2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Arbeids- og sosialde

Sosialdepartementet

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Akershus

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Rogaland

Møre og Romsdal

Agder

Vestfold

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Offentlig sektor

UoH-sektor

Øvrige

Helseforetak

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Sverige

Danmark

Nederland

Finland

Frankrike

Litauen

Tyskland

Østerrike

Italia

Belgia

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Ingen søknadstype

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Bransjer og næringer

Maritim

Anvendt forskning

Grunnforskning

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Bias attribusjon knytting fuktighetsdynamikk til sykloner og stormsporer

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på år

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fylker

Midlene fra KLIMAFORSK-Stort program klima fordelt på fagområde

Professor

Vi bruker ofte vær- og klimamodeller til å forutsi den atmosfæriske tilstanden på kort og lang sikt. Disse modellene er avhengige av en god beskrivelse av fysiske prosesser, særlig de som er relatert til sky- og regndannelse, som påvirker den atmosfæriske utviklingen. Slike beskrivelsene er ofte basert på forutsetninger som vi fremdeles ikke har en fullstendig teori for. Dermed sliter vi fortsatt med å forstå rådende avvik i plasseringen av jetstrømmer og stormutvikling. For eksempel, mens utviklingen av stormer tradisjonelt antas å redusere temperaturforskjellene ved midlere breddegrader som gir opphav til stormutvikling, forsterker stormenes sky- og regndannelse disse temperaturforskjellene, noe som noen ganger resulterer i en netto økning. Slike sykluser er mest sannsynlig forbundet med klynger av stormer med betydelig sosioøkonomisk innvirkning. Mens mekanismene relatert til hvordan livssyklusen til stormer endrer temperaturfeltet må bestemmes av stormens varme og kalde fronter, mangler vi en detaljert forståelse av samspillet mellom prosesser langs disse frontene og deres forhold til stormklynger så vel som deres klimatologiske intensitet og variasjon. Vi foreslår derfor å utvikle et samlende rammeverk som ser nærmere på disse fysiske prosessene på tvers av fronter og stormer.

Vårt rammeverk vil avklare mekanismene og rollen til frontenes livssyklus og stormenes utvikling og deres klimatologiske variabilitet og dermed støtte vår forståelse av feilkilder I vær- og klimamodeller. Vårt rammeverk vil også utfordre vår forståelse av stormutvikling, ettersom vår nye teori gjør det mulig for stormer å øke temperaturforskjellene. Vår nye teori vil også forklare stormenes klimatologiske posisjon, intensitet og variasjon i forhold til prosesser knyttet til regn og skydannelse. Disse funnene vil også bidra til nye tolkninger av fremtidige klimaendringer predikert av klimamodeller.

There is a dichotomy between theoretical understanding and modelling of weather and climate, where the former mainly assumes a dry atmosphere while the latter relies on parameterizations of physical processes, especially related to moisture and phase changes that can yield a significant feedback on the dynamics. With prevailing model biases in jet streams and storm tracks often being tied to these processes, we thus lack a theoretical underpinning that can aid a physical attribution and alleviation of these biases. For example, while the development of cyclones is traditionally thought to reduce the midlatitude temperature gradient that gives rise to storm development, latent heating within these storms enhances the temperature gradient, sometimes even yielding a net increase. These cycles are most likely associated with events of cyclone clustering with significant socio-economic impact. While the mechanisms by which cyclone lifecycles alter temperature gradients must be determined by frontal dynamics, we lack a detailed understanding of the interplay between processes along fronts and their relation to cyclone clustering as well as storm track intensity and variability. We therefore propose to develop a framework combining moist dynamics across fronts, cyclones, and the storm track.

Our framework will clarify the pertinent mechanisms and the role of frontal lifecycles and cyclone development in storm track variability and thereby aid our understanding of prevailing model biases. It will also contest our understanding of cyclone development, as our new paradigm allows for cyclones to increase temperature gradients. As our new moist storm track model will explain the positioning, intensity, and variability of storm tracks in terms of moist processes, it will allow us to physically attribute model biases and formulate alternative hypotheses about the cause for future shifts of storm tracks.

Bias Attribution Linking Moist Dynamics of Cyclones and Storm Tracks

Hvis vi skal vinne kampen mot klimaendringene så må vi redusere CO2 utslippene til atmosfæren. En måte å gjøre dette på er å lagre CO2 i bakken. CO2 kan injiseres i tidligere olje- og gassreservoarer eller akviferer. Dette gjøres allerede, men vi må lagre 500 ganger mere enn det vi gjøre i dag. Et problem med lagring i porøse reservoarbergarter er at CO2 kan lekke tilbake til atmosfæren. Et annet problem med lagring i reservoarbergarter er at injeksjon av CO2 fører til trykkoppbygging, som igjen kan utløse jordskjelv. Hensikten med PERBAS prosjektet er å utvikle en metode for a injisere gigatonn med CO2 i fjell, noe som vil være et betydelig bidrag til å redusere CO2 utslippene. Det som er spesielt med PERBAS prosjektet er at CO2 skal lagres i lavabergarten basalt. Basalt finnes over alt på jorden og ofte i form av tykke lag. Når CO2 injiseres i basalt så reagerer den med fjellet og blir permanent lagret som karbonatmineraler. For å lykkes med dette vil forskere fra Norge, Tyskland, USA og India utvikle 3D modeller av basalt lag, noe som er en stor utfordring fordi det er vanskelig å se gjennom basalt med seismiske metoder. Forskerne vil også finne den beste måten å injisere CO2 på, for å unngå at utfellingen av karbonatmineraler tetter bergarten og stopper CO2 strømmen. Vi vil poste resultater om fremdriften til faste tider på sosiale medier, og der vil vi også svare på spørsmål. PERBAS-prosjektet vil til slutt gi oss en oppskrift på lagring av giga-tonn med CO2 i basalt, og prosjektet vil dermed bli et viktig bidrag i kampen mot klimakrisen.

The current global CO2 storage capacity must increase by at least 500-fold to meet the 2050 emission reduction goals laid out by the IPCC. In this context, PERBAS proposes a radical solution where gigatons of supercritical CO2 can be permanently stored into basalt sequences on continental margins. The advantages of basalts as underground carbon storage sites are that CO2 reacts with the mineral phases to precipitate as carbonate in few years and that thick and extensive basalt sequences in volcanic provinces that are very common offshore away from populated areas. However, the technical and commercial success of carbon storage in basalts requires the development of new workflows, methods and sensors covering the whole value chain from carbon capture hubs to storage sites. In detail, innovations carried out within PERBAS will include the generation of a new dynamic 3D reservoir simulator implementing reactive-geomechanical flow processes to predict the geophysical response and advancement of the mineralization front, and deformations at various injection rates and PT conditions. Furthermore, we will develop new geochemical tracers and geophysical sensors for more efficient and economical site characterization and monitoring in challenging basalt environment. PERBAS will raise the TRL to 5-6 levels, which is necessary for a follow-up large-scale injection demonstration project in basalts. The consortium of research and industry partners includes four member countries within the ACT funding umbrella, with Germany, Norway, India and USA. The success of PERBAS requires that geologists, geophysicists, geochemists, mathematicians, modelers and engineers cooperate closely throughout the duration of the project. Finally, dissemination of project results with target the scientific community with high-impact publications, the industry with dedicated sessions in technology conferences, and public outreach with an engaging social presence to promote the social acceptance of CCS.

Permanent sequestration of gigatons of CO2 in continental margin basalt deposits

Nedbrytning av organisk materiale i søppeldeponier er en vesentlig kilde av globale klimagassutslipp. Gass fra deponier utgjør omtrent 8% av globale metanutslipp, og opp mot 20% av det totale metanutslipp i USA og Europa. Utslippsrapportering i henhold til «United Nations Framework Convention on Climate Change» baserer seg på modellering av nedbrytning av organisk materiale basert på tilførsel av organisk innhold til deponier. Det er stor usikkerhet knyttet til mengde og type avfall som befinner seg i mange eldre deponier. For disse deponier er det nødvendig å se på «metanregnskapet» til deponiene: 
CH4(utslipp) = CH4(produsert) - CH4(samlet) - CH4(oksidert) ? CH4(migrert) - dCH4(lagret)
Disse parametere er avhengig av lokale forhold (avfallets sammensetning, klima, deponikonstruksjon, geomorfologi, osv.) som ofte ikke er dokumentert og som er dyrt å måle. Utslippsestimater basert på en slik beregning har derfor høy usikkerhet. Direkte utslippsmålinger fra deponier er krevende på grunn av stor variabilitet i utslipp over tid som gjør det vanskelig å ekstrapolere fra enkelte målinger. De mest nøyaktige teknikkene (f. eks flukskammer, gasskonsentrasjon i jord) krever mye tid og er vanskelig å skalere opp til å dekke et helt deponi, mens teknikker som integrerer emisjon over større arealer (f. eks eddy kovarians, dronemålinger) er best egnet til enkle topografier og krever gode mikrometerologiske målinger og modeller som ofte ikke finnes og er ressurskrevende å etablere. 
Stabile isotoper kan brukes som verktøy for å forstå deponiprosesser. Ved å se på forskjellen i massene til de forskjellige isotoper av et grunnstoff (f.eks. 1H, 2H, 12C, 13C) er det mulig å si noe om opprinnelsen til molekylene. Molekylene med samme kjemisk sammensetning, men forskjellig isotopsammensetning, har like kjemiske egenskaper men kan oppføre seg annenledes på grunn av masseforskjellen. Dette fører til isotopfraksjonering, hvor den ene isotopen blir anriket fremfor de(n) andre. Isotopforholdet av CH4 og CO2 i deponigass kan, sammen med andre parametere, bidra til å informere om prosesser bak produksjon, transport, og nedbryting/oksidering av gass i deponier. Dette har blitt forsket på i flere år, men teknikken er krevende å skalere opp til deponiskala på en effektiv måte. 
Dette prosjektet tar for seg å forbedre måten deponigass produksjon, utslippsveier, og gjenværende gassproduksjonspotensiale beregnes ved å kombinere bruk av stabile isotoper som verktøy med nyvinninger i analyseutstyr. Metodikken blir forsket på ved utvalgte deponier i løpet av et 2 års periode, og vil resultere i tidsserier med isotopdata som skal brukes til å redusere usikkerheten rundt gassproduksjon, utslipp, og transport i deponier. Dette prosjektet skal: 
Etablere stabil-isotop «markører» i deponiutslipp som et verktøy for å estimere potensiale for fremtidig gass produksjon 
Utvikle en metode for å kartlegge utslipp gjennom toppdekket og effekt av oksidasjonssjikt på nedlagte deponier 
Utvikle et verktøy som kombinerer forbedret forståelse av deponiprosesser via stabile isotoper med metodikken for kartlegging av overflaten for å kunne kartlegge deponier for gjenværende gassproduksjonspotensiale 
Dette prosjektet vil også føre til forbedret forståelse av hvordan fryse-tine sykluser og lokale hydrauliske forhold påvirker deponigass utslipp og oksidasjon i Nordiske forhold. 
Per desember 2022 er det gjort fremgang på flere av satsningsområdene. En metode for å kartlegge og kvantifisere emisjonsrater av deponigass fra overflaten av deponier har blitt testet i feltet ved et par «case sites», og foreløpige beregninger viser forbedret datakvalitet og redusert måletid sammenlignet med nåværende målemetoder. Et ukentlig måleprogram av deponigass fra 11 forskjellige gassbrønner på Brånåsdalen nedlagte avfallsdeponi ble igangsatt i desember 2021 og de første resultatene viser forskjeller i isotopforhold av karbon i metan i deponigass fra forskjellige lokasjoner innad i deponiet. Forskjellene er statistisk signifikante og holder seg over mange måneder, og isotopforhold i prøvene kan knyttes opp til hvilken fase av nedbrytningen avfallet befinner seg i.

Stipendiatstilling 2 IFE (2020-2023)

0 projects

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Permanent sequestration of gigatons of CO2 in continental margin basalt deposits

Awarded: NOK 11.0 mill.

Project Period: 2023-2026

Location: Akershus

STIPINST-Stipendiatstillinger i instituttsektoren

Stipendiatstilling 2 IFE (2020-2023)

Awarded: NOK 4.2 mill.

Project Period: 2020-2024

Location: Akershus