2025

2024

2023

2015

2014

2012

2011

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartementet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kommunal-og distriktsdepartementet

Kultur- og likestillingsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Nærings- og fiskeridepartementet

Samferdselsdepartementet

Humaniora

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Programmer

Tilskudd

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Forskningssenter

Kultur

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

IKT forskningsområde

Digitalisering og bruk av IKT

Kjønnsperspektiver i forskning

Grunnforskning

Medier og kommunikasjon

Anvendt forskning

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Exploring Talkwall as a service

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Cøliaki er en sykdom som rammer 1-2% av befolkningen. Den eneste eksisterende behandlingen for sykdommen i dag er en livslang glutenfri kost. Det er ønskelig å utvikle alternative behandlingsmetoder. Nyere forskning har avdekket at enzymet transglutaminase 2 spiller en sentral rolle i utviklingen av sykdommen. Dette enzymet forandrer glutenproteiner slik at immunsystemet hos cøliakere kan reagerer på disse proteinene. Denne immunresponsen hos cøliakere involverer B-celler. B-celler produserer antistoffer, og cøliakere har B-celler og antistoffer som er rettet mot transglutaminase 2. I projektet ønsker vi å ta denne kunnskapen i retning mot utvikling av nye behandlingsprinsipper. En del av prosjektet dreier seg om hemming av enzymaktiviteten til transglutaminase 2, og å avdekke hvor i kroppen hvor transglutaminaseaktiviteten bør hemmes. En annen del av prosjektet dreier seg om å finne en metode som kan elimimere B-cellene som gjenkjenner transglutaminase 2.  Prosjektet vil studere celler og vev fra cøliakere samt mus som er genetisk modifisert til å uttrykke reseptorer som brukes av cøliakere til å gjenkjenne gluten og transglutaminase 2.

Celiac disease is a prevalent autoinflammatory condition caused by immune reaction to dietary gluten proteins. The only available treatment is lifelong avoidance of dietary gluten. However, symptoms and enteropathy often persist in patients who attempt to adhere to a gluten-free diet. Thus, there is a need to develop non-dietary therapies for celiac disease. 

The enzyme transglutaminase 2 (TG2) has critical roles in celiac disease pathogenesis. The enzymatic activity of TG2 creates by deamidation gluten peptides that have high affinity for disease-predisposing HLA-molecules, and these deamidated peptides are recognized by the disease-driving CD4+ T cells. Moreover, TG2 is the target of a highly specific autoantibody response. In this project we will explore two novel treatment avenues focused on TG2. In the first approach, we seek to develop novel immunotherapeutic molecules, Bispecific AutoAntigen T-cell Engagers (BiAATEs), to specifically eliminate the subset of autoreactive TG2-specific B cells while avoiding general immunosuppression. The results will be important not only for celiac disease but also for other autoimmune diseases having cytosolic autoantigens.

Second, we will explore therapeutic inhibition of TG2. ZED1227, an irreversible inhibitor of TG2, was recently shown in a phase 2 clinical trial to prevent gluten-induced intestinal damage in celiac disease patients. It is however unknown where in the body the drug is active. Our group has obtained evidence that the gut lumen likely is the relevant site where TG2 is active and encounters gluten peptides for deamidation. We will test the new hypothesis that TG2 in gut lumen is pathogenic in celiac disease and will explore inhibition of gut luminal TG2 as therapy.  

Both arms of the project will combine studies on patient samples with mechanistic experiments in state-of-the art humanized mouse models that we recently developed.

Exploring novel therapies for celiac disease centered around the autoantigen transglutaminase 2

Desinformasjon og falske nyheter, og de konsekvensene slikt kan få for folks tillit til eksempelvis valgsystemet, har blitt erklært av blant annet EU, NATO og FN som en av de største truslene mot demokratiet i vår tid, ikke minst i kjølvannet av den enorme utviklingen innen generativ KI. På denne bakgrunnen har vi et akutt behov for følgende: 1) kunnskap om hvordan neste generasjons desinformasjon og påvirkningsoperasjoner kan se ut, og 2) et kunnskapsgrunnlag for å utvikle verktøy som kan identifisere slik desinformasjon. Målet med NxtGenFake er å fylle disse kunnskapshullene. I NxtGenFake vil således lingvister og medievitere ved UiO (hhv. ILOS og IMK) og informatikere på SINTEF samarbeide ved først å ta utgangspunkt i et utvalg villedende narrativer, som vi kaller 'desinformasjonsnarrativer', hentet fra internettkilder på engelsk, norsk og russisk. Basert på blant annet analyser der vi sammenligner disse narrativene med datasettene av genuine nyheter fra Fakespeak-prosjektet, vil vi teste ulike metoder for å få et utvalg store språkmodeller til å generere tekster som reflekterer desinformasjonsnarrativer på alle tre språkene. Ved bruk av kvantitative og kvalitative metoder vil medieviterne undersøke narrativene blant annet i lys av deres innhold og diskursive trekk, og lingvistene vil se nærmere på deres grammatiske, stilistiske og pragmatiske egenskaper. Basert på resultatene vil så informatikerne gjøre systematiske vurderinger av hvordan store språkmodeller kan påvirke hvor overbevisende desinformasjon oppfattes å være. På den måten vil vi kunne vise interessentene våre hvordan fremtidens desinformasjonskampanjer kan se ut, og dermed gjøre dem i stand til å forberede seg og sette i verk tiltak for å øke samfunnets motstandskraft mot slike operasjoner. Til slutt vil informatikerne jobbe mot å utvikle innovative verktøy som kan identifisere mistenkelig KI-generert tekstlig innhold som kan være del av statlige eller ikke-statlige påvirkningsoperasjoner.

The EU, NATO and UN in addition to 1500 experts consulted by the World Economic Forum perceive disinformation and fake news, and the subsequent erosion of trust in newly elected governments, as one of the biggest current threats to democracy. This is so not least due to the rapid development of generative AI. Thus, pressing knowledge needs are 1) forecasts about the next-generation disinformation and influence operations and 2) a basis for the development of tools to identify and warn about such disinformation. To fill these knowledge gaps is the objective of NxtGenFake. Thus, in NxtGenFake, linguists, media scientists and computer scientists will collaborate, taking as our point of departure a selection of mainly Russian state disinformation narratives gleaned from a selection of online sources in English, Norwegian and Russian. Based on an abstraction of these narratives and analyses comparing them with the datasets of genuine news from the Fakespeak project we will test various methods for prompting a selection of large language models (LLMs) to generate texts reflecting disinformation narratives in all three languages. Applying quantitative and qualitative methods, our media scientists will examine the disinformation narratives in view of, i.a., their content and discursive features, and our linguists will investigate their grammatical, stylistic and pragmatic features. Based on the results our computer scientists will conduct systematic assessments of how LLMs may increase the persuasiveness of disinformation, thereby demonstrating to our stakeholders what future disinformation campaigns may look like, enabling them to prepare and take measures to strengthen societal resilience against such operations. In a final step the computer scientists will work towards the development of cutting-edge tools that can warn relevant authorities of suspicious AI-generated textual content that may be part of state or non-state influence operations and disinformation campaigns.

Towards detecting AI-generated disinformation: Fakespeak in the age of large language models

In-Network Intelligence and Technologies

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

Dette prosjektet har som mål å undersøke nervedannelse i primær brystkreft og hjernemetastaser fra brystkreft. Vår hypotese er at en undergruppe av aggressive brystkreftsvulster involverer nervestrukturer for å fremme tumorprogresjon, inkludert metastaser til hjernevev, som er den mest nevrogene nisjen i kroppen.

Hos kvinner er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen og den ledende årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. Trippel-negativ eller basaloid brystkreft er de mest utfordrende subgruppene, på grunn av mangel på effektive behandlingsmål. Studier av nervefiber-tetthet i brystkreft har vist at høyt innerverte svulster er mer aggressive, og tilstedeværelse av nerve-elementer er assosiert med økt metastasering og forverret pasientprognose. Våre foreløpige data, fra vevsanalyse av to brystkreftserier, bekrefter disse funnene. Vi anser derfor nerveinvolvering som en ny og lovende biomarkør i vår forståelse av aggressiv brystkreft.

Nerver er små fiber-strukturer i svulster, som nåler i en høystakk, og vanskelig å oppdage ved vanlig mikroskopisk undersøkelse. Derfor eksisterer det ikke automatiserte prosedyrer for deteksjon av slike svulst-nerver, og nervene sin klinisk-patologiske betydning er lite kjent. I dette prosjektet vil vi utvikle mer sensitive metoder for å påvise små nerveelementer i vev fra svulster, ved hjelp av avansert bildeteknologi. Interaksjon mellom kreftceller og nerver vil bli analysert i funksjonelle studier.

Vår hypotese er at aggressive brystkreftceller utrykker hittil ukjente markører som kontrollerer tiltrekning av nerver til primærsvulsten, og at denne tiltrekningen forårsaker endringer i en undergruppe av brystkreftceller som fremmer spredning til hjernen.

Recent data indicate that nerves might play an active role in the initiation and progress of cancer. In the breast, research by us and others has demonstrated that enhanced innervation is associated with more aggressive tumors, such as the triple negative subtype (TNBC) supporting the formation of a neurogenic niche in primary tumors. However, the detailed clinical relevance of this phenomenon, and the mechanisms by which nerves are attracted to breast tumors and how breast cancer-nerve interaction promotes aggressive tumor features, remain unexplored. Moreover, we lack good experimental models for breast cancer innervation in a human setting. 

TNBCs with a basal-like phenotype are also prone to metastasize to the brain, the most neurogenic niche in the body, but the preference for the brain as a metastatic site is not understood, neither are the phenotypic alterations that breast cancer cells undergo in brain tissue. Here, we launch a new concept - epithelial-to-neural transition (ENT) – linking cancer cell plasticity and nerve involvement in primary and brain metastatic breast cancer. We suggest that aggressive breast cancer cells express yet unknown markers that control attraction of nerves at the primary site, and that some breast cancer cells even transform by acquiring neural-like properties and spread to the brain. Epithelial-to-neural transition will be investigated both clinically and experimentally in primary and brain metastatic breast cancer by combining large clinical cohorts, spatial omics technology, and stem cell methods to establish cutting-edge models. 

This project has the potential to change the way we view neural elements in breast cancer and provide the field with new clinical relevance, models and technologies to study them.

When breast cancer hits a nerve
- Neural involvement as a hallmark of tumor progression

Hvordan kan kunstig intelligens bli en reell samarbeidspartner for produkt- og tjenesteutviklingsteam? Dette er kjernespørsmålet i Kairos, et innovasjonsprosjekt ledet av Knowit, i samarbeid med Storebrand, TV2, Politiets IT-enhet (PIT) og SINTEF. Kairos skal utvikle løsninger som muliggjør tett samarbeid mellom mennesker og AI-agenter på tvers av team, systemer og oppgaver.
I dag bruker mange norske virksomheter AI til effektivisering og automatisering. Kairos ønsker å gå videre ved å utforske hvordan AI og menneskelig ekspertise kan kombineres for å skape nye produkter, tjenester og arbeidsmåter. Ambisjonen er at AI skal bli en integrert del av tverrfaglige team, med klart definerte roller, ansvar og effektivt samarbeid med menneskelige kolleger.
Prosjektet består av tre delinnovasjoner:
- Digital infrastruktur: En fleksibel plattform for sikker og distribuert AI-bruk i tråd med norske og europeiske personvernregler.
- Sosioteknisk samarbeidsmodell: En praktisk modell for samarbeid mellom mennesker og AI som vektlegger tillit, læring, ansvar, etisk bruk og standardiserte prosesser for onboarding og offboarding av AI-agenter.
- AI som teammedlem: Utvikling av AI-agenter som aktivt deltar i produkt- og tjenesteutviklingsteam gjennom å støtte beslutningstaking, koordinering og kontinuerlig forbedring.
Kairos er tilpasset norsk kontekst og adresserer utfordringer som personvern, datasikkerhet, etikk og organisasjonskultur. Selv om Norge er ikke ledende på utvikling av AI-teknologi, har vi gode forutsetninger for ansvarlig og verdiskapende AI-bruk, takket være høy digital modenhet og en arbeidslivsmodell basert på medbestemmelse. Prosjektet bruker forskningsmetoder som intervjuer, observasjone og eksperimenter. Gjennom Kairos vil vi utvikle metoder for effektiv kommunikasjon, kompleksitetshåndtering og vellykket integrering av AI i team.
Prosjektet varer fra høsten 2025 til 2029, og vil bidra med innsikt og erfaringer gjennom publikasjoner, presentasjoner og workshops.

Norske selskaper utnytter i liten grad AI som konkurransefordel, ofte grunnet en misforståelse om at automatisering alene gir suksess. Potensialet i teknologien realiseres først når medarbeidere og AI-agenter – datasystemer som løser oppgaver selvstendig – samarbeider om å utvikle nye produkter og tjenester. Kairos-prosjektet skal utvikle løsninger som fremmer samarbeid mellom mennesker og AI-agenter i produkt- og tjenesteutvikling. Prosjektets tre hoveddeltakere – TV2, Storebrand og Knowit, samt Politiets IT-enhet (PIT) – skal integrere AI-agenter i deres organisasjons- og teamprosesser. Målet er å lage en teknologi for AI-integrasjon som muliggjør samhandling mellom mennesker og teknologi.
Tre delinnovasjoner ligger til grunn for Kairos:
1.	Digital infrastruktur for samhandling: En fleksibel og desentralisert plattform skal sikre sømløst samarbeid mellom mennesker og AI-agenter. Den vil støtte interoperabilitet gjennom API-er og håndtere ustrukturert data i tråd med lovverk som GDPR. Plattformen legger til rette for fremtidige AI-løsninger, uavhengig av teknologisk leverandør.
2.	Sosioteknisk samarbeidsmodell: En helhetlig modell for samhandling mellom mennesker og AI-agenter, som fokuserer på tillit, gjensidig læring og koordinering. Modellen inkluderer standardiserte prosesser for integrasjon og opplæring, samt mekanismer for å sikre etisk og transparent bruk av AI.
3.	AI som teammedlemmer: Utvikling av AI-agenter som aktive bidragsytere i tverrfaglige team. Disse agentene vil ikke bare utføre oppgaver, men også ta del i beslutningsprosesser, koordinering og kontinuerlig læring, tilpasset spesifikk teamdynamikk.
Kairos representerer en transformasjon i hvordan norske selskaper kan utnytte sin domenekunnskap og eksperimenteringsvilje til å bli ledende konsumenter av AI-teknologi. Prosjektet krever FoU-innsats innen produktutvikling, endringsledelse og organisasjonspsykologi, og legger grunnlag for bærekraftig verdiskaping og innovasjon i norsk næringsliv.

Kairos - Helhetlig løsning for AI-integrasjon i norske organisasjoner

I møte med utfordringene ved en aldrende befolkning i Europa, utvikler dette prosjektet bærekraftige øyedråper basert på hydrogeler utvunnet fra plantebaserte forbindelser, for å motvirke aldersrelaterte forandringer i netthinnen.

De bio-baserte hydrogelene er utviklet for å fjerne skadelige avleiringer, redusere betennelsestilstander og forbedre oksygentilførselen til netthinnen – faktorer som er sentrale for å bevare synet og opprettholde cellenes energiomsetning.

I motsetning til eksisterende behandlinger benytter denne tilnærmingen miljøvennlige materialer og unngår invasive prosedyrer, noe som gir en tryggere og mer tilgjengelig løsning for personer med aldersrelaterte øyesykdommer.

Sustainable self-cleaning hydrogels in ophthalmology

Transnasjonale liv i velferdsstaten (TRANSWEL)

Midlene fra VAM-Velferd, arbeidsliv og migrasjon fordelt på år

Midlene fra VAM-Velferd, arbeidsliv og migrasjon fordelt på fylker

Midlene fra VAM-Velferd, arbeidsliv og migrasjon fordelt på fagområde

Research professor

Stadig flere mennesker bor delvis i ett land og delvis i et annet og lever det som kan kalles transnasjonale liv. Denne levemåten skaper både muligheter og utfordringer -- for menneskene det angår så vel som for statene de delvis bor i. TRANSWEL-prosjektet tok for seg liv som leves delvis i to nordeuropeiske velferdsstater: Norge og Nederland. Vi var opptatt av både innfødte og innvandrere, for eksempel etniske nordmenn som bor deler av året ved Middelhavet, og innvandrere som bor deler av året i sine opprinnelsesland. Vi var interessert i hvordan de organiserer sine transnasjonale liv, og hvordan de opplever samhandlingen med den norske velferdsstatens institusjoner.

TRANSWEL-prosjektet stilte fire spørsmål. Først spurte vi hvem som foretrekker å leve transnasjonalt og hvorfor. For det andre undersøkte vi hvordan folk lever sine transnasjonale liv i praksis. Deretter tok vi for oss møtet mellom velferdsstatens institusjoner og mennesker som lever transnasjonale liv. Til sist spurte vi hvordan velferdsstaten bør møte fordelene og utfordringene med transnasjonale livsløp. Prosjektets forskningsmetode kombinerte survey-data, etnografiske intervjuer og dokumentanalyse. Forskningsteamet foretok ca. 100 intervjuer med mennesker som kan sies å leve i to land. I tillegg ble det gjennomført feltarbeid i ulike deler av NAV som forholder seg til brukere som bor delvis i utlandet. 

Intervjuer med mennesker som lever transnasjonale live viste et slående mangfold av motivasjoner og praksiser for å ikke leve i bare ett land. Vårt forsøk på å definere og beskrive transnasjonale liv måte være tilpasset dette mangfoldet. Vi konkluderte med at det å leve transnasjonalt kan defineres som å ha vedvarende og tilnærmet likeverdige former for tilknytning, samhandling og tilstedeværelse i to eller flere samfunn adskilt av nasjonale grenser. Dette er en ny definisjon forankret i prosjektets empiriske og teoretiske arbeid.
Analyser av survey-data blant innvandrere viste at en stor andel ønsker å leve transnasjonale liv i fremtiden, dvs. ikke flytte tilbake til opprinnelseslandet på heltid men bo delvis i hvert land. Selv om bare en relativt liten andel mennesker klarer å trosse hindringene for å leve transnasjonale er det med andre ord et fremtredende scenario i mange menneskers bevissthet.

Feltarbeid og intervjuer med NAV-ansatte gir verdifulle perspektiver på den mangfoldige gruppen av mennesker som forholder seg til det nasjonale velferdssystemet mens de lever transnasjonale live. Transnasjonalt mobile mennesker med norske trygderettigheter inkluderer både utlendinger og nordmenn. De krysser grenser på regelmessig basis eller bor i andre land mens de mottar norske pensjoner, dagpenger, barnetrygd eller andre ytelser. Mens trygdeeksport og såkalt "velferdsturisme" ofte blir kritisert i offentlig debatt, er de NAV-ansatte mindre bekymret for velferdsstatens transnasjonale dimensjoner. Generelt finner byråkratene at mennesker tilpasser seg velferdsstatens regler når de forsøker å kombinere transnasjonale liv og nasjonale velferdsordninger. De har en inkluderende holdning til transnasjonale velferdsytelser. Innenfor NAV er forutsetningene for å møte transnasjonale brukere svekket av manglende strukturer på midtre og øvre nivåer i organisasjonen og manglende samarbeid på tvers av nivåene. Saksbehandlere understreker hvordan ulike regelverk som berører rettighetene til transnasjonale brukere gjør det vanskelig for brukerne å forstå og følge reglene i systemet.

Prosjektet var basert ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og utføres i samarbeid med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og Samfunnsvitenskapelig fakultet ved Erasmus-universitetet i Rotterdam.

An increasing number of people live partly in Norway and partly in another country, and thereby partly outside the Norwegian welfare state. The TRANSWEL project examines the implications of this phenomenon from the perspectives of individuals, and from the perspective of welfare state institutions. 

With an innovative approach, the project examines transnational living among immigrants and natives alike, comparing and contrasting their experiences and their encounters with the bureaucracy. This approach allows us to disentangle the implications of transnational living from the implications of immigration. 

We provide an international comparison between Norway and the Netherlands, both welfare states, but with slightly different welfare state models and different experiences of immigration and transnationalism.

We first ask who prefers to live transnationally and why, and explore how transnational living is practiced. We then address the encounter between the institutions of the welfare state and people who lead transnational lives. Finally, we draw upon the empirical results and ask how the welfare state should approach the benefits and challenges of transnational living. The project methodology combines survey data, ethnographic interviews and document analysis. 

Three institutions form the project consortium: the Peace Research Institute Oslo, the Department of Sociology and Human Geography at the University of Oslo, and the Faculty of Social Sciences at the Erasmus University Rotterdam. Seven researchers will collaborate in different constellations on the various parts of the project. The team members' experience includes authoring the most highly cited scientific article on transnationalism and integration, and chairing the Norwegian government-appointed Welfare and Migration Committee.

The project will produce 9 articles for peer-reviewed journals and 5 policy briefs. These publications are complemented by an ambitious broader communication strategy.

Transnational Lives in the Welfare State (TRANSWEL)

Prosjektet Extending Digital Narrative (XDN) bringer en eksperimentell tilnærming til humanistisk forskning, og analyserer samtidens nye former for digital fortelling. Dette er sjangrer som fortsatt er i utvikling, som utvidet virkelighet, samtaler med digitale karakterer og fortellinger generert med AI.

Ved å jobbe med et tverrfaglig team som vil involvere bidrag fra ledende internasjonale forskere innen digital fortelling, forfattere, utviklere og forskere tidlig i karrieren, vil XDN flytte forskningsfronten innen elektronisk litteratur gjennom analyser av tre former for digital fortelling:
 
1) Immersive: virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) (inkludert simulerte narrative miljøer og 360-kino) som plasserer betrakteren innenfor et oppslukende visuelt felt.

2) Samtale-baserte: Litterære tekster med samtalemodeller for interaktivitet har en lang historie, som i teksteventyrspill. Denne delen av prosjektet bygger videre på disse men fokuserer mer på lyd, bl.a. for å utforske fortellinger skapt for smarthøytalere.

3) Generative: Maskingenererte eller AI-drevne fortellinger som produseres algoritmisk, og som i ulik grad kombinerer menneskelig forfatterskap og algoritmisk tekstgenerering.

XDN vil dokumentere, kartlegge, analysere og utvikle slike nye former for digital fortelling og plassere dem i kulturell og teknologisk kontekst. Prosjektet vurderer hvordan de produserer affekt og identifikasjon, hvordan de innebærer nye former for «cyborgforfatterskap» og deres potensielle kulturelle innvirkninger.

Forskningsmetoder vil omfatte:
1. Historisk og kontekstuell analyse av hver sjanger
2. Fokuserte lesninger og casestudier av verk
3. Databasedokumentasjon, feltanalyse og nettverksvisualisering
4. Anvendt eksperimentell forskning
5. Evalueringer av publikums respons på disse nye formene

XDN er grunnforskning på forholdet mellom narrativ, fordypning, auralitet og maskinlæring som vil være nyttig for forskere og for kultursektoren.

New genres of digital narrative are emerging at pace that traditional humanities research have been challenged to keep up with. With this project we propose an experimental approach to humanities research, analyzing new forms of digital narrative which are contemporary and not yet fully settled, not a part of the cultural archive of the past, but in the process of becoming. Working with an interdisciplinary team that will involve contributions from leading international experts in digital narrative, authors, developers and early career researchers, XDN will advance the state of the art in electronic literature through the analysis of three forms of digital narrative:

1)	Immersive: Virtual reality and augmented reality narratives (including constructed/modeled narrative environments and 360 cinema) that situate the viewer within an immersive visual field.
2)	Conversational: There is a long history of textual works featuring conversational models of interactivity (such as Interactive Fiction). Language artists are building upon those in creating works that engage with aurality through new devices such as Amazon Echo and Google Home Assistant.
3)	Generative: Machine generated or AI/neural network-driven narratives that are produced algorithmically, blending to varying degrees human authorship and computational text generation.

XDN will document, map, and analyze these emerging forms of digital narrative and place them in cultural and technological context while considering how they produce affect and identification, how they entail new forms of cyborg authorship, and their potential cultural impact.

Research methods will include:
1.	Historical and contextual analysis of each genre
2.	Focused readings and case studies of works
3.	Database documentation, field analysis, and network visualization
4.	Applied experimental research
5.	Evaluations of audience response

Extending Digital Narrative

Senter for digitale fortellinger (CDN) er et senter for fremragende forskning på nye fortellingsformer i digitale medier. Vi forsker på hvordan fortellinger fungerer i dataspill, elektronisk litteratur, i VR og i sosiale medier. Vi utforsker også hvordan kunstig intelligens kan brukes for å skape fortellinger og spre dem. CDN har som mål å forstå hvordan nye måter å fortelle på endrer måten vi ser på oss selv og på verden omkring oss. 

Fortellinger er grunnleggende for menneskelig eksistens: de gir struktur til våre individuelle og kollektive forståelser av alt fra hva det betyr å være et menneske til hvordan vi tenker på hva et fellesskap er. Den som forstår hvordan man bruker digital teknologi til å fortelle historier som treffer folk har makt til å endre måten vi tenker på og påvirke fremtidens samfunn. 

Digitale fortellinger er nye former for historiefortelling drevet av datateknologi. Moderne liv er i økende grad drevet av digitale fortellinger. Konspirasjonsteorier sprer seg på Facebook, dataspill tilbyr fantasiverdener som deles av millioner av spillere, og kunstig intelligens genererer både fiksjon og nyhetsartikler. Likevel mangler vi en helhetlig forståelse av hvordan digitale fortellinger fungerer, til hvilke mål de blir brukt, og hvordan de former kulturen nå og i fremtiden.

CDN møter dette behovet ved å utvikle et tverrfaglig teoretisk rammeverk for digital fortelling. Senteret vil koble teori og praksis i fem områder: elektronisk litteratur, dataspill, narrative datasystemer, sosiale medier og nettverksfortellinger, og AI, VR og XR.

The Center for Digital Narrative (CDN) is designed to move radically beyond the state of the art to define a new, independent research field specifically focused on digital narrative.

Digital narratives are new forms of storytelling driven by computation. Contemporary life is increasingly driven by digital narratives–whether anti-vax conspiracy theories proliferating on Facebook, storyworlds emerging from a computer game industry that now dwarfs other sectors of the entertainment industry, or machine learning systems that generate fiction. Yet we lack a comprehensive and cross-sectoral understanding of how digital narratives function, to what ends they are being used, and how they are shaping culture now and in the future.

CDN addresses this need by developing an interdisciplinary theoretical framework for digital narrative using innovative research methods organized in five integrated nodes corresponding to our secondary objectives. CDN will merge theory and practice in essential humanities-led research on digital narrative in Electronic Literature, Computer Games and Interactive Digital Narrative, Computational Narrative Systems, Social Media and Network Narratives, and Extended Digital Narratives.

The University of Bergen (UiB) is uniquely positioned for this work. Our research groups in electronic literature, digital culture, and game studies have already made foundational contributions to those fields and our PIs are at the nexus of global research networks. CDN builds upon these substantial research strengths to immediately bring Norwegian research in digital narrative to the forefront.

CDN will establish Norway as a world leader in innovative humanities research and train a new generation of humanities researchers who will be ready to address future challenges. CDN will deepen our knowledge of how digital technologies impact one of the most fundamental human activities: how we tell the stories that shape our lives and understanding of the world.

Center for Digital Narrative

During August 2015, the Bergen Electronic Literature Research Group at the Dept of Linguistic, Literary and Aesthetic Studies at the University of Bergen will host the Electronic Literature Organization's annual international conference, ELO 2015. This is  the most important congress in the field.

Electronic literature refers to works with important literary aspects that take advantage of the capabilities and contexts provided by the stand-alone or networked computer.  

The theme of the 2015 conference a nd festival will be "The End(s) of Electronic Literature." This theme plays on several different meanings of "ends." Topics the conference papers and works will explore include:
* Is "electronic literature" a transitional term that will become obsolete as  literary uses of computational media and devices become ubiquitous? If so, what comes after electronic literature?
* We can also question in what sense electronic literature and digital writing practices are a means to an end. If so, what are the ends of  electronic literature? What political, ideological, aesthetic, and commercial ends or purposes do works of electronic literature serve?
* This conference will seek to shed further light on international communities and practices in electronic literature  that have not been widely addressed in the critical literature of the field, those that are located at the "ends" or margins of critical discourse in the field.
* Electronic literature is situated as an intermedial field of practice, between literature, c omputation, visual and performance art. The conference will seek to develop a better understanding of electronic literature's boundaries and relations with other academic disciplines and artistic practices.
* As a laboratory for future literary forms, the  field of electronic literature must count the youngest readers among its most significant group of end-users. One strand of this conference will focus specifically on digital reading experiences made for children.

ELO2015: International Conference of the Electronic Literature Organization

I.	Developing an edited collection titled Visualizing Electronic Literature which would include essays (including my own) that use information collected in the ELMCIP Knowledge Base to address large-scale research questions about electronic literature gen res and communities and that examine the constitution and transformation of the field over time.

II.	Continuing development, writing, and production work on a series of digital films dealing with the consequences of climate change that I have been produc ing since 2010 in collaboration with filmmaker Roderick Coover.

See project description for details.

0 projects

KULTURTEMA-KULTURTEMA

Extending Digital Narrative

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2023-2028

Location: Vestland

BANEBRYTENDE-BANEBRYTENDE

Center for Digital Narrative

Awarded: NOK 155.6 mill.

Project Period: 2023-2033

Location: Vestland

FRIHUMSAM-Fri prosjektstøtte for hum.fag og samfunnsvitenskap

ELO2015: International Conference of the Electronic Literature Organization

Awarded: NOK 0.15 mill.

Project Period: 2015-2015

Location: Vestland

IS-BILAT-Mobilitet Norge-USA /Canada

USA Sabbatical focused on Macroanalytic Database Visualization Research and on Collaborative New Media Climate Change Narratives

Awarded: NOK 0.11 mill.

Project Period: 2014-2014

Location: Vestland

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

Data is Political 2012

Awarded: NOK 50,000

Project Period: 2012-2012

Location: Vestland

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

International Workshop on Databases and Bibliographic Standards for Electronic Literature

Awarded: NOK 45,567

Project Period: 2011-2011

Location: Vestland

VERDIKT-Kjernekomp.og verdiskaping IKT

The Network as a Space and Medium for Collaborative Interdisciplinary Art Practice

Awarded: NOK 49,999

Project Period: 2009-2009

Location: Vestland