2024

2023

2022

2021

2020

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

Offentlig sektor

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Delportefølje Internasjonalisering

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Miljøvennlig energi

Politikk- og forvaltningsområder

Responsible Research & Innovation

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Klimarelevant forskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

HYDROGENi - Norsk forsknings- og innovasjonssenter for hydrogen og ammoniakk

Midlene fra FMETEKN-FME - teknologi fordelt på år

Midlene fra FMETEKN-FME - teknologi fordelt på fylker

Midlene fra FMETEKN-FME - teknologi fordelt på fagområde

Executive Vice President Sustain

HYDROGENi, norsk forsknings- og innovasjonssenter for hydrogen og ammoniakk, skal gå i spissen for forskning og innovasjon for å underbygge klima og energimålsettingene til Norge i en internasjonal kontekst. Dette omfatter et sikkert fremtidig energisystem med produksjon av hydrogen (H2) fra fornybar energi og fra naturgass med CCS, samt transport, lagring og distribusjon av H2 i gass- og flytende form og som ammoniakk (NH3) inkludert sluttbruk i industri og maritim sektor. Dette vil bane vei for hydrogen- og hydrogenbærere i sektorer med høy tiltaksterskel. HYDROGENi omfatter fire forskningsområder: Kostnadseffektiv og skalerbar produksjon; Transport og lagring; Sluttbruksteknologier samt Sikkerhet og materialintegritet. En integrerende aktivitet omfatter verdikjede- og bærekraftsvurderinger og industrirelevante brukercases for å bygge bro mellom forskning og innovasjon.

HYDROGENi forskningen utføres i samarbeid med 50 ledende industriaktører som dekker hele H2/NH3 verdikjeden, inkludert store energiselskaper, industri og kraftselskaper, leverandører, maritime aktører og oppstartsbedrifter. I år har senteret ønsket velkommen 3 nye partnere til konsortiet: Kystverket, Petroleumstilsynet og RENERGY, Renewable Energy Cluster. 

Det første året med full drift i senteret viser en god start på aktivitetene i alle forskningsområdene og for de integrerende aktivitetene. De første resultatene har blitt publisert fra senteret og presentert på internasjonale konferanser. Den første brukecasen er også etablert, og fokuserer på grønn hydrogen produksjon på Herøya. Høydepunkter fra aktiviteten hos både industri- og forskningspartnere i senteret har blitt presentert i to konsortiumsmøter i 2023.
 
De første 14 PhD kandidatene har startet på sine forskningsprosjekter i 2023. Totalt 35 PhD/Postdoc kandidatene som skal utdannes gjennom senteret. Hensikten med PhD programmet er å utdanne uavhengige forskere som kan delta på et internasjonalt nivå i samarbeid med norske og internasjonale forskningsgrupper og institusjoner. 

Den vitenskapelige komiteen for HYDROGENi ble også etablert i år, og består av internasjonale eksperter fra forskjellige deler av hydrogenverdikjeden og fra tverrgående aspekter som sikkerhet. Komiteen vil bidra med vitenskapelig og strategiske råd, for eksempel på nye retninger og skyve grensene for forskningen innenfor hydrogen og ammoniakk verdikjeder. 

HYDROGENi fremmer sosialt engasjement gjennom klar formidling, bidrar med vitenskapelig basert kunnskap som input til utviklingen av politiske retningslinjer for introduksjon og bruk av forskjellige hydrogenteknologier, og øker den offentlige bevisstheten om hydrogens rolle i det grønne skiftet. I tillegg til å presentere forskningsresultater på vitenskapelige konferanser, deltar HYDROGENi også på viktige offentlige arrangementer som Arendalsuka, Forskernatt og European Hydrogen Week i Brussel. Videre bidrar også HYDROGENi til opprettingen av en «Implementation Working Group» (IWG) for grønt hydrogen i EUs «Strategic Energy Technology (SET) plan». I dette arbeidet er vi en støttespiller til regjeringen (OED) sammen med FME HyValue. 

HYDROGENi har en aktiv dialog og samarbeid med FME HyValue. De to FMEene på hydrogen har synergier på flere områder og forskningsprogrammer som er komplementerende i innhold. Senterne har i år vært medarrangør på ett seminar om regulatorisk rammeverk og standarder for hydrogen- og ammoniakkverdikjeder i Norge. 

HYDROGENi har vært en viktig pådriver for etableringen av Hydrogen Valley Mid-Norway. Denne er godkjent av Mission Innovation og EU plattformen for Hydrogen Valleys og ble åpnet i April 2023. Vi vil aktivt følge opp dette initiativet for å modne konseptet. Hydrogen Valley Mid -Norway knytter sammen Hydrogenknutepunktsprosjekter, Pilot-E prosjekter og FME med det Europeiske rammeverksprogrammet (Horizon Europe) og global Mission Innovation hydrogen valleys.

HYDROGENi, the Norwegian research and innovation centre for hydrogen and ammonia, will spearhead research and innovations needed to fulfil the 2030 and 2050 visions of the Norwegian hydrogen roadmap. This extends to a future energy system incorporating the production of hydrogen (H2) from renewables and from natural gas with CCS, and the transport, storage and distribution of H2 in gaseous and liquid form and as ammonia (NH3) with corresponding end use. This will pave the way for H2 and H2 carriers also in hard-to-abate sectors. There will be four research areas: Cost-efficient and scalable production; Transport and storage; End-use technologies; Safety and material integrity. An Integrating Activity will comprise value chain- and sustainability assessments and industry-relevant user cases to bridge research and innovation with applications. 

The HYDROGENi consortium comprises leaders in their respective fields. The research will be carried out in collaboration with a team of 50 leading industry actors that cover the whole H2/NH3 value chain, including major energy companies, industry and power companies, vendors, maritime operators, start-ups and consultancies. 35 PhDs/postdocs and 100 MSc/BSc will be educated. Collaboration with 27 international R&D institutions will further stimulate high-impact research.

The HYDROGENi research is expected to result in at least 50 innovations that will provide the basis for new skilled jobs in sustainable businesses in Norway, enable new and existing industry to exploit the vast potential for increased exports of technology, solutions and energy carriers, and contribute to a robust and flexible Norwegian H2 infrastructure.

Furthermore, HYDROGENi will promote societal engagement through clear dissemination, provide open and science-based knowledge as input to policy design for the introduction and use of various H2 technologies, and raise public awareness to the role of H2 in the green energy transition.

HYDROGENi – Norwegian centre for hydrogen and ammonia research and innovation

Kommunale klimaplaner er grunnsteinen i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å planlegge for hvordan de skal redusere klimagassutslipp, energieffektivisere, bidra til økt produksjon av fornybar energi, og tilpasse seg et klima i endring. Men kvaliteten på det kommunale planverket har stor variasjon, og selv med de beste planer er det utfordrende å komme fra plan til handling. PentaHelix-metoden er utviklet i samarbeid med partnere i Kroatia, Belgia, Latvia og Spania, og bidrar til å gi klimaplaner som er tids- og kostnadseffektive for kommunene å utvikle, setter ambisiøse mål, er godt forankret i hele samfunnet, bidrar til bedre samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og kommunegrenser, og i større grad blir gjennomført. 
EU-prosjektet ble avsluttet høsten 2021, men med støtte fra Forskningsrådet kan norske kommuner få bistand både til å utnytte resultatene gjennom å benytte PentaHelixmetoden og -verktøy, og få hjelp til å utvikle klimaplaner som oppfyller europeiske krav satt gjennom Covenant of Mayors. På denne måten vil stadig flere norske kommuner kunne delta aktivt i europeiske nettverk og prosjekter, og få både faglig og økonomisk støtte til å gjennomføre omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Hovedmålet med prosjektet vårt er å bidra til at norske kommuner får utarbeidet bedre klimaplaner, og får en lavere terskel for å delta i internasjonale klimaprosjekter. Gjennom Horisont2020-prosjektet PentaHelix, som ble avsluttet i september 2021, har vi bistått en rekke kommuner med å utvikle bedre klimaplaner. Uten gode klimaplaner, som stemmer overens med EUs krav til Strategic Energi and Climate Action Plans (SECAP), er det stadig vanskeligere å få innvilget støtte til klimaplanprosjekter fra HorisontEuropa. Mange norske klimaplaner oppfyller disse kravene, andre trenger en oppdatering for å oppfylle både norske og europeiske krav, men svært få norske kommuner har fått godkjent sine klimaplaner hos EUs hovedplattform for klimaplanlegging Covenant of Mayors. Dette gjør at norske kommuner blir mindre attraktive partnere, og gjør at terskelen for å gå inn på denne arenaen blir unødvendig stor. PentaHelix-metoden vist seg å fungere godt for kommunene som har testet den. Den har gitt gode klimaplaner som er enkle å kommunisere, og ikke minst; klimaplaner som faktisk blir gjennomført. Her har partnerskapsmodellen til Klimapartnere stått helt sentralt, og gitt en ramme for strukturert medvirkning fra alle typer samfunnsaktører. 

Gjennom dette prosjektet vil vi gi alle norske kommuner enkel tilgang på alt materiell, verktøy og kunnskap som er utviklet gjennom PentaHelix-metoden, finne løsninger som gjør det enklere for norske kommuner å delta i europeiske klimaplannettverk og prosjekter, bidra til kunnskapsbygging hos både kommunene og samfunnsaktørene som skal delta i klimaplanprosessene, og bistå flere kommuner i å utvikle gode klimaplaner som faktisk blir gjennomførte.

PentaHelix - bedre klimaplaner

The TREASoURcE project will innovatively utilize currently unused plastic, batteries and biobased side and waste streams by deploying systemic circular economy (CE) solutions. The systemic CE solutions will integrate the two main elements of the TREASoURcE project: stakeholder engagement pilots (SE-PILOTs) and key value chain demonstrations (KVC-DEMOs). The DEMOs support chosen territory clusters in introducing CE practices to their  citizens  and  businesses  to  help 1.decouple from   fossil  virgin  resources and excess raw material consumption, 2.increase resilience (self-sufficiency, value  chain  security, environment and  nature), 3.decrease GHG  emissions  and  contribute  to  climate  neutral  economies.
The TREASoURcE project implements and demonstrates circular systemic solutions of chosen key value chains listed in the European Circular Economy Action Plan: plastics, batteries and bio based side and waste streams. The TREASoURcE project focuses on demonstrating the CE solutions in one ’circular territorial cluster’ the Nordics (Finland,  Sweden,  Norway  and  Denmark),  and  will be replicated in  the  Baltics  and Poland  territory  (of the  Baltic  Sea Region).  The combination of the territories will enable larger reach and bigger impact as well as highlight the replicability and scalability potential of the CE solutions. The going beyond approach is to also look at value chains and materials flows (wastes, side streams) across the territories and find collaborative solutions for material circulation that produce sustainable added-value materials and products. A common issue of the territories’ material circulation is low material volumes and resulting challenges in feasibility, and one challenge is also to secure sufficient feedstock (quality and quantity of side and waste streams) for processing, which makes the needed investments high risk. However, territorial strengths lies in ambitious climate and environmental targets.

TERRITORIAL AND REGIONAL DEMONSTRATIONS OF SYSTEMIC SOLUTIONS OF KEY VALUE CHAINS AND THEIR REPLICATION TO DEPLOY CIRCULAR ECONOMY

The overall objective of Synetic is to deliver higher quality and consistency energy efficiency measures implemented through enhanced coordination of different metropolitan administrative levels. Moreover, it will contribute to the development of energy transistion 2030 or beyond roadmaps and strategies in the framework of Covenant of Mayors and Smamrt Cities and Communitives initiatives, among others. This strategy is responding to the increasing growth of urban areas in all of Europe, which entails new needs of coordination and energy multilevel governance between the different local governments in metropolitan areas.

Synergies in energy through technology, instruments and cooperation

Alle norske kommuner er pålagt å jobbe med klima- og energiplanlegging. I resten av Europa blir kommunene sterkt oppfordret til å utvikle energiplaner (SEAP - Sustainable Energy Action Plan). Både i Norge og resten av Europa varierer det hvor godt gjennomtenkte og forankrete disse planene er, og i hvor stor grad tiltakene blir gjennomført. I Horizon2020-callen EE-09 etterlyses innovative metoder for utvikling, finansiering og gjennomføring av ambisiøse klimaplaner.

I dag bruker hver enkelt kommune mye tid på å hente inn informasjon og data og skrive planene, og mindre tid på å sikre at planene er tilpasset lokale forhold, da det krever utstrakt samhandling med det lokale og regionale næringslivet, frivillige organisasjoner, innbyggere i ulike aldersgrupper, forskningsinstitusjoner, og regionale og nasjonale myndigheter. I "PentaHelix"-prosjektet ønsker vi å:
-forenkle skrivingen av klimaplaner ved å etablere en plattform for deling av figurer og tekster, kvalitetssikret statistikk, og internasjonale og nasjonale retningslinjer
-heve kvaliteten på klimaplanene og øke sannsynligheten for at de blir gjennomførte ved å ta i bruk de siste teoriene rundt klimakommunikasjon og klimapsykologi
-samordne målene i nasjonal, regional og lokal klimaplanlegging
-utvikle regionale pentahelix-samarbeid, og gjennom disse gi de som skal gjennomføre tiltakene i de kommunale klimaplanene mulighet til å være med å fastsette dem. Erfaring fra tilsvarende dialog med skipsindustrien på Sunnmøre viser at dette kan gi mer realistiske, gjennomførbare og svært ambisiøse mål og tiltak. 

Prosjektideen ble presentert på et prosjektutviklingsseminar holdt av ERRIN i Brussel i mars. Det fikk gode tilbakemeldinger fra potensielle samarbeidspartnere i en rekke europeiske land. Om vi skal kunne nå gjennom i konkurransen i Horizon2020 i september må vi bygge et godt europeisk konsortium, og utvikle en solid prosjektsøknad.

0 projects

FORSTERK-Forsterkningsmidler

PentaHelix - bedre klimaplaner

Awarded: NOK 0.78 mill.

Project Period: 2022-2025

Location: Østfold

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

TERRITORIAL AND REGIONAL DEMONSTRATIONS OF SYSTEMIC SOLUTIONS OF KEY VALUE CHAINS AND THEIR REPLICATION TO DEPLOY CIRCULAR ECONOMY

Awarded: NOK 79,999

Project Period: 2020-2021

Location: Østfold

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Synergies in energy through technology, instruments and cooperation

Awarded: NOK 79,999

Project Period: 2020-2020

Location: Østfold

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

PentaHelix

Awarded: NOK 59,999

Project Period: 2016-2017

Location: Østfold