of improvement, their effectiveness should have been much higher. They need to reduce costs by 10-15% to win newbuild orders in the long run and be able to contribute to the cost efficiency improvements required for a profitable offshore wind industry. There is, therefore, an urgent need for increased knowledge on efficient operations of the yards. 

Digital twins and artificial intelligence have been successfully used in manufacturing to reduce costs and improve efficiency. In the yard industry, the use of digital models has primarily been from a product perspective. There is a lack of knowledge on how they can support efficient planning of the people, equipment, and infrastructure at yards. With digital twins and artificial intelligence, yards gain access to robust data and analytical capabilities that provide more detailed and accurate plans and schedules that minimize non-value adding activities, promising a significant reduction in non-value adding time.

The overall objective of TWinYards is to develop knowledge on how to achieve resource efficiency and flow in the Norwegian yard industry by exploiting digital twins and artificial intelligence. The yards will thereby be able to reduce costs and contribute to green yard operations and a sustainable shift towards offshore wind.

TWinYards – Scaling up for offshore wind at Norwegian yards: Efficient operations through digital twins and artificial intelligence

Karbon (CO2) fangst og lagring, CCS, mottar betydelig interesse på grunn av det presserende behovet for massiv dekarbonisering av industrisektorer, spesielt innen industrier med høye utslipp (sement, avfallsforbrenning, metallurgi, etc.). Løsemiddelbasert CO2-fangst har nådd kommersialiseringsstadiet, og akseptabel modenhet for industriell distribusjon. Men avhengighet av konvensjonelle kjeler øker basert på fossilt brensel for å levere det betydelige varmebehovet for regenerering av løsningsmiddel, energikostnadene og teknologiens CO2-intensitet, og hindrer dermed mulighetene for rask industriell distribusjon.

eC-Solv-teknologien er en revolusjonerende tilnærming utviklet av SINTEF for elektrifisering av løsemiddelbasert CO2-fangst.  Den erstatter den kjelbaserte energiforsyningen i disse systemene med en varmepumpe som gjenvinner varme som eksisterer i anlegget (adsorber/absorber, kompressorer, røykgass, etc.) og oppgraderer den for bruk i regenereringen av løsningsmiddelet. Vakuum påføres sammen med temperatursvingningen for å redusere temperaturforskjell mellom karbonatisering og regenerering, og dermed maksimere varmepumpens energieffektivitet.  Til tross for dets enkelhet og en enkel plug-and-play natur, påvirker konseptets tekniske implementering dimensjonering av prosesskolonner, driftstemperatur og trykk, og løsningsmiddel/sorbentvalg. Dette krever dermed en perfekt forståelse av den ikke-lineære interaksjonen mellom de forskjellige designaspektene. 

Prosjektet tar sikte på å tilpasse de teknologiske tekniske utsiktene til markedets voksende muligheter, og skape en sterk forretningsmodell for rask kommersialisering og industriell distribusjon.

ec-Solv Carbon Capture - Qualification Project

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fagområde

Forsker

In this project we will associate the leading edge position of  NTNU, represented by Bjørn Ursin, in the field of angle migration, with the high competence and experience of SINTEF with developing algorithms for 3D imaging in complicated geology

In the f irst part of the project we plan to extend existing 2.5D programs to 3D pre-stack depth migration of PP reflections, both on marine streamer and OBC data. New imaging conditions (Ursin 2003) will be implemented and tested. The migrated output will be an e stimate of the reflection coefficient as function of scattering angle and azimuth.The methodology require 3D ray tracing in non-homogeneous media. The software will in parts be based on existing experience and software at SINTEF Petroleum Research.

3D to mographic velocity analysis will be developed in the second part of the project. Major geological boundaries will be estimated by map migration. The velocity function will be represented by a linear function with each major block plus a smooth part given by a 3D spline function, possibly B-splines. The P-wave velocity function will be estimated by minimizing a differential semblance function applied to angle-domain CIGs. These CIGs will be computed using the amplitude-compensated migration algorithm descr ibed in Ursin (2003).

Three-dimensional seismic angle migration and tomography

Målet med prosjektet er å oppgradere fourMs-lab'en ved Universitetet i Oslo med nye teknologier for å studere menneskelig bevegelse og fysiologi. Systemene som skal kjøpes inn vil muliggjøre mye mer nøyaktige målinger enn tidligere. Det vil også være mulig å kombinere bevegelsessporing med blikksporing og målinger av pust, puls og muskelspenning.

The fourMs Lab (Music, Mind, Motion, Machines) is a world-class infrastructure for studies of human movement and physiology in an immersive multimedia environment. It is primarily used to study music-related body movement, music performance, and music psychology. It has also increasingly been used for linguistics, dance, sports, and well-being in recent years. The lab is central to the activities of the RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, which has been a Norwegian Centre of Excellence since 2017. 

Funding is sought for upgrading the primary motion capture system of the lab. The original motion capture system from Qualisys was purchased in 2009, and the more than 10-year old equipment is in dire need of replacement. Newer motion capture systems have much better spatial and temporal resolution than the current setup, allowing for higher accuracy and precision recording. We have recently also experienced several failures and errors related to the age of electronics in the old system. This has caused downtime in the lab when different system parts have had to be sent for repair. There is a need to upgrade the primary hardware. 

Over the years, we have seen a growing interest in combining motion capture with other types of measurements, including physiological sensing (muscle tension, respiration, heart rate) and eye-tracking. We, therefore, also apply for purchasing some add-on systems, which would allow for more complex data collection. Finally, we will need to integrate the new and old systems to synchronize the collected data properly. 

All in all, these upgrades and new investments are necessary for the fourMs Lab to continue to be a state-of-the-art research facility for the years to come. If funded, it will further strengthen the University of Oslo as a world-leading institution for empirical music research, and open for even more interdisciplinary and international collaboration.

fourMs Lab Upgrade

AMBIENT skal undersøke hvordan rytmer påvirker mennesker. En tikkende klokke er et eksempel på en lydlig rytme. Et blinkende lys er en visuell rytme. Slike lydlige og visuelle rytmer kan blandes til audiovisuelle rytmer i et rom. Hypotesen er at slike audiovisuelle rytmer påvirker folk, bevisst eller ubevisst. Prosjektlederen har samlet inn kroppsbevegelses- og fysiologiske målinger fra 365 rom gjennom et helt år. Hvert rom har også blitt tatt opp med 360-graders videokamera og kringlydsmikrofon. Vi holder nå på med analyser av alt materialet med både kvalitative og kvantitative metoder. Dette inkluderer utvikling av nye multimodale dyplæringsteknikker som fokuserer på det andre teknikker fjerner. Vi analyserer også datasett samlet inn fra telematiske danseforestillinger hvor dansere var i ulike rom.

Much focus has been devoted to understanding the "foreground" of human activities: things we say, actions we do, sounds we hear. From such a perspective, various types of background elements are considered "noise", for example, the sound of a ventilation system in an office, the footsteps of people in a corridor, or people's fidgeting in a classroom. Such elements are usually not at the forefront of our attention, but they still constitute an important part of the experienced ambience of an environment.

AMBIENT will investigate such environmental "noise", how it influences people's bodily behaviour, and how people feel about such rhythms in an environment. This will be done by studying how different auditory and visual stimuli combine to create rhythms in various settings. The hypothesis is that various types of rhythms influence people's bodily behaviour through principles of entrainment, that is, the process by which independent rhythmical systems interact with each other.

AMBIENT will develop a coherent theory of the rhythms of in-door environments, informed by three sets of case studies: 

- WP2: observations of people working alone in their offices
- WP3: observations of people working together in a physical-virtual shared office 
- WP4: experiments with an interactive ambience system in a telematic classroom

The aim is to work towards a greater understanding of (a) the rhythms of in-door environments, (b) how people interact with such rhythms, and (c) how such rhythms can be captured and (re)created in a different environment. The development of a coherent theory of the audiovisual and spatiotemporal nature of rhythm may lead to scientific impact in a number of related disciplines. The knowledge gained about people's everyday experiences may lead to societal impact on the design of in-door environments, use of background music, and better systems for telecommunication.

AMBIENT: Bodily Entrainment to Audiovisual Rhythms

RITPART er et partnerskapsprosjekt mellom RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse ved Universitetet i Oslo og tre verdensledende forskningsmiljøer ved University of California, Berkeley (USA), McGill University (Canada) og Toyohashi University of Technology (Japan). Partnerne komplementerer og styrker RITMO innen spesifikke forskningsmetoder, særlig hjernemåling, bevegelsessporing og blikksporing. Disse metodene er sentrale for å nå målene til RITMO, nemlig å avdekke de grunnleggende kognitive mekanismene knyttet til menneskelig rytme. Mange av de planlagte aktivitetene ble avlyst på grunn av pandemien, men vi har allikevel klart å organisere fem internasjonale seminarer: bevegelsessporing (november 2018), EEG-analyse (juni 2019), intrakranial EEG (oktober 2019), pupillometri (april 2022) og rytme (mai 2022). Prosjektet har finansiert flere forskningsbesøk (både inngående og utgående) mellom Oslo og de tre partnerinstitusjonene og lagt til rette for nettbasert interaksjon mellom vitenskapelige assistenter ved partnerinstitusjonene under pandemien. Prosjektet har ledet til en rekke felles publikasjoner, noen datasett og åpent tilgjengelig programvare. Noe av det mest synlige som står igjen etter prosjektet er to nettbaserte kurs på FutureLearn-plattformen. “Motion Capture: The art of studying complex human activity” ble lansert i januar 2022 og “Pupillometry - The eyes are windows to the soul“ vil lanseres høsten 2022.

RITPART is affiliated with RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, a Centre of Excellence at the University of Oslo.

RITPART will continue and expand long-term relationships with three world-leading research groups, each connected to the three core branches of RITMO (musicology, psychology and informatics):

(1) The Helen Wills Neuroscience Institute, University of California, Berkeley, USA
(2) Centre for Interdisciplinary Research in Music Media and Technology, McGill University, Canada
(3) Electronics-Inspired Interdisciplinary Research Institute, Toyohashi University of Technology, Japan

The partners have been chosen to complement and strengthen three methodological approaches that are of high importance to the success of RITMO: neuroimaging (Berkeley), motion capture (McGill) and eye tracking (Toyohashi). These methods are key to reaching the vision behind RITMO, namely to reveal the basic cognitive mechanism(s) underlying human rhythm, using music, motion and audiovisual media as empirical points of departure. The research will be based on the combined perspectives of the humanities, cognitive neuroscience, social sciences and informatics, including a large variety of theoretical and methodological approaches. 

RITPART will reach its objectives through six work packages:

- WP1: Kick-off seminar in Oslo
- WP2: Intensive research training courses
- WP3: Short-term scientific missions between partners
- WP4: Cooperation on development of educational tools
- WP5: Knowledge exchange for support staff
- WP6: Project administration

These strategies will strengthen the general level of internationalization in RITMO and will help us develop into a truly world-leading hub for research and research education in the fields in question.

International Partnerships for RITMO Centre of Excellence

Mennesker har en grunnleggende evne til å oppleve og skape rytme. Denne evnen er viktig for å gi mening til hendelser som utspiller seg i tid. Rytme er også en del av menneskelig biologi, fra svingninger i nervesystemet til pust, puls og lengre kroppslige sykluser. Disse ulike nivåene av menneskelig rytme er i komplekst samspill med andre biologiske, kulturelle og mekaniske rytmer i våre omgivelser.

RITMOs visjon er å utvide forståelsen av rytme som en grunnleggende egenskap i menneskelivet. Vi genererer ny kunnskap om hva som ligger til grunn for menneskers rytme- og tidsopplevelse. Utgangspunktet er at den menneskelige rytmesansen henger sammen med grunnleggende perseptuelle og kognitive mekanismer som i seg selv er rytmiske.

Senteret er radikalt tverrfaglig og kombinerer perspektiver fra musikk- og mediestudier, filosofi og estetikk, kognitiv nevropsykologi og informatikk. Vi kombinerer ulike kvalitative metoder med avanserte kvantitative metoder for bevegelses- og blikksporing, måling av fysiologiske signaler og hjerneaktivitet, og maskinlæring og robotikk.

Etter syv år ser vi en økende grad av tverrfaglig samarbeid innad i senteret. Antallet artikler som er samskrevet av forskere fra forskjellige disipliner øker og stadig flere prosjekter kombinerer metoder på ulike måter. Vi har også et stort antall besøkende forskere fra inn- og utland som beriker senterets interne liv og hjelper oss med å bygge et stort og kraftig internasjonalt nettverk.

I 2024 publiserte RITMO-forskere 1 bok, 17 bokkapitler og 27 tidsskriftsartikler og holdt mer enn 100 konferansepresentasjoner rundt omkring i verden. Vi har arrangert en rekke internasjonale workshops og seminarer med mange tilreisende gjester og med enda flere nettdeltagere fra rundt omkring i verden.

Rhythm is omnipresent in human life, as we walk, talk, dance and play; as we tell stories about our past; and as we predict the future. Rhythm is also central to human biology, from the micro-oscillations of our nervous system to our heartbeats, breathing patterns and longer chronobiological cycles (or biorhythms). As such, it is a key aspect of human action and perception that is in complex interplay with the various cultural, biological and mechanical rhythms of the world. 
  The vision behind RITMO is to reveal the basic cognitive mechanism(s) underlying human rhythm, using music, motion and audiovisual media as empirical points of departure. No other interdisciplinary research environment has focused solely on rhythm and its direct and indirect impacts before. Given the fundamental role of rhythm in human life, such an endeavour is long overdue. 
  RITMO will undertake research on rhythm in human action and perception, and on the aesthetic and cultural 'texts' that such processes elicit. This venture will benefit from the combined perspectives of the humanities, cognitive neuroscience, social sciences and informatics. Now is the right time to establish such a centre, because we can finally explore some of the larger questions of the humanities via state-of-the-art technologies for motion capture, neuroimaging, pupillometry and robotics. Such a research strategy is as novel as it is essential to any engagement with the impact of human rhythm. RITMO will generate groundbreaking knowledge about the structuring and understanding of the temporal dimensions of human life. As such, it will change how we view human cognition and supply a cornerstone for the future exploitation of rhythm in applications for well-being and rehabilitation.

RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion

Hvordan og hvorfor beveger vi oss til musikk? Dette har vært et viktig musikkvitenskapelig spørsmål de siste årene. Tidligere forskning har fokusert på relativt store kroppsbevegelser, slik som dansing. MICRO-prosjektet har undersøkt hvordan musikk påvirker menneskelige mikrobevegelser, de ørsmå bevegelsene som kan observeres når man forsøker å stå stille. Selv om slike mikrobevegelser knapt er synlige, kan de måles. Gjennom prosjektet har vi gjennomført årlige Norgesmesterskap i stillstand for å samle data. Her inviterte vi deltagere til bevegelseslab'en og målte hvor mye (eller lite) de beveget seg når de sto stille, med og uten musikk. Dataene ble analysert med både kvalitative og kvantiative metoder. Vi fant blant annet at elektronisk dansemusikk gjør at folk beveger seg litt mer enn for andre musikksjangre. Vi fant også at folk flest beveger seg mer når de hører på musikk med hodetelefoner enn høyttalere. Data fra prosjektet har blitt gjort åpent tilgjengelig i Oslo stillstandsdatabase. De vitenskapelige resultatene fra prosjektet har blitt brukt som utgangspunkt for kunstnerisk eksperimentering. Vi har spilt flere konserter basert på lydlig mikrointeraksjon med muskelarmbånd. Vi har også utviklet flere installasjoner med selvspillende gitarer.  Disse installasjonene utforsket "omvendt" interaksjon. Jo stillere man står, jo kraftigere spiller gitarene. MICRO-prosjektet har bidratt til å forstå mer av en "usynlig" del av menneskelig aktivitet.

This project seeks to investigate the close couplings between musical sound and human bodily micromotion. Micromotion is here used to describe the smallest motion that we are able to produce and experience, typically at a rate smaller than 10 mm/s. The last decades have seen an increased focus on the role of the human body in both the performance and the perception of music. Up to now, however, the micro-level of these experiences has received little attention. This project will investigate music-related micromotion of people experiencing music (perceivers), with an aim of contributing to:

- knowledge about how musical sound influences human motion at the micro-level. This will be based on literature studies, theoretical modelling, and a longitudinal observational study as well as three large-scale experiments of sound-motion relationships.

- a large, annotated and metadata-rich database of the micromotion recordings mentioned above. The database will be central to the current project, and will also be made available for future research in the field. 

- conceptual models and software tools for using micromotion to control musical sound in computer-based systems. Such musical microinteraction can be used for music performance or production, or for "active listening".

The project will be based on recent theories of embodied music cognition, combining musical phenomenology with new models from cognitive neuroscience. Methodologically, the project will span widely, from introspection and discussion in small groups to statistical analysis of motion capture recordings and development of new interactive music systems.

Human Bodily Micromotion in Music Perception and Interaction

NIME 2011 - 11th International Conference on New Interfaces for Musical Expression

NIME2011 is an interdisciplinary conference gathering 200-500 participants from all over the world to share their knowledge and late-breaking work on new musical interface design. 

The conference is open to both scientific and artistic presentations. Par ticipants come from a number of different backgrounds and disciplines, including researchers (musicology, computer science, interaction design, etc.), artists (musicians, composers, dancers, etc.) and developers (self-employed and industrial). The common  denominator is the mutual interest in new approaches to music and technology. 

The conference is organised by, and will be located at, the University of Oslo (Depts. of Musicology and Informatics) and the Norwegian Academy of Music. The program is split  into three categories: 

- scientific part (paper presentations, posters, demonstrations and panel sessions)
- artistic part (evening concerts, club performances and installations) 
- fringe events (workshops, seminars, excursions, guest lectures, exhibit ions and outreach activities)

0 projects

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

fourMs Lab Upgrade

Awarded: NOK 6.9 mill.

Project Period: 2022-2030

Location: Oslo

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

AMBIENT: Bodily Entrainment to Audiovisual Rhythms

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2021-2026

Location: Oslo

INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research

International Partnerships for RITMO Centre of Excellence

Awarded: NOK 2.9 mill.

Project Period: 2018-2022

Location: Oslo

SFF-Sentre for fremragende forskn

RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion

Awarded: NOK 140.7 mill.

Project Period: 2017-2027

Location: Oslo

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Human Bodily Micromotion in Music Perception and Interaction

Awarded: NOK 7.1 mill.

Project Period: 2016-2021

Location: Oslo

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

NIME 2011 - 11th International Conference on New Interfaces for Musical Expression

Awarded: NOK 49,999

Project Period: 2011-2011

Location: Oslo

HUM-Fagkomiteen for humaniora

NIME 2011 - 11th International Conference on New Interfaces for Musical Expression

Awarded: NOK 0.24 mill.

Project Period: 2011-2011

Location: Oslo