2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2014

2016

2017

2008

2015

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige andre

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Utviklingsarbeid

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har satt et mål om å redusere klimagassutslippene (GHG) fra skipsfarten med 50 % innen 2050 sammenlignet med 2008-nivået. For å oppnå dette, innfører IMO avkarboniseringsregler, inkludert bruk av alternative drivstoff og krav om å regne ut drivstoffets GHG-utslipp på en helhetlig måte. Livsløpsutslipp av drivstoff omfatter utslipp fra råvareutvinning og -behandling, drivstoffproduksjon, transport, distribusjon og drivstoffbruk om bord på skipet. Men det er vanskelig å spore livsløpsutslipp av drivstoff nøyaktig på grunn av de mange drivstoffproduksjonsveiene som fører til svært forskjellige utslippsintensiteter for drivstoff, selv om drivstoffene er kjemisk identiske. I tillegg er drivstofforsyningskjeden for maritim sektor svært kompleks, noe som bidrar til vanskelighetsgraden av oppgaven. I et så komplekst drivstoffproduksjons- og reguleringsmiljø er det avgjørende med åpenhet, sporbarhet og nøyaktighet av utslippsdata. Uten å dokumentere og verifisere drivstoffets GHG-utslipp nøyaktig, er det umulig å måle framgangen i maritim avkarbonisering. Det digitale drivstoffpasset (DFP) har som mål å løse disse utfordringene ved å vise at det er mulig å dokumentere, spore og verifisere GHG-utslipp av marine drivstoff på tvers av drivstofforsyningskjeden. Dette vil bli oppnådd ved å bruke teknologiske byggesteiner: Livsløpsvurderingsmetode, drivstoffmerkingsteknologi og blokkjedeteknologi. Disse teknologiene er tilgjengelige og allerede godt etablerte. Etter vellykket demonstrasjon av prosjektet, kan drivstoffprodusenter, rederier og myndigheter stole på nøyaktigheten av dataene som genereres og deles gjennom DFP-systemet for kommersielle, regulatoriske og rapporteringsbehov. Dette hjelper med å spore utslippsreduksjonsmål for alle parter. Det fremmer også åpenhet, ansvarlighet, samarbeid og handling for bærekraft.

The International Maritime Organization (IMO) only regulates the greenhouse gas emission of fuels from Tank-To-Wake but in the coming few years it is set to include Well-To-Tank emissions as well. We anticipate that documenting and verifying Well-To-Tank emissions of fuels will be more difficult than Tank-To-Wake emissions, primarily due to the multitude of feedstocks, energy sources and fuel production ways used to supply fuels. The Digital Fuel Passport project aims to accurately document and verify emissions incurred in the entire fuel value chain from raw material sourcing to fuel use, incorporating both Well-To-Tank and Tank-To-Wake emissions.
The DFP fosters collaboration among stakeholders within the fuel supply chain. The project will be enabled through multidisciplinary convergence of LCA of fuel emissions, fuel marking and laboratory analysis, and the use of distributed ledger technology. This initiative aims to bridge the existing trust gap among fuel suppliers, fuel users, regulators, and society at large. By doing so, it seeks to establish transparency, accuracy, and a consistent methodology for measuring and reporting emissions throughout the entire fuel value chain.  
To accomplish this objective, the project has formed partnerships with shipping companies, fuel producers, certification bodies, and fuel marking companies, all of whom share a vested interest in achieving the project's objectives. Successful completion of the project will represent a pivotal milestone in the pursuit of the IMO decarbonization target. By documenting emissions incurred throughout the fuel value chain, the DFP project empowers stakeholders with the transparency and trust needed to help the shipping industry to decarbonize. Several R&D challenges will be tackled in the project including how to link fuel emission data efficiently and reliably with fuel marker properties and identification of suitable fuel markers for green marine fuels.

Digital Fuel Passport

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

Et grønt og rettferdig arbeidsliv (GLAM)

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på år

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på fylker

Midlene fra VAM-Velferd, arbeid og migrasjon fordelt på fagområde

Senior Researcher

Formålet med GLAM er å få ny kunnskap om hvilke konsekvenser en grønn omstilling kan få for ulike grupper i samfunnet. Vi vil gjøre dette gjennom å undersøke hvilke yrkeskategorier og kompetanse vi kan forvente mer og mindre etterspørsel etter. En viktig hensikt med GLAM er å forstå mer om hvordan negative effekter av en grønn omstilling kan reduseres. Prosjektet er basert på norske data.

I arbeidspakke 1 vil vi undersøke hvordan ulike næringsgrupper og virksomheter påvirkes av en grønn omstilling. Spørsmål som vil undersøkes vil være i hvilken grad virksomhetene vil måtte endre sin kjernevirksomhet og i hvilken grad ulike næringer i dag sysselsetter arbeidstakere med kompetanse vi kan forvente mer eller mindre behov for som følge av en grønn omstilling.

I arbeidspakke 2 vil vi undersøke hvordan en grønn omstilling kan føre til endret etterspørsel etter yrker og kompetanse. Vi vil her bruke data fra spørreundersøkelser, registerdata, kvasieksperimentelle metoder, og jobbannonser.

I arbeidspakke 3 vil vi studere hvordan endringer i etterspørsel etter yrker og kompetanse slår ut på ulike grupper basert på alder, inntekt, bosted, utdanning, og kjønn. Analysene i denne arbeidspakken vil baseres på registerdata og kvasieksperimentelle metoder.

I arbeidspakke 4 vil vi gjennomføre arbeidsverksteder med partene i arbeidslivet. Hensikten med disse vil være å diskutere hvilken betydning funnene bør få og hva arbeidslivet kan gjøre for å redusere negative effekter på utsatte grupper som en følge av endret etterspørsel etter kompetanse.

Vi forventer at våre funn om hvordan en grønn omstilling påvirker arbeidsmarkedet og ulike samfunnsgrupper vil fylle et kunnskapshull blant politiske beslutningstakere og sentrale aktører i arbeidslivet. En sentral ambisjon med prosjektet er at funn og aktiviteter vil bidra til å redusere negative effekter av en grønn omstilling, og dermed øke den politiske og sosiale aksepten for de endringene som kreves for å omstille samfunnet.

GLAM has the objective of advancing our understanding of how the green transition impacts the labour market, how such changes affect the distribution of costs and benefits, and how adverse affects on the labour market from a green transition can be mitigated. For this, GLAM proposes a comprehensive and multidisciplinary empirical analysis that combines quantitative and qualitative data collection, which will be informed by a dialogue with key stakeholders throughout the project. 

GLAM will follow a research design based on three sequential steps. First, we will study how a green transition affects different firms and industries. Second, we will study how a green transition affects the demand for jobs and competences. Based on the first two steps, we will in the third step study how changes in demand for jobs and competences are distributed across societal groups. We will organise workshops to discuss preliminary findings with key stakeholders (i.e. trade unions, business organisations, policymakers) and what our findings mean for the labour market and the potential to develop just transition policies. 

GLAM is an interdisciplinary research project and consists of researchers with a background from sustainability transition studies, innovation studies, labour studies, and economics. In addition to providing novel empirical insights into how a green transition affects the labour market, GLAM will also contribute with methodological development. We will take advantage of the excellent quality of data in Norway on firms and employees, and the accessibility of stakeholders for qualitative data collection. By combining data and methods such as surveys, interviews, quasi-experimental methods, register data, and job postings, the project will address weaknesses with different approaches. The results from the project will therefore be highly relevant in multiple academic fields and, for achieving societal goals related to climate change and social equality.

Green and just LAbour Market (GLAM)

Hovedmålsettingen i prosjektet «Friske granplanter til foryngelse av skog» (FriskGran) var å redusere avgang av granplanter under produksjon og lagring. For å få en oversikt over årsaker og omfang av svinn, gjennomførte vi en kartlegging gjennom systematisk innsamling av prøver fra fem planteskoler. Vi fant at det i gjennomsnitt var et svinn i produksjonen på 25 %.  Av denne avgangen skyldtes 56 % manglende spiring eller planteavgang i produksjonsløpet, mens 44 % skyldtes frasortering før innlegging på lager. Det var ulike årsaker til at plantene ble frasortert, men opptil 60 % av frasorteringen kunne skyldes sopp. Gråskimmel, forårsaket av soppen Botrytis, var en viktig sjukdom, men vi fant også andre patogene sopper som Phoma, Phomopsis og Alternaria. I en del tilfeller så det ut til at skadene skyldtes flere sopper framfor én bestemt art. Videre var det mange tilfeller hvor vi mener skadene, for eksempel dobbeltopp, skyldtes en kombinasjon av klima og sopp. I tillegg til svinn før lagring, var det også skader under lagringen som førte til planteavgang. Gråskimmel var også her den største enkeltårsaken til skade. 
Gråskimmel er utvilsomt en viktig sjukdom i skogplanteskoler og det sprøytes gjentatte ganger mot sjukdommen gjennom vekstsesongen. Vi undersøkte derfor Botrytis-isolater fra skogplanteskolene for fungicidresistens. Av de 46 testede isolatene var 67 % resistente mot et eller flere fungicider. Tiofanatmetyl var det fungicidet det var mest resistens mot, med funn av resistens i 59 % av isolatene. For fungicidene pyraklostrobin (kun 11 isolater testet), fenheksamid, pyrimetanil, iprodion og fludioksonil var henholdsvis 45, 33, 25, 4 og 0 % av isolatene resistente. Det var også mange isolater som var multiresistente; åtte isolater var resistente mot to, ett var resistent mot tre, og fire isolater var resistente mot fire fungicider. Denne kunnskapen er formidlet til skogplanteskolene, og ved valg av strategier for sjukdomsbekjempelse taes det nå hensyn til forekomst av fungicidresistens hos Botrytis. 
I planteskoler er det viktig at frasorterte planter og planterester fjernes for å redusere smittepress.  Generelt var slikt renhold tilfredsstillende i samtlige skogplanteskoler som deltok i prosjektet, men ugras i og rundt produksjonsarealene og i veksthusa, samt skadde eller sjuke granplanter som visnet ned i løpet av produksjonsfasen var smittekilder for gråskimmel. En undersøkelse viste at Botrytis sporulerte på visnende plantedeler (blomster, blomsterstengler, blader) hos mjølke, åkersvineblom og meldestokk både i og rundt produksjonsbaner. Et viktig funn var at isolater fra ugras også var verter for fungicidresistent Botrytis. Tre isolater fra ugras i to planteskoler var resistente mot tre til fire ulike fungicider. Dette viser hvordan resistente populasjoner av Botytis kan overleve på alternative vertplanter i planteskolenes omgivelser, og derfra smitte nye hold med granplanter. 
For å få til en best mulig bekjempelse av gråskimmel ble det gjennomført forsøk for å se når i sesongen plantene var mest mottakelige for infeksjon. Vi fant at den viktigste perioden for infeksjon var i mai og juni. Dette er tidligere enn skogplanteskolene vanligvis begynner å sprøyte, og det ble derfor anbefalt å sprøyte mot gråskimmel tidligere i sesongen. Det ble også klart i løpet av prosjektperioden at det var et forbedringspotensiale i forhold til sprøyteteknikk.  Anbefalinger i forhold til dysetyper, kjørehastigheter og sprøytetrykk ble gitt for å få til en best mulig virkning av soppmidlene.
Prosjektet har ført til konkrete råd og anbefalinger til skogplanteskolene i forhold til praktisk sjukdomsbekjempelse. Det har også avdekket plantevernmessige utfordringer i produksjonen som det bør arbeides videre med framover for å få til gode IPV-løsninger for produsentene.

FriskGran har som overordnet mål å halvere tapet av granplanter fra norske skogplanteskoler ved hjelp av integrerte planteverntiltak (IPV) mot soppsjukdommer. Særlig er gråskimmel en viktig skadegjører, ikke bare under dyrkingen, men også under lagring og  transport. Det plantes årlig ut om lag 25 millioner skogplanter i Norge, hvorav mer enn 90 % er vanlig gran. For å sikre overlevelse og god etablering må granplanter til utplanting være frie for sjukdommer. Dette forutsetter en effektiv sjukdomsbekjempel se i produksjonen, men det vil også sikre en økonomisk gevinst for skogplanteskolene og gjøre dem mer robuste i et konkurransemarked. I FriskGran vil vi kartlegge omfanget av planteavgang på grunn av  sjukdommer i noen planteskoler. Fordi flere soppmidler  har vært brukt relativt hyppig over mange år, er det en fare for at gråskimmel og andre sopper har utviklet resistens mot disse midlene. Siden gråskimmel er viktigst, vil isolater av denne soppen bli samlet inn fra frasorterte planter og testet for resis tens. Av hensyn til resistensfaren må bruken av soppmidler gjennom sesongen trolig reduseres, og sprøyteforsøk vil derfor bli gjennomført i utvalgte skogplanteskoler. Ikke-kjemiske kulturtiltak vil ha stort fokus i FriskGran og vil forsøkes sammen med nye  sprøytestrategier. Potensielle smittekilder i skogplanteskolene vil bli undersøkt, og tiltak vil bli satt i gang for å redusere spredning fra smittekildene. Rutiner i forhold til dyrking, lagring og transport av planter skal gjennomgås grundig for å avde kke muligheter for å gjøre forholdene under oppal mindre gunstige for soppangrep. På bakgrunn av resultatene fra FriskGran vil det utarbeides en IPV-strategi for sjukdomsbekjempelse. 
FoU-teamet i FriskGran har lang erfaring med næringsrettet forskning og  formidling, og resultater fra prosjektet skal formidles gjennom hele prosjektperioden til næringen.

0 projects

BIONÆR-Bionæringsprogram

Friske granplanter til foryngelse av skog (FriskGran)

Awarded: NOK 1.6 mill.

Project Period: 2014-2017

Location: Oslo

NATURNAER-Natur og næring

Økonomisk støtte til gjennomføring av en europeisk skog og helsekonferanse i perioden 27.-29.8.2008 - COST E39

Awarded: NOK 79,999

Project Period: 2008-2008

Location: Oslo