2018

2017

2016

2015

2014

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Klima- og miljødepar

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Globale utfordringer

Miljøteknologi

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

SOLUME-prosjektet vil undersøke hvordan endringer i lys påvirker havene våre. Som svar på en utlysning fra JPI Oceans, har dette internasjonale initiativet som mål å forstå konsekvensene av formørkning av kystvannet og kunstig lys om natten (ALAN) for kystøkosystemer.
Prosjektet ledes av Leibniz Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW) og inkluderer fagmiljø fra Tyskland, Polen, Norge, Irland, Storbritannia og Malta. De vil  undersøke hvordan lysforholdene under vann langs den europeiske kysten har utviklet seg over tiår og århundrer, ved å bruke historiske data og avanserte modelleringsteknikker for å avdekke drivkrefter, kilder og konsekvenser av disse endringene.
Forskningen vil dekke store europeiske havbassenger og fokuserer på spesifikke regionale casestudier. Den vil utforske land-hav-forbindelser samt affekten av  temperatur- og salinitetsgradienter. ISOLUME er unikt i måten det undersøke fire dimensjoner av marine lysforhold: intensitet, plassering, timing og bølgelengde, med fokus på endringer de siste 25 årene og framskrivninger for 2050.
Prosjektet involverer eksterne partnere fra ulike europeiske land, industri, interessenter og samfunnet. Gjennom et vitenskapelig rådgivnings- og interessentpanel, har ISOLUME som mål å utvikle effektive overvåkings- og forvaltningsstrategier og etablere retningslinjer for å dempe konsekvensene av endrede marine lysforhold. Den vitenskapelige kunnskapen basert på forskningen i ISOLUME vil fremme effektive overvåkings- og forvaltningsstrategier og etablere retningslinjer for å moderere  endringen i marine lysforhold.

The ISOLUME project is a response to the JPI Oceans call on the “Consequences of Changing Marine Lightscapes”. This call identifies the urgent need to understand both the drivers and impacts of changes in marine lightscapes on the marine environment that result from both coastal darkening and marine artificial light at night (ALAN) pollution. Our international consortium, led by the Leibniz Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW), includes partners from Germany, Poland, Norway, Ireland, UK and Malta. ISOLUME will assess how marine lightscapes have changed across European sea basins over decadal to centennial timescales, and determine drivers, sources and impacts of these changes at both large and small scales. Our approach combines historical trend analyses of in situ and remotely sensed marine optics with statistical and mechanistic modelling. It covers both large, European sea basin scales and focussed smaller scale regional case studies addressing different aspects of drivers and impacts of changing marine lightscapes. The investigation includes marine, estuarine and freshwater systems, land-ocean connectivity and temperature and salinity gradients. The project uniquely investigates four dimensions of marine lightscapes: intensity, location, timing, and spectra, with a focus on changes in the recent 25 years and projections for 2050. The involvement of external partners from European countries, industry, stakeholders, and society is facilitated through a Science Advisory and Stakeholder Panel supported by a scoping activity and a call for expression of interest. The scientific evidence-based knowledge developed in ISOLUME will advance effective monitoring and management strategies and establish policy frameworks to mitigate changing marine lightscapes.

IndicatorS Of changing Lightscapes in Underwater Marine Ecosystems

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Lys spiller en avgjørende rolle for livet i havet. Lyset driver fotosyntesen, styrer hvordan dyr finner mat, hvordan de unngår rovdyr og hvordan de beveger seg gjennom vannet. Livet i havet er tilpasset naturlige svingninger i lysstyrke, og er derfor følsomt for endringer i både lysstyrke og døgnsykluser. Forurensning og algeoppblomstring hindrer for eksempel sollys i å trenge ned i havet, dette fører til mørkere kystvann (kystformørkning). Kunstig lys om natten (Artificial Light at Night, ALAN) fra byer og skip tilfører derimot lys om natten. Disse endringene kan forstyrre viktige atferdsmønstre, som for eksempel den daglige vertikale forflytningen hos dyreplankton, som søker tilflukt i dypere (mørkere) vann på dagtid og bruker nattemørket som kamuflasje når de svømmer mot overflaten for å spise. Endringer i denne adferdselen kan forstyrre viktige næringskjeder og økosystemer i havet.  I ALANIS-prosjektet vil vi undersøke hvordan kunstig lys om natten og kystformørking påvirker havmiljøet. Dette gjøres gjennom en tverrfaglig og regionalt bred forskningsinnsats som kombinerer avanserte lysmålinger, kontrollerte eksperimenter, feltstudier og økosystemmodellering. Ved å integrere fysiske og biologiske data med satellittobservasjoner og eksperimentelle funn, har ALANIS som mål å lage et risiko- og sårbarhetskart for europeiske farvann, som vil gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå og håndtere effektene av lysforurensning på viktige økosystemfunksjoner, som for eksempel karbontransport.

In aquatic environments natural light not only determines the rate of photosynthesis as primordial energy source but also critically influences trophic interactions throughout the entire food web. Light modulates visual predation by many predators as well as predation avoidance strategies by the prey and thus structures the vertical organization of aquatic ecosystems. Alterations of light, a reduction of underwater light intensity due to coastal darkening (CD) or additional light at night from artificial light sources (ALAN) have the potential to strongly effect zooplankton diel migration patterns with consequences to whole marine ecosystems.
In ALANIS, we will investigate the proliferation of ALAN from coastal activities and shipping and its impact on organismic behaviour such as vertical migration and on key ecosystem functions, while also considering counteracting effects of CD. We will apply a cross-basin state-of-the-art research pipeline approach, linking spectrally resolved light measurements, single species lab and in situ mesocosm studies, with community-wide field experiments and ecosystem modelling. Experimental and observational study sites will cover different regions. The expected results will provide the necessary fundamental physical characterization of underwater ALAN and will deliver an assessment of zooplankton photo-responsiveness and -behavioural thresholds. Remote sensing data of ocean brightness at night and long-term observations of ocean colour will be used to establish an atlas of ALAN for European waters. This ALAN risk map together with the biological and physical knowledge leveraged at the study sites will be integrated into a mechanistic modelling approach for producing a sensitivity map of potential impacts of ALAN and CD on key ecosystem functions such as export flux. Collaborative communication, dissemination, and outreach of ALANIS results will efficiently inform decisions and actions of a diverse group of stakeholders.

Lightscapes ALANIS - ALANIS: Impacts of Artificial Light At Night on pelagIc ecosystems in European Seas

De første ukene i en fiskelarves liv setter premissene for videre vekst og utvikling. Yngelproduksjon er den største flaskehalsen i oppdrett av marin fisk, og oppdrettere mangler verktøy for å kontrollere denne sårbare fasen av verdikjeden. Dette skal vi løse dette med vårt innovative verktøy for landbaserte oppdrettsmiljø kalt "Smart Yngelovervåking (SLRS)". 

Akvakultur er den raskest voksende sektoren for matproduksjon, og FN anslår at to tredjedeler av all sjømat vil komme fra oppdrett i 2030. For de fleste marine fiskearter er yngelproduksjonen preget av høy og uforutsigbar dødelighet. Fordi fisken er så liten, og det samtidig kan være millioner i ett eneste kar, er det veldig tidkrevende å følge opp for eksempel hvor mye fisken vokser eller hvor mange fisk man har i karet. Her mangler det gode verktøy, og det er bakgrunnen for dette prosjektet. SINTEF Ocean har utviklet patentert teknologi som automatisk logger og analyserer utviklingen hos fiskelarver, kalt Smart Yngelovervåking. Teknologien har som mål å gi oppdrettere informasjon om fiskelarvenes vekst og utvikling uten at det er behov for manuelle operasjoner og målinger. Kombinert med registrering av andre miljøforhold skal teknologien gi oppdretterne et beslutningsstøtteverktøy som gir økt kontroll, forutsigbarhet og lønnsomhet i produksjonen.

I dette verifiseringsprosjektet skal vi verifisere funksjonaliteten av hardware- og softwareløsninger for den patenterte prototypen ved å gjennomføre tester ute i industrien hos utvalgte pilotkunder. Disse testene vil danne grunnlaget for den nødvendige markedsinnsikten som trengs for å etablere en tilpasset forretnings- og kommersialiseringsplan.

Smart Larval Rearing System (SLRS) for healthy marine aquaculture production

«Torsion»-prosjektet har som mål å gjøre det enklere å overvåke tilstanden til roterende maskineri i marine miljøer ved å bruke avanserte, kontaktløse sensorer. Ved å analysere dataene kan vi oppdage endringer i systemet for å diagnostisere og forutsi feil. Tidligere tester har vist at måling av torsjons-moment og vinkelhastighet er effektive for å oppdage feil tidlig. Systemet kan enkelt kobles til eksisterende plattformer som SCADA og fanger opp feil som tradisjonelle systemer ikke klarer. Med kontaktløse sensorer fra Kongsberg Maritime blir systemet enda mer pålitelig og holdbart i tøffe offshore-forhold. To doktorgrads-studenter ved NTNU avdeling for Marinteknikk deltar i dette prosjektet.

The Torsion project aims to develop advanced methods for condition monitoring of critical components i.e. electro-mechanical rotating machinery in marine and maritime applications using high-resolution, high-accuracy torsional measurements via contactless sensors. The modal analysis will then be employed to post process the data extracting the system properties changes trend for diagnosis and prognosis. Earlier works through extensive simulations have shown that the torque estimation and angular velocity measurements can be a reliable, yet cost-effect approach for early fault detection of electro-mechanical systems. The main advantage of such system compared with traditional vibration measurement is that the system can easily be integrated with existing data acquisition platform, for example Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA) system which is commonly installed for operational monitoring. In addition, the torsional measurement can capture the failures in torsional direction particularly due load variations which are not possible by the traditional system. The novelty of adding contactless angular velocity sensor, a technology offered by Kongsberg Maritime, will even further improve the condition monitoring system life and reliability in harsh offshore conditions enabling to implement other advanced methods for system identifications.

Advanced Prognostic Condition Monitoring System for Rotating Machinery using Contactless Sensors Integrated with Operational Modal Analysis

Kunstig intelligens endrer hvordan vi jobber på sjøen, og norsk maritim sektor må følge med i utviklingen for å beholde sin sterke posisjon. DNV Maritime, som sertifiserer og klassifiserer skip over hele verden, har allerede tatt flere skritt inn i KI-alderen. De har utviklet systemer som kan forutsi slitasje på skipstanker, finne fram i tekniske tegninger på sekunder, og identifisere skipskomponenter fra bilder.
Men fremtidens utfordring ligger i å få ulike KI-systemer til å samarbeide, både med hverandre og med mennesker. I Prosjektet AI-Mar skal DNV, Raa Labs, Crayon Consulting og SINTEF utvikle en plattform der KI-agenter – selvstendige KI-programmer – kan jobbe sammen for å løse komplekse oppgaver. Tenk deg et team av digitale eksperter som sammen med menneskelige fagfolk vurderer et skips tilstand, hver med sin spesialkompetanse. En KI-agent analyserer værdata og driftshistorikk, en annen gjennomgår tekniske tegninger, mens en tredje vurderer sensordata fra skipets komponenter.
En stor utfordring er å få mennesker til å stole på KI-systemenes anbefalinger. Siden KI ofte fungerer som en "svart boks" der det er vanskelig å forstå hvordan den kommer frem til sine konklusjoner, vil prosjektet studere metoder som skaper forståelse og tillit. Dette er spesielt viktig i skipsfarten, der data kommer fra mange forskjellige kilder og sensorer med varierende kvalitet.
Prosjektet vil også utvikle nye metoder for hvordan team av programvareutviklere, KI-eksperter og fagfolk kan jobbe sammen for å skape og forbedre KI-tjenester. Dette er viktig fordi KI-systemer, i motsetning til tradisjonell programvare, kontinuerlig lærer og utvikler seg basert på nye data og erfaringer.
En velfungerende KI-plattform vil være avgjørende for å kunne sertifisere og overvåke skip der kunstig intelligens styrer viktige funksjoner om bord. Hvis prosjektet lykkes, vil vi bane vei for fremtidens autonome skip.

Maritim sektor står overfor store utfordringer i det 21. århundre, med økende krav til bærekraft, sikkerhet og effektivitet. For å opprettholde Norges posisjon som en ledende maritim nasjon, må næringen utnytte potensialet i kunstig intelligens (KI). AI-Mar-prosjektet har som mål å utvikle en banebrytende KI-plattform som vil muliggjøre samhandling mellom autonome KI-agenter og fageksperter, med fokus på å levere skreddersydde tjenester til både individuelle fartøy og flåter. For For eksempel vil man i større grad kunne automatisk verifisere tilstanden til skip, som kan gi mindre avbrudd i seile-tid (off-hire) og smartere arbeidsprosesser for mannskap ombord. AI-Mar skal levere tre innovasjoner:

KI-plattform for autonom samhandling: Prosjektet vil etablere en KI-plattform hvor KI-agenter kan operere autonomt og kommunisere både med andre agenter og med mennesker. Denne plattformen vil støtte automatisering av arbeidsprosesser og gjøre det mulig å tilby nye tjenester til kundene. 

Metode for utvikling av KI-tjenester: AI-Mar vil utvikle en metode som sikrer at KI-tjenester utvikles i tett samarbeid med brukere, samtidig som det tas hensyn til den kontinuerlige læringen og utviklingen av KI-modellene. Metoden vil adressere hvordan team (KI-utviklere, dataingeniører og fageksperter) best kan samarbeide for å utvikle og forvalte KI-tjenester.

Teknologi for å bygge tillit til KI-tjenester: Tillit er en avgjørende faktor for å ta i bruk KI-teknologi. AI-Mar vil utvikle teknologi som visualiserer og dokumenterer datakvaliteten som brukes i KI-modeller, noe som vil styrke fageksperters tillit til systemene. 

Med partnere DNV Maritime, Inmeta og Raa Labs og SINTEF vil prosjektet bygge på eksisterende forskning og erfaringer innen KI-teknologi. Gjennom utviklingen av en robust KI-plattform, vil AI-Mar styrke konkurransekraften til norske maritime aktører, samtidig som prosjektet posisjonerer DNV Maritime som en global leder innen KI-drevet innovasjon og sertifisering.

Plattform for autonome KI-agenter i maritim næring

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på år

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fylker

Midlene fra PES-EU-Prosjektetablererstøtte EU (bedrift) fordelt på fagområde

Daglig leder

A user-oriented, knowledge-based suite of Construction Industry LifE Cycle CosT Analysis (CILECCTA) software for pan-European determination

Delmål 1 - Optimalisere væsker med ugressdrepende effekt avsatt med innovativ ultrapresis dråpeskyter mhp fysiske og biokjemiske egenskaper og ugressdrepende effekt.

Delmål 2 - Teste flytende gjødsel avsatt med innovativ ultrapresis dråpeskyter mhp fysiske og biokjemiske egenskaper og ugressdrepende effekt.

Delmål 1 og 2 kjøres parallelt da de henger tett sammen med tanke på at det er avsetting med dråper og ugressdrepende effekt som skal studeres. Utfordringen er at kravene til væskeegenskapene varierer med bladtype og hvordan dråpen oppfører seg i luften. Optimaliseringen har bestått av forsøk for å finne gode kompromisser mhp væskens egenskaper. Vi har fått gode resultater og funnet frem til to løsninger vi tror egner seg godt, hvorav den ene ble brukt i feltforsøk i mai og juni 2016 og viste god effekt. I 2017 har det vært gode effekter med samme løsning som i 2016.

Delmål 3 - Strategi for bekjemping av ugress ved hjelp av falsk såbed og innovativ ultrapresis dråpeskyter i planteraden.
Falsk såbed er et tiltak mot ugress der målet er å fjerne så mye ugress som mulig før kulturen spirer. Man oppnår da å gi kulturplanta et forsprang på ugresset som spirer senere. Dermed blir kulturplanta stor i forhold til ugresset og radrensning, manuelle og automatiske tiltak blir enklere å gjennomføre enn når ugresset og kulturplanta er jevnstore. Det er da viktig at det går en viss tid fra såbedet blir klargjort til kulturen spirer slik at ugresset får god tid til å spire. Resultater viser at i kålrot er det ingen tidsgevinst ved økt sådyp. I gulrot ble oppspiringen forsinket 2 dager og 1 dag henholdsvis ved dypeste såing og nest dypeste såing. I 2015 er 3 forsøk gjennomført, 2 felt i kålrot og et i gulrot. I dette tilfellet viste det seg at det var tilstrekkelig med en nedsviing med glyfosat 2 dager etter såing. I gulrot var det dårlig effekt på tungress, den er sterk mot glyfosat. I 2016 ble det opparbeidet falsk såbed, som ble behandlet på forskjellige måter, blant annet med ugressroboten, tidlig så disse forsøkene lovende ut, men pga. værforhold og skadegjørere fikk vi ikke noen endelige resultater fra disse feltene. Når man opparbeider falsk såbed kan man bredsprøyte med et ikke selektivt middel før spiring for å bekjempe en betydelig del av ugresset. Fordelen ved bruk av roboten i falsk såbed før spiring er at du kan bruke samme middel, men redusere mengden sprøytemiddel betydelig og oppnå samme effekt på ugresset, da kun ugresset blir behandlet. Det er ikke jobbet noe mer med falsk såbed i 2017 da dette arbeidet ble konkludert ferdig i 2016. Roboten ble testet i felt, men pga. tekniske problemer ble testene utsatt til høsten. Forholdene under testene på høsten gjorde at man så på evnen til å behandle planter i felt med roboten istedenfor å skille mellom nytteplante og ugress. Testene ga gode resultater som viser at roboten effektivt kan behandle ugress ved hjelp av teknologien som bruker enkeltdråper istedenfor bredsprøyting.

Delmål 4 - Formidling
Det er gjennomført flere markdager lokalisert til de nevnte rådgivingsenhetene der det ble orientert om prosjektet og resultatene i forsøket ble diskutert. Det ble også holdt et foredrag på Gartnerkongressen i Tønsberg 12. nov 2016, Mat og Landbruk 10. jan 2017 og Business for Peace 16.mai 2017. I tillegg har det vært en artikkel i "innovasjon og forskning" 2016, formidling i Gartneryrket ble gjort i desember 2016, og artikkel til vitenskapelig tidsskrift som omtaler noen av resultatene er sendt inn. I 2017 har det vært et par markdager, demodag og formidling om prosjektet/roboten i aviser, på konferanser og i forbindelse med prisutdelinger. Noen eksempler er Teknisk ukeblad, Finansavisen, Kursuka til NLR og Serumskonferansen på Ås.

Ugress reduserer og ødelegger avling i all jordbruksproduksjon på friland. Effektiv ugresskontroll er avgjørende for avlingsnivå og lønnsomhet for dyrkeren. I radkulturer slik som grønnsaker og mais er ugresskontroll spesielt krevende i selve planteraden.  Det er få ugrasmidler tilgjengelig for norske grønnsaksdyrkere og en må regne med ytterligere reduksjon i framtiden. Dette er en nasjonal, så vel som internasjonal trend. I selve planteraden er kostnadskrevende manuell ugrasbekjempelse ofte eneste muligh et. Adigo AS har startet uvikling av en feltrobot som skal kontrollere ugresset i selve planteraden i radkulturer. Det skal skje med en spesielt utviklet intelligent dråpeskyter som skal treffe blader av ugress, og verken jord eller nytteplante. Formålet  med omsøkt prosjekt er å optimalisere væsker som dråpeskyteren skal bruke. Prosjektet skal undersøke både godkjente handelspreparat av ugressmidler og alternative væsker. Sistnevnte for at feltroboten på sikt også skal kunne brukes i økologisk produksjon.  For å kunne gi dyrkerne bedre metoder for ugresskontroll i grønnsaker med eksisterende utstyr, skal også metoden falsk såbed optimaliseres i omsøkt prosjekt. Forbedret og sikker effekt av falsk såbed er viktig for både økologisk og konvensjonell dyrking.  Den mest sentrale FoU-utfordringen er antagelig å finne alternativ væske med tilstrekkelig ugresseffekt. Resultater fra prosjektet vil være svært interessante for grønnsaksdyrkere og FoU-miljø i Norge og ellers. Bioforsk Plantehelse, Norsk Landbruksrådgi ving og gulrot- og kålrotdyrkere deltar sammen med Adigo AS i prosjektet.

0 projects

BIONÆR-Bionæringsprogram

Innovasjon for bedre ugresskontroll i grønnsaker

Awarded: NOK 1.4 mill.

Project Period: 2014-2018

Location: Akershus