2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Ukjent

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Offentlig sektor

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Helse

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Danmark

Finland

Island

Sverige

Forskningsinfrastruktur

Ingen søknadstype

Digitalisering og bruk av IKT

Helse

Internasjonalisering

Klima

IKT forskningsområde

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Infrastruktur

Naturmangfold og miljø

Delportefølje Internasjonalisering

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Akvatiske sopp (AS) er en betydelig del av biologisk mangfold i ferskvanns og marine økosystemer. De er avgjørende komponenter i akvatiske økosystemer og har viktige økosystemfunksjoner som nedbrytere av dødt organisk materiale, mutualistiske symbionter, parasitter og patogener som kontrollerer dyre- og plantepopulasjoner. AS påvirker syklusen av karbon og næringsstoffer og fungerer som en ernæringskilde for høyere trofiske nivåer i næringsnettet. Til tross for deres betydning for akvatisk biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og tjenester, og overlegent potensiale for biovurdering av vannmiljøer, mangler vi for tiden nasjonale overvåkingsprogrammer for AS. Vi har betydelige kunnskapshull om taksonomisk og funksjonelt biologisk mangfold og distribusjon av AS, samt deres følsomhet for endringer i klima- og arealbruk. Dette er spesielt kritisk for truede økosystemer som isbreer og elvemunninger som er under rask endring på grunn av menneskeskapte klimaendringer og tilstedeværelsen av andre menneskeskapte stressfaktorer som forurensninger. Med bruk av moderne DNA-sekvenseringsmetoder, arkivprøver fra nasjonale overvåkingsprogrammer og satellittbilder kan vi nå adressere kunnskapshull i AS-mangfold og distribusjon, bane vei for at AS kan inkluderes i store nasjonale overvåkingsprogrammer og forutsi responsen fra AS til endringer i klima- og arealbruks ved hjelp av modellering. NorMoSTFun bidrar til disse målene som en del av det multinasjonale prosjektet MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) som er finansiert av Biodiversa+-programmet.

Aquatic fungi (AF) are a significant part the of biodiversity in freshwater and marine ecosystems. They are crucial components of aquatic ecosystems and have important ecosystem functions as decomposers, parasites and pathogens that control animal and plant populations and affect carbon and nutrient cycling. They also function as a source of nutrition for higher trophic levels. Despite their importance for aquatic biodiversity, ecosystem functions and services, and superior potential for bioassessment of aquatic environments, we currently lack national monitoring programs for AF. We have substantial knowledge gaps on taxonomic and functional biodiversity and distribution of AF, as well as their sensitivity for climate and land-use changes. This is especially critical for threatened ecosystems such as glaciers and estuaries that are under rapid change due to human-caused climate change and the presence of other anthropogenic stressors such as pollutants. With the use of modern -omics methods, archival samples from national monitoring programs and earth observation technologies we can now address knowledge gaps in AF diversity and distribution, pave the way for AF to be included in large-scale national monitoring programs and predict the response of AF to climate and land-use changes using modelling. NorMoSTFun is contributing to these aims as part of the multinational MoSTFun (Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal Biodiversity) project that is funded by the Biodiversa+ program.

NorMoSTFun: Monitoring Strategies and Tools to address knowledge gaps on aquatic Fungal biodiversity in Norway

GeoPON-prosjektet tar sikte på å utvikle en 100 % sirkulær pongtong, fri for EPS, ved bruk av en skreddersydd geopolymer betong, og å dokumentere virkningene på ytelse og bærekraft. I tillegg, og for å redusere den totale tettheten til pongtongen, vil prosjektet også se på å erstatte de naturlige tilslagene i betongskallet med et sirkulært lett tilslag med lavt eller nøytralt karbonavtrykk, laget av avgang fra gruveindustrien og resirkulerte materialer fra industrien, . Som sådan vil innovasjonen føre til design av et nytt produkt, 100 % sirkulært og med lavere karbonavtrykk enn tradisjonell betong. For å passe til pongtong-spesifikasjonene, må produksjonsprosessen av det geopolymer baserte bindemiddelet og tilslagene optimaliseres og tilpasses.: Det  geopolymer baserte bindemiddelet er et semikrystallinsk amorft materiale, som dannes gjennom polymerisasjonsreaksjonen mellom en aluminosilikat kilde og en alkalisk reagens. Det er et sementfritt bindemiddel, med ultralavt karbonavtrykk, som også tillater CO2-binding. Tilslagene som produseres i prosjektet er satt sammen av et bindemiddel, et tilslagsmateriale samt ulike ytelsesbaserte tilsetningsstoffer, granulert og sintret ved høy temperatur, en prosess som gjør det mulig å skreddersy tilslagsegenskapene til brukerens behov, og for å kunne utnytte den produserte geopolymer baserte betongen som råmateriale ved produksjon av tilsvarende tilslag på slutten av levetiden. For å muliggjøre integrering av den sirkulære geopolymerbetongen som er utviklet i prosjektet til pongtongen, vil det etableres en helhetlig optimaliseringstilnærming i prosjektet, for å definere den beste utformingen av flytende strukturer basert på vurderingene av sirkulære betonger og kravet til de strukturelle ytelsene. Tilnærmingen vil inkludere design, bruk av fluidstrukturinteraksjonsmodellering, produksjon av pongtongen, produksjon av geopolymer og aggregater, og vurdering av miljømessige/økonomiske hensyn.

The main objective of the project is the development of 100% circular pontoon free of EPS using tailored geopolymer concretes and demonstrate the impacts on performance and sustainability. In addition, and for decreasing the overall density of the pontoon, the project will also look at substituting the natural aggregates in concrete shell by high performance recycled particles obtained from industrial wastes. As such, the innovation will lead to the design of a new product, 100% circular, manufactured and commercialised by Helmar. The production process of the foamed geopolymer concrete and the aggregates must also be optimised and tailored to fit for the pontoon specifications, leading to a new production process for Rockpore, and new waste recycle chain for Rana Gruber.
Helmar anticipates that the use of EPS might be prohibited in the future due to new regulations and is looking for alternatives.  The Rockpore solution appears very appealing as a substitute for EPS: The Rockpore concept is a type of low-density geopolymer-concrete, 100% circular, using recycled Light Weight Aggregates and cement free binders. The properties of the TBG can be modified to fit end user needs, which enables market penetration in markets outside the construction sector. The present project aims at utilising and adapting the Rockpore TBG together with a unique cement free, ultra-low carbon footprint binder as a substitute to traditional EPS block in the pontoons. In addition, a new aggregate type will be developed, as a substitute to the natural aggregates used in the shell concrete. To enable the integration of the circular geopolymer concrete developed in the project to the pontoon, a holistic optimization method will be established to define the best design of floating structure based on the assessments of circular concretes and the requirement on the structural performances, and will include design, manufacturing and assessment of environmental/economic considerations.

Development of a fully circular pontoon design by substituting EPS with a foamed carbon sequestrated geopolymer-concrete

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

Power Politics and Security in the Arctic

Midlene fra UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser fordelt på år

Midlene fra UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser fordelt på fylker

Midlene fra UTENRIKS-Internasjonale forhold - utenriks- og sikkerhetspolitikk og norske interesser fordelt på fagområde

Seniorforsker, gruppeleder

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Sigma2 har det strategiske og operasjonelle ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap og lagring av vitenskapelige data i Norge. Vi tilbyr tjenester innen tungregning (HPC – High Performance Computing) og lagring av vitenskapelige data. 

Gjennom e-infrastrukturen får norske forskere og forskningsinstitusjoner tilgang til noen av verdens kraftigste datamaskiner. Alle forskningsmiljø med behov for høykapasitetsberegninger og lagring av store datamengder kan søke om å bruke e-infrastrukturen.

Det overordnede omfanget av dette prosjektet er å sikre tilstrekkelig finansiering til tungregning og lagringsressurser for den nasjonale e-infrastrukturen for investeringsperioden 2023 - 2025. Prosjektet representerer fase 4 av den planlagte fornyelsen og utvidelsen av den nasjonale e-infrastrukturen som startet med fase 1 i 2016 finansiert av prosjektet «E-INFRA 2014 – en nasjonal e-infrastruktur for vitenskap». Prosjektet skal sikre at nasjonale forskningsmiljøer har tilgang til topp moderne e-infrastruktur.

The overall scope of this project is to secure sufficient funding for investments in computing and storage resources for the national e-Infrastructure for the investment period 2023 - 2025. The project represents phase 4 of the planned renewal and expansion of the national e-infrastructure which started with phase 1 in 2016 funded by the project "E-INFRA 2014 - a national e-infrastructure for science". The project will ensure that national research communities have access to state-of-the-art e-infrastructure for science. Main project deliveries are:


- Expansion of existing HPC-Machines, mainly on the GPU side, due to increased usage and demand
- Expansion of the storage system NIRD 2020
- Expansion of the Service Platform, both hardware and services
- Expansion of the TSD platform (Services for Sensitive Data)
- Access to international facilities such as EuroHPC LUMI and Prace

E-INFRA 2020 - A National e-infrastructure for Science

Tilgang til høyytelse beregningstjenester og tjenester for lagring av vitenskapelige data blir stadig viktigere innenfor mange forskningsområder og må betraktes som kritisk infrastruktur for disse. Det er derfor av stor betydning å forvalte og videreutvikle en bærekraftig nasjonal e-infrastruktur for disse tjenestene. SIGMA2 AS er gitt det strategiske og operative ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen og skal gjennom dette prosjektet sikre at dette skjer på en best mulig måte med følgende målsetting:
 - Drifte og videreutvikle en kritisk nasjonal e-infrastruktur
 - Markedsføre og tilgjengeliggjøre e-infrastrukturen til nye 
   brukermiljøer fra forskningsorganisasjoner
 - Tilby en attraktiv og bærekraftig e-infrastruktur for alle 
   forskningsmiljøer. 
 - E-infrastrukturen som tilbys skal ha følgende egenskaper
   - Høy pålitelighet og tilgjengelighet
   - Kosteffektiv
   - Forutsigbar tilgang
   - God integrasjon mellom den nasjonale e-infrastrukturen og mellom 
     nasjonale og internasjonale e-infrastrukturer (f.eks. EuroHPC, 
     EOSC, PRACE, EUDAT)
 - Muliggjøre og tilgjengeliggjøre tilgang til exascale og andre 
   fremtidige tjenester og teknologier
 - Fremskaffe tjenester for analyse av store datamengder (f.eks. High 
   Performance Data Analytics, Kunstig Intelligens/Maskinlæring).

Målet for prosjektet er å levere og videreutvikle brukervennlige og effektive tjenester. Dette krever en inngående kjennskap om brukernes behov, noe som skal oppnås gjennom et godt samarbeid med brukergruppene innen ulike fagområder og andre relevante norske forskningsinfrastrukturer.

Tilgang til høyytelse beregningstjenester og tjenester for lagring av vitenskapelige data blir stadig viktigere innenfor mange forskningsområder og må betraktes som kritisk infrastruktur for disse. Det er derfor av stor betydning å forvalte og videreutvikle en bærekraftig nasjonal e-infrastruktur for disse tjenestene. UNINETT SIGMA2 AS er gitt det strategiske og operative ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen og skal gjennom dette prosjektet sikre at dette skjer på en best mulig måte med følgende målsetting:

-	Drifte og videreutvikle en kritisk nasjonal e-infrastruktur
-	Markedsføre og tilgjengeliggjøre e-infrastrukturen til nye brukermiljøer fra forskningsorganisasjoner
-	Tilby en attraktiv og bærekraftig e-infrastruktur for alle forskningsmiljøer. 
-	e-infrastrukturen som tilbys skal ha følgende egenskaper
•	Høy pålitelighet og tilgjengelighet
•	Kosteffektiv
•	Forutsigbar tilgang
•	God integrasjon mellom den nasjonale e-infrastrukturen og mellom nasjonale og internasjonale e-infrastrukturer (f.eks. EuroHPC, EOSC, PRACE, EUDAT)
-	Muliggjøre og tilgjengeliggjøre tilgang til exascale og andre fremtidige tjenester og teknologier
-	Fremskaffe tjenester for analyse av store datamengder (f.eks. High Performance Data Analytics, Kunstig Intelligens/Maskinlæring).

Målet for prosjektet er å levere og videreutvikle brukervennlige og effektive tjenester. Dette krever en inngående kjennskap om brukernes behov, noe som skal oppnås gjennom et godt samarbeid med brukergruppene innen ulike fagområder og andre relevante norske forskningsinfrastrukturer.

Basisfinansiering for UNINETT SIGMA2 AS – e-infrastrukturtjenester

Søkeren til denne INFRASTRUKTUR-utlysningen er Sigma2 AS. 

Sigma2 har det strategiske og operasjonelle ansvaret for den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap og lagring av vitenskapelige data i Norge. 

Sigma2 tilbyr tjenester innen tungregning (HPC ? High Performance Computing) og lagring av vitenskapelige data. Gjennom e-infrastrukturen får norske forskere og forskningsinstitusjoner tilgang til noen av verdens kraftigste datamaskiner. Alle forskningsmiljø med behov for høykapasitetsberegninger og lagring av store datamengder kan søke om å bruke e-infrastrukturen. 

Vår virksomhet er i fellesskap finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) og Sigma2-konsortiets partnere, som er universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dette samarbeidet går under navnet NRIS - Norwegian Research Infrastructure Services

Hovedmålet med denne søknaden er å sikre tilstrekkelig tilleggsfinansiering til investeringer i beregnings- og lagringsressurser for den nasjonale e-infrastrukturen. Disse investeringene er planlagt for perioden 2020-2024

The overall scope of this project is to secure sufficient funding for investments in computing and storage resources for the national e-Infrastructure for the period 2020 - 2022. The project represents phase 3 of the planned renewal and expansion of the national e-infrastructure which started with phase 1 in 2016 funded by the project "E-INFRA 2014 - a national e-infrastructure for science". The project will ensure that national research communities have access to state-of-the-art e-infrastructure for science. Main project deliveries are:

1. Expansion in capacity of the HPC Machine provisionally called B1, located at NTNU
2. A new HPC Machine provisionally called A2, which is going to replace the existing HPC machine FRAM as well as secure sufficient capacity due to growing demand
3. Expansion of the storage system NIRD (National Infrastructure for Research Data) due to growing demand
4. Expansion of the Service Platform due to growing demand
5. Expansion of the TSD (Tjenester for Sensitive Data) service due to growing demand
6. Access to European e-Infrastructure

E-INFRA 2018 - a national e-infrastructure for science

Prosjektet svarer på CERN-eksperimentenes behov for langsiktig drift og på anmodningen fra Nordisk Ministerråd om nordisk samarbeid rundt utvikling av tjenester for eInfrastruktur. Kontinuerlig investering i kompetanse, programvare og system-infrastruktur er viktig for å opprettholde spekteret av tjenester som norske forskere behøver for å holde seg konkurransedyktige internasjonalt.  Kulturelle likheter, geografisk nærhet mellom de fem nordiske landene, samt bred erfaring med tidligere samarbeid, åpner unike muligheter basert på ressursdeling og kombinasjon av nøkkelkompetanse i den nordiske regionen. NeIC ønsker å styrke de nasjonale e-infrastrukturene og, gjennom nordisk samarbeid, tilby en plattform for utvikling av en felles agenda vis-a-vis europeiske initiativer. Samarbeid gjennom NeIC fører til flere muligheter for å utvikle det samlede europeiske engasjementet til de individuelle nordiske landene. Norske forskere får dermed tilgang til flere ressurser, mer avanserte støttetjenester, utvidede samarbeidsmuligheter og vitenskapelige fremskritt.
 
Eksempler på NeIC prosjekter er Tryggve (deling av sensitive bio- og medisinske data mellom de nordiske landene), Glenna (forenet kompetanse for å tilby rettede skytjenester for forskere), Dellingr (deling av nordiske tungregneressurser) og CodeRefinery (infrastruktur og opplæring i programvareutvikling). NeIC driver også de nordiske Tier-1 fasilitetene som dekker behovene fra CERN innen beregning og lagring av data fra The Large Hadron Collider (LHC). Ingen av de enkelte nordiske landene ville hatt den nødvendige størrelsen for å drive Tier 1 fasilitetene på egenhånd. Ved å slå seg sammen fikk de fire nordiske landene den samlende kapasiteten som var nødvendig for å delta i å håndtere data fra LHC gjennom verdens største system for distribuerte beregninger og datalagring.

This project responds to the needs of experiments at CERN for long-term operations and to the request of the Nordic Council of Ministers for common development of e-infrastructure services that will add value to national providers and their users. The project contains Norway's contribution to: 
 - Operation of the Nordic Tier-1 (six sites), including updates
- IT development and documented procedures to improve usability, interoperability, data protection and mobility for national systems for processing of sensitive data for research
- Assessment of the requirements and possibilities for future converged hybrid cloud infrastructure and establishment of a data­centric view on top of cloud resources
- Training Nordic research groups in code review and test-driven development software with development of state-of-the-art tools, assisting groups in migrating to collaborative industry-strength community solutions
- Development of technical, policy and administrative solutions for resource sharing and exchange between national e-infrastructure providers
All partners in this multinational consortium have agreed to seek proportional support from their national funding bodies

NeIC-Norway: Norwegian Participation in the Nordic e-Infrastructure Collaboration

UNINETT Sigma2 (Sigma2) har ansvaret for innkjøp og drift av den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap i Norge og tilbyr tjenester innen tungregning (HPC-maskiner, Notur) og datalagring (NorStore). Sigma2 tilbyr tjenestene til individer og grupper involvert i forskning og utdanning ved norske universiteter og høgskoler, samt andre organisasjoner og prosjekter med offentlig finansiering.

E-INFRA 2016 er fase 2 i prosessen med å redusere antall nasjonale beregnings- og lagringsinfrastrukturer fra 4 HPC maskiner ved hvert av de 4 eldste universitetene til en datasentrisk infrastruktur med kun 2 HPC maskiner og et georeplikert lagringsanlegg fysisk lokalisert ved UiT og NTNU. Fase 1 bestod i anskaffelse av HPC maskin nummer 1, Fram, og lagringsanlegget NIRD (National Infrastructure for Research Data)

Målsettingen for fase 2 (dette prosjektet) er konkret å komplettere denne prosessen ved:
1. Innkjøp, installasjon og igangsetting av HPC maskin nummer 2 (B1) som skal være lokalisert ved NTNU.
2. Utvidelse av eksisterende infrastruktur anskaffet i fase 1, herunder HW for lagring, beregning og tjenesteplattform.
3. Tilegne Sigma2 TSD ressurser

The overall scope of this project is to secure sufficient funding for investments in computing and storage resources for the national e-infrastructure for the period 2018 - 2019. The project represents phase 2 of the planned renewal and expansion of the national e-infrastructure which started with phase 1 in 2016 funded by the project "E-INFRA 2014 - a national e-infrastructure for science". The project will ensure that national research communities have access to state-of-the-art e-infrastructure for science. Main project deliveries are:

1. Implementation of phase 2 of the plan reducing the number of national HPC systems from four to two by replacing Abel (UiO) and Stallo (UiT) by a new system (called B1) located at NTNU

2. Expansion of the HPC machine installed in phase 1 (A1) in order to secure enough capacity until B1 is in production 

3. Expansion of NIRD (National Infrastructure for Research Data) securing capacity in line with the growth in need for data storage

4. Renewal of the existing infrastructure for TSD (services for sensitive data) by replacing the dedicated service platform, data storage and HPC system

E-INFRA 2016 - a national e-infrastructure for science

UNINETT Sigma2 (Sigma2) har ansvaret for innkjøp og drift av den nasjonale e-infrastrukturen for beregningsvitenskap i Norge og tilbyr tjenester innen tungregning (HPC-maskiner, Notur) og datalagring (NorStore). Sigma2 tilbyr tjenestene til individer og grupper involvert i forskning og utdanning ved norske universiteter og høgskoler, samt andre organisasjoner og prosjekter med offentlig finansiering.

HPC og datalagring har, på bakgrunn av teknologisk utvikling og kostnad for vedlikehold, en levetid på 4-5 år. Formålet med denne anskaffelsen er å starte utskifting av e-infrastrukturen for fortsatt å sikre brukerne et tilbud som dekker deres behov når det gjelder funksjonalitet og kapasitet basert på en formålstjenlig og moderne teknologi til en lavest mulig pris.

Det er besluttet at dagens fire tungregnemaskiner (HPC) skal reduseres til to. De to maskinene med de største vedlikeholdskostnadene skal erstattes først.

For å oppnå en integrert, oversiktlig og brukervennlig infrastruktur hvor man reduserer behovet for å flytte data, samt legger grunnlaget for utvikling av nye brukervennlige tjenester, er det besluttet at den nasjonal infrastrukturen skal baseres på en datasentrisk infrastruktur hvor det er tett samordning mellom data og utstyr for tungregning og øvrige tjenester.

Denne anskaffelsesstrategien omfatter anskaffelse av: 
- Den første av de to tungregnemaskinene (HPC). 
- En liten maskin for spesielle formål, for eksempel for å teste og  utvikle parallelle applikasjoner. 
- Et lagringssystem som skal erstatte dagens lagringssystem (NorStore).

From 01.01.2015 a new collaboration framework for the national e-infrastructure has been established. As a consequence, a new company, UNINETT Sigma2, has replaced the former UNINETT Sigma organization. The company manage the joint funding initiative between the Research Council of Norway and the universities. The new model implies that the new company has a broader strategic responsibility and stronger operative control, in addition to more long-term funding.

The scope of this project proposal is to secure sufficient funding for investments in computing and storage resources for the national e-infrastructure. These investments are planned for the period 2016-2017. The purpose is to ensure that national research communities have access to state-of-the-art e-infrastructure for science.

E-INFRA 2014 - a national e-Infrastrucure for science

Prosjektets mål er følgende: 
- Anskaffe, drifte og videreutvikle en nasjonal e-infrastruktur for vitenskapelige beregninger  og lagring .

- Markedsføre e-infrastrukturen til nye brukermiljøer. 

- Lede og koordinere deltakelse i internasjonalt samarbeid innenfor området e-infrastruktur. 

- Tilby en attraktiv og bærekraftig e-infrastruktur som har følgende egenskaper:
   - Høy pålitelighet og tilgjengelighet
   - Kosteffektiv
   - Forutsigbar tilgang til vitenskapelige data i henhold til avtalte retningslinjer
   - God integrasjon mellom tjenestene for beregninger og lagring,og mellom nasjonale og internasjonale e-infrastrukturer 
   - Fremskaffe tjenester for analyse av store datamengder (Big Data). 

Fokus for arbeidet i prosjektet skal være å levere og videreutvikle brukervennlige og effektive tjenester. Dette krever en inngående kjennskap om brukernes behov, noe som skal oppnås gjennom et proaktivt samarbeid med brukergrupperingene på de ulike fagområdene og de norske forskningsinfrastrukturene (RI).

Tilgang til høyytelse beregningstjenester og tjenester for lagring av vitenskaplige data blir stadig
viktigere innenfor ulike forskningsområder og må betraktes som kritisk infrastruktur for mange av
disse. Det er derfor av stor betydning å forvalte og videreutvikle en bærekraftig nasjonal einfrastruktur for disse tjenestene. UNINETT Sigma2 er gitt det strategiske og operative ansvaret for
denne nasjonale e-infrastrukturen og skal gjennom dette prosjektet sikre at dette skjer på en best
mulig måte med følgende målsetting:

•	Anskaffe, drifte og videreutvikle en nasjonal e-infrastruktur for vitenskapelige beregninger
•	(Notur) og lagring (NorStore).
•	Markedsføre e-infrastrukturen til nye brukermiljøer.
•	Lede og koordinere deltakelse i internasjonalt samarbeid innenfor området e-infrastruktur.
•	Tilby en attraktiv og bærekraftig e-infrastruktur som har følgende egenskaper:
o	Høy pålitelighet og tilgjengelighet
o	Kosteffektiv
o	Forutsigbar tilgang til vitenskapelige data i henhold til avtalte retningslinjer
o	God integrasjon mellom tjenestene for beregninger og lagring, og mellom nasjonale og internasjonale e-infrastrukturer (PRACE, EUDAT)
•	Fremskaffe tjenester for analyse av store datamengder (Big Data).

0 projects

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

E-INFRA 2020 - A National e-infrastructure for Science

Awarded: NOK 154.2 mill.

Project Period: 2022-2029

Location: Trøndelag - Trööndelage

SIGMA2-Sigma2

Basisfinansiering for UNINETT SIGMA2 AS – e-infrastrukturtjenester

Awarded: NOK 300.0 mill.

Project Period: 2021-2026

Location: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

E-INFRA 2018 - a national e-infrastructure for science

Awarded: NOK 337.6 mill.

Project Period: 2018-2025

Location: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

NeIC-Norway: Norwegian Participation in the Nordic e-Infrastructure Collaboration

Awarded: NOK 27.1 mill.

Project Period: 2018-2023

Location: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

E-INFRA 2016 - a national e-infrastructure for science

Awarded: NOK 115.1 mill.

Project Period: 2017-2020

Location: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

E-INFRA 2014 - a national e-Infrastrucure for science

Awarded: NOK 75.7 mill.

Project Period: 2016-2019

Location: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

Sigma2 e-infrastructure services

Awarded: NOK 163.5 mill.

Project Period: 2015-2021

Location: Trøndelag - Trööndelage