2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Nærings- og fiskerid

Diverse

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Nettverkstiltak

Canada

Forskerprosjekt

Internasjonale utlysninger

Koordinerings- og støtteaktivitet

Marin

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Havbruk

Anvendt forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Forurensning

Naturmangfold

Klima

Delportefølje Kvalitet

Klimarelevant forskning

Co-Funded/ERA-NET

Polar

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

FNs Bærekraftsmål

Nordområdene

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

Midlene fra FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol fordelt på år

Midlene fra FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol fordelt på fylker

Midlene fra FORFI-Kunnsk.gr.l.f.forskn.innov.pol fordelt på fagområde

Seniorforsker

Utvikling og effekter av forskningsbaserte bedrifter
Einar Rasmussen, Universitetet i Nordland

Det er ingen tvil om at universiteter og andre offentlig finansierte forskningsmiljøer kan gi opphav til nye bedrifter som kommersialiserer forskningsresultater. Flere amerikanske universiteter, som MIT og Stanford, kan vise til en rekke eksempler på bedrifter som med opphav i forskningsmiljøene har utviklet seg til betydelige virksomheter. Her hjemme finnes det også flere eksempler, slik som søkemotorselskapet FAST og farmasiselskapet Algeta, som begge har blitt kjøpt opp for milliardbeløp. Slike bedrifter bidrar til verdiskaping gjennom direkte økonomisk avkastning til bedriften og samfunnet. Hvordan forskningsbaserte bedrifter kan stimuleres, er et spørsmål som har fått økende interesse i forsknings- og innovasjonspolitikken. FORFI-prosjektet ‘The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway’ belyser utviklingen av forskningsbaserte bedrifter i Norge.
Behov for økt kunnskap om utviklingsprosessene i forskningsbaserte bedrifter
Myndigheter i de fleste land har brukt lovendringer og finansielle virkemidler for å stimulere til mer kommersialisering av forskning. I denne sammenhengen er Norge et typisk eksempel gjennom tiltak som for eksempel endringene i universitets- og høgskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven i 2003, den påfølgende oppbyggingen av teknologioverføringskontorer ved norske universiteter, og økte bevilgninger gjennom Forskningsrådets FORNY-program. 
Prosjektet ‘The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway’, er et samarbeid mellom Universitetet i Nordland, Nordlandsforskning og NTNU, og har som formål å generere ny kunnskap om utviklingsprosessene til forskningsbaserte bedrifter samt økonomiske og samfunnsmessige effekter av denne formen for kommersialisering av forskningsresultater. 
Siden FORNY-programmet er landsdekkende og har vært i kontinuerlig drift siden 1994, er tilgangen på historiske data om kommersialisering av forskning i Norge relativt god. Prosjektet har systematisert ulike informasjonskilder for å kartlegge utviklingen i og resultatene fra de forskningsbaserte selskapene som er rapportert inn fra TTO-er og forskningsparker i Norge fra 1994 til 2012. På grunn av den lange tidsperioden og god tilgang på ulike datakilder, gir dette materialet unike muligheter til å studere hvordan bedriftene utvikler seg og dermed også hvorfor noen lykkes mens andre ser ut til å feile. Gjennom FORFI-prosjektet har prosjektteamet og et 10-talls masterstudenter samlet inn og bearbeidet et rikt datamateriale som danner grunnlaget for en rekke studier og doktorgradsarbeid i årene som kommer. I det følgende vil noen foreløpige resultater presenteres og diskuteres. 
Hvilken effekt har lovendringer og TTOer?
Prosjektet har sett på om lovendringer på nasjonalt nivå og etablering av et teknologioverføringskontor (TTO) på universitetsnivå har noen effekt på antallet bedrifter som etableres med utgangspunkt i et universitet og kvaliteten på disse bedriftene . En analyse av sammenlignbare data om forskningsbaserte bedrifter fra universitetene i Italia, Norge og Storbritannia viser at både lovendringer og etablering av TTO-er medfører at flere bedrifter etableres, men den gjennomsnittlige kvaliteten på disse bedriftene synker. Dette kan tyde på at universitetene er i stand til å tilpasse seg nye forventninger om å øke kommersialiseringsinnsatsen, men at denne tilpasningen er mer symbolsk en substansiell. 
Disse resultatene er kanskje ikke så overraskende, siden det å utvikle en forskningsbasert vekstbedrift er særdeles krevende og avhenger av langsiktig innsats fra mange aktører. Studier av suksessfulle universiteter viser at forskningsbaserte nyetableringer støttes av et økosystem som det har tatt flere tiår å bygge opp. Det er med andre ord klart at universiteter som har en god historikk på å utvikle forskningsbaserte bedrifter også er de som lykkes med dette i framtiden. Det virkelig krevende spørsmålet er hvordan universiteter som tidligere har begrenset erfaring med kommersialisering kan lykkes i å frambringe vellykkede bedrifter basert på forskningen. 
Lange utviklingsprosesser
For å kunne iverksette de riktige tiltakene, er det avgjørende å forstå utviklingsprosessen til forskningsbaserte bedrifter. Entreprenørskapslitteraturen gir mange relevante perspektiver på hvordan nye bedrifter oppstår og utvikles. Entreprenørskap handler blant annet om håndtering av usikkerhet. Forskningsbaserte bedrifter kan sees på som en ekstrem variant av nyetableringer fordi usikkerheten er høy langs mange dimensjoner. 
For det første er teknologien som kommersialiseres ofte i en tidlig fase og kunnskapen som ligger bak i en ‘akademisk’ form. Dette krever en betydelig innsats i produktutvikling, produksjon og logistikk for å industrialisere teknologien før den kan anvendes kommersielt. For det andre er markedet ofte uklart eller lite utvikle

This project addresses the lack of systematic research on the long-term impacts of new ventures created to commercialize scientific research, so called research-based spin-offs (RBSOs). Given the prominence given to RBSOs in current research and innovatio n policies, and the substantial amount of resources used to promote these firms, the limited knowledge about their impacts is an impediment to the design of efficient policies and support mechanisms. An internationally unique database will be created base d on an extensive archive providing historical documentation of RBSOs in Norway over the last two decades and combined with existing register data, and hand collected supplementary information. This novel combination of data sources and methods makes it p ossible to overcome methodological weaknesses of current research related to only considering surviving firms, the time span needed to measure the development and impact of RBSOs, the biases resulting from excluding mergers and acquisitions and the limita tions of relying on successful single university cases. This approach makes it possible to explore largely unaddressed research questions such as: What is the link between initial research base and resources (e.g. financing) and the long-term performance  of RBSOs? Do the most successful RBSOs become acquired? What are the economic and societal impacts of RBSOs? How can these impacts be measured? Implications of the study will inform the discussion about whether the prominence given to RBSOs in research an d innovation policy is warranted, how the economic and societal impacts of RBSOs could be measured, and how government policies and support initiatives to promote the growth and potential impacts of RBSOs should be designed. The project is a collaborative  effort comprising leading national and international researchers in the area of academic entrepreneurship.

The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway

Havområdet i det nordøstlige Atlanterhavet (NEA), som inkluderer Irskesjøen, Den engelske kanal og Nordsjøen, er ikke bare et av Europas mest fruktbare fiskeområder, men også et av verdens mest sårbare marine økosystemer. Dette området har sett en markant oppvarming de siste 50 årene og er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Den rike biodiversiteten her krever fokus på bevaring og bruk av faktabasert tilpasningsdyktig styring for å veilede fiskepolitikk og maritim arealplanlegging. Hovedutfordringen i forvaltningen av dette omfattende området er de klima- og biodiversitetskrisene vi står overfor, samt en mangel på data om fordelingen og økologien til mange nøkkelarter i NEA. Et av problemene er at data som finnes blir raskt utdaterte ettersom artenes fordeling endrer seg hurtig. Her ligger imidlertid en unik mulighet. Den siste tiårs utviklingen innen akvatisk telemetri (det vil si sporing av dyr ved under vann), sammen med tidligere investeringer fra EU i telemetriinfrastruktur, forskning og opplæring, gir oss muligheten til å utnytte kompatible systemer for å spore marine arter i NEA. Dette vil gi oppdaterte data om dyrenes fordeling og støtte forvaltnings- og bevaringsbehov under EUs Biodiversitetsstrategi for 2030. Prosjektet NorTrack vil koordinere merking og sporing av arter på tvers av land og forskningsgrupper. Ved å benytte den felles sporingsinfrastrukturen og  utvikle plattformer for deling og arkivering av data, vil prosjektet utvide dekningen og kapasiteten for å utforske økologien til arter i NEA. Dette tiltaket bygger på et rammeverk for koordinering av dyresporingsinnsats i Europa, som foreslått av Abecasis et al., og representerer et betydelig skritt fremover i European Tracking Network’s (ETN) strategi for å implementere nødvendig kompatibel infrastruktur i Europa.

The North East Atlantic (NEA) region, which encompasses the Irish Sea, the English Channel and the North Sea, is one of Europe's most productive fishing areas and has vast strategic and economic importance. It is also one of the most vulnerable large marine ecosystems in the world, in particular with regards to climate change, with rapid warming being observed in this region over the last 50 years. This region is one of the areas most impacted by human activities on the planet. The NEA and its rich biodiversity need to be prioritised for conservation and implementation of evidence-based adaptive management guiding fisheries policy and marine spatial planning. Managing this large area in light of the climate and biodiversity crises is immensely challenging, largely because data on the distribution and ecology of many key species in the NEA are lacking and the data that exist are decreasingly relevant as these distributions are highly dynamic and rapidly changing. There is a fantastic opportunity to leverage the last decade of development in aquatic tracking technology and build on previous investments by the EU in telemetry infrastructure, research and training to deploy compatible, agile and smart systems to track the marine species of the NEA, provide updated data on the distribution of animals and address the needs of management and conservation under the auspices of the EU Biodiversity Strategy for 2030. NorTrack will coordinate tagging and tracking efforts at a basin scale, leverage interoperable infrastructure while developing data sharing and archiving platforms to expand coverage and capacity for revealing the ecology of NEA species. This project is predicated on the framework of coordinating animal tracking efforts in Europe as proposed by Abecasis et al. and represents a major step forward in the European Tracking Network’s (ETN) strategy for deployment of key compatible infrastructure in Europe.

The Northeast Atlantic Marine Tracking Network (NorTrack)

The Svalbard Telemetry Networking and Workshop is an effort to connect with stakeholders and users and develop the necessary preliminary steps towards a functional and scalable marine animal tracking infrastructure in the high Arctic. Acoustic telemetry has become one of the most important tools for aquatic animal ecology, providing unprecedented insight into the ways in which animals move and interact with each other and their environment. As the Arctic changes rapidly, telemetry has great potential to provide the means with which to track animal distributions and stresses at scale and develop mitigations and management plans for the Arctic. Our consortium has experience working in the high Arctic and with acoustic telemetry and has a short-term plan to find financing for acoustic telemetry infrastructure in the fjords of western Svalbard, including a recent application to the MARINFORSK work programme for work in Kongsfjorden on polar cod and Atlantic cod in the context of Arctic Atlantification. This project has both networking and workshop components. Three days will be spent on networking activities in Longyearbyen with the project team connecting with SIOS, UNIS, and other research and management stakeholders in Svalbard to share the benefits of tracking infrastructure and integrating acoustic telemetry within the Arctic observing system developed by SIOS. We hope to show that this is a feasible and agile technology that can provide value added to multiple environmental monitoring and research programs ongoing in Svalbard. A smaller two-day workshop will take place right after, in Ny-Ålesund, to develop methods for deploying gear and survey the marine area for appropriate deployment locations. A deployment plan will be developed from the workshop and shared openly for future potential users in the area interested in developing acoustic telemetry.

Arctic acoustic telemetry for fish and fisheries management in Svalbard

Norske fjorder er viktig både for industri, turisme og rekreasjon. De mest kjente og synlige økosystemtjenestene er fiske og oppdrettsvirksomhet, som ofte er i konflikt med hverandre. Men fjorder huser også mange arter og forskjellige økosystemer som får mindre oppmerksomhet eller blir ansett som en plage. Pigghå er en av flere haiarter som bruker fjorder i store deler av livet, og som er truet på grunn av overfiske. I de siste årene har det blitt rapportert om flere tilfeller hvor pigghå har hatt uønsket effekt på fiske og angrepet oppdrettsanlegg. Samtidig tror vi at habitat til pigghåen reduseres når klimaendringer og menneskelig aktivitet påvirker dypet med redusert oksygennivå. Et ubesvart spørsmål er derfor om denne endringen i bunnvannet påvirker sannsynligheten for at det blir mer konflikter mellom mennesker og haien, og hvordan de menneskelige aktiviteten skal klare å ko-eksistere med det naturlige økosystemet og artene som finnes i fjordene. I LOST prosjektet er målet å forstå hvordan atferden og habitatbruken til haien blir påvirket av de endringene vi nå ser. Ved å merke 100 pigghå med akustiske merker med dybde og aktivitetssensorer, er målet å forstå hvordan habitatbruken til haien er og hvordan den påvirkes av menneskelig aktivitet inne i fjordene. Denne merkingen ble gjennomført i 2022 og 2023 og pigghåene vandrer nå i fjordene de neste 3-4 årene og samler data. I tillegg skal vi kartlegge populasjonsstrukturer og ta prøver som kan si noen om hvordan haier påvirkes av oksidativt stress i dypet når oksygen nivåene synker. Et av målene er blant annet å utdanne neste generasjons akvatiske økologer til å kunne gi data og informasjon som vi vil trenge i fremtiden for å bevare disse artene og habitatene. En doktorgradsstudent fra Universitetet i Bergen er derfor ansatt som skal ha fokus på vertikal vandring og aktiviteten til pigghåen. I tillegg til vitenskapelige artikler er målet også å produsere en kort film om norske fjord haier som vil bli sendt inn til Bergen Internasjonale filmfestival (BIFF).

The LOST project aims to establish new knowledge about the urgent challenge of habitat compression caused by urbanization of the fjord environment and climate change. Coastal fjords in Norway are vulnerable to hypoxia because of prolonged residence times of water in the fjords and discharge of rivers that are increasingly productive due to climate change and eutrophication. In several fjords of western Norway, we have recorded increasing hypoxia and a progressively shallower oxygen minimum layer, with unknown consequences for at-risk shark species that are important predators of the deep water ecosystems. Indeed, the deep water habitat of this fjord complex is relatively unique given that the ocean shelf extending off Norway to Shetland is relatively shallow (mostly ~150 m deep). The fjord habitat is therefore an important topic for research given the relatively rare habitat that it provides. This is particularly urgent given that Nordhordland was recently declared a UNESCO Biosphere Reserve Area. Our project will build on historical sampling in the Hordaland fjords from the 1990s that sampled the shark community by longline fishing. Repeating this sampling in WP1 will provide novel insights into the changes the shark populations demography have undergone with increasing hypoxia in the decades since, and simultaneously allow us to sample sharks to resolve their genetic population structure by comparing it to baseline samples available from outside the fjords. Novel research on the behaviour of deep water species will capitalize on the Bergen Telemetry Network, a network of acoustic receivers in the Hordaland fjords in place for tracking fish that can be used for observing the vertical behavior of sharks in response to the changing oxygen minimum layer of the fjord. Finally, WP3 will utilize state-of-the art activity sensors to describe the energy landscape of sharks outside and inside the oxygen minimum layers.

Impact of Climate-driven habitat LOss in Norwegian fjords on ecosystem STructure and functional ecology of cartilaginous fishes (LOST)

Vill laksefisk har vært en integrert del av Norsk kulturhistorie nesten så lenge man har kunne dokumentert at mennesker har bodd i Norge. Oppdrett av laks har de siste 40 årene gått fra å være en bi-næring for kystnære bønder til å bli en bærebjelke i norsk økonomi. Dette har ført til en enorm økning av laksefisk i kystnære farvann året rundt, og ført til en endret sykdomsdynamikk hos både oppdrett og villaks. Påvirkningen av parasitten lakselus er en veldokumentert problemstilling mellom oppdrettslaks og villaks. I sterk kontrast til dette er kunnskapen andre patogener som virus, bakterier og mikroparasitter dårlig dokumentert. I Norge har effekten av lakselus på villfisk ført til sterkere restriksjoner på oppdrett av laks i sørvestlige deler av Norge, som har ført til at oppdrettsnæringen har begynt å jobbe med å ekspandere produksjonen i Nord-Norge. I Nord-Norge har effekten av lakselus på vill laksefisk vært minimal på grunn av den begrensede produksjonen av oppdrettsfisk og lave vanntemperaturer. Dette er derimot i ferd med å endres. Både temperaturen i havet (på grunn av klimaendringer) og produksjonsmengden av oppdrettslaks (på grunn av de strengere restriksjonene i sørvest og økt etterspørsel) er økende i nordlige deler av norskekysten. Samtidig finner vi noen av de største villaksbestandene i verden i disse områdene. Villaksen i nord har aldri vært eksponert for et høyt smittepress fra lakseoppdrett, og det stilles nå spørsmål om hvordan disse bestandene kommer til å bli påvirket av den store omveltningen som nå er i ferd med å skje. I dette forskningsprosjektet undersøker vi (1) hvilke typer patogener vill laksefisk har langs norskekysten, (2) hvordan immunforsvaret til villaks varierer fra nord til sør, (3) hvordan atferden og gytesuksessen til villaks og sjøørret påvirkes av disse patogenene, og (4) hvordan temperatur og patogener vil vekselvirke og påvirke fysiologien til laks og sjøørret i fremtidens klimascenario.

Little is known about the diversity and distribution of salmonid pathogens and their impacts on individual performance. In Norway, this knowledge is essential to understanding ecosystem dynamics given that terrestrial, marine, and freshwater environments are linked by migratory salmonids. A changing seascape due to anthropogenic activity and climate change means host-pathogen dynamics are likely to shift, necessitating an understanding of these processes for both fundamental and applied science. Presently, this knowledge is lacking in Norway. The PACE project will implement state of the art tools in fish biopsy and tracking to model the diversity and distribution of viruses, bacteria, and parasites of Atlantic salmon (Salmo salar) and sea trout (Salmo trutta) along a latitudinal gradient in Norway and evaluate how these affect performance. Southern Norway is characterized by warmer temperatures and higher density of aquaculture and also more threatened stocks of salmon and sea trout. Northern regions are now exposed to relatively rapid warming and soon will encounter expansion of aquaculture activities. The interaction between climate and pathogens could threaten the viability of aquaculture as well as the native wild fish stocks in the north. In three work packages we will use molecular genomics to reveal pathogen biogeography and with biotelemetry and bioenergetics modeling we will investigate how pathogens impact fish performance in terms of physiology, behaviour, and life history. Results from the PACE project will be new and highly valuable knowledge to be used by aquaculture and industry regulators working to maximize sustainability of these operations. Tourism, fishing industries, and the environment will benefit from a more complete understanding of the salmonid host-pathogen ecosystem developed through PACE.

0 projects

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

The Northeast Atlantic Marine Tracking Network (NorTrack)

Awarded: NOK 2.4 mill.

Project Period: 2024-2026

Location: Vestland

SSF-Svalbard Science Forum

Arctic acoustic telemetry for fish and fisheries management in Svalbard

Awarded: NOK 0.34 mill.

Project Period: 2022-2023

Location: Vestland

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø

Impact of Climate-driven habitat LOss in Norwegian fjords on ecosystem STructure and functional ecology of cartilaginous fishes (LOST)

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2021-2026

Location: Vestland

MARINFORSKHAV-Marine ressurser og miljø - havmiljø

Running the gauntlet of PAthogens and ClimatE (PACE): impacts from infectious diseases on wild fish in the high north

Awarded: NOK 10.0 mill.

Project Period: 2020-2024

Location: Vestland