2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2022

2023

2024

2015

2016

2018

2017

Kunnskapsdepartement

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Helse- og omsorgsdep

Kommunal-og distrikt

Samfunnsvitenskap

Medisin og helsefag

Agder

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Offentlig sektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Velferd

Delportefølje Kvalitet

Helse

Arbeid

Tjenesterettet FoU

Grunnforskning

Utdanning

Utviklingsarbeid

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Langrenn er viktig for nordmenn både som underholdning og som treningsform. Nytt utstyr med bedre ytelse er viktig for forbrukere, og noe av det som gjør at varemerker som Swix og Madshus står såpass sterkt. FramSki skal utvikle teknologi for langrennsski på tre nivåer: skikonstruksjon (makro), skistruktur (mikro) og smøreprodukter (nano).

Tidligere forskning utført på NTNU har funnet klare sammenhenger mellom skiens grunnleggende utforming og glid. Videre utforskning av disse sammenhengene skal danne grunnlaget for den nye skikonstruksjonen FramSki. Den nye skikonstruksjonen vil også bedre legge til rette for individuelle justeringer av skiens egenskaper, og skal i mye større grad kunne skreddersys til både skiløperens preferanser og snøens egenskaper på den aktuelle konkurransedagen. Mulighetene for å både reparere og resirkulere skadede ski vil bli bedre med det nye FramSki-konseptet.
Skisålen er den delen av skien som er i kontakt med snøen og sålestrukturen (ofte kalt slipen) har enorm betydning for skiens friksjon. Vi skal jobbe videre med en ny teknologi utviklet i Nano2Glide-prosjektet hvor man bruker laser til å strukturere skisålen på mikroskala. Med laser kan man omgå mange av begrensningene i dagens state-of-the-art som er steinsliping.

På nanonivå er det de kjemiske interaksjonene mellom skien og snøen som bestemmer friksjonsnivået. Felles for vanlige glidprodukter i dag er at de er basert på et lag av parafinvoks med forskjellige additiver. I FramSki skal vi utvikle kjemi som skal kunne brukes som en permanent overflatebahandling av skien. Dette vil kunne gi større slitestyrke enn tradisjonelle parafinvokser og det vil også kunne gi stor fleksibilitet i hvilke friksjonsmodifiserende kjemiske grupper man kan bruke.

FramSki er et helhetlig konsept som vil gjøre skiene raskere, men også skisporten mer ansvarlig og bærekraftig. Ved tett samarbeid mellom akademia og industri vil forskningsresultatene raskt kunne kommersialiseres og skape økt skiglede.

During the winter season, skiing is important for the health and well-being of Norwegians. Cross-country, alpine and randonee skiing are examples of popular activities that are also significant for the Norwegian economy through tourism, equipment production, and the service industry (sports stores, etc.). Starting from the 2023-2024 ski season, a complete ban on fluorine will be implemented in the sport. On certain surfaces, illegal fluorinated wax can provide athletes with significant advantages.

The FramSki project has an ambitious goal of developing a package consisting of: 1) a completely redesigned, glide-optimized ski construction, 2) a new method for sole structuring using lasers, and 3) fluorine-free ski surface treatment with improved durability and tunability. When combined, these three packages aim to outperform the performance of current state-of-the-art cross-country skis with fluorinated glide wax. To achieve this, friction must be understood across various scales, and the concept must be developed based on knowledge and in a holistic manner. The ski's construction represents the macro level, the structure represents the micro level, and the ski wax handles friction at the nano level.

The central research and development challenges in FramSki lie in understanding friction at different scales and using this knowledge to develop a product with optimal performance. To accomplish this, we have assembled a research team that will work together on optimizing ski construction, developing new structuring methods and create a novel fluorine-free covalent surface treatment with improved durability. We aim to conclude the project with a joint proof-of-concept where the complete FramSki concept is tested against state-of-the-art skis with conventional glide wax.

FramSki - The future of high-performance responsible skiing

Morrow Batteries jobber for å bli verdensledende på produksjon av bærekraftige og kostnadseffektive batterier. I 2024 åpner Morrows første batterifabrikk for prismatiske battericeller i Arendal i Sør-Norge, og Morrow har som mål å produsere 42 GWh battericeller årlig fra 2028. Morrow sin generasjon 2 teknologi retter seg mot koboltfrie batterier basert på høy-spennings LNMO katoder. Denne unike cellekjemien er både mer bærekraftig og billigere enn eksisterende teknologier, i tillegg til at den høye spenningen gir høy energitetthet. Dagens batterielektrolytter er derimot utviklet for batterier med lavere spenning og må derfor tilpasses LNMO kjemien.

NORSE-HV prosjektet er et samarbeid mellom Morrow Batteries og Institutt for Energiteknologi (IFE). Prosjektet skal i hovedsak utvikle nye sammensetninger av batterielektrolytter som er stabile ved høyere spenninger og dermed kan benyttes i Morrows generasjon 2 battericeller. Et vellykket prosjekt vil muliggjøre industrialisering av koboltfrie Li-ion batterier basert på LNMO.

Lithium nickel manganese oxide (LNMO) is a high-voltage battery cathode material whose sustainability and low cost arises due to the elimination of cobalt and reduced use of nickel compared to many current cathode materials. The high voltage applied in LNMO cells can cause the electrolyte solution to break down, reducing the amount of energy the battery can store and shortening its useful lifetime. The NORSE-HV project aims to formulate and test new electrolyte solutions that are more stable towards high voltages, so that the cycle life of LNMO batteries can be extended. Morrow Batteries and the Institute for Energy Technology (IFE) will combine their years of experience in battery development and testing to identify new electrolytes for LNMO batteries. Novel electrolyte candidates will be assessed both chemically and electrochemically and battery cell testing will be carried out in various cell formats to ensure industrial feasibility. These innovative electrolytes will then be incorporated into LNMO prismatic cells, to be manufactured at Morrow’s factory in Arendal.

Novel Oxidation-Resistant Stable Electrolytes for High Voltage

Midlene fra POLARPROG-Polarforskningsprogram fordelt på år

Midlene fra POLARPROG-Polarforskningsprogram fordelt på fylker

Midlene fra POLARPROG-Polarforskningsprogram fordelt på fagområde

Senior researcher/Vice president

This proposal is for partial funding of the Polar Academy's 2024 summer school in Svalbard aimed at international Phd students and postdocs. The summer school provides a venue for internatiional scholars to discuss how what happens in the Arctic and Antarctic has global implications. Modern phenomena such as globalization, climate change and transboundary pollution have brought the polar regions  into global webs of science, commerce, security and geopolitics.  To identify and discuss the points of connections within and across the natural-, social- and humanistic sciences is the intrinsic core of the term Global Arctic and also the working mode of the Summer school. The summer school does not award formal credits, and is not involved in regular university currcula, but is arranged in close cooperation with UNIS in Longyearbyen. It offers an intense ten day course of lectures, seminars, groups work and field visits in Svalbard to 20 international PhD students and postdocs adressing the complex and interdiciplinary challenges in a rapidly changing Arctic. 
The 2024 school will have a strong focus on connections between the Arctic and Antarctic in terms of ocean and sea-ice systems, climate change, transboundary pollution The school will benefits strongly from the contributions of international lecturers, and we receive support in planning and implementation from a range of institutions including UArctic and SCAR.

Norwegian Scientific Academy for Polar Research Summer School Svalbard 2024.

Prosjektet skal bidra til å gå fra undersøkelser av hvorfor noen er utenfor arbeid og utdanning over til hvordan flere skal komme i arbeid. Dette skal gjøres ved å utvikle modeller for å utføre og oppskalere bruk av helsefremmende inkluderingskompetanse i programmet Flere i arbeid i Kristiansand kommune. Hovedmålet for innovasjonsprosjektet er 1) å bidra til økt tilknytning til arbeidslivet for personer med nedsatt arbeidsevne og 2) å bidra til at færre personer får konstatert nedsatt arbeidsevne. Vi skal gjennom samskaping utvikle to nye tjenester basert på helsefremmende inkluderingskompetanse; «Inkluderingspartnerskap» for personer med nedsatt arbeidsevne og «Ungt inkluderingspartnerskap» for personer i fagopplæring som har utfordringer med sin tilknytning til arbeidsplasser som praksis-/læreplass. Vi skal også utvikle en ny styrings- og samhandlingsplattform som inkluderer kommune, fylkeskommune, NAV og arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som deltar i Programmet Flere i arbeid. Prosjektet skal bidra til innovasjon og videreutvikle partnerskapet i programmet, og bidra til organisatorisk læring ved hjelp av aksjonsforskning og tjenesteinnovasjons-metodikk. Vi skal også gjennomføre en effektstudie som belyser virkningen av innovasjonen for kandidatene som tilbys de nye tjenestene.

Kristiansand skiller seg ut både fra landssnittet og særlig fra andre storbyer når det gjelder svært stor andel unge voksne på arbeidsavklaringspenger. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjorde i 2019 6,8% av befolkningen mellom 18-66 år. Nye tall viser at 46% av disse ender i varig uføretrygd. Det er behov for å øke arbeidstilknytningen for disse personene og redusere andelen personer som får konstantert nedsatt arbeidsevne. Dette er et sammensatt (wicked») problem som ikke har latt seg løse til nå av utdannings- og velferdssystemet eller partene i arbeidslivet. Utfordringen krever samhandling og bruk av virkemiddelapparat på tvers av offentlige tjenester i samarbeid med arbeidsgivere. Innovasjonsidéen består i to nye tjenester, «Inkluderingspartnerskap» for personer med nedsatt arbeidsevne og «Ungt inkluderingspartnerskap» for personer i fagopplæring som har utfordringer med sin tilknytning til arbeidsplasser som praksis-/læreplass. Disse tjenestene krever nye prosesser, kompetanse, kunnskap, samhandling og styring. Begge tjenestene, bygger på eksisterende tjenester for målgruppene og tar utgangspunkt i individuell jobbstøtte, men styrkes gjennom ny helsefremmende inkluderingskompetanse. Arbeidsgivers rolle styrkes i tjenestene gjennom en ny prosess der mentor hos arbeidsgiver får en ny sentral rolle i samarbeidet med deltakere, veiledere fra NAV og lærere. Vi skal dokumentere effekten av disse tjenestene ved hjelp av kvalitative evalueringer, samfunnsøkonomiske beregninger og måling av effekt over tid gjennom registerdata. Implementeringen av tjenestene, styrings- og samhandlingsplattformen og effektmåling over tid vil bli ivaretatt av en bindende handlingsplan der tjenestene vil kunne inngå sammen med andre prioriterte tjenester. Slik vil vi sikre realiseringen av gevinster fra prosjektet i vår region gjennom forankring og prioritering sentralt mellom fylkeskommune, NAV, kommune og næringsliv.

Inkluderingspartnerskap

Kristiansand skiller seg ut både fra landssnittet og særlig fra andre storbyer når det gjelder svært stor andel unge voksne på arbeidsavklaringspenger. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjorde i 2019 6,8% av befolkningen mellom 18-66 år. Innovasjonsprosjektet skal utvikle en ny samhandlingsmodell på tvers av forvaltningsnivå og offentlige tjenestetilbydere for personer med eller risiko for å utvikle nedsatt arbeidsevne, som også omfatter arbeidsgivere og personen selv som premissleverandør og ansvarlig deltaker i kvalifisering og arbeidsinkludering. Samarbeidsmodellen skal bygge på og utvide eksisterende modeller for feltet. Samhandlingsmodellen vil omfatte endringer på systemnivå mellom aktørene og på individnivå for intervensjoner. Samhandlingsmodellen vil kunne omfatte endret organisering og bruk av aktørenes virkemiddelapparater i tillegg til endret organisering og prosesser i oppfølgingen av deltakere. Disse endringene skal lede til samskaping og operativ samhandling mellom aktørene som går ut over informasjonsutveksling, koordinering og parallelt samarbeid. Nye løsninger for operativ samhandling vil gi den enkelte deltaker en felles tjeneste som former individuelt tilpassede løp for kvalifisering og økt arbeidsinkludering. Samhandlingen vil kunne bli støttet av samarbeidsavtaler, rutiner og et kompetansenettverk på tvers av aktørene for å utveksle kompetanse, bygge tillit og få innsikt i hvordan ens egen tjenesteyting bidrar til et helhetlig forløp. Innovasjonsprosjektet skal effektevalueres ved hjelp av registerdata. Kompetanse og kunnskap skal innhentes i et FoU partnerskap gjennom et forprosjekt som skal etablere og forankre FoU partnerskapet, analysere brukerbehov og omfang av en ny samhandlingsmodell, gjennomføre konseptanalyse for effektevaluering av samhandlingsmodellen. Risiko for gjennomføring blir adressert av etablerte strukturer og nettverk i programmet "Flere i arbeid" i Kristiansand kommune.

Samarbeidsmodell for tidlig innsats, kvalifisering og inkludering i arbeidslivet

Denne studien vil undersøke om og hvordan en intervensjon bidrar til systemendringer i kommuners håndtering av komplekse samfunnsutfordringer som unge utenfor arbeid og utdanning. 

I 2020 var 11,2 % av innbyggerne i Norge i alderen 15-29 år utenfor arbeid, opplæring og utdanning.?Høy andel unge utenfor utdanning og arbeid har store konsekvenser, både for individets helse, mestring og økonomi, og for velferdssamfunnet som står ovenfor store demografiske utfordringer. Det er bekymringsfullt at mange innbyggere som ikke deltar i arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser, og særlig at unge mennesker blir stående varig utenfor arbeidsliv. Arbeidslinja står sterkt i den norske velferdsstaten, samtidig som det har blitt et økende fokus på sammenhengen mellom arbeid og psykisk helse. Selv om arbeid defineres som en sentral del av folkehelsen og kunnskapen om sammenhengen mellom arbeid og helse er betydelig, så er kunnskapen mangelfull når det kommer til hvordan kommunene best mulig kan utnytte handlingsrommet de har for å bidra til økt arbeidsinkludering.  Dette prosjektet vil undersøke hvordan kommuner håndterer komplekse samfunnsutfordringer som unge utenfor arbeid og utdanning, og hvordan intervensjoner med mål om økt arbeidsinkludering av unge kan føre til endringer på systemnivå, både i form av endringer i organisasjonsstrukturer og styringstilnærminger. 

Case for studien er programsatsingen Flere i arbeid i Kristiansand kommune, hvor målsetting er å øke yrkesdeltakelsen for innbyggere under 30 år. Programmet har ambisjoner om å utfordre systemene som er med på å forsterke utenforskap, og det er politiske forventninger om konkrete tiltak og høy innovasjonsgrad i arbeidet. Programmet Flere i arbeid er komplekst og involverer en rekke ulike aktører i regionen, og er derfor svært relevant for å belyse tema og undersøke problemstilling for studien.

Tema for denne studien er kommuners håndtering av komplekse samfunnsutfordringer knyttet til viktige helse- og velferdstjenester, nærmere avgrenset til arbeidsinkludering av unge som står utenfor arbeid og utdanning. Fokus for studien er systemendringer som følge av kompleks intervensjon i kommuners arbeid med arbeidsinkludering. Unge utenfor arbeid og utdanning er en kompleks utfordring, med betydelige konsekvenser for individets helse, mestring og økonomi. For velferdssamfunnet som står ovenfor store demografiske endringer som utfordrer den økonomiske bærekraften er disse unge en potensiell ressurs. Aktuell case for studien er programsatsingen Flere i arbeid i Kristiansand kommune, hvor målsetting er å øke yrkesdeltakelsen for innbyggere under 30 år. Programmet har ambisjoner om å utfordre systemene som er med på å forsterke utenforskap, og det er politiske forventninger om konkrete tiltak og høy innovasjonsgrad i arbeidet. Prosjektet vil benytte prosessevaluering og kompleks system-tenkning for å undersøke om og hvordan en intervensjon bidrar til systemendringer i kommuners arbeid med arbeidsinkludering, og hvordan kommuner kan utnytte handlingsrommet de har for å bidra til økt arbeidsinkludering. Tradisjonelle modeller som undersøker effekter gjennom årsak–virkning-tilnærming vil i liten grad kunne fange opp og undersøke endringer på systemnivå når kontekst og sammenhenger er så komplekse som på dette feltet. Studien har en organisasjonsteoretisk tilnærming til kommuners håndtering av unge utenfor utdanning og arbeid, hvor fokus er rettet mot styringsformer, kompetanse og samhandling for å forsøke å forstå hvordan kommuner håndterer slike komplekse samfunnsutfordringer. Ved å teste ut et  rammeverk for kompleks system-tenkning og prosessevaluering, og identifisere og prøve ut aktuelle metoder, vil denne studien vil i seg selv kunne genere ny kunnskap om kompleks system-tenkning som tilnærming i forskning på velferdstjenester, folkehelse og levekår.

"Getting more people in work" - How Norwegian municipalities manage complex social challenges.

Denne studiens formål har vært å undersøke hva det er som påvirker refleksjonen i profesjonelle læringsfellesskap i ulike skoler. Tidligere forskning på profesjonelle læringsfellesskap har vist at ulike faktorer har betydning for den kollektive refleksjonen, samtidig som kritikken mot kollektiv refleksjon viser til at refleksjon i profesjonelle læringsfellesskap ikke gir ønsket effekt for lærere i ulike skoler. I dette prosjektet har lærere og elever ved tre ungdomsskoler deltatt i fokusgruppesamtaler, og rektorer ved de samme skolene har deltatt i individuelle intervju. Det empiriske materialet har blitt analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse og feltanalyse. Funnene i dette materialet indikerer at faktorer som påvirker refleksjonen er ulik i forskjellige skoler, og at strukturer for kollektivt arbeid i skolen har betydning for refleksjonen i det profesjonelle læringsfellesskapet med tanke på i hvilken grad refleksjonen påvirker profesjonell utvikling og endret praksis. Tidligere studier støtter dette, og viser til at refleksiv dialog i profesjonelle læringsfellesskap er avgjørende for profesjonell utvikling. Funn i dette materialet indikerer at kollektive strukturer påvirker innholdet i lærernes refleksjon i det profesjonelle læringsfellesskapet.

Bakgrunn
På bakgrunn av at Kristiansand hadde hatt en kraftig økning av gruppen elever som har behov for særskilt tilrettelegging for tilnærmet hele opplæringsløpet, både faglig og sosialt, ble det i 2010 gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet inn mot spesialundervisningen i Kristiansand kommune. 
En av revisjonsdistriktets anbefalinger var som følger: Skoleetaten i Kristiansand kommune bør -eksplisitt og systematisk- legge vekt på å arbeide innenfor forståelsen av begrepet tilpasset opplæring.

Kristiansand kommune iverksatte med bakgrunn i dette vinteren 2012-2013, et utviklingsprosjekt kalt Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand(FLiK).

Målgruppa for utviklingsarbeidet er de profesjonelle voksne i alle kommunale og private barnehager, samt alle grunnskoler i Kristiansand. I FLiK inngår kartlegging av ulike læringsmiljøfaktorer.

Kartleggingsresultatene viser at det er store kvalitetsforskjeller både mellom og innad på den enkelte enhet i forhold til de områder som er målt. Spesielt gjelder dette opplevelsen av relasjoner både mellom individer i ulike grupper og på ulike nivåer.


Prosjektets innhold
Positive relasjoner mellom individer i ulike grupper og nivåer i skolen har stor betydning for læringsutbytte, motivasjon og trivsel.

Den overordnede målsetting for å gjennomføre et Ph.D arbeid i Kristiansand kommune, er derfor å skaffe kunnskap og ny viten om hvordan relasjonsledelse kan bidra til utviklingen av et læringsmiljø som fremmer både elevens faglige og sosiale utvikling. Arbeidet skal også utvikle forståelse av og ny innsikt hos lærere, skoleledere og på skoleeiernivå om hvordan relasjonsledelse kan bevirke kompetanseheving i skolen.

Relasjonsledelse som virkemiddel for utvikling av læringsmiljø og kompetanse i skolen.

Det er velkjent at store deler av den vestlige verden står ovenfor en markant demografisk endring i kommende år, og Norge er intet unntak. Denne utvikling vil medfører til en større eldrebefolkning. Med en større eldrebefolkning vil flere rammes av en eller flere aldersrelaterte sykdommer samtidig. Samtidig vil man bli færre yrkesaktive i forhold til antall pensjonister.

Disse utfordringene krever og vil i økende grad kreve at helse- og omsorgstjenester innretter seg annerledes enn i dag. Dagens tjenester må omstilles til økt fokus på forebyggende arbeid, tidlig innsats, økt bruk av teknologi, rehabilitering og nye mindre personellkrevende arbeidsmetoder. 

En ny arbeidsmetode som har gjort sitt inntog i Norge kalles «hverdagsrehabilitering». Arbeidsformen kjennetegnes av høy ressursbruk for å intensivere rehabiliteringsarbeidet i en tidsavgrenset periode. Målet er å gjøre brukeren mer selvhjulpen, gjenopprette eller øke funksjonsnivået, og med det dempe behovet for tjenester på lengre sikt.

Prosjektet siktet på å kartlegge om brukere som hadde gjennomført hverdagsrehabilitering trengte mindre helsetjenester enn brukere som mottok ordinære hjemmetjenester. Etter en slik kartlegging ble samfunnsøkonomisk nytte av hverdagsrehabilitering målt.

Problemstillingen ble belyst ved hjelp av økonometri, som kan beskrives som en statistisk analyse basert på økonomisk teori, matematikk og statistikk. Prosjektet baserte analysen på tallgrunnlag fra norsk pasientregister (NPR), individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) og register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR). Ved å koble flere dataregistre kunne man følge utviklingen av bruk av ulike helsetjenester på individnivå over tid.

1. Bakgrunn
Den demografiske utviklingen medfører at det vil bli en sterk økning i forekomsten av aldersrelaterte sykdommer som demens, diabetes, hjertesvikt, hjerneslag og kreft, og flere brukere som har flere aldersrelaterte sykdommer samtidig. Den demografiske utviklingen vil også medføre at blir færre i yrkesaktiv alder sammenlignet med antall pensjonister. Som følge av behovet for å endre arbeidsmetodene har flere norske kommuner startet med hverdagsrehabilitering. Arbeidsformen er kjennetegnet av høy ressursbruk for å intensivere rehabiliteringsarbeidet en tidsavgrenset periode. Det er noe kunnskap om metoden basert på utviklingsprosjekter i andre kommuner og andre land, men det er ikke  utført samfunnsøkonomiske analyser i stor skala i Norge. Med fremtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenestene vil samfunnsøkonomiske analyser av innsatsfaktorer kunne gi viktig bakgrunnsinformasjon for prioritering og evaluering av nye og eksisterende tiltak. 

2. Prosjektets innhold 
Prosjektet vil kartlegge bruken av helse- og omsorgstjenester både på kort og lang sikt for brukere som mottar hverdagsrehabilitering. Opplysningene sammenliknes med tilsvarende opplysninger fra en sammenliknbar gruppe som får vanlig oppfølging. 

Kommunen vil kartlegge hvilke brukergrupper det er mest samfunnsøkonomisk nyttig å tilby hverdagsrehabilitering. 

Gjennom prosjektet vil kommunen beregne antatte kostnadsbesparelser ved å benyttes seg av denne metodikken kontra tradisjonelle hjemmetjenester.

Gjennom prosjektet vil kommunen utvikle en økonometrisk modell som kvantifiserer variablene basert på innhentet datasett.  Det planlegges å pilotere modellen på data fra Kristiansand kommune før modellen anvendes på et større datasettet. Modellen kan bli et nyttig verktøy for å kunne prognostisere tjenesteuttak med overføringsverdi til andre kommuner.

Økonometrisk analyse av rehabiliteringstiltak

Den overordnede hensikten med prosjektet er å gjøre kommunesektoren bedre rustet til å møte store samfunnsutfordringene de kommende årene som kommer av demografiske endringer, endringer i sykdomsbildet og økte forventninger fra  innbyggere. 

I dag satser mange norske kommuner på økt bruk av velferdsteknologi. Dette er et område som er i vekst, men det mangler systematisert kunnskap hvordan slik teknologi best kan innføres og brukes for å få ønsket effekt. 

Det er forventet at velferdsteknologi skal bidra til å skape økt trygghet for innbyggerne, utsette behov for institusjonalisering og kommunale tjenester, avlaste pårørende og effektivisere kommunale tjenester. Det er behov for dokumentasjon og analyser av hvordan innovasjonsprosjektene kan bedre tjenestekvalitet og ressursbruk. Det mangler også kunnskap om slike prosjekter føres videre i ordinær drift når prosjektperioden er over. 

Resultater fra forskningen forventes å ha stor overføringsverdi til andre kommuner ved å framskaffe kunnskap om hvilke gevinster man kan forvente,  og hva som skal til for at disse blir realisert. 

Gjennom forskningsprosjektet kan kommunen få fortløpende tilbakemeldinger på gjennomføring av teknologiprosjektene. Det gjelder særlig prosjekt som skal fremme økt bruk av av varslings- og lokaliseringsteknologi for personer med kognitiv svikt, og prosjekt for innføring av telemedisinske tjenester for personer med kronisk helsesvikt. 

Forhåpentligvis vil økt bruk av teknologi gi økt livskvalitet, frihet og selvhjulpenhet for bruker, trygghet for pårørende, samt mer effektiv bruk av de ansattes kompetanse og tid. Dette vil forutsette tjenesteinnovasjon og organisasjonsutvikling.

En offentlig ph.d. gjør det mulig for kommunen å ha nærhet og eierskap til kandidaten og resultatene forskningsarbeidet. Det forventes en positiv effekt på andre innovasjonsprosjekt og på  organisasjonsutvikling.

Stadig flere kommuner erkjenner utfordringene offentlig sektor vil møte framover utfra store demografiske endringer kombinert med innbyggernes økende forventninger. Innovasjon i offentlig sektor er på dagsorden i internasjonale fora.  
I Kristiansand vil det fram  til 2020 være en moderat økning i andelen eldre over 80 år. I årene fra 2020 til 2025 blir økningen betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Det innebærer en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer. Den demografiske utviklingen vil samtidig resultere i knapphet på arbeidskraft, noe som forsterkes av at det vil stadig bli færre i arbeidsfør alder i forhold til antall pensjonister. 
Det er forventet at velferdsteknologi skal bidra til å skape økt trygghet for innbyggerne, utsette behov for institusjonalisering og kommunale tjenester, avlaste pårørende og effektivisere kommunale tjenester. Samtidig er det en generell mangel på kunnskap om effekter av velferdsteknologiske løsninger, og om slike prosjekter føres videre i ordinær drift når prosjektperioden er over. Selv om prosjekter kan være vellykkede sliter de med å realiseres i full skala, siden helsesektorens insentivsystem låses fast til gamle arbeidsmetoder og motarbeider utrulling av nye løsninger. 
Helse- og omsorgssektoren har dermed et tydelig behov for innovasjon for å adressere morgendagens utfordringer og et like tydelig behov for å øke sine ferdigheter i systematisk innovasjon med bruk av teknologi.
Dette prosjektet skal bidra til å styrke kommunens evne til målrettet og systematisk innovasjon med IKT gjennom å innføre, teste, tilpasse og videreutvikle metodisk tilnærming til gevinstrealisering i helse- og omsorgssatsinger. Resultater fra forskningen forventes å ha stor overføringsverdi til andre kommuner.

0 projects

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Inkluderingspartnerskap

Awarded: NOK 7.0 mill.

Project Period: 2023-2026

Location: Agder

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Samarbeidsmodell for tidlig innsats, kvalifisering og inkludering i arbeidslivet

Awarded: NOK 0.15 mill.

Project Period: 2022-2022

Location: Agder

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

"Getting more people in work" - How Norwegian municipalities manage complex social challenges.

Awarded: NOK 1.9 mill.

Project Period: 2022-2026

Location: Agder

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Relasjonsledelse som virkemiddel for utvikling av læringsmiljø og kompetanse i skolen.

Awarded: NOK 1.6 mill.

Project Period: 2016-2022

Location: Agder

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Økonometrisk analyse av rehabiliteringstiltak

Awarded: NOK 1.5 mill.

Project Period: 2015-2020

Location: Agder

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Gevinstrealisering ved bruk av teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Awarded: NOK 0.27 mill.

Project Period: 2014-2018

Location: Agder