2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Nærings- og fiskeridepartementet

Klima- og miljødepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Kunnskapsdepartementet

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Tilskudd

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Naturmangfold og miljø

Bioøkonomi

FNs Bærekraftsmål

Landbruk

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Internasjonalisering

Miljøteknologi

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Globale utfordringer

Sirkulær økonomi

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

WebData vil tilrettelegge for forskning på data fra det norske internett, tilsvarende tjenester som Nettbiblioteket og DH-lab fra Nasjonalbiblioteket for fysisk materiale. WebData vil altså gi forskere adgang til data som ikke er tilgjengelige i en infrastruktur i dag, men som det er et stort behov for.

Nasjonalbiblioteket har hentet og lagret data fra det norske internett siden slutten av 1990-tallet og sitter på enorme mengder med data. Dette materialet har man i liten grad kunnet tilgjengeliggjøre, blant annet fordi lovverket setter strenge krav til håndtering av personopplysninger i slike arkiver. Samtidig har den offentlige samtalen for en stor del flyttet seg til nettet, slik at det er blitt viktigere å kunne forske på data fra denne delen av offentligheten. I tillegg spiller data fra nettet en særlig rolle i arbeidet med kunstig intelligens og store språkmodeller. Skal norsk og samisk overleve i den digitale tidsalderen, trenger vi så mye data som mulig av høy kvalitet for å støtte opp under språkteknologi.

WebData skal derfor bygge en plattform for forskning på materiale fra nettet i tråd med gjeldende lovverk. Det vil gis åpen tilgang til materiale publisert av det offentlige og adgang for forskningsformål til materiale utgitt med og uten ansvarlig redaktør. Vi vil ta i bruk kunnskap om og verktøy for identifisering og vasking av personopplysninger for å klassifisere materiale og bygge et system for sikker tilgang.

Plattformen skal utvikles i tett samarbeid med forskersamfunnet. Vi vil gjennomføre en behovsstudie tidlig i prosjektet for å kartlegge hvilken funksjonalitet forskerne trenger (f.eks. visualisering av ordbruk over tid, uttrekk og analyse av hendelser) som igjen vil legge føringer for tilrettelegging av data. Prosjektet har som mål å styrke samiske språks representasjon. Vi vil gjennomføre en representasjonsstudie for å undersøke hvor godt samisk er dekket i nettarkivet og gjøre tiltak for å forbedre høstingen av samiskspråklig innhold.

The National Library of Norway, a major cultural heritage institution in Norway, joins forces with some of the most prominent research communities for language technology in Norway to create WebData, a national research infrastructure for web data. WebData will offer researchers access to the Norwegian Web Archive, hosted on-premises at the National Library of Norway. The infrastructure will first and foremost consist of a data platform featuring a general purpose search interface for web data from the Norwegian web (the .no top-level domain) from the last 25 years, allowing researchers to search and explore web pages, documents, transcribed audio/video and images.

The platform will implement a model of layered access, using automatic categorization and identification of personal information to open parts of the collection that would otherwise be closed due to regulatory policies, which is a major R&D challenge and one of the main reasons why the material is not available today. The web archive will further be scaled up according to the needs of researchers and underrepresented communities, e.g. allowing for quantitative analysis of web data and by increasing the coverage of Sámi web content. The infrastructure will contribute to research on Norwegian and Sámi language and culture and produce language resources, e.g. corpora for large language models, that help prevent domain-loss of these languages.

The project is highly interdisciplinary and aims primarily at researchers in the social sciences and humanities, but will also be relevant for e.g. computer science, medicine and law.

Norwegian research infrastructure for web data

Kunstig intelligens (KI) forandrer økonomien i rekordfart, men vi vet fortsatt ikke helt hvilke konsekvenser det vil få. Vil KI gi oss mer innovasjon, høyere produktivitet og økonomisk vekst? Eller vil det føre til færre jobber, økende ulikhet og mer makt til store selskaper? Politikken vil spille en avgjørende rolle i å styre utviklingen. Myndigheter står overfor et viktig spørsmål: hvordan kan vi sikre at KI gir flest mulig fordeler uten å skape store samfunnsproblemer? Skal politikken først og fremst fremme økonomisk vekst, eller bør den fokusere på å redusere ulikhet og risiko? Å finne riktig balanse er avgjørende, men vi har fortsatt ikke klare svar på hvordan dette kan gjøres best mulig. Dette prosjektet søker å gi svar ved å bruke en ny tilnærming. I stedet for å basere politikk på teori alene, bør vi lære av tidligere erfaringer. Ved å analysere hvordan tidligere KI-relaterte tiltak har påvirket bedrifter og samfunnet, kan vi utforme smartere og mer treffsikre løsninger. Målet er å utvikle politikk som gir størst mulig nytte for samfunnet – både nå og i fremtiden.

There is currently a vivid societal debate and nascent research about the economic effects of artificial intelligence (AI). Some expect to see positive impacts in terms of innovation, productivity and economic growth. Others point to possible economic harms such as technological unemployment, increasing market concentration and exacerbation of income inequalities. 

Public policies will have a crucial role to shape the direction and extent of these effects. However, it is still quite unclear what policies could do to foster the future economic benefits of AI, what they could do to avoid its possible harms, and how they could balance the positive and negative impacts. 

The present project will investigate the trade-off between growth and inequality effects of AI, and analyze how public policies for AI should be designed in order to take this trade-off into account. 

The key novel aspect of the project will be the application of the optimal policy learning (OPL) approach to the study of policies for AI. The main idea of this approach is that optimal policies should be designed by exploiting information about the effects of previous policies on the treated agents, in such a way that new policies will seek to maximize ex-ante the empirical welfare of the target population. In other words, the design of new policies is optimal because it is based upon, and it learns from, the effects of previous policies and the heterogenous characteristics of agents. 

To apply this approach to the study AI policies, the project will develop the following pillars: (1) a conceptual framework of firm heterogeneity and AI, which points out the main factors that affect firms’ adoption of AI and its effects; (2) empirical analysis of how AI and related policies affect different types of firms; (3) analysis of how different policies should be designed in order to maximize empirical welfare, and how these policies can address the trade-off between efficiency and equity effects of AI.

Artificial Intelligence: Growth, Inequalities and Public Policies

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Professor Anne Lindblom ved Universitetet i Innlandet (INN) har mottatt 11 millioner norske kroner fra Norges forskningsråd til det banebrytende forskningsprosjektet Samiske Erfaringer Med Autisme (SEA). Prosjektet er et samarbeid med Samisk Høgskole (SA). Det fireårige prosjektet har fire forskere: professor Lindblom, førsteamanuensis Bente Ovedie Skogvang og høgskolelektor Silje Hokstad fra INN, og førsteamanuensis Ylva Jannok Nutti fra SA. Det vil bli rekruttert en doktorstipendiat. Hovedmålet med SEA-prosjektet er å lære mer om og forstå de levde erfaringene og opplevelsene til autistiske samiske barn og unge samt deres familier siden det ikke er mye kjent om det tidligere. Samene som er urfolk og minoritet i Norge lever fortsatt med konsekvensene av kolonisering som førte til tap av språk og kultur. SEA-prosjektet har som mål å utvikle pedagogiske støttemodeller for autistiske samiske barn, unge og familier som er kulturelt relevante og basert på samiske levemåter og verdier. Det vil være tre studier i SEA-prosjektet med bruk av kreative metoder. Den første studien er med autistiske samiske barn og unge, den andre er med foreldre og storfamilien og fagpersoner som for eksempel lærere. Den tredje studien vil bruke kreative workshops for unge autistiske samer hvor de kan teste ut ulike måter å uttrykke seg på som musikk, kunst eller håndverk. Resultatene vil bli presentert i samfunns- og skolemøter, forskningsartikler, bokkapitler og konferanser. SEA-prosjektet starter i august 2025 og avsluttes i juni 2029.

The Sámi Experiences of Autism (SEA) project addresses the lack of knowledge on Sámi experiences of autism in Norway, focusing on developing culturally relevant, Sámi-specific educational support models for autistic children, youth, families and professionals. The project explores lived experiences, addressing challenges in family and educational contexts while emphasizing Sámi ways of knowing, being, and doing. This groundbreaking initiative employs innovative Indigenous research methodologies, amplifying autistic Sámi voices through photovoice, empathy-based storytelling, and creative workshops, aligning with Sámi oral traditions. The project is structured into five work packages (WPs): project management (WP1), data collection on autistic Sámi children and youth (WP2), family and professional experiences (WP3), creative workshops to amplify youth voices (WP4), and dissemination (WP5). WP2 and WP3 use culturally adapted qualitative methods, including thematic analysis, to understand perspectives and challenges. WP4 integrates Sámi cultural expressions to empower autistic youth, and WP5 ensures findings inform teacher education, professional development, and policy recommendations. SEA emphasizes ethical research in Indigenous contexts, prioritizing Sámi cultural paradigms, and engaging stakeholders such as the Sámi Parliament, Sámi Special Needs Education Support (SEAD), and the Autism Society in Norway. The project aspires to decolonize and indigenize special education, informing global Indigenous autism research. Outcomes will include peer-reviewed articles, Sámi-specific support models, professional training programs, and exhibitions showcasing creative outputs. With a multidisciplinary team of Sámi and Indigenous researchers, SEA advances inclusive, equitable education and challenges colonial assumptions about autism. By bridging knowledge gaps, SEA aligns with the United Nations SDGs, contributing to sustainable, culturally sensitive educational practices.

Sámi Experiences of Autism

Store samfunnsdebatter de seneste årene har påvirket den offentlige samtalen om seksualitet, slik som #metoo-bevegelsen og diskusjoner rundt samtykkelovgivning. Noe som har hatt spesiell betydning for unge, er hvordan seksualiteten endres av digitale medier.

På den positive siden gir digitale medier nye muligheter for å lære om sex og for seksuell samhandling. Samtidig har det også blitt en ny arena for seksuell risiko. Fra et samfunnsståsted er det avgjørende å forstå hvordan dette dilemmaet knyttet til mulighet og risiko påvirker ungdoms seksuelle praksiser og eventuell utsatthet. I DIGISEX spør vi hvordan unge navigerer i et stadig mer komplekst seksuelt landskap.

For å øke vår forståelse av digitale medier som arena for ungdomsseksualitet, vil vi undersøke hvordan unge tar i bruk de nye mulighetene de har fått, samspillet mellom digital og fysisk seksualitet og hvordan digitale medier kan bidra til økt seksuell risiko. Ved å kombinere to eksisterende databaser bestående av høykvalitets kvalitative og kvantitative data om unges seksuelle praksiser er DIGISEX i en unik posisjon til å bidra med ny kunnskap om tematikken.

Prosjektet består av tre arbeidspakker. I den første vil vi undersøke hvordan unge forstår og «gjør» seksualitet i en stadig mer digital verden. I neste arbeidspakke retter vi blikket mot unges egen forståelse av dilemmaet mellom mulighet og risiko knyttet til digital seksualitet, samt den sosiale og kulturelle konteksten de forholder seg til. I den siste arbeidspakken undersøker vi ulike former for seksuell risiko som unge utsettes for, samspillet mellom fysiske og digitale former for risiko og hvordan dette varierer i ulike sosiale grupper.

Det overordnede målet med prosjektet er å øke vår forståelse av dilemmaet digitale medier har skapt for moderne ungdomsseksualitet: som en samtidig arena for mulighet og risiko.

Large-scale societal discussions have changed the sexual landscape recent years, such as the #metoo movement and public debates about consent laws. A shift that particularly has affected youth sexuality is how digital media plays into sexual relations. On a positive note, digital media offers new opportunities for learning about sex and sexual socialization. However, it has also become a new arena for sexual violations. From a societal perspective, it becomes crucial to understand how digital media’s simultaneous potential for opportunity and risk impacts youth sexual practices and the forms and scope of youth sexual violations. To shed light on this new arena for youth sexuality and sexual violations, DIGISEX will investigate how youths incorporate the new opportunities created by digital media in their sexual lives, the interplay between digital and physical sexuality, and whether new practices contribute to increased sexual risk. The study will contribute knowledge on this topic by combining analyses of two existing and high-quality datasets among Norwegian youth containing qualitative and quantitative data on youth digital sexuality and digital sexual violations. We start in WP1 by unpacking how youth conceptualize and perform sexuality in an increasingly digital world. In WP2, we home in on the dilemma between opportunity and risk concerning digital sexuality in the eyes of youths, as well as the socio-cultural context of sexual risk and violations. In WP3, we investigate different types of sexual violations to which youth are exposed, overlaps between physical and digital violations, and social variation in exposure. DIGISEX is led by early-career researcher Lars Roar Frøyland, who have previously documented a capacity of delivering high-quality research. The remaining research team consists of both early career and highly qualified scholars within youth research, sexuality, and sexual violations with strong track records in their respective fields.

Youth sexuality and sexual risk in a digital era (DIGISEX)

Økonomisk ulikhet øker i Norge og andre høyinntektsland, mens innvandring også er med å endre samfunnets demografiske og sosioøkonomiske struktur. I kjølevannet av økende økonomiske og etniske forskjeller, er det bekymringsfullt at ulike dimensjoner av ulikhet blir stadig mer vedvarende på tvers av generasjoner. Å fremskaffe kunnskap om i hvilken grad ulikhet overføres innenfor familier og bredere sosial kontekster, vil kunne si noe om hvilke muligheter man har senere i livet. Til tross for mye forskning på intergenerasjonell mobilitet for utdanning og arbeid, har det vært lite forskning på betydningen av helse i overføringen av sosioøkonomisk status fra foreldre til barn.  
I  HEALTHMOBILITY ønsker vi å studere (1) i hvilken grad helsestatus overføres gjennom generasjoner og sammenhengen mellom helse og sosioøkonomisk mobilitet, (2) den kausale effekten av helseforskjeller tidlig i livet og i ungdomsårene på voksne prestasjoner og sosial ekskludering, (3) i hvilken grad de ovennevnte prosessene varierer mellom barn av innvandrerforeldre og de uten innvandringsbakgrunn, og, (4) hvordan forholdet mellom sosioøkonomisk status og helse har utviklet seg historisk—ved å studere langsiktige trender som strekker seg over mer enn 50 år. Prosjektets bidrag vil være å undersøke betydningen av både foreldre og barns helse som en dimensjon av intergenerasjonell mobilitet, sosial ekskludering, og livsjanser gjennom generasjoner.

Economic inequality is on the rise in Norway and other high-income countries, while large-scale immigration is also changing the demographic and socioeconomic structure of these societies. In the wake of widening economic disparities and ethnic inequality, there is growing concern among social scientists and policy makers that various dimensions of inequality are becoming increasingly persistent across generations. Knowing to what extent inequality is perpetuated within families and within broader social contexts is crucial since most would agree that opportunities in life should not be determined by which family a child is born into. Despite a vast literature on intergenerational mobility and children’s prospects for moving up the socioeconomic ladder, there is little research on the intergenerational transmission of health status and its role in the transmission of socioeconomic status from parents to children. This is unfortunate, as health is increasingly acknowledged as an essential part of individuals’ human capital, with important consequences for individuals outcomes in education and the labor market. 
In HEALTHMOBILITY we aim to study to what extent (1) health status is passed down through generations and its relation to socioeconomic mobility, (2) the causal impact of early-life health disparities on adult attainments, (3) to what extent these processes vary between children of immigrant and native parents, and (4) how the relationship between socioeconomic status and health status have evolved historically. Our aim is to unpack how mechanisms related to intergenerational transmission of health inequality contributes to socioeconomic and ethnic disparities in educational and labor market attainments. We will use Norwegian data from population-wide administrative registers and large-scale surveys, with detailed information on health service use, self-reported measures of health, and key socioeconomic and demographic characteristics to address these issues

Socioeconomic and Ethnic Inequality in Health and Intergenerational Mobility (HEALTHMOBILITY)

DARKLAX er den første tverrfaglige og transnasjonale rekonstruksjonen av lakseoppdrettets historie i Chile. Vi forsøker å forklare hvordan et avsidesliggende og fattig sted sør i Chile ble et globalt knutepunkt for eksperimentering med sosiale, miljømessige, vitenskapelige og diskursive teknologier som har formet verden det siste femti år. Vi spør hvordan forsøkene på å gjøre oppdrettslaks til en handelsvare søkte å løse et utall utfordringer, fra å diversifisere kaloriinntaket til å forhindre overfiske, og til syvende og sist skapte nye problemer som er kjernen i det antropocene. Et sentralt spørsmål vi stiller, er hvilken rolle begrepet «bærekraft» og praksisene som er knyttet til det, spiller i denne prosessen.
DARKLAX er et historisk prosjekt som arbeider med en rekke ulike innfallsvinkler, fra marinbiologi for å forklare laksens liv i og utenfor oppdrettsanleggene, til antropologi og historiefortelling for å forstå hvordan mennesker opplever forholdet til en natur som er mer enn menneskelig. Like viktig er det at vi ser på lakseoppdrett som et iboende transnasjonalt objekt som omfatter norsk teknologi, brasiliansk soya, japanske forbruksmønstre eller argentinske miljøendringer som definerende trekk ved næringen. Som studieobjekt er ikke lakseoppdrett en nisje eller en anomali: I dag er akvakultur den raskest voksende sektoren innen matproduksjon. Den omsetter for rundt 300 milliarder dollar og sysselsetter tjue millioner mennesker på verdensbasis. Oppdrettsfisk står i dag for halvparten av verdens matproduksjon, et tall som bare forventes å øke, noe som i sin tur vil øke dagens miljøutfordringer.
I sentrum for disse endringene står Norge, den største produsenten av oppdrettslaks og den største investoren i Chile. DARKLAX undersøker hvordan Norge har endret seg underveis. Vi analyserer spesielt hvordan ekspansjonen i Chile gjenspeiler Norges større påvirkning på verdensbasis, i den globale økonomien og i utnyttelsen av naturressurser utenfor landets grenser.

The explosive development of the salmon farming industry in Chile, buttressed by massive Norwegian investment, has been hailed as an enormous success. Today, Norway produces 1,600,000 tons of farmed salmon annually, while Chile produces 695,000 tons; at any given moment, there is more biomass of farmed salmon than the rest of farmed animals combined in each country. Huge economic, social, and environmental benefits characterize this “Blue Revolution” that brings cheap, healthy protein to a booming world population: at least that is how it has appeared on the surface. 
However, recent research reveals a darker side to Chilean salmon farming and the role of Norway as its largest investor and inspiration. So-called sustainable practices turn out to decimate nature; local and indigenous populations protest problematic business practices; and the fish itself suffers disease and worse. The explosive development of salmon farming in Chile has turned out to be an unchecked experiment in an open-air laboratory, with catastrophic consequences whose full effects need to be studied. 
DARKLAX's main research question is threefold: 
1) What are transformations associated with the growth of the salmon farming industry in Chile since the 1970s?;
2) How do these transformations provide insights into the future of salmon farming and into the relation between human and larger-than-human nature at large?; and 
3) What is the role of Norway in this history?
In pursuing this question, DARKLAX develops the first socio-environmental history of Chilean salmon farming from an interdisciplinary and transnational perspective. It tests a bold hypothesis: that the rise and fall of salmon farming in Chile is both defined by and advances new arguments for three central characteristics of the Anthropocene era: 
1) the breakdown of the relation between technology and nature; 
2) the collapse of the concept of “sustainability”; and 
3) the absolutely global effects of localized biocommodification.

The Dark Side of Sustainability: Norway and the Rise and Fall of Salmon Farming in Chile. A transnational history of the future (1970-2030)

The FOSTERLANG project aims to have a transformative effect on how minoritised languages are protected, used and promoted in Europe in the context of the competitive societal dynamic between dominant and non-dominant languages. This will be achieved by developing evidence-based diagnostics of the minority-language condition and by suggesting strategic and technologically informed initiatives to protect and enhance their socio-economic position. The project consortium brings the cross-cultural, multidisciplinary expertise of 14 participating organisations in an ambitious partnership of intellectual enquiry on key societal aspects of protecting the EU linguistic diversity. Its members combine strengths and expertise in sociolinguistics, social anthropology, education and pedagogy, language planning, digital innovation, computer science, public policy and language revitalisation. The partners will work in tandem to develop a new societal and institutional dispensation by which minoritised language communities will catalyse their contested linguistic capital to counteract the socio-political and economic forces which continue to undermine a sustainable future for Europe’s linguistic minorities and migrants. The work packages are centred on fostering linguistic capital not only from the perspective of protecting Europe’s multicultural diversity, but also to indicate how linguistic capital can enhance other components of human capital, such as economic, demographic and health-related well-being. The project aligns with strategic priorities of EU and the Horizon Europe programme in fostering societal coherence of different linguistic communities living in their shared spaces. The major outcome will be a Linguistic Capital Road Map which will set out a substantive set of recommendations for the short, medium and long-term on effective and meaningful strategies for fostering Europe’s linguistic capital and for safeguarding grassroots multilingualism.

Fostering Linguistic Capital: A Roadmap for Reversing the Diversity Crisis and Activating Societal Benefits in Europe

InvertOmics - Filogeni og evolusjon av virvelløse dyr (strengt tatt Lophotrochozoa) basert på genomiske data

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på år

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fylker

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fagområde

Professor

Hvordan den siste felles stamformen for dyr som mennesker, fisk, insekter, rundormer, snegler og meitemark så ut og hvordan evolusjonen har foregått i disse store dyregruppene er diskutert i biologien. Én hypotese foreslår at evolusjonen utviklet seg fra en enkel flatorm-lignende organisme til komplekse organismer flere ganger uavhengig av hverandre, mens en annen hypotese favoriserer den motsatte prosessen hvor en kompleks, flerbørstemark-lignende stamform utviklet seg til enklere strukturer via flere ulike reduksjoner. Støtte for hypotesene avhenger av hvordan rekkene i gruppen Lophotrochozoa, som inkluderer 16 av 32 rekker av dyr, er beslektet. Dette er for tiden uvisst, og en av hovedårsakene til det er at svært få genomer fra denne gruppen er sekvensert, og at den genomiske dataen er påvirket av systematiske feil og skjevheter, noe som kan påvirke analyser som forsøker å oppklare artenes slektskap.
I dette prosjektet vil vi produsere genomer av høy kvalitet for 50 ulike arter fra alle rekkene fra gruppen Lophotrochozoa ved å benytte moderne sekvenseringsteknologi. Flere arter fra Lophotrochozoa har svært liten kroppsstørrelse (mindre enn 0.5 mm), og ved å adaptere eksisterende enkelt-celle protokoller fra kreftforskning kan vi løse denne utfordringen. Dette vil være første gang det produseres genomer av høy kvalitet for disse artene. Vi kommer også til å utvikle nye bioinformatiske verktøy som vil gjøre det mulig å forbedre effekten av eksisterende skjevheter. Videre vil disse verktøyene inkludere nye mål for støtte som er forskjellig fra alle eksisterende mål. Som følge av de nye genomene og verktøyene, vil vi kunne oppklare hvordan rekkene av Lophotrochozoa er beslektet, hvordan den siste felles stamformen av dyr som mennesker, insekter og meitemark så ut og hvordan evolusjonen har foregått i disse gruppene. Så langt var vi i stand til å levere et papir om forskjellige skjevheter i fylogenomiske studier, utført de første detaljerte studiene om spesifikke bioinformatiske tilnærminger og generere genomiske data for noen få forskjellige arter av disse gruppene. Vi er på vei til å sette sammen de første genomene for noen av disse artene for å forstå deres genomiske utvikling bedre, for eksempel med hensyn til toksiner og utviklingsgener.

The origin and evolution of Bilateria is controversially discussed in several biological disciplines such as systematics or evolutionary developmental biology. In one hypothesis, evolution in Bilateria advances from a simple body organization similar to flatworms towards more complex forms several times independently. In the other one, the evolution progresses in the opposite direction from a complex ancestor more like an annelid to simple organizations by several separate reductions. Support for one or the other depends on the phylogeny and evolution of Lophotrochozoa, one of the major bilaterian taxa, but a robust phylogeny is still lacking despite recent phylogenomic studies. This is due to both low coverage by genomic data and misleading biases in data of lophotrochozoan taxa.
In this project, high-quality reference genomes shall be generated for 50 species covering all 16 lophotrochozoan phyla using high-throughput sequencing. As several lophotrochozoan species have very small body sizes (< 500 µm length) this is challenging, but adapting existing protocols of single-cell genomics these problems can be circumvented and genomic data derived from single small-sized individuals be used for phylogenomic studies for the first time. Using simulation studies tailored towards the problem at hand we will establish both best procedures ameliorating negative effects of biases and a new measurement of support, which is entirely different from all recent measurements of support. Due to both the large genomic dataset and these thorough analyses, a robust phylogeny of Lophotrochozoa will be provided allowing contributions to discussions about the origin and evolution of Bilateria as well as of lophotrochozoan taxa and character traits. The project will generate deep genomic resources for several non-model organisms providing, e.g., new opportunities for studies in functional genome evolution, developmental biology, ecology or discovery of new medicinal drugs

InvertOmics - Phylogeny and evolution of lophotrochozoan invertebrates based on genomic data

Orkel utvikler ny teknologi for å redusere forbruket av plast i rundballproduksjon med 40%, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom de siste årene har fokuset på forbruk av plast, og effektene dette har for miljøet, vært stadig økende. I avfallshierarkiet, en modell som rangerer miljøtiltak, kommer avfallsreduksjon ut som det beste alternativet for miljøet. Det kommer bedre ut enn gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. Å redusere mengden plast vi bruker er altså blant de beste tiltakene vi kan gjøre for miljøet. Vi skal oppnå stor reduksjon av noe det brukes mye av. 
På verdensbasis brukes det årlig over 400.000 tonn plast i rundballproduksjon. Gjennom innovasjon i pakketeknologien ønsker vi å realisere en løsning som reduserer forbruket med rundt 40%, samtidig som en beholder både kvalitet og holdbarhet på fôret. Denne kraftige reduksjonen i plastbruk vil medføre en stor miljøeffekt både med tanke på forbruk, forsøpling og utslipp eksempelvis i forbindelse med transport, produksjon og resirkulering. I tillegg har det en positiv effekt for økonomien i matproduksjon. Med mindre plast blir rundballen billigere.

Dette vil også effektivisere matproduksjon i en verden med økende befolkningstall og bidra
til selvforsyning av mat i flere land. Billigere rundball legger til rette for å tilgjengeliggjøre rundballteknologien i større grad til bønder som generelt ligger på et lavere teknologinivå, ofte pga. kostnader. Rundball bevarer energien i fôret bedre enn andre lagringsmetoder. Mer bruk av rundball vil i stor grad bidra til bedre konservering av fôr, og derfor bedre bruk av naturressurser og gjennom dette mer matproduksjon.

Rundball er en mye anvendt metode for å konservere fôr. Det årlige forbruket av rundballplast globalt er på over 400.000 tonn. Forskning tyder på at rundball er det beste reelle alternativet landbruket har for fôrkonservering. Ulempen er at man må bruke en del plast for å sikre god konservering. Plasten er her en oksygenbarriere som hindrer forråtnelse. Denne plastbruken ønsker vi med dette prosjektet å redusere betraktelig, så mye som 40% pr rundball. 

Orkel har utviklet og testet prototype av rundballepakker som muliggjør dette, og holder på å videreutvikle teknologiene. I dette prosjektet skal vi demonstrere og verifisere løsningens tre områder: Rundballpakker, foliekasse og selve den innpakkede rundballen. Først skal metoden for innpakking verifiseres - at fôret er like godt beskyttet med den nye metoden som ved tradisjonell innpakking. Forskere på Norsk Landbruksrådgivning skal gjennomføre systematisk testing og fôrprøvetaking, med praktisk bistand fra InnoLab på Mære Landbruksskole. Målet er at dette skal verifisere metoden. Med dette som grunnlag går prosjektet videre til neste steg hvor demoklare versjoner av rundballpakker og foliekasse skal ferdigstilles, testes og demonstreres hos flere relevante brukere. 

Målet er å få demonstrert og verifisert teknologi som skal ut i markedet i tre former: 1) et alternativ til vanlig trepunktsmontert rundballpakker. Dette blir grundig testet i prosjektet. 
2) Implementert på Orkel Compactorer (stasjonære rundballepresser). Prosjektet legger grunnlag for dette.
3) implementert på konkurrenters rundballepresser (gjennom utleie/lisensiering av teknologien). Prosjektet legger grunnlag for dette. 

Prosjektet innebærer innovasjon i verdensklasse og har potensiale til betydelig internasjonal interesse.

Mindre rundballplast 
- Demonstrasjon av nye pakkerteknologier

Hvordan holde nær kontakt med kundene når de er stadig flere og lenger borte? 
Hvordan doble produksjonen og samtidig effektivisere med 30%? 
Orkel har tredoblet salget over de siste fem årene på salg av landbruksmaskiner til hele verden, med Kina som hovedmarked. Hovedproduktene er Compactorer, stasjonære rundballepresser som pakker og tar vare på verdien av dyrefôr samt en mengde andre materialer, som biprodukter fra sukker- og ølproduksjon, samt kumøkk, sagflis, plast og søppel. Orkel opplever fortsatt en økende etterspørsel over hele verden og ser flere muligheter for rask vekst og utvidelse i Orkland, Trøndelag. 
Duun Industrier utvikler og produserer maskiner for landbruket og entreprenørvirksomhet, med vekst både nasjonalt og i eksportmarkeder. Duun satser sterkt på høyteknologisk produksjon og utvikling av nye produkter som bedrer produktiviteten for brukerne. Duun ser muligheter for økt vekst på flere eksportmarkeder for selskapets vedmaskiner, utstyr for vintervedlikehold av veier, beitepussere og utstyr for gjødselhåndtering.
Kundemasse og geografisk spredning øker, så vel som konkurransen. Korona-pandemien gjør kommunikasjon vanskeligere siden det er mindre anledning til reiser. Samtidig ser man et betydelig potensial for innovasjon, både på digital kundesupport og -kontakt, samt utvikling av produkt-tjenestekombinasjoner. 
I dette krevende landskapet skal prosjektet WRAPID fremme og sikre bedriftenes vekst, internasjonalisering og konkurransedyktighet. Vi utnytter nye muligheter for digitalisering, blant annet ved bruk av big data, internet of things, augmented reality og kunstig intelligens. 
Blant annet har vi innført online kundesupport og opplæring ved hjelp av smartbriller for å hjelpe kundene i gang med utstyret. Ett eksempel er en kunde i Taiwan som brukte smartbrillene, mens tekniker i Sveits og oversetter/tekniker i Kina samarbeidet real time og fikk gjennomført oppmontering og igangkjøring av Compactor. I tillegg har vi utviklet et system for fjerndiagnose på maskinene. Systemet ble solgt i 50 eksemplarer allerede før det var ferdig. Til sammen kan løsningene for fjerninteraksjon med kunder og maskiner bli et stort fortrinn gjennom at en liten bedrift oppleves som nærmere kundene enn gigantene som har kontorer i hvert land. Løsningene er i bruk, og vi jobber videre med opptrapping av bruken og videreutvikling av systemene. 
Et annet resultat som drar i samme retning er utviklingen av produktkonfiguratorer som gjør eksterne selgere bedre og holder dem oppdatert, med mindre behov for fysiske samlinger. 
I forbindelse med nybygd fabrikkhall hos Orkel og utvidelse hos Duun har prosjektet fokusert på organisering for effektiv materialflyt. Orkel ser resultater på så mye som rundt 30% besparelse i produksjonstimer pr maskin fra 2019 til 2021. Samtidig har bedriften klart en dobling av produksjonen fra 2019-2022. 
Prosjektet har utviklet digitale verktøy, i form av en web-app på mobilen, for effektiv kontakt og problemløsning mellom avdelingene på fabrikkene, samt med leverandører. Her er vi nå blant de beste i Norge. Analyse av statistikk på bruk av verktøyene viser oss hvilke deler av produkt og produksjon det har mest nytte å forbedre. Dette er svært nyttig beslutningsstøtte. Sammen med metodikk for modularisert produksjon og produktutvikling setter det bedriftene bedre i stand til å utvikle produkter og tjenester som treffer reelle behov, samt effektivt sette dem i produksjon. 
Tidligere i prosjektet har vi gjennomført pilottesting i felt og full skala av IoT-løsningen Orkel
Precision på NMBU, Ås. Der ble det presset 300 rundballer med gress, mens pressa og gresset
ble overvåket over internett. Tørrstoff, proteininnhold m.m. samt lokasjon og tidspunkt ble
automatisk registrert for hver rundball og lagret i nettsky. Hver rundball ble merket med NFC-brikke
for avlesning med mobiltelefon. Fjernmonitorering av pressa via app og web-portal, samt sporing
av hver enkelt rundball ble testet med suksess. Dette er det eneste systemet i verden av sitt slag.

I prosjektet har vi jobbet med systematikk for å kombinere digitale og mellommenneskelige kilder til kundeforståelse for å få god kunde- og brukerinnsikt. Dette er svært viktig og noe vi kanskje særlig i Norge må bli bedre på, som poengtert i årets Innovasjonsavtale av Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Orkel er en av de største produsentene av landbruksmaskiner i Norge med betydelig eksport. Bedriften har en ledende markedsposisjon, genererer nye produktinnovasjoner og leverer utstyr med høy kvalitet. Hovedproduktene er Compactorer, maskiner som effektivt komprimerer og konserverer materialer. Orkel opplever en økende etterspørsel fra kunder i ulike bransjer over hele verden, og ser flere muligheter for rask vekst og utvidelse.
Duun Industrier utvikler og produserer maskiner for landbruket, med potensial for økt eksport. Duun har de siste årene satset på utvikling av nye produkter og investert i fabrikken og ser muligheter til økt vekst på flere eksportmarkeder for selskapets vedmaskiner, beitepussere og utstyr for gjødselhåndtering
Begge selskapene er i vekst, men møter økt konkurranse fra kopiister og andre maskinprodusenter. Samtidig ser man et betydelig forbedringspotensial knyttet til utvikling og innovasjon, som er nøkkelen for langsiktig konkurranseevne. I tillegg redefinerer digitalisering utviklingsmulighetene blant annet ved bruk av stordata, eksempelvis datafangst ved hjelp av sensorikk og kundekontakt, kombinert med avanserte analysemetoder. Dette innebærer omstilling, da bedriftene stadig må utvikle nye produkter og tjenester med høy kvalitet og korte ledetider, til en rimelig kostnad. 
WRAPIDs overordnede idé er å utvikle markedsdrevet integrert og industriell produkt- og produksjonsutvikling som vil bidra til rask konkurransedyktig internasjonal vekst. Innovasjonen skal realiseres gjennom metoder og verktøy for interaktive tjenester for kundehjelp og åpen innovasjon; faktabasert modularisering og enstykksproduksjon med smart planlegging og styring. 
Resultatene vil kunne overføres til andre SMBer i norsk vareproduserende industri og forventes å bidra til økt konkurranseevne og eksportvekst. Prosjektet vil bidra til bedre landbruksmaskiner i markedet, noe som vil gi betydelige miljøgevinster, bedre ressursutnyttelse og et mer bærekraftig samfunn.

0 projects

LANDBASERT-LANDBASERT

Mindre rundballplast - Demonstrasjon av nye pakkerteknologier

Awarded: NOK 1.6 mill.

Project Period: 2022-2025

Location: Trøndelag - Trööndelage

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Markedsdrevet integrert produkt- og produksjonsutvikling for rask internasjonal vekst

Awarded: NOK 16.0 mill.

Project Period: 2018-2022

Location: Trøndelag - Trööndelage