2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Humaniora

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Grunnforskning

Solceller (photovoltaics, PV) utgjør på verdensbasis den største bidragsyteren til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Nesten all PV er basert på monokrystallinsk silisium laget med Czochralski-metoden som store ingoter, før de blir kuttet i løvtynne skiver (wafere). NorSun har lenge vært i forkant av utviklingen av høykvalitets monokrystallinsk n-type silisium. I dag er NorSun en av de få gjenværende Europeiske produsentene av monosilisium og wafere.  

Det globale PV-markedet beveger seg i dag mot større dimensjoner på ingot og wafere. I DIAMANT vil vi bruke detaljerte numeriske modeller som beskriver produksjonen av individuelle ingoter, inkludert fysiske egenskaper og kjemiske reaksjoner som forekommer gjennom den mange timer lange trekkeprosessen. Dette vil gi bedre forståelse av krystallvekst og vekstparametere, i tillegg til designet av trekkeovnen. Plasseringen av NorSuns fabrikk i Årdal sikrer en jevn forsyning av grønn elektrisitet med lavt CO2-avtrykk samt kjølevann. Gjennom prosjektet vil resulterende skiver bli behandlet og karakterisert for å verifisere de numeriske modellene og egenskapene til sluttproduktene. Resultatet vil være verdensledende bærekraft og energieffektivitet innen produksjon av solcellewafere.

NorSun is one of the few remaining European producers of monocrystalline ingots and wafers, with production
facilities in Norway. The silicon PV market is trending towards larger wafers sizes where M10 and G12 format wafers
from ingots produced in 36-40” hot zones are increasing most rapidly. Guided by detailed numerical modelling,
DIAMANT will bring together state-of-the-art ingot and crucible dimensions, understanding of growth kinetics and puller design to obtain world-leading sustainability and energy efficiency. Detailed FEM models of the large diameter
pullers will be established, and the physical properties and chemical reactions during the pulling process will be
simulated. The models will be verified towards processing parameters as well as material characterization of the final
product. The increased production volume and the increased yield will improve the overall energy efficiency of the
monocrystalline silicon ingot production.

Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations

«Torsion»-prosjektet har som mål å gjøre det enklere å overvåke tilstanden til roterende maskineri i marine miljøer ved å bruke avanserte, kontaktløse sensorer. Ved å analysere dataene kan vi oppdage endringer i systemet for å diagnostisere og forutsi feil. Tidligere tester har vist at måling av torsjons-moment og vinkelhastighet er effektive for å oppdage feil tidlig. Systemet kan enkelt kobles til eksisterende plattformer som SCADA og fanger opp feil som tradisjonelle systemer ikke klarer. Med kontaktløse sensorer fra Kongsberg Maritime blir systemet enda mer pålitelig og holdbart i tøffe offshore-forhold. To doktorgrads-studenter ved NTNU avdeling for Marinteknikk deltar i dette prosjektet.

The Torsion project aims to develop advanced methods for condition monitoring of critical components i.e. electro-mechanical rotating machinery in marine and maritime applications using high-resolution, high-accuracy torsional measurements via contactless sensors. The modal analysis will then be employed to post process the data extracting the system properties changes trend for diagnosis and prognosis. Earlier works through extensive simulations have shown that the torque estimation and angular velocity measurements can be a reliable, yet cost-effect approach for early fault detection of electro-mechanical systems. The main advantage of such system compared with traditional vibration measurement is that the system can easily be integrated with existing data acquisition platform, for example Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA) system which is commonly installed for operational monitoring. In addition, the torsional measurement can capture the failures in torsional direction particularly due load variations which are not possible by the traditional system. The novelty of adding contactless angular velocity sensor, a technology offered by Kongsberg Maritime, will even further improve the condition monitoring system life and reliability in harsh offshore conditions enabling to implement other advanced methods for system identifications.

Advanced Prognostic Condition Monitoring System for Rotating Machinery using Contactless Sensors Integrated with Operational Modal Analysis

Kunstig intelligens endrer hvordan vi jobber på sjøen, og norsk maritim sektor må følge med i utviklingen for å beholde sin sterke posisjon. DNV Maritime, som sertifiserer og klassifiserer skip over hele verden, har allerede tatt flere skritt inn i KI-alderen. De har utviklet systemer som kan forutsi slitasje på skipstanker, finne fram i tekniske tegninger på sekunder, og identifisere skipskomponenter fra bilder.
Men fremtidens utfordring ligger i å få ulike KI-systemer til å samarbeide, både med hverandre og med mennesker. I Prosjektet AI-Mar skal DNV, Raa Labs, Crayon Consulting og SINTEF utvikle en plattform der KI-agenter – selvstendige KI-programmer – kan jobbe sammen for å løse komplekse oppgaver. Tenk deg et team av digitale eksperter som sammen med menneskelige fagfolk vurderer et skips tilstand, hver med sin spesialkompetanse. En KI-agent analyserer værdata og driftshistorikk, en annen gjennomgår tekniske tegninger, mens en tredje vurderer sensordata fra skipets komponenter.
En stor utfordring er å få mennesker til å stole på KI-systemenes anbefalinger. Siden KI ofte fungerer som en "svart boks" der det er vanskelig å forstå hvordan den kommer frem til sine konklusjoner, vil prosjektet studere metoder som skaper forståelse og tillit. Dette er spesielt viktig i skipsfarten, der data kommer fra mange forskjellige kilder og sensorer med varierende kvalitet.
Prosjektet vil også utvikle nye metoder for hvordan team av programvareutviklere, KI-eksperter og fagfolk kan jobbe sammen for å skape og forbedre KI-tjenester. Dette er viktig fordi KI-systemer, i motsetning til tradisjonell programvare, kontinuerlig lærer og utvikler seg basert på nye data og erfaringer.
En velfungerende KI-plattform vil være avgjørende for å kunne sertifisere og overvåke skip der kunstig intelligens styrer viktige funksjoner om bord. Hvis prosjektet lykkes, vil vi bane vei for fremtidens autonome skip.

Maritim sektor står overfor store utfordringer i det 21. århundre, med økende krav til bærekraft, sikkerhet og effektivitet. For å opprettholde Norges posisjon som en ledende maritim nasjon, må næringen utnytte potensialet i kunstig intelligens (KI). AI-Mar-prosjektet har som mål å utvikle en banebrytende KI-plattform som vil muliggjøre samhandling mellom autonome KI-agenter og fageksperter, med fokus på å levere skreddersydde tjenester til både individuelle fartøy og flåter. For For eksempel vil man i større grad kunne automatisk verifisere tilstanden til skip, som kan gi mindre avbrudd i seile-tid (off-hire) og smartere arbeidsprosesser for mannskap ombord. AI-Mar skal levere tre innovasjoner:

KI-plattform for autonom samhandling: Prosjektet vil etablere en KI-plattform hvor KI-agenter kan operere autonomt og kommunisere både med andre agenter og med mennesker. Denne plattformen vil støtte automatisering av arbeidsprosesser og gjøre det mulig å tilby nye tjenester til kundene. 

Metode for utvikling av KI-tjenester: AI-Mar vil utvikle en metode som sikrer at KI-tjenester utvikles i tett samarbeid med brukere, samtidig som det tas hensyn til den kontinuerlige læringen og utviklingen av KI-modellene. Metoden vil adressere hvordan team (KI-utviklere, dataingeniører og fageksperter) best kan samarbeide for å utvikle og forvalte KI-tjenester.

Teknologi for å bygge tillit til KI-tjenester: Tillit er en avgjørende faktor for å ta i bruk KI-teknologi. AI-Mar vil utvikle teknologi som visualiserer og dokumenterer datakvaliteten som brukes i KI-modeller, noe som vil styrke fageksperters tillit til systemene. 

Med partnere DNV Maritime, Inmeta og Raa Labs og SINTEF vil prosjektet bygge på eksisterende forskning og erfaringer innen KI-teknologi. Gjennom utviklingen av en robust KI-plattform, vil AI-Mar styrke konkurransekraften til norske maritime aktører, samtidig som prosjektet posisjonerer DNV Maritime som en global leder innen KI-drevet innovasjon og sertifisering.

Plattform for autonome KI-agenter i maritim næring

EVOLVE vil avdekke virkningen av EUs elektrisitetsmarkedsreform og dens iverksetting på utviklingen av det europeiske elektrisitetsmarkedet frem mot 2040. Reformen etterlater flere viktige spørsmål som må løses gjennom videre beslutninger på nasjonalt og europeisk nivå. Disse beslutningene kan innebære en mer aktiv rolle for staten eller videre bruk av markedskrefter, og det gjenstår å se hvordan dette vil påvirke markedsintegrasjon og -funksjon. Beslutningene vil også forme arbeidsdelingen mellom europeisk og nasjonal lovgivning. Vi vet fortsatt lite om hva som ligger bak ulike nasjonale tilnærminger til iverksetting og beslutninger på EU-nivå i iverksettingsfasen.

Utviklingen av det europeiske elektrisitetsmarkedet er spesielt relevant for Norge. Samarbeid med EU knyttes til bekymring rundt norske strømpriser. Det er en høy risiko for misforståelser og tap av tillit på grunn av en utfordrende offentlig debatt, også på grunn av etterslepet av EU-lover som ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Det er sterkt behov for kunnskap om effekter og mulighetene ved utviklingen av det europeiske elektrisitetsmarked for norske interessenter. Strømprisutvalget (2023) trakk frem at de mindre aktørene, inkludert flertallet av energiselskapene og det store flertallet av strømkundene, ikke er posisjonert til å overvåke utviklingen av europeisk regelverk på dette området. Utvalget etterlyste derfor permanent og målrettet forskning på regulatorisk og markedsutvikling i Europa. EVOLVE har som mål aktivt å nå ut for å fylle kritiske kunnskapshull blant relevante interessenter. 

Den pågående omstillingen i det europeiske elektrisitetssystemet mot avkarbonisering i 2040 gjør det dessuten viktig å informere beslutningstakere og offentligheten. Norges energisamarbeid med EU kan bli et fremtredende tema foran valget i 2025 i Norge. Gjennom EVOLVE kan uavhengige eksperter med kunnskap om kraftsektoren og kraftmarkedet støtte den offentlige debatten.

EVOLVE will uncover the impact of the EU Electricity Market Reform (EMR), and its implementation, on the evolution of the European electricity market. 

Recent political science research has shown that EU implementation is not merely about putting adopted policies into practice, but also about a continuation of decision-making at national and European levels.  

Depending on the content of the many national and EU decisions at EU and national levels to implement the EMR, a more active role of the state or enhanced reliance on market forces could ensue. The decisions will also shape the extent to which different issues are regulated in EU and national law. Different combinations of the role of the state and the market in the overall market design could have different impacts on market functioning and integration, yet the implications of differentiated implementation, and of EU-level implementation decisions, are poorly understood.  

EVOLVE will analyse the pattern of implementation decisions in the context of the EU electricity market.  

EVOLVE will assess the scope for discretion and delegation to national and EU actors in the soon-adopted EMR, to examine what role and leeway is foreseen for the various actors. It will examine the factors behind decisions adopted during EMR implementation, and how this affects overall market design, the functioning of electricity markets and a potential new electricity market reform in the EU.  Hence, EVOLVE analyses the impact of the EMR implementation on European countries’ ability to tackle the specific challenges of ensuring effective markets, expanding renewable energy production and ensuring as clean back-up capacity and as flexible demand as possible.

These issues are particularly relevant for Norway. Cooperation on the European electricity market triggers concerns about Norwegian electricity prices. Knowledge is needed on the effects and opportunities of an evolving European electricity market for Norwegian stakeholders.

Europe’s evolving market design towards 2040: Electricity Market Reform and decision-making during its implementation

Kabler for å overføre elektrisk energi som høyspenning likestrøm (HVDC), eksempelvis over Nordsjøen, vil i fremtiden kunne utsettes for "nye" typer overspenninger. I EXITO-prosjektet skal Nexans Norway, Statnett og SINTEF Energi finne ut om kabelisolasjonen (ekstrudert og kryssbundet polyetylen) tåler slike overspenninger uten å bryte sammen. 

Fremtidige HVDC kabelnett vil være radial-, maske- og hybridnett, og ikke kun punkt-til-punkt forbindelser som eksisterende installasjoner. Simuleringer har vist at ved feil i slike nett vil kablene kunne utsettes for transiente overspenninger som avviker vesentlig både i varighet, amplitude og kurveform fra det man i dag ser. I og med at HVDC-kabler, som alle andre elkraftkomponenter, i betydelig grad konstrueres for å kunne passere typeprøvene, medfører dette at isolasjonssystemet til dagens HVDC-kabler verken er designet eller spenningsprøvet for enkelte av overspenningene man forventer i fremtidige nett. Spesielt er man bekymret for overspenninger med motsatt polaritet av driftsspenningen og deres effekt på aldret og varm isolasjon. I EXITO undersøker man hvordan plastmaterialet som brukes som elektrisk isolasjon i ekstruderte HVDC-kabler tåler slike overspenninger. Tilnærmingen er i hovedsak eksperimentell, og undersøkelsene gjennomføres i SINTEFs høyspenningslaboratorier. Den dielektriske holdfastheten (dvs. evnen til å tåle kraftige elektriske felt uten å bryte sammen) skal kartlegges ved å påkjenne små, spesielle prøveobjekter forskjellige typer overspenninger. Lange prøveserier er nødvendig for å avdekke forskjeller, og forsøkene vil omfatte både ny og aldret isolasjon, og både varm og kald. Kunnskap om kabelisolasjonens evne til å tåle forskjellige typer spenningspåkjenninger vil kunne brukes til å optimalisere design og materialvalg i HVDC-kabler og også til å kunne innrette spenningsprøvene som brukes for å kvalifisere slike kabler mot det som er isolasjonssystemets reelle tekniske begrensninger.

Nexans Norway, Statnett og SINTEF Energi vil i EXITO undersøke hvordan den elektriske isolasjonen som brukes i ekstruderte HVDC-kabler tåler overspenninger av mye lenger varighet og med andre kurveformer enn det dagens kabler er prøvet for. Slike «nye» overspenninger vil kunne oppstå ved feil i fremtidige HVDC-nett siden disse vil være maskenett med mange forgreninger og tilknytningspunkter, og ikke enkle punkt-til-punkt overføringer som i dag. Kunnskap om kabelisolasjonens evne til å tåle forskjellige typer spenningspåkjenninger vil kunne brukes til å optimalisere design og materialvalg i HVDC-kabler og også til å kunne innrette spenningsprøvene som brukes for å kvalifisere slike kabler mot det som er isolasjonssystemets reelle tekniske begrensninger. Bedre og mer pålitelige HVDC-kabler er et viktig bidrag til å utvikle infrastrukturen for transmisjon av store mengder elektrisk energi, eksempelvis mellom vindparker til havs og forbrukere på land.

Ekstrudert XLPE-Isolasjon under Temporære Overspenninger

Med stadig mer omfattende bruk av integrert programvare, automatisering og kommunikasjon får moderne produkter stadig mer kompleks oppførsel. Det er nødvendig for ønsket funksjonalitet, men introduserer også ny risiko som må ivaretas på nye måter. Dette blir en enda større utfordring for systemer som bruker kunstig intelligens (KI). COMPASS-prosjektet har som mål å skape et nytt rammeverk som gjør det enklere å sikre ansvarlig bruk og risikostyring av komplekse systemer, for dermed å støtte den pågående digitaliseringen i maritime næringer og i energisektoren.

Denne innovasjonen tar for seg to utfordringer som tiltar med digitalisering: kontinuerlige endringer i systemer og deres bruk, og introduksjonen av KI-komponenter. Til forskjell fra dagens rammeverk for risikostyring, hvor et ferdig system blir sikret opp før implementering, er innovasjonen å innføre en kontinuerlig, modulær og adaptiv tilnærming for effektivt å håndtere disse utfordringene. Dette nye rammeverket vil gradvis bygge tillit til systemet, fra utvikling via implementering til driftsfasen. Dette muliggjør å tilpasse bruken av systemet slik at programvare kan oppdateres og systemet kan lære fra driftserfaring uten at man mister kontroll på risikoen. COMPASS tar for seg forskning og innovasjon som trengs for å realisere dette rammeverket.

Forskningen i dette prosjektet vil fokusere på: (1) gjennom en systemtilnærming å koble komponentmodeller og risikostyring digitalt og dynamisk, (2) å gi grunnlag for tillit til og forklarbarhet av systemkomponenter, (3) å bestemme behov for testing og identifisere testtilfeller, (4) å utvikle metoder for kontinuerlig overvåkning, evaluering og systemintegrasjon, og (5) å finne effektive prosesser for samarbeid mellom organisasjonene som blir involvert i utvikling, tilvirkning og drift av systemet.

DNV vil lede dette prosjektet, og samarbeide tett med partnerne Marine Technologies, Zeabuz og Aker BP i alle aktiviteter.

The behavior of software-dependent systems is becoming increasingly complex due to the advancement of software tools, AI, automation and connectivity. Interactions between components, their external environment and the possibility of more autonomous behavior in the systems introduce new risks – to partners, industries and society – that require novel assurance approaches. This project proposes a new assurance framework that facilitates responsible deployment and risk management of complex systems. This innovation addresses two emerging challenges: continuous changes in systems and their operational contexts, and the introduction of AI components. Unlike current assurance frameworks, where a finished system is assured to allow deployment, the innovation is to adopt a continuous, modular and adaptive approach to effectively tackle these challenges. The R&D needs lie in connecting complex systems with assurance in new ways. We pose research questions that address how to: (1) connect systems engineering, component models and assurance in a digital and dynamic way, (2) ensure trust and explainability in system components, (3) determine the amount of testing needed, and the best test cases, for assurance of complex systems, (4) create new methods for continuous monitoring, evaluation and system integration, and (5) find effective collaborative processes across multiple organizations.

COntinuous, Modular and adaPtive Assurance of complex SystemS

Internasjonal skipsfart transporterer rundt 80 prosent av alle handelsvarer, og står for rundt tre prosent av verdens totale utslipp av drivhusgasser. Mens etterspørselen av flytende naturgass (LNG) bare utgjør omtrent 4 prosent av alt drivstoff, er antallet LNG-drevne skip spådd å øke med overgangen til alternative drivstoff i skipsfarten. I ordrebøkene utgjør LNG-drevne skip flertallet av nye skip som kan bruke alternative drivstoff. Mellom 2024 og 2026 utvides EUs kvotehandelssystem (EU ETS) gradvis til å omfatte utslipp i maritim transportsektor. Fra 2025 trår FuelEU Maritime-forordningen i kraft. Dette gir nye og flere insentiver til å utvikle, og ta i bruk, teknologier som reduserer eller eliminerer maritime CO2-utslipp.

LNGameChanger har som ambisjon å utvikle en ny løsning for avkarbonisert maritim energiomsetning og framdrift. Dette oppnås ved å fange og lagre CO2 fra LNG-drevne drivlinjer basert på fastoksid-brenselceller (SOFC). Løsningen inkluderer en høy avkarboniseringsgrad (CO2-fangstgrad) så vel som CO2-produktrenhet. Dette, kombinert med lavt energiforbruk for fangst og flytendegjøring av CO2. Målet er å oppnå en CO2-intensitet som ligger nær 2050-grensen i FuelEU Maritime-forordningen. Hvis dette målet nås, blir LNG mer enn et såkalt overgangsdrivstoff, og kan i stedet bli et permanent lavutslippsalternativ i maritim transport.

I tillegg til prosessene som avkarboniserer LNG-drevet energiomsetning og framdrift om bord, dekker LNGameChanger også problemstillinger knyttet til infrastrukturbehovene for desentralisert CO2-mottak og transport.

Partnerne i LNGameChanger er: HAV Group, Havila Kystruten, Gasnor, SINTEF Energy Research and SINTEF Nordvest.

LNGameChanger will enable decarbonized liquefied natural gas (LNG)-powered shipping through innovative design of a solid oxide fuel cell (SOFC) power train integrated with compact, high-efficiency onboard CO2 capture and storage (OCCS). This process forms the basis of a new product in form of a low-or zero-emission solution for the maritime industry, strongly positioned for a growing LNG market and infrastructure with superior efficiency to alternative solutions. Furthermore, the project will enable stronger logistical synergies between existing LNG transport and distribution infrastructure, and emerging infrastructure for collection and transport of CO2. 

In LNGameChanger, the cross-sectoral collaboration between the HAV Group (including support by its subsidiaries HAV Design and HAV Hydrogen), Havila Kystruten, Gasnor, SINTEF Energy Research and SINTEF Nordvest aims to prove a theoretical validation of the decarbonized SOFC power train for maritime applications in the Megawatt (MW) range. The key R&D challenges to be addressed are: 1) direct integration between SOFCs and the novel CO2 capture and liquefaction process; 2) marinization of the SOFC, capture process and liquid CO2 storage; Integrability and compatibility with different ship types and corresponding load profiles; 3) low-pressure liquid CO2 storage and re-liquefaction of displaced cushion gas during storage accumulation; 4) infrastructure requirements for CO2 offloading.

LNGameChanger will define the readiness to take the decarbonized SOFC power train solution to a subsequent demonstration level in successor projects to allow realisation of value creation by all partners.

LNGameChanger - Making LNG a Permanently Viable Fuel Under the 2050 Maritime Transport Emission Constraints

Hydrogen (H2) og hydrogenbærere, slik som ammoniakk (NH3), anses som essensielle komponenter i veikartet til et nullutslippssamfunn. De kan erstatte fossile drivstoffer i ulike prosesser i industri og transport-sektorene. Stabile og kost-effektive metoder for å oppnå hydrogen er nødvending for å ha en vellykket overgang fra fossilt drivstoff til hydrogen. 

Hydrogen Mem-Tech kommersialiserer patentert Palladium (Pd) basert membran separasjonsteknologi for separasjon av hydrogen fra gassblandinger. Disse membranene kan brukes sammen med andre industrielle prosesser, slik som cracking av ammoniakk, for å produsere hydrogen. Cracking av ammoniakk krever operasjonstemperaturer som kan redusere levetiden til membranene. Den planlagte innovasjonen er en ny Pd-basert membran med en høyere levetid ved høyere temperaturer.

Palladium har materialegenskapen at kun hydrogen kan passere gjennom materialet. Pd-baserte filmer er derfor ideelle som membraner for hydrogen separasjon og rensing. Mengden hydrogen som kan passere gjennom filmen i en gitt tid er invers proporsjonal med tykkelsen til filmen. Tynne filmer er dermed gunstig for å øke gjennomstrømningen av hydrogen. Porøse bærere anvendes i kombinasjon med de Pd-baserte filmene for å danne en kompositt membran, designet for å øke den mekaniske stabiliteten og tillate tynnere filmer. Tynne filmer er derimot mer sårbare for defektdannelse. Derfor er hovedmålet til prosjektet å utvikle Pd-baserte membraner med tynne Pd-baserte filmer med økt robusthet og levetid ved høyere temperaturer.

Resirkulering av kritiske materialer, slik som Pd, er meget viktig. Utviklingen av den nye membranen vil utføres med resirkuleringsgrad som en viktig parameter. Vår partner, K. A. Rasmussen, vil utvikle en lukket krets resirkuleringsprosess samtidig som den nye membranen utvikles. SINTEF Industri og SINTEF Manufacturing er våre partnere i forskning og utvikling av de nye Pd-baserte membranene.

The transition to a hydrogen economy is seen as an essential step towards a zero carbon society. The Palladium (Pd) based membrane separation technology for hydrogen separation, commercialised by Hydrogen Mem-Tech, will enable this transition. Palladium has the innate quality that only hydrogen can pass through the material. Hence Pd-based films are used as membranes for hydrogen separation and purification. The amount of hydrogen which pass through the film in a given time is near inversely proportional to the thickness of the film. To increase the mechanical strength, and allow for thinner films, composite membranes consisting of a Pd-based film and a porous support is used in the separator. Operating the membranes at temperatures above 450 C will increase the rate of defect formation, leading to pinholes. The planned innovation is therefore a new composite Pd-based membrane with higher resistance to defect formation at temperatures above 450 C. This will entail developing  a modified support and novel thin (<5 micron) films with higher robustness towards pinhole formation.

INTERPALL: Increased Temperature Resistant Palladium-based membranes

Turistnæringen står for en betydelig andel av landets utslipp. Samtidig ønsker den nasjonale reiselivsstrategien å redusere utslippene fra sektoren betraktelig, selv med en forventet vekst i turismen de kommende årene. For å oppnå dette er det nødvendig med innovasjon og nye løsninger som kan bidra til en mer bærekraftig utvikling av reiselivet.

En viktig strategi for å redusere utslipp i reiselivsnæringen er å oppmuntre til atferdsendringer hos turistene. Prosjektet SAGA har derfor som mål å utvikle, teste og evaluere en Grønn Turistguide (GTG). Denne guiden skal motivere både turister og lokale innbyggere til å ta grønnere valg, som for eksempel å bruke lavutslipps transportmidler. Ved hjelp av gamification, altså spillbaserte insentiver, skal guiden gjøre bærekraftige valg både engasjerende og givende. GTG vil bli testet i to pilotperioder for å optimalisere effekten.

For å sikre vellykket implementering av GTG, vil SAGA gjennomføre en omfattende kartlegging av økosystemet for innovasjon i reiselivet. Dette innebærer aktivt samarbeid med nøkkelaktører som turister, lokalsamfunn, destinasjonsforvaltere, teknologileverandører, og transportører. Gjennom denne prosessen skal prosjektet bygge et solid grunnlag for GTG i reiselivsnæringen.

Videre skal SAGA analysere brukeradferd og preferanser gjennom spørreundersøkelser for å identifisere hvilke faktorer som fremmer atferdsendring. Dette vil være avgjørende for å utvikle effektive tiltak som kan implementeres i den grønne turistguiden.

Til slutt skal SAGA vurdere og kommunisere hvordan bruk av GTG kan bidra til reduserte utslipp, og prosjektet vil levere vitenskapsbaserte indikatorer på bærekraft for å måle effekten. Dette arbeidet skal gi reiselivsnæringen verktøyene som trengs for å nå sine utslippsmål, samtidig som turismen kan vokse på en mer bærekraftig måte.

SAGA representerer dermed en unik tilnærming til å kombinere teknologi, bærekraft og innovasjon for å forme fremtidens reiseliv.

The tourist industry is Norway’s fifth largest export industry and is estimated to be responsible for approximately 8.8% of national emissions. The national tourism strategy aims to cut these emissions by 50% by 2030 relative 2019 emissions, despite a foreseen 45% growth in tourism. To achieve these goals in emission cuts, innovations in the tourism sector are necessary.
 
One clear means to reduce emissions in the tourism sector is to encourage behavioural change in the tourists. To that end, SAGA aims to develop, test and evaluate a Green Tourist Guide (GTG) targeting tourists and citizens alike and incentivize green consumer choices, such as using low-emissions transport modes using gamification techniques using two rounds of pilot periods. To ensure the success of the GTG, SAGA aims to understand the tourism innovation ecosystem in which GTG will be implemented using stakeholder engagement activities involving key actors such as visitors, service providers, local communities, destination management organisations, technology providers, financial institutions and transport providers. Furthermore, SAGA will conduct analysis of user behaviour patterns and preferences through stated preference survey to identify the factors that influence behavioural change of tourists. Lastly, the communication of sustainability indicators and potential impacts on the tourism sector will be estimated.

Sustainable Adventure GuidAnce

Vindenergi er et viktig verktøy i kampen mot klimaendringer. Men vindenergi kan ha negative konsekvenser for dyrelivet, blant annet på grunn av risiko for kollisjoner mellom flygende dyr og rotorbladene på vindturbinene. Den Oslo-baserte oppstartsbedriften Spoor jobber med å redusere denne konflikten ved å bruke automatiserte fuglesporingsmetoder på videostrømming fra vindturbinens luftrom. Videokameraer, i likhet med øyne, er avhengige av lys for å observere verden rundt oss. Spoors første innsats har derfor vært rettet mot overvåking av fugler på dagtid, der høy synlighet kan oppnås med konvensjonelle sikkerhetskameraer. Men nattehimmelen er ikke tom – flaggermus, ugler og trekkfugler står også i fare for å kollidere med vindturbiner. For at natur og industri skal kunne sameksistere, trenger dyr som flyr om natten samme grad av beskyttelse som dagaktive dyr. For å adressere dette lanserer Spoor, i samarbeid med BatLab Norway (NMBU), et treårig innovasjonsprosjekt for å bedre forstå og kvantifisere aktiviteten og atferden til nattflygere rundt vindturbiner. Prosjektet vil utvide Spoors nåværende overvåkingsløsning for dagtid til også å omfatte nattlig overvåking ved bruk av nattkamerateknikker som infrarødt lys og termisk (varme) syn. Deretter vil disse teknikkene kombineres med Spoors løsning for å forhindre kollisjoner mellom dyr og turbiner, for å gjøre turbinene tryggere for nattflygere. Dette nyutviklede nattlige overvåkingssystemet vil også brukes til å studere flygeatferden til flaggermus og nattaktive fugler i naturlige områder og i vindkraftverk, for å øke vår kunnskap om hvordan og når nattflygere er i fare ved turbinbladene. Gjennom hele prosjektet vil funnene brukes til å utvikle kunnskapsbaserte retningslinjer for overvåking av nattflygere rundt vindturbiner. Retningslinjene vil bli delt med både vindenergiindustrien, offentlig forvaltning og andre som er opptatt av grønne dilemmaer mellom utvikling av fornybar energi og bevaring av biologisk mangfold.

WINGS aims to develop and enhance methods for detecting and tracking bats and nocturnal birds in nighttime conditions, particularly in the context of wind turbine operations. The initiative consists of six distinct work packages (WP1-WP6) that focus on software development, field research, testing existing technology, and disseminating findings.

WP1 focuses on expanding Spoor’s tracking algorithm to work with nighttime video, specifically utilizing both thermal and IR video. The goal is to enhance the algorithm to detect and track bats and birds in various conditions..

WP2 integrates the nighttime tracking system with Spoor’s in-development curtailment solution, refining it based on distance limits, bird and bat behavior, and simulated curtailment results. This will yield an enhanced curtailment system to be deployed for nighttime monitoring.

WP3 involves fieldwork to define the detection limits of both thermal and IR cameras by recording bats in controlled conditions. The findings will inform setups for monitoring and contribute to future WPs focused on curtailment and behavioral study.

WP4 monitors bat and nocturnal bird behavior at natural sites, using video and acoustic methods over 12 months. This work will quantify differences between these monitoring techniques and yield data on seasonal and environmental variations in bird and bat activity, which will inform academic publications.

WP5 extends the behavioral study to wind turbine sites, comparing Spoor’s curtailment solution to an acoustics-based system. This WP will provide a detailed analysis of bird and bat activity near turbines and the efficacy of curtailment systems, with findings to be published in academic journals.

Finally, WP6 will synthesize the results of WP1-WP5 and existing literature to develop guidelines for nighttime monitoring of wildlife at wind turbines. These guidelines will be disseminated to industry stakeholders and contribute to the development of EUROBATS guidelines.

Reducing impacts of Wind energy on Nocturnal flyers to aid Green transition and Sustainability

Sårbarhet for klimaendringer hos nordiske flaggermusarter: identifisering av sesongmessige flaskehalser over breddegrader (NordBats)

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på år

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fylker

Midlene fra FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT fordelt på fagområde

Post-doctor

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

Justismordets dramaturgi. Om konstruksjonen av falske fortellinger i retten. er en studie i justismordets natur i følgende mening: hva er det som leder eller kan lede til justismord? En slik undersøkelse krever en tverrfaglig undersøkelse av hvordan bevis kjeder bygges opp til en fortelling om: hvem gjorde hva, hvor, når, hvordan og hvorfor? Fortellinger er grunnleggende i retten, og fortellingene utfolder en dramaturgi som iscenesetter hendelsen. Det er mange aktører i rettsprosesser, som når det er tale  om justismord tilsammen konstruerer den falske, fiktive fortellinga som munner ut i domsavgjørelsen.
Prosjektet sikter mot å klargjøre grunnlagsproblemer knyttet til rettens måter å fortolke og tyde tegn for å avdekke feilkildene. Et overordnet sikte er d ermed å bidra til økt rettssikkerhet.
Prosjektet springer ut av arbeidet til "The Bergen School of Literature and Law-studies" med fokus på rettslige konflikter i litteraturen, men også med det dobbelte siktet: litteraturens og teatralitetens betydning i  retten: betydningen av narrativitet, retorikk, iscenesettelse og ikke minst fortolkning av usikre tegnkjeder (indisier) som grunnlag for å felle dommer. Når det dreier seg om justismord; er de fortellingene som konstrueres og danner grunnlag for domfellel se; falske, det vil si fiktive, det vil si litterære.

Det konkrete materialet for undersøkelsen, er justismord fra norsk historie som Hetle- og Liland-saken, samt uavklarte saker som Torgersensaken og Treholtsaken.

Undersøkelsen er tverrvitenskapelig:

 Forskergruppen er satt sammen utelukkende av forskere med spisskompetanse innenfor det tverrfaglige feltet og dekker humaniora, sosiologi og historie, samt juss. Konkret vil prosjektet være et forskningssamarbeid mellom forskere fra HF-fakultet og Rokkan- senteret, Uib, og fra Juridisk Fakultet, UiO. Samt med assosierte medarbeidere ved Faculty of Law, University of Leicester og Litteraturhistorie i Århus.
Prosjektet har gode internasjonale nettverksforbindelse

0 projects

FRIHUM-Fri prosjektstøtte humanistiske fag

Justismordets dramaturgi. Om konstruksjonen av falske fortellinger i retten. En tverrfaglig undersøkelse

Awarded: NOK 6.0 mill.

Project Period: 2009-2016

Location: Vestland