Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

CAPIDEMIC utforsker de politiske dimensjonene ved transnasjonale forsyningskjeder og hvordan disse svarer på bærekraftutfordringene som oppstår ved nye smittsomme sykdommer (EID). Forskningen vår retter søkelys mot fjørfeindustrien, som nå er truet av den globale spredningen av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) – en krise med betydelige økonomiske og politiske implikasjoner. Vi undersøker hvordan ulike interessenter, inkludert regjeringer, internasjonale organisasjoner, selskaper og bønder navigerer i den sammensatte EID-håndteringen i fjørfeindustrien. Empirien i forskningen vår hentes fra India, som har en av verdens raskest voksende fjørfeindustrier. Landet står nå samtidig overfor en alvorlig trussel fra den globale spredningen av HPAI. Ved å bruke kvalitative metoder og omfattende feltarbeid fra industrikontorer til produksjonsanlegg i India, vil vi systematisk analysere de politiske, økonomiske og sosiale sidene av de globalt integrerte jordbrukssystemene. Vårt tverrfaglige team ledes av en dyktig forsker med ekspertise innen agrarstudier og økonomisk geografi og inkluderer videre etablerte og unge forskere med sterk interesse for de politiske sidene ved jordbruksendring og global helse. Funnene våre vil kunne bidra betydelig til akademiske debatter om den politiske rollen naturressursnæringer har i møtet med bærekraftkriser i det 21. århundre.

CAPIDEMIC is an innovative interdisciplinary project aimed at advancing research in the fields of agrarian studies, political economy, and economic geography, focusing on the political dimensions of transnational supply chains and their response to the sustainability challenges posed by emerging infectious diseases (EIDs). Our research centers on the poultry industry, currently under threat from the global spread of highly pathogenic avian influenza, a sustainability crisis with significant economic and political implications, given its potential for pandemic spread. The project aims to understand the complex interplay between political structures, governance mechanisms, and economic interests in shaping responses to EIDs within the poultry supply chain. We aim to introduce a fresh perspective on "supply chain capitalism" by moving beyond abstract conceptualizations, delving into political-economic dynamics of how different actors, including governments, firms, and farmers, navigate the complex terrain of EID management. The research primarily focuses on India's poultry industry, which is experiencing rapid growth but has been overlooked in discussions on supply chain capitalism and EIDs. Responses of biotech firms supplying genetic material to India's poultry industry will also be analyzed to highlight the political and economic implications of their strategies. Through qualitative methods and extensive fieldwork, CAPIDEMIC will analyze the political, economic, and social dimensions of transnationally integrated agricultural production systems. Led by a skilled researcher with expertise in agrarian studies and economic geography, our interdisciplinary team includes experienced scholars and early-career researchers with an interest in political dimensions of agrarian change and global health governance. Our findings will contribute significantly to academic debates on the politics of natural resource industries and sustainability crises in the 21st century.

A New Approach to Supply Chain Capitalism and Emerging Infectious Diseases

Hvilke prinsipper bør ligge til grunn for fordeling av humanitær bistand? Gapet mellom de humanitære behovene og finansieringen tilgjengelig for å dekke disse behovene vokser. I henhold til de humanitære prinsippene skal utvelgelsen av mottakere baseres på behov alene, men dette gir ikke gir tilstrekkelig veiledning når humanitære organisasjoner må velge hvem de skal prioritere å hjelpe. Dette prosjektet gjennomfører en etisk undersøkelse av hvilke prinsipper vi bør bruke for å fordele humanitær midler i lys av denne ressursknappheten.

Prosjektet er organisert rundt tre hovedtemaer. 

For det første: Hvordan bør humanitære organisasjoner prioritere mellom grupper med like store behov når én gruppe er dyrere å hjelpe enn den andre? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille i dette valget, og bør det avveies mot andre prinsipper, som for eksempel fordelingsrettferdighet? 

For det andre: Hvordan bør humanitære organisasjoner reagere på krigførende parters forsøk på stoppe eller vri fordelingen av humanitær bistand for eksempel gjennom blokade eller beskatning? Bør humanitære organisasjoner prioritere innsatser til slike områder over innsatser som kunne hjulpet flere mennesker andre steder?

For det tredje: Humanitær bistand kan ha både negative og positive indirekte konsekvenser, for eksempel på miljøet eller på den politiske spenningen i en konflikt. I hvilken grad bør slike konsekvenser vektlegges når humanitær bistand fordeles? 

Prosjektet vil utforske disse spørsmålene og utvikle empirisk informerte etiske argumenter for hvordan de bør håndteres. Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University of Beirut. Forskingsspørsmålene er av generell relevans for fordelingen av humanitær bistand, men prosjektet vil ha et spesielt fokus på Syria og Libanon. Resultater fra prosjektet vil bli publisert i akademiske tidsskrifter og formidlet gjennom seminarer og konferanser med både akademikere og humanitære hjelpearbeidere.

The vast majority of people in need of humanitarian aid reside in regions affected by violence and conflict. At the same time, there is not sufficient funding to address everyone in need. This gives rise to the morally difficult and pressing question: By which criteria should aid be distributed in these regions? 

According to the humanitarian principles, the selection of beneficiaries must be carried out on the basis of need alone, giving priority to the most urgent cases of distress. This project demonstrates that this principle is not without problems. Firstly, the principle does not provide guidance as to how aid should be distributed among potential recipients whose needs are universally high and who cannot all be helped. Secondly, the principle does not specify what role considerations of cost-effectiveness should play in the distribution of limited resources. Thirdly, the principle does not take indirect effects of humanitarian aid on conflict into account. 

These difficult and important problems with the needs-based principle for selecting recipients for humanitarian aid have received insufficient scholarly attention. The project will systematically explore these questions and develop empirically informed ethical arguments for how they should be solved. The project’s outcome will both advance scholarly research and inform humanitarian practice.

While the questions addressed in the project are of general relevance to the distribution of humanitarian aid in fragile states, the project will have a particular focus on Syria and Lebanon. Findings from the project will be published in academic journals, and disseminated in policy briefs, seminars and through various outreach activities including training sessions for practitioners working in the humanitarian sector.

Humanitarian priorities in countries affected by conflict

Økonomisk politikk i vestlige land inkluderer i økende grad tiltak for å redusere avhengighet av Kina og mer generelt et fokus på å styrke såkalt "økonomisk sikkerhet".  Denne endringen drives av bekymringer for at økonomisk gjensidig avhengighet kan brukes som maktmiddel. Som et resultat implementerer vestlige regjeringer politikk som eksportkontroller og investeringsscreening, eksemplifisert ved USAs Inflation Reduction Act og EUs europeiske økonomiske sikkerhetsstrategi. Slike tiltak for såkalt "de-risking" plasserer i stor grad ansvaret for risikovurdering på private selskaper, som må navigere motstridende press fra statlige reguleringer og aksjonærs forventninger. Vi vet lite om hvordan selskaper forholder seg til og vurderer statlige signaler om behovet for "de-risking" og hva som påvirker deres strategier og atferd. DERISK vil tilby en systematisk analyse av hvordan selskaper i USA og Europa navigerer innenfor et nytt regulatorisk rammeverk fokusert på "de-risking." Analysen vil fokusere på hvordan selskaper vurderer denne type risiko, hvordan de håndterer og søker å påvirke statlig politikk, samt hvordan forholdet mellom stat og marked former selskapers atferd.

The global economic landscape is undergoing a paradigm shift, with Western ideas transitioning from a belief in the virtues of economic integration to concerns over economic interdependence as a tool for power and coercion. This shift marks a move away from the neoliberal global order towards a new era of "unpeace," where economic dependencies are seen as vulnerabilities. Western governments are responding by implementing measures like export controls, investment screenings, and national industrial policies, as evident in the US Inflation Reduction Act and the EU's European Economic Security Strategy. This change has led to the rise of the "Economic Security State," characterized by a political impetus to de-risk imposed by states, but where the actual burden of de-risking primarily falls on private firms, impacting their supply chains and market strategies. DERISK studies how firms respond to these governmental directives and their influence on state-market relations. The project will analyze variations in de-risking regimes and corporate responses, examining the interplay between government policies and corporate strategies. It will do so both through a broad  mapping (WP1), as well as in-depth case studies in communications, energy, and insurance (WP 2 & 3). WP 1 of DERISK involves systematic mapping of de-risking regimes in the US and Europe, focusing on variations in government and corporate articulations of de-risking. WP 2 analyzes corporate responses to these regimes, using interest alignment as a key determinant of their strategies, ranging from compliance to resistance. WP 3 explores how firms shape these regimes, and how different forms of state-market relations result in different mechanisms for influence. The project uses mixed-methods, including content analysis and interviews, to understand the dynamics of de-risking in state-market relations.

DERISK: How firms navigate de-risking regimes

GDPR har blitt karakterisert som "den strengeste personvern- og sikkerhetsloven i verden". Praksis viser imidlertid at det er utfordrende å håndheve GDPR. Kravet om livslang håndhevelse av personopplysninger er spesielt sterkt: GDPR bør "reise med dataene", og følgelig følge dataene mens de overføres og behandles. En teknologisk løsning som virker essensiell for å tilfredsstille denne etterspørselen er datasporbarhet. Dette prosjektet fokuserer på tre GDPR-krav --- rett til sletting, formålsbegrensning og rettigheter i forhold til automatisert beslutningstaking og profilering --- og spør om datasporbarhet kan muliggjøre livslang håndhevelse av disse kravene (R1-3) innenfor en felles databehandlingspipeline, under hvilke forutsetninger (inkludert trusselmodellkarakterisering) og kostnad (tid, rom, infrastruktur). For å oppnå dette oppretter vi en tverrfaglig gruppe av CS- og juseksperter for å designe og implementere TracE2E, en tilpassbar mellomvare for ende-til-ende-sporing av data innenfor IoT-applikasjoner. De juridiske medlemmene av gruppen vår vil utføre en juridisk vurdering av det resulterende systemet for å juridisk argumentere for at det håndhever R1-3 under spesifikke forutsetninger. For også å vurdere gjennomførbarheten av håndhevelsen i praksis, vil TracE2E bli portert inn i en eksisterende IoT-applikasjon for å bekjempe fiskerikriminalitet, og kostnadene (tid, plass, programvare og maskinvarebehov) vil bli estimert.

GDPR has been characterized as “the toughest privacy and security law in the world”. However, practice shows that enforcing GDPR is challenging. The demand for its lifelong enforcement on personal data is particularly strong: GDPR should “travel with the data”, and thus, follow the data as it is being transferred and processed. A technological solution that seems essential to satisfy this demand is data traceability. This project focuses on three GDPR requirements---right to erasure, purpose limitation, and rights in relation to automated decision making and profiling---and asks whether data traceability can enable the lifelong enforcement of these requirements (R1-3) within a common data-processing pipeline, under what assumptions (including threat model characterization) and cost (time, space, infrastructure). To achieve this, we create an interdisciplinary group of CS and Law experts to design and implement TracE2E, a customizable middleware for end-to-end traceability of data within IoT applications. The legal members of our group will perform a legal assessment of the resulting system to legally argue that it enforces R1-3 under specific assumptions. To also assess the feasibility of the enforcement in practice, TracE2E will be ported into an existing IoT application for combating fishery crimes, and the incurred cost (time, space, software and hardware needs) will be estimated.

On the Technological (Im)Possibility to Enforce Data Protection Laws

Moderne matproduksjon, distribusjon og forbruk har uheldige virkninger på jord, miljø og menneskers helse.  Mange av disse skyldes manglende hensyn til økologiske prinsipper slik som mangfold og sirkulasjon av organisk materiale og næringsstoffer. Utilstrekkelig kunnskap hos forbrukere om miljøvennlig og sunn mat bidrar også. Likevel er aktørers begrensete evne til å samhandle målrettet for å håndtere kompleksitet og delvis motstridende hensyn trolig viktigst. 

Prosjektet tar opp denne utfordringen ved å legge agroøkologiske prinsipper, en helhetlig matsystemtilnærming og handlingsrettete prosesser til grunn for endring av jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet er anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. 

Dette skjer i «levende laboratorier» (LL-er) der aktører med ulike perspektiver og roller samarbeider om å forstå utfordringer, utforske helhetlige, mer bærekraftige løsninger og gjennomføre endringer. Deltakerne omfatter bønder, rådgivere, matdistributører, kantinepersonell, -brukere og -eiere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere. Prosjektet inngår i en europeisk satsing (https://www.agroecologypartnership.eu) og omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO).

Samtidig forskes det på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige under ulike forhold og på drivere og hindringer for ønsket utvikling. Man utvikler også et rammeverk som deltakere i en slik prosess kan bruke for å karakterisere en agroøkologisk omlegging av matsystemer og evaluere virkningen på økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.

De samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidrar dermed både til ønsket endring og til samfunnslæring om veier til bedret bærekraft i matsystemer. Prosjektet bidrar også til et internasjonalt læringsnettverk om håndtering av bærekraftsutfordringer på tvers av ulike miljø- og sosio-økonomiske forhold og prioriteringer blant dem som deltar.

Partnerskapet retter seg mot et presserende behov for å legge agroøkologiske prinsipper og en matsystemtilnærming til grunn for virksomheter i jordbrukslandskap. Hovedvirkemiddelet for å starte en endring mot dette målet, vil være å innføre målrettede anskaffelser i utvalgte offentlige kantiner av regional, sesongbasert mat produsert etter agroøkologiske prinsipper. Partnerskapet svarer også på et behov for forskning på hvilke løsninger og endringsprosesser som er bærekraftige i økologiske, økonomiske og sosiale perspektiver under ulike forhold. 

Tilnærmingen er tverrfaglig, deltakende og endringsorientert ved at det metodologiske fundamentet er aksjonsforskning i levende laboratorier («Living Labs», LL-er). Dette betyr å bringe sammen en rekke aktører med ulike perspektiver for å samarbeide om å håndtere utfordringer, utforske løsninger og gjennomføre endringer i landskapet. I LL-ene vil det gjennomføres gjentatte sykluser av handlingsforskning. Hver av disse av en stegvis samarbeidsprosess der man (1) kartlegger den nåværende situasjon, (2) tegner et mest mulig omforent bilde av ønsket fremtid, (3) lager en handlingsplan og (4) gjennomfører denne. Parallelt med dette vil prosjektets forskere ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder undersøke forutsetninger for vellykkede LL-prosesser og resultater av disse i form av en agroøkologisk, bærekraftig transformasjon av gårdsbruk, matsystem og landskap.

Prosjektet omfatter LL-er i sørvest (PT, ES) og nord (SE, DK, NO) i Europa, på steder der konsortiepartnerne er aktive i initiativer med flere samarbeidende aktørgrupper. Disse omfatter bønder, landbruksrådgivere, matdistributører, kantinepersonell og -brukere, innbyggere, kommuner og fylker, inkludert beslutningstakere.

Partnerskapet vil gjennom de strukturerte og samordnete utviklings- og forskningsprosessene bidra både til en agroøkologisk endring av vedkommende landskap og ny kunnskap og samfunnslæring om gangbare veier til bedret bærekraft generelt.

AGROECOL 1 LIFT Levende laboratorier for agroøkologisk endring av gårdsbruk, matsystemer og landskap

Hvordan kan organisasjoner utnytte kunstig intelligens (KI) for å samarbeide effektivt på en personvernvennlig måte? Tradisjonelle KI-systemer krever ofte sammenstilling av treningsdata, noe som reiser betydelige personvernbekymringer. Dette prosjektet har som mål å møte denne utfordringen ved å utvikle personvernvennlige og effektive distribuerte læreprosesser.

Distribuert læring gjør det mulig for organisasjoner å samarbeide om å trene KI-modeller uten å dele data direkte. Målet er å lage systemer som sikrer sterkt personvern, samtidig som det forbedrer effektivitet og sikkerhet. Denne tilnærmingen har anvendelser på tvers av ulike sektorer. For eksempel kan sykehus samarbeide om å forbedre diagnoser uten å lekke private pasientdata, og forsikringsselskaper kan samarbeide om svindelforebygging uten å kompromittere konkurransefortrinn.

Ved å utnytte kunnskap innen informasjons- og kodingsteori vil dette prosjektet utvikle nye metoder for å sikre at disse systemene er robuste nok for bruk i den virkelige verden. Tilbakemeldinger fra forsikringsselskaper i Norge og Tyskland viser at konkurransehensyn har hindret bruken av samarbeidsteknologier som distribuert læring. Samarbeid er imidlertid viktig for å samle nok data til å trene effektive modeller for oppgaver som svindeldeteksjon.

For å løse dette introduserer prosjektet et nytt konsept kalt "konkurransesikkerhet." Dette innebærer å utvikle et matematisk rammeverk for å måle risikoen for lekkasje av konkurransesensitiv informasjon. Et annet mål er å forbedre effektiviteten til distribuerte læreprosesser gjennom å optimalisere kommunikasjon mellom datamaskiner og å redusere forsinkelser forårsaket av trege eller ikke-responsive nettverksnoder.

Oppsummert har dette prosjektet som mål å bane vei for trygt og effektivt KI-samarbeid, sikre personvern og fremme innovasjon på tvers av ulike bransjer.

The increasingly widespread use of artificial intelligence (AI) in society raises questions of AI safety and the right to privacy, which are of vital importance in the modern age of information. The PeerL project addresses fundamental research questions related to ensuring both fairness and privacy, as well as efficiency in distributed machine learning (ML). As such, PeerL's research will contribute to addressing challenges within 'digital security and sovereignty' and 'AI/ML' , which are key aspects of the call, and contribute to increased sustainability through more efficient data processing and communications. By processing data locally, such methods enable more efficient use of resources and also minimize data transmission and associated energy use.

Our main focus is to develop novel private and efficient distributed learning solutions. We will explore the interplay between differential privacy, robustness, and fairness as well as learning with adversarial clients. In order to construct efficient learning schemes, the project will explore designing solutions based on coding theory, investigate so-called over-the-air solutions, and take a deep dive into the interplay between between privacy and latency. An important use case of special interest in the project is within insurance where companies can collaborate to train improved crime prevention systems while maintaining the confidentiality of sensitive information. Of special interest for this use case is a measure of security against leakage of competitive insights, referred to as competitive privacy, a novel concept introduced in this project to quantify the leakage of competitive insights by the sharing of data. The fear of leaking competitive insights is currently considered the main blocker to the wide-spread practical deployment of collaborative learning methods in insurance companies, as well as in the financial sector more broadly, and results from this project will help removing this barrier.

Private and Efficient Distributed Learning

Rettigheter knyttet til likestilling og ikke-diskriminering er i økende grad under angrep, med betydelig tilbakeslag mot kvinners rettigheter, seksuelle og reproduktive helserettigheter og LHBTIQ+ rettigheter, både globalt og lokalt. Debattene har blitt sterkt polariserte, ofte påvirket av religiøse aktører og diskurser. På den ene siden hevder konservative religiøse stater, institusjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner at «tradisjonelle» eller «familie»-verdier må beskyttes mot det de oppfatter som «kjønnsideologi» eller «ideologisk kolonialisme». På den andre siden argumenterer sekulære regjeringer og menneskerettighetsgrupper for at likestillingsrettigheter må forsvares mot patriarkalske og kjønnsdiskriminerende religiøse normer og tradisjoner.

Samtidig utfordrer nye aktører og perspektiver dette binære synet på religion og likestilling. Over hele verden engasjerer religiøse frivillige organisasjoner for kvinners rettigheter, skeive aktivister, feministiske teologer og andre kamper for likestilling og ikke-diskriminering, finner argumenter og inspirasjon i sin religiøse tro. Gjennom casestudier i Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan og i FN vil prosjektet utforske hvordan disse aktørene bruker religion som en ressurs i sitt arbeid og undersøke om deres strategier og nettverk kan bidra til å redusere polarisering rundt disse problemene.
Med dette prosjektet søker vi å utdype forståelsen av skjæringspunktet mellom religion og kjønn og fremheve en gruppe religiøse aktører som ofte blir oversett i studier om kjønn, religion og utvikling. Gjennom å fokusere på kjønnsbasert ulikhet skal prosjektet bidra til å nå bærekraftsmål 5 (likestilling) og 16 (fred, rettferdighet og sterke institusjoner).

Prosjektet gjennomføres av Fredsforskningsinstituttet Oslo (PRIO) i samarbeid med Dansk Institutt for Menneskerettigheter i Danmark, Social Trust Fund/UIN Jakarta i Indonesia, St Paul's University i Kenya, Sentiido Foundation i Colombia, og Universitetet i Groningen i Nederland.

Rights related to gender equality and non-discrimination are increasingly contested. In recent years we have
witnessed strong pushback, both globally and locally, especially against sexual and reproductive health rights and
rights of LGBTIQ+ persons, and debates on these issues are heavily polarized. Religious values and discourses play a
central role in this, with governments, religious institutions, and civil society organisations claiming the need to
protect "traditional" or "family" values against what they see as "a sort of ideological colonialism", often referred to as
"gender ideology". Secular governments, human rights NGOs, and international organisations, on the other side, tend
to see gender-related rights as in need of protection from (conservative, patriarchal) religion. Between these two
positions, a third one is emerging, implicitly or explicitly challenging this dichotomous conception of religion and
gender equality. Around the world, religious feminists and other religious actors, women's rights NGOs and LGBTIQ+
activists, are finding arguments for, rather than against, gender-related rights within their religions. Through case
studies of religious gender justice activists in Colombia, Indonesia, Kenya, Pakistan, and in the United Nations,
REGEN will investigate the discourses, strategies, and networks of these actors, asking whether they can contribute
to depolarization of the field. The project will contribute new knowledge about a group of religious actors who have
hitherto received little attention from gender studies, religious studies and development studies, but who are central
to a sound theoretical and empirical understanding of the dynamics of religion and gender (in)equality, as well as to
development and foreign policy efforts to formulate effective responses to the backlash against gender rights.
Focusing on gender-based inequality, it contributes to achieving SDG 5 (Gender Equality) and SDG 16 (Peace, Justice,
and Strong Institutions).

Religious gender justice activism (GenderJustice)

Globale kriser knyttet til både klimaendringer og menneskelige konflikter, viser hvor akutt sårbart verdens matsystem er når det oppstår alvorlige situasjoner. Dette er særlig tydelig i områder hvor fattigdom og usikker tilgang på mat allerede er utbredt. Utfordringer med å bevare og lagre mat etter innhøsting er sentrale årsaker til manglende matsikkerhet over hele verden. I lav- og lavere mellominntektsland (LLMIC) skaper mangel på pålitelige energikilder og småskala produksjon enda flere hindringer.
En mulig løsning for å forbedre lokale samfunns evne til å bevare og lagre mat, kan være å tørke avlinger med tørkere drevet av solenergi. For å lykkes med å innføre denne teknologien, trengs det langsiktige forretningsmodeller utviklet i samarbeid med lokale interessenter.
Både Nepal og Bhutan i Himalaya-regionen er sterkt avhengige av landbruk for at folk skal ha et levebrød. Dette er samfunn hvor de tradisjonelt tørker sine matavlinger direkte i solen. Disse metodene har imidlertid vist seg ineffektive, uhygieniske og plasskrevende. Det fører til høye tap etter innhøsting. En forbedret soltørker, hvor avlingene tørkes i et lukket kammer, kan løse mange av disse utfordringene.
SolarFood har som mål å utvikle forretningsmodeller for å fremme innføringen av forbedrede teknologier for soltørking i Bhutan og Nepal. Begge land er definert som LLMIC-stater. Forretningsmodellene vil bli utviklet og testet av lokale interessenter, spesielt landbrukskooperativer ledet av kvinner. Gjennom å redusere tap etter innhøsting, vil SolarFood bidra til både å løse utfordringer knyttet til mattilgang / matsikkerhet og til å redusere fattigdom. Målet er å forbedre næringsinnholdet i soltørket mat og utvikle salgbare produkter.
SolarFood-prosjektet involverer et internasjonalt og tverrfaglig team av forskere, ledet av Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning i Norge. Partnere inkluderer Royal University of Bhutan, Kathmandu University i Nepal og Lunds universitet i Sverige.

Recent global crises have illustrated how acutely vulnerable the global food system is to food shocks. These vulnerabilities are most evident where poverty and food insecurity are already prevalent. Unless addressed, new causes of food insecurity (e.g. climate change, war) could undo and perhaps even reverse some countries’ progress towards the UNSDGs. 
One solution to this problem is to improve local communities’ abilities to store food. While post-harvest food loss is a leading cause of food insecurity globally, the lack of reliable energy supplies and the small scale of production make food preservation difficult in the LLMIC communities that need it most.
SolarFood aims to address this issue by developing functioning and field-tested inclusive business models to promote the introduction of improved solar food drying technologies in two LLMICs, Bhutan and Nepal. In improving the nutritional content of solar dried foods and developing marketable products, SolarFood addresses the issues of both food access/security and poverty reduction.
The project employes a participatory research approach, focusing on the co-production of knowledge with stakeholders to (a) explore alternative finance models, (b) develop community approaches to solar dried food production, (c) examine markets for SDFs, and (d) investigate technology implementation issues. These will lead to (e) the development of effective and inclusive business models for LLMICs.
The project involves an international team of researchers from Norway, Sweden, Bhutan and Nepal and combines knowledge from the fields of entrepreneurship, social sciences, marketing, food sciences, heat and mass transfer, and solar energy engineering.

Developing inclusive business model (BM) concepts for solar food drying in the Himalaya region

Myndigheter og internasjonale organisasjoner bruker i økende grad offentlige midler for å tiltrekke private investeringer til utviklingsprosjekter. Denne tilnærmingen, kalt "blandet finansiering" (blended finance), har som mål å redusere risikoen for private investorer og trekke mer penger inn i samfunnsnyttige prosjekter. Vi mangler imidlertid solid forskning på dens effektivitet og konsekvenser. I dette forskningsprosjektet søker vi å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere hvordan blandet finansiering påvirker utvikling, balanserer offentlige fordeler med private gevinster, og potensielt endrer utviklingsmål. Sentrale utfordringer inkluderer: Håndtering av aktører med ulike målsettinger; Balansering av utviklingseffekt mot økonomisk avkastning; og Potensiell skjevhet i institusjonelle utforminger (f.eks. at noen aktører prioriterer utenlandske investorer fremfor lokale aktører). Ved å bygge en kunnskapsbase, tar prosjektet sikte på å 1) identifisere beste praksis og potensielle fallgruber, 2) bidra til å forbedre beslutningstaking i både offentlig og privat sektor, og 3) styrke kompetansen i utviklede land og utviklingsland om ulike aspekter ved blandet finansiering. Denne forskningen er viktig, mener vi, for å sikre at blandet finansiering kan bidra positivt og oppnår de tiltenkte utviklingsmålene. Prosjektet består av forskere fra ulike fagdisipliner fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Addis Ababa Universitetet i Ethiopia og Fulbright School of Public Policy and Management i Vietnam. Forskningen vil undersøke både hvordan blandet finansiering praktiseres i sentrale giverland og hvordan slike prosjekter blir operasjonalisert og implementert i utviklingsland, med dybdestudier i hhv Vietnam og Ethiopia.

The use of public funding to "de-risk" and thereby "crowd in" private investments for development impact is increasingly widespread. And yet, there is very little academic research on the functioning and consequences of blended finance in terms of its developmental impact, the balancing of trade-offs between public gain and private profit, and the potential for goal distortion in development of this practice. Blending seeks to fill this knowledge gap and offer cross-disciplinary and policy-relevant knowledge about the functioning, possible biases, and effects of blended finance. For example, public actors in blended finance face multiple audiences with different mandates and objectives: Sometimes their institutional designs prioritize one audience at the expense of others: for instance, some investment promotion agencies in low-income countries are designed to see foreign investors as their main audience, not domestic actors. Against this backdrop, Blending aims to describe and explain how trade-offs between development impact and private returns on investment are assessed and acted upon. We embed this overarching focus within a broader research agenda on the actor ecology of development work, seeking to map and assess the types of actors that are involved, using what types of organizational practices in the design and management of blended finance, resulting in what types of judgements about risk, profit and development impact. By building a knowledge base on blended finance, and using this to identify best practices as well as potential pitfalls, the project aims to advance knowledge and competence across public and private actors in both developed and developing countries.

Trade-offs in Blended Finance for Development

Norsk senter for plankton teknologi

Midlene fra FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt. fordelt på år

Midlene fra FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt. fordelt på fylker

Midlene fra FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt. fordelt på fagområde

Research Manager

The world populations will increase to more than 9 billion by 2050, and the food production will be a limiting factor. It is restricted opportunities to increase food production both from land and from traditional fisheries. In this connection, cultivation and harvesting of organisms from lower trophic levels will be important. A sustainable growth in marine aquaculture requires a change from its current dependence on fisheries and agriculture for raw materials to feed production, and closing the production cycles to minimize the environmental impacts. The report "Value creation based on productive oceans in 2050" forecast a 6-fold increase of the annual turnover in the Norwegian aquaculture industry by 2050, with increased production of fish feed based on cultivation and harvesting of organisms from lower trophic levels such as zooplankton. In addition, both microalgae and macroalgae cultivation was regarded as significant possibilities for value added production.
Norway, with the second longest coastline in Europe, comprehensive knowledge in marine sciences and strong experience with business innovation within marine industries, should take a leading role in the forecasted increase of marine production. New technology and cultivation methods have to be developed to obtain predictable and cost effective production/harvesting and processing. Marine biomasses from lower trophic level can be utilize as food, feed, special chemicals and energy. Norwegian Centre for plankton technology is a national infrastructure that will develop new methods and new technology for harvesting, cultivation and processing organisms from lower trophic level from the sea. The Centre will be open for students, scientists and industry to conduct research on different plankton organisms. The Centre will contribute to develop new industry in marine biomass production that meets the future of climate and environmental challenges.

Increased harvesting and/or production of new marine bioresouces is regarded as one of the essential solutions to meet the demands for food, energy and feedstock for the growing global population. Norway, with the second longest coastline in Europe, comprehensive knowledge in marine sciences and strong experience with business innovation within marine industries, should take a leading role in the forecasted increase of marine production. In this connection, cultivation and harvesting of organisms from lower trophic levels such as microalgae, macroalgae and zooplankton, is key factors for future profitable aquaculture industry. 

However, in order to reach these aims, it will be necessary to invest significant resources in research and education that ensure access for highly competent personnel and state of the art research facilities. SINTEF and NTNU intend to establish a national centre for cultivation and harvest of marine plankton organisms (PLANKTONLAB) that consist of novel technology, sophisticated cultivation methods, process control and mechanization/ automation. This research infrastructure will be made available for education, academia and industry for performing research activities within this field. 

The NTNU/SINTEF Gemini Centre for Marine Plankton Technology and Ecology is the basis for this research infrastructure. SINTEF Fisheries and aquaculture is the host for the PLANKTONLAB and NTNU Department of Biology is partner. The PLANKTONLAB research infrastructure will consist of 6 nodes: Microalgae cultivation platform, Macroalgae seedling production, Zooplankton culture, Process control in fish larvae culture, Biomass estimation and harvest of plankton stocks, and Processing of plankton biomass.

0 projects