2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Oslo

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Forskningsinfrastruktur

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Avanserte produksjonsprosesser

Digitalisering og bruk av IKT

Internasjonalisering

IKT forskningsområde

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Politikk- og forvaltningsområder

Grunnforskning

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

FNs Bærekraftsmål

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Materialteknologi

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Utvikling av berekraftige praksisar for digital teknologibruk innan språk og estetiske fag i barnehage (DigiSus)

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på år

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fylker

Midlene fra FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren fordelt på fagområde

Associate professor

Prosjektet 'Utvikling av berekraftige praksisar for digital teknologibruk innan språk og estetiske fag i barnehage' (DigiSus) er eit kompetanseprosjekt som involverer barnehagar i to kommunar, Tysnes og Stord, barnehagelærarutdanninga og forskarmiljøet ved CASE-senteret på Høgskulen på Vestlandet, campus Stord. Hovudmålet for prosjektet er å utvikla og etablera eit kompetanserammeverk for barnehagelærarar og barnehagelærarutdannarar knytt til evaluering og implementering av berekraftige digitale praksisar (BDP) som støttar opp om barn sine språklege og estetiske leike-og læringsprosessar i barnehagen. DigiSus-prosjektet skal introdusera og utforska eit balansert leike-og læringsmiljø i barnehagar kor sansebasert digital teknologi vert utforska i lag med eksisterande skjermbasert teknologi i sanserom for estetiske uttrykk og språkleg utforsking. Desse romma skal utformast i samarbeid mellom barnehagepersonalet og forskargruppa og prøvast ut i barnehagen. Det overordna forskingsdesignet er inspirert av aksjonsforsking og didaktisk designforsking og følgjer ein utviklingsplan inndelt i fire hovudfasar: 1) Involvera og analysera, 2) Utforma og utprøva, 3) Vurdera og validera, 4) Spreia og implementera. Forskingsprosessen vil leia fram til kunnskap for kompetanse og agens i form av handlingsretta tenking og forskingsbasert styring for berekraftige digitale praksisar i barnehagen. Haust-2017 intervjua me assistentar/fagarbeidarar, pedagogar og styrarar i alle dei 8 barnehagane som er med. Det gav innsikt i haldningar til,- og eksisterande praksisar for,- bruk av digital teknologi i barnehagekvardagen. Materialet danna grunnlag for opplæring og utforsking av Makey Makey teknologi og programmering i Scratch. Vår-18 gjennomførte me 5 samlingar på campus Stord på HVL, der 16 tilsette, 2 frå kvar barnehage, deltok med forskargruppa for å utvikla ulike design som kan nyttast i sanseromma. Uprøvingane i barnehagane danna grunnlag for at kvar barnehage utvikla eit Makey Makey-sansesrom for å skapa unike magiske univers (haust-18). Sept-18 deltok forskargruppa frå HVL og 4 representantar frå barnehagane på eit prosjektseminar i New York og Boston, arrangert saman med vår partnar, New York University. Målsettinga var å formidla prosjektet til sentrale fagmiljø og knyta tettare kontakt med desse (NYU, Tufts University Boston, MIT Media Lab, Lifelong Kindergarten). Gruppa vitja fleire barnehagar/skular/kunstmuseum for barn. Foreløpige resultat og erfaringar frå DigiSus vart lagt fram på MAGNET, New York University si avdeling i Brooklyn for Multimedia and Games Network, Digital Media Design for Learning program, og MusEDLab. Basert på utprøvingane i løpet av våren 2018, utvikla kompetansepara unike BDP-design som vart sette i verk og prøvd ut saman med  barnegrupper gjennom haust-18. Desse BDP-romma vart introdusert for borna ved bruk dramaforløp eller fortelling og borna sine responsar vart analysert på bakgrunn av videoopptak av interaksjonane. For kvar barnehage vart det skrive ein rapport om arbeidet. Dr. Alex Ruthmann frå NYU, besøkte alle barnehagane saman med forskargruppa for å få innsikt i arbeidet og rettleia ved behov. Haust-18 vart avslutta med eit evalueringsseminar, der prosjektresultat frå kvar barnehage vart lagt fram og erfaringar og utfordringar drøfta. Vår-19 inkluderte me fokus på språkarbeid i BDP-designa gjennom bruk av micro:bit (utvikla av BBC), som har andre mulighetar enn Makey Makey. Vår-19 var strukturert med samlingar på campus og forskarbesøk i barnehagane. Utviklingane som vart prøvde ut vart filma og rapportar om arbeidet delt internt i prosjektet og gjennom anna fagleg formidling. Resultat vart presentert på Grieg Research School-konferansen og til kunnskapsminister Sanner på besøk i ein av barnehagane. Haust-19 laga barnehagane sitt eige digitale musikkinstrument (Makey Makey) og ei magisk bok (Micro:bit) til stimulering av barns eigen forteljeglede, parallelt med ein tredje runde med utprøvingar. Okt/nov-19 intervjua me alle deltakarane individuelt om kompetanseutviklinga deira. Intervjua vart transkriberte og  analyserte og vert publiserte i prosjektrapport 2. Nov-19 arrangerte me eit evalueringsseminar, der fleire aktørar blei inviterte inn til presentasjonar av dei ulike barnehagane sine ulike utviklingar over tid. Des-19 publiserte me prosjektrapport 1: Tilstandsrapport og prosjektrapport 2: Sluttrapport er forventa publisert des-21. Vår/haust 2020 vart prega av pandemi, men vart likevel nytta til analyse av det innsamla materialet med tanke på sluttrapport og artikkelpublisering, konferansepresentasjonar, samt førebuing av digitalt formidlingswebinar om berekraftige digitale praksisar innan estetiske fag og språkarbeid i barnehagen, 18.-19.nov-20. Opptak av prosjektpresentasjonane under webinaret vert publisert på prosjektbloggen (http://blogg.hvl.no/digisus/). Haust-20 presenterte forskargruppa på BarnKunne-konferansen og la fram eit self-organised symposium på EECERA-2021.

The DigiSus project will introduce a learning environment in kindergartens where MIT developed non-screen based technology will be explored along with existing screen based technologies in moveable experience labs, e.g in the shape of aesthetic interaction rooms (0- 3) years, and language stimulation rooms (3-5 years). The research focus and questions in this part of the DigiSus are: 
What are important characteristics of sustainable digital practices (SDPs) in kindergartens? How can such practices contribute to the overarching goals of kindergarten pedagogies? And what kind of competence and competency framework is needed to implement sustainable digital practices in kindergartens?
The research design of DigiSus is primarily designed as a qualitative study, but with some elements of quantitative methods. The research design  is inspired by action research and educational design research and can best be described as mixed methods.  The overall research design of the project is structured around four key research phases: 1) Engage and analyze: 2) Design and enact; 3) Evaluate and validate; 4) Spread and implement. Research process and phases will all lead up to knowledge as competence agency connected to actional thinking and research based decision making. 
DigiSus is a bottom up competence project involving all kindergartens in two municipalities, Tysnes and Stord, pre- service kindergarten teacher programmes and the research environment of two research centres and one research programme. The research will be carried out by a group of experienced researchers and teacher educators at West Norway University of Applied Sciences (Høgskulen på Vestlandet), and be anchored in the research centers Centre for Creativities, Arts and Science in Education (CASE), the research programme Creativity and Culture Pedagogies (C-ped),  both located at Rommetveit Campus, Stord, and Center for Arts, Culture and Communication located at Kronstad campus, Bergen.

Building Sustainable Digital Practices in Kindergarten Literacy and Arts Programmes (DigiSus)

Norsk aluminiumsindustri, fra primærproduksjon til produkter og systemer, omsetter for ca 34 milliarder kroner årlig, og er en betydelig eksportindustri for Norge. Man finner aluminium i flere og flere applikasjoner, og materialet er en viktig bidragsyter til vektreduksjon innen transportsektoren – med redusert energiforbruk og utslipp av CO2 som resultat. NTNU og SINTEF har sammen med industrien en betydelig forskningsportefølje på aluminium, med blant annet 3 SFIer og 30-40 løpende IPN/KPN prosjekter. Nylig har NTNU også opprettet det nye aluminiumssentret NAPIC (NTNU Aluminium Product Innovation Centre), hvor tverrfaglig og forskningsbasert innovasjon er i fokus. Det vil si at man bringer fakultetene; Naturvitenskap, Økonomi, Ingeniørvitenskap, Arkitekt og Design nærmere hverandre for å løse morgendagens problemstillinger i felleskap med SINTEF og industri. Vi ser også at norsk aluminium blir mer ettertraktet globalt pga gunstig CO2 fotavtrykk gjennom at at aluminium produseres i stror grad med fornybare ressurser. Det er framskrevet at verdens behov for aluminium vil vokse med 50% innen 2050, og særlig innenfor elektrisk mobilitet. Klarer vi å kombinere dette fortrinnet med kompetansen på materialet fra utvinning, primær, legeringsutvikling, engineering og design har Norge et strort potensial for å utvikle og produsere innovative og bærekraftige løsninger. Men dette fortrinnet og potensialet må kommunisers på en god måte, og dette prosjektet er et ledd i å utvikle en fysisk og virtuell presentasjon av aluminiumsforskning som kan benyttes i mange sammenhenger.

Utvikle og etablere en modulær og fleksibel utstilling av forskningsresultater knyttet til norsk aluminiumsindustri.

NTNU Aluminium Product Innovation Centre har til hensikt å framforske nye produkter og løsninger basert på aluminium, og utdanne studenter fra BSc, MSc og til PhD innen dette temaet.

Norge har en aluminiumsindustri som omsatte for ca 34 milliarder kroner i 2017, hvorav 82% er knyttet til produksjon av primæraluminium i Hydro og Alcoa sine verk. Store deler av denne tonnasjen går til eksport og videreforedling i andre land. Hydro endret sin strategi i 2016 og 2017 til å integrere en større andel av nedstømsvirksomhet knyttet til ekstruderte produkter, blant annet gjennom oppkjøpet av SAPA som økte antall kunder til Hydro med 30.000 og antall ansatte med 23.000. Denne strategiske dreiningen påvirket også det tette samarbeidet mellom Hydro og NTNU, der Hydro ønsket at NTNU skulle bygge seg sterkere på grunnleggende forskning på produktutvikling og innovasjon knyttet til aluminium. NTNU har hatt, og har, en sterk fagkompetanse på forståelse av metalliske materialer og metallurgien i aluminium spesifikt, men Hydro ønsket at NTNU skal utvikle seg i mer i retning av en tverrfaglige arbeidsmåte for å løse framtidige utfordringer. Basert på at Norge eksporterer aluminium i hovedsak som råmateriale og at Hydro i den senere tid har posisjonert seg som et helintegrert aluminiumsselskap - ble NTNU utfordret til å etablere et aluminium innovasjonssenter for å oppfylle ovennevnte målsetninger. Dette senteret ble etablert på slutten av 2016, hvor Hydro forplikter seg til å finansiere senteret med 5 MNOK over en periode fra 2017 til 2021. NTNU skal stille med fasiliteter og finansiering av PhD/PostDoc stillinger og et professorat til selvvalgte temaer knyttet til aluminium. Vertsinstitutt på NTNU er institutt for Maskinteknikk og Produksjon, men institutter og faggrupper knyttet til design, arkitekt, material, havrom, industriell økologi, bærekraftig produksjon etc er tett involvert med ressursfordelig og jevnrlige styringsgruppe- og arbeidsmøter. Senteret ledes av Professor Geir Ringen.

NAPIC - NTNU Aluminium Product Innovation Centre

MANULAB er nasjonal forskningsinfrastruktur for forskning på vareproduksjon og målet er å skape en infrastruktur som er i stand til å utføre banebrytende forskning med topp moderne utstyr. Intensjonen til MANULAB er å støtte norsk vareproduserende industris muligehter til å øke sin globale konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping. MANULAB  muliggjør grunnleggende forskning som supplerer andre eksisterende og planlagte infrastrukturer og sentre som katapult sentre. Laboratoriene består av avansert vitenskapelig utstyr, MANULAB har avansert utstyr for eksempelvis additiv tilvirkning (3D-printing),  sammenføyningsteknologi, metalforming, materialkarakterisering, robotteknikk, produksjon av lettvekts komponenter.

MANULAB  is  a national research infrastructure for manufacturing research and the goal is to create an infrastructure capable of performing cutting edge research with state-of-the art equipment, and to support the Norwegian manufacturing industry to increase its global competitiveness and sustainable value adding. MANULAB enables basic research complementary to other existing and planned infrastructure and centres such as catapult centres.  The laboratories will be advanced scientific equipment and facilities, a scientific database and e-infrastructure. Sensors and cameras are connect all physical equipment at the four geographical locations in a industry 4.0 / Cyber-physical Manufacturing System (CPMS) to form one united virtual laboratory. Digital twin, Internet of Things, remote supervision and control will make physical presence less important. Research data and metadata will be collected and stored in a database. MANULAB will invest in equipment for additive manufacturing (a.k.a. 3D-printing), joining technologies, robotics, manufacturing of light weight parts, industry 4.0/CPMS including learning factories for social science research on the next generation operators and engineers. Effective laser welding of thick section steel, one-piece-flow adaptive and flexible automation, next generation aluminium pars manufacturing, high-quality additive manufacturing for mass customisation are some of the research challenges the infrastructure will contribute to solve. 
MANULAB have a physical level with hardware, machines, sensors etc., a virtual level as a digital twin of the physical level, numerical modelling, simulation and optimisation, and a finally a human or socio-technical level. It will be a full-scale test centre for CPMS, with the use of wireless sensor networks, RFID tracking etc. This way will the infrastructure facilitate research at basic technology and process level as well as manufacturing systems and organisational level.

MANULAB: Norwegian Manufacturing Research Laboratory

For å oppnå langsiktig konkurransekraft må norske og skandinaviske produksjonsbedrifter være i stand til rutinemessig å forbedre prosesser og produkter med hensyn på kundeverdi, kvalitet, ledetider og kostnader. Funn fra kompetanseprosjektet Lean Operatio ns indikerer at ledende norske produksjonsbedrifter har veldefinerte og modne rutiner for å sikre stabil drift og å drive lokal kontinuerlig forbedring av eksisterende prosesser (Lean, TQM, forbedringsgrupper, etc). Større forbedringer - sprangforbedringe r - er knyttet til innføring av teknologiske eller organisatorisk innovasjoner som leder til endrede arbeidsprosesser. Samspillet mellom teknologisk og organisatorisk ekspertise, typisk organisert i egne avdelinger, og drift er her meget kritisk. Når en s prangforbedring realiseres i én enhet, ønsker organisasjonen å overføre forbedringen også til andre enheter nasjonalt og internasjonalt. Videre vil det etter en sprangforbedring være en utfordring å stabilisere produksjonen på nytt, slik at kontinuerlig f orbedring kan fortsette. En forstudie utført innenfor rammene av Lean Operations indikerer at norske produksjonsbedrifter i begrenset grad har veldefinerte rutiner for å drive sprangforbedring. Dette ønsker ledende bedrifter som Norsk Hydro, Kongsberg Aut omotive, Volvo CE og ASSA Abloy, som utgjør bedriftskonsortiet, å gjøre noe med gjennom dette prosjektet - i samarbeid med Sintef Raufoss Manufacturing, NTNU og Swerea IVF.

0 projects

DIV-AKT-KT - Planlegging, utredning og evaluering

Utvikle og etablere en modulær og fleksibel utstilling av forskningsresultater knyttet til norsk aluminiumsindustri.

Awarded: NOK 50,000

Project Period: 2020-2021

Location: Trøndelag - Trööndelage

GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen

NAPIC - NTNU Aluminium Product Innovation Centre

Awarded: NOK 0.84 mill.

Project Period: 2020-2020

Location: Trøndelag - Trööndelage

FORINFRA-Nasj.sats. forskn.infrastrukt

MANULAB: Norwegian Manufacturing Research Laboratory

Awarded: NOK 78.0 mill.

Project Period: 2017-2023

Location: Innlandet

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

Sprangforbedringer for modne produksjonssystemer

Awarded: NOK 10.6 mill.

Project Period: 2014-2017

Location: Oslo