2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Grunnbevilgninger

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Grunnforskning

Internasjonalisering

Klima

Marin

Globale utfordringer

Miljøteknologi

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Prosjektet CO2SafeQuest har som mål å forbedre risikovurderingen av CO2-lagringsprosjekter, noe som gjør det mulig å akselerere og sikre oppskalering av CCS-prosjekter. Arbeidsflytene og verktøyene i dette prosjektet vil hjelpe industrien med å vurdere CO2-lagring og etablere trygge injeksjonsforhold. Usikkerheter er knyttet til forståelse av forkastninger og takbergarten og hvordan de forsegler over tid. For å forhindre lekkasjeproblemer i fremtiden og sikre trygg lagring, er det derfor viktig å forstå forkastningsgeometrien og egenskapene i undergrunnen. Det er nødvendig å bygge bro mellom forskjellige skalaer av studier fra eksperimenter til feltanaloger og seismikk og til slutt reservoarskala. Dette tverrfaglige og innovative prosjektet samler eksperter fra akademia, forskningsinstitutter og industri for å utvikle nye datasett, forbedre de nåværende hydromekaniske modellene, identifisere usikkerhetene og vurdere risikoene. Derfor vil prosjektet bidra til å redusere risikoen ved CO2-lagring og åpne nye potensielle lagringsmuligheter, og til slutt bane vei for utviklingen av CO2-lagring i megatonskala innen midten av 2030.

CO2SafeQuest project aims at providing the workflows and the characterization and simulation tools needed to
enhance fault behavior and risk assessment in CO2 storage evaluation, allowing to target more complex reservoir
and so, accelerate and secure CCS projects scale-up. These workflows and tools will help industry to enhance the
CO2 storage evaluation and operation design.
To reach the overall objectives of the project, it is needed to set a bridge between the gap between different scales
of fault study by providing suitable data and statistical correlations, and identify suitable hydromechanical models
for faults at industrial CCS scale. This, to assess impact of uncertainties and quantify phenomenological impacts
and leakage risk at reservoir scale, provide guidelines on fault modeling in an industrial CCS context and on how to
calibrate model parameters based on geophysical measurements, laboratory data and analogue outcrop data.
This project targets the CO2 storage part of the Call Module CM2023-04 on Carbon capture, utilization and storage
(CCUS). Unravelling faults properties and behavior in CO2 geological storage is mandatory to “faster scale up of
CCS technologies and at lower risk” and “minimizing or avoiding adverse impact on human health and the
environment of CO2 storage”, this will be done in this project through the development of innovative integrated
workflows addressing the long term confinement of CO2 in faulted sandstone porous media. This project, through
enhancing the CO2 storage derisking and opening new potential storage prospects, will participate to pave the way
for the development of megaton scale CO2 storage by mid 2030.

CETP - Unravelling Faults properties and behavior for CO2 geological storage

Geological CO2 sequestration has gotten a lot of attention as a potential technical solution for decreasing human carbon emissions to the environment. Numerical reservoir simulation (NRS) has been conventionally used to model subsurface reservoirs and employed in uncertainty analysis, optimization, and decision-making. One of the challenges associated with NRS is the computational efforts required to model complex reservoir systems. Therefore, fast proxy models are suggested for quick predictions. Although several studies have been conducted about the CO2 injection & storage (CIS) process, there still exists a research gap in developing a fast tool for monitoring and performance prediction of a safe CIS project. This research project aims to develop an open-access smart tool to predict the performance of CIS with satisfactory accuracy in the mature fields of the Norwegian Continental Shelf, considering geochemical & geomechanical (GCGM) aspects. The uncertainty parameters will be the underground rock and fluid properties, operational constraints of the CO2 injection, and GCGM parameters. The target parameters include net CO2 storage, ultimate oil recovery from miscible CO2 injection, & cumulative production of gaseous CO2. The risk of CO2 leakage through induced fractures/faults should be considered by considering the effect of GCGM parameters on CIS. The effect of GCGM parameters on such processes will be useful in CO2 leakage risk quantification, making the proxy model more realistic. Machine learning tools, such as PINN, ANN, SVR, and XGBoost, will be applied to the simulated data set to digitalize the CIS process efficiently. The developed proxy model will be validated with a synthetic truth model. Lastly, the novel proxy model will be added as a separate module to MRST - an open-access software. This integration offers researchers and industry professionals an openly accessible, fast & accurate proxy model to streamline the initial evaluation of CIS projects.

Open-Source Proxy Tool for CO2 Injection and Storage Modeling - Sustainable Utilization of the Norwegian Continental Shelf

Dyrearter over hele verden har endret atferd og migrasjonsmønstre som respons på klimaendringer, og globalt opplever vi en økning i tap av biologisk mangfold. Flaggermus utgjør den nest største pattedyrordenen i verden. Likevel vet vi fremdeles relativt lite om hvordan individer og populasjoner påvirkes av klimaendringer. Flaggermus har lav reproduksjonsrate og trenger mye mat relativt til den beskjedne kroppsstørrelsen. Forskere antar derfor at flaggermus er spesielt følsomme for klimaendringer. For å kunne gi gode råd om forvaltning og bevaring, må vi først vite hvilke egenskaper som gjør en flaggermusart mer sårbar, og hvilke årstider som gir dem de største utfordringene ved nordlige breddegrader; selv om vinteren i nord er lang og kald kan sommeren vise seg å være en større utfordring for nattaktive dyr, med lyse og korte sommernetter som begrenser tiden flaggermus har til å finne mat. Gjennom dette prosjektet prøver vi å finne ut hva som driver atferdsmessige, fysiologiske, eller sesongmessige responser på klimaendringer hos nordiske flaggermus fra sør til nord i Fennoskandia. Vi forsøker også å identifisere mulige tidsperioder som reduserer overlevelse hos nordiske flaggermus i lys av fremtidige klima-scenarioer, der hver årstid har sine egne dilemmaer små flaggermus må overvinne for å overleve. Dette prosjektet er et teoretisk modelleringsprosjekt, og et 3-årig forskningssamarbeid mellom BatLab Norway (NMBU) og BatLab Finland (universitetet i Helsinki).

Climate change will continue to alter weather conditions, food webs and energy requirements for species globally over the next decades, with escalating rates of warming especially predicted in the north. Bats belong to the second most species-rich mammal group in the world and are believed to be particularly sensitive to future climate change; however, we still have little knowledge on the mechanisms behind behavioral, physiological, and phenological responses to climate change in bats.

Nordic bats live in seasonal environments and face particular energetic dilemmas each season, that ultimately impact their survival- or reproductive chances. Common for these energetic dilemmas is that Nordic bats can use energy-saving behaviours (torpor and hibernation) throughout the annual cycle, but face certain costs in return. However, the costs and benefits of using these behaviours depend on individual state and on current and future environmental conditions, which demands a certain level of environmental predictability in order for bats to optimise their decisions.

With prospects of the weather becoming more unpredictable in the north, it has never been more urgent to identify potential bottlenecks for species living close to the border of their distribution limits, and to identify the traits that make them vulnerable to climate change.

In this project I will use stochastic dynamic state-dependent optimization models to identify the mechanisms behind responses to climate change in different Nordic bat species across seasons and latitudes. Such models evaluate costs and benefits of different behaviors, calculates the optimal decision under various conditions, and predicts the consequences of each choice, finally allowing us to simulate long-term population survival.

By combining the expertise of BatLab Finland and BatLab Norway I will be able to detect the seasonal limitations for survival and reproduction in Nordic bats across a latitudinal gradient.

Vulnerability of Nordic bat species to climate change: identifying seasonal bottlenecks across latitudes (NordBats)

EU har som mål å lagre 50 millioner tonn CO2 årlig innen 2030 og 280 millioner tonn innen 2040, som blir avgjørende for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. For å nå disse målene er oppskalering til gigatonnskala CO2-lagring avgjørende, noe som krever en klyngetilnærming der flere utslippere deler transport- og lagringsinfrastruktur.

CO2-lagringsklynger sentraliserer prosjekter rundt knutepunkter som maksimerer CO2-injeksjon i regionale akviferer identifisert som egnet for storskalalagring. Eksempler inkluderer Hordaplattformen i Norge og Bunter Sandstone i Storbritannia, sammen med Mexicogolfen i USA. Selv om denne tilnærmingen er økonomisk lovende, utgjør den en risiko. Operasjoner i ett lagringsprosjekt kan påvirke naboprosjekter, og potensielt føre til økt poretrykk og seismisk aktivitet, som kan skape lekkasjeveier for CO2.

Hvis risikoen ikke håndteres, kan løsninger som å redusere injeksjonsrater eller etablere nye prosjekter bli kostbare og undergrave tilliten til fremtidig CO2-lagringsinitiativer. Derfor er tidlige risikovurderinger avgjørende for å identifisere potensielle lagringsknutepunkter og unngå problematiske områder. Gitt at utviklingen av et enkelt prosjekt tar 8 til 10 år, er raske innovasjoner for lokalisering av lavrisikosteder avgjørende.

MuPSI-initiativet tar sikte på å møte disse utfordringene ved å tilby en integrert tilnærming for å vurdere geomekaniske risikoer i ulike skalaer. Den vil utvikle brukervennlige programvarer med simuleringsmodeller og arbeidsflyter validert på data fra virkelige felt. Disse programvarene vil gjøre det mulig for operatører og ansvarlige myndigheter å evaluere interaksjoner i lagringsknutepunkter, og sikre nødvendig oppskalering av CCS for å oppfylle EUs mål og bidra til globale utslippsreduksjoner. Prosjektet fokuserer på å forbedre modeller og strategier, lette kunnskapsoverføring og engasjere interessenter for å støtte fremtidige storskala lagringsområder.

Når flere CO2-lagringsprosjekter er lokalisert innenfor samme hydrologiske enhet, kan beslutningene på et felt påvirke både driften og risikoen på et annet felt. Dette skaper et behov for effektiv arbeidsflyt og verktøy for operatører og ansvarlig myndighet for å håndtere risikoene og samtidig ivareta konfidensielle data. En primær bekymring er den potensielle økningen i trykk som påvirker integriteten til takbergarten, og kan i verste fall føre til lekkasjer eller seismiske hendelser. MuPSI-prosjektet har som mål å kvantifisere disse risikoene ved å utvikle avanserte verktøy som analyserer trykkdynamikken og strekkreftene på tvers av flere skalaer og mellom ulike geomekaniske prosesser, og usikkerheter på tvers av disse skalaene.

Forskningen fokuserer på å forbedre teknikker og simuleringsstrategier for å inkorporere regionale effekter i arbeidsflyter for risikohåndtering, og forenkle oppskalering av CO2-lagring til gigatonn-nivåer. Dette innebærer å lage bedre modeller i hver skala og effektive metoder for å overføre relevante data på tvers av skalaer.

For å oppnå dette vil MuPSI tilby enkle simuleringsverktøy for screening av regionale akviferer, detaljert risikovurdering av spesifikke feil, og evaluering av prosjektspesifikke geomekaniske påvirkninger av trykkinterferens mellom flere prosjekter i en akvifer. Initiativet vil takle systemiske utfordringer ved å fremme integrerte arbeidsflyter som leder analyser fra en skala til en annen og ved å utvikle robuste programvareløsninger for sikker dataoverføring.  Resultater blir demonstrerte på datasett fra felt i Nordsjøen.

Norske partneres rolle i prosjektet inkluderer prosjektledelse, forskning og utdanning. Prosjektdeltagere representere både FoU og næringslivet som skal samarbeide på utvikling, implementering og testing av nye åpen-kildekode programvarer for geomekaniske prosesser på tvers av skalaene, ekperimenter for karakterisering av forkastninger, og simuleringsstudie på modellen av Hordaplattformen.

CETP - Multiscale Pressure-Stress Impacts on Fault Integrity for Multi-site Regional CO2 Storage

Klimaendringane råkar nordområda hardt. Basert på FN sine klimarapportar går oppvarminga dobbelt så raskt i Arktis samanlikna med det globale gjennomsnittet. Dette gjer nordområda ekstremt sårbare, noko som kjem til syne i dei to norske raudlistene. Desse viser at mange artar og naturtypar i arktiske og alpine miljø er trua på grunn av nettopp klimaendringar. I tillegg er dei utsette for auka press frå utbygging og anna arealbruk. For å forstå korleis naturtypane og artane responderer på dei raske endringane, er det nødvendig med grundig forståing av prosessane som skaper naturvariasjonen. Hovudmålet med dette doktorgradsprosjektet er å auke kunnskapen om vegetasjonsmønster i arktisk-alpine område, med særleg fokus på naturtypar og økologiske samanhengar som er mangelfullt undersøkte. Vegetasjonsanalyser vil bli utførte både på Svalbard og i høgfjellsområdet på fastlands-Noreg. Gjennom desse analysene vil vi få djupare innsikt i prosessane som oppstår i eit røft og kaldt miljø, og få auka forståing for korleis vegetasjonen takler dei hurtige miljøendringane. 

Prosjektet er sterkt knytt til Natur i Norge (NiN), som er eigd av Artsdatabanken og ligg til grunn for all kartlegging og raudlisting av naturtypar i Noreg. Resultata frå prosjektet vil bidra til vidareutvikling av NiN-systemet, i tillegg til å påverke korleis systemet brukast til praktisk kartlegging. I prosjektet vil vi også teste om fjernmålingsteknikkar kan effektivisere NiN-kartlegging i fjellet, og i kor stor grad modellene kan gi naturtypekart av høg nok kvalitet. Tradisjonell, feltbasert kartlegging er svært ressurskrevjande, og kan resultere i stor variasjon mellom kartleggarar. Med riktig bruk kan derfor fjernmåling av naturtypar leggje ei god ramme for eller vere eit godt supplement til feltbasert kartlegging.

Doktorgradsprosjektet omhandlar naturvariasjon i høgfjellet, og skal gi ny kunnskap om naturtypar og vegetasjonsøkologiske samanhengar i arktisk-alpine miljø. Prosjektet er sterkt forankra i 'Natur i Norge' (NiN), eit type- og beskrivelsessystem for all norsk natur. NiN-systemet er i dag grunnlaget for offentleg finansiert naturkartlegging, og fungerer som eit viktig verktøy og felles begrepsapparat for norsk natur. Kunnskapsgrunnlaget for dei ulike naturtypane i NiN-systemet varierer, og det er behov for ny forsking på naturtypar i høgfjellet og Arktis, ettersom mykje av kunnskapsgrunnlaget er bygd på eldre litteratur og undersøkingar. 
 
Norsk raudliste for artar (2021) viser at arktisk-alpine miljø er leveområde for mange trua artar. I tillegg er fleire naturtypar i fjellet vurderte som nært trua eller sårbare, basert på Norsk raudliste for naturtypar (2018). Dei pågåande klimaendringane er det største trugsmålet, og dei største og raskaste endringane skjer i nettopp nordlege strok, særleg i Arktis. For å forstå korleis artar og økosystem responderer på klimaendringane er det ein føresetnad med inngåande forståing av prosessane. Prosjektet vil innehalde grundige vegetasjonsøkologiske analyser, med mål om auka forståing for prosessane som skaper mønster i artssamansetning og vegetasjonsstruktur. Prosjektet vil ta i bruk moderne metodar for registrering av artar og miljøvariablar, der datamaterialet vil danne grunnlag for statistiske analyser. Prosjektet skal gi kunnskap som skal brukast til å klassifisere og skildre naturvariasjonen i NiN-systemet, i tillegg til å teste ut fjernmålingsteknikkar for effektiv heildekkande kartlegging i fjellområde. Dette kan vere viktig ettersom høgfjellsområda er under stadig større utbyggingspress, og behovet for eit oppdatert kunnskapsgrunnlag er stort. 

Prosjektet skal føre fram til ein artikkelserie i internasjonale og norske fagtidsskrift, i tillegg til at resultata frå prosjektet skal formidlast til ei breiare målgruppe.

Arktisk-alpine naturtypar: vegetasjonmønster i høgfjellet

Prosjektet har som mål å utforske og utvikle matematiske og numeriske metoder for å analysere stokastiske transportligninger. Disse ligningene er essensielle for å forstå hvordan tilfeldige fluktuasjoner (støy) påvirker dynamiske systemer som turbulens, vannbølger, geofysiske strømmer, og kompressibel væskebevegelse. Transportligninger er en type partielle differensialligninger som brukes til å modellere bevegelse og spredning av størrelser som masse, energi eller kjemiske stoffer i et medium. Disse ligningene tar hensyn til hastighetsfeltet, som beskriver retning og hastighet av bevegelsen i mediet. Ved å inkludere stokastiske elementer i disse modellene, kan vi ta høyde for tilfeldige påvirkninger eller støy som oppstår i systemet. Dette er avgjørende fordi mange naturlige og industrielle prosesser er utsatt for uforutsigbare faktorer, som kan ha innvirkning på deres dynamikk. Prosjektet fokuserer på gradientstøy, hvor hastighetsfeltene påvirkes av støy. Dette muliggjør energibevarende løsninger, noe som er ønskelig i fluidmekanikk. Energibevaring refererer til prinsippet om at den totale energien i et lukket system forblir konstant over tid, selv om den kan endre form. Konvensjonelle tilnærminger legger til såkalt Itô støy i kildeledd, noe som kontinuerlig tilfører energi. Gradientstøy krever avanserte matematiske verktøy for å håndtere dens komplekse påvirkning på systemene. Vi bruker Stratonovich- og Marcus-type fluktuasjoner for å representere denne støyen i hastighetsfeltene til transportligningene. Prosjektet har som mål å utvikle nye matematiske og numeriske teorier for å håndtere de spesifikke utfordringene som gradientstøy medfører. Vi fokuserer på å forstå superkritiske transportligninger, ikke-lineære bølgeligninger, og kompressibel Navier-Stokes ligninger. Viktige spørsmål er: (1) Har disse stokastiske ligningene en løsning? (2) Er løsningen entydig? (3) Er løsningen stabil ved endringer i inngangsdataene? (4) Hvordan kan løsningen beregnes numerisk?

Our project is at the cutting edge of numerical analysis of SPDEs affected by transport noise. Such equations have emerged as a focal point in mathematical research, due to their critical applications in areas like fluid dynamics, turbulence modeling, and geophysical flows. This heightened interest is driven by the need for deeper understanding and precise analysis of these complex phenomena, where SPDEs offer vital insights and predictive capabilities. What sets our research apart is its emphasis on transport-dominated systems driven by gradient noise operators. Prior numerical analysis studies have explored SPDEs with stochastic forcing, but the examination of gradient noise is still in its infancy. The complexity of gradient noise, involving anisotropic (integro-) differential operators due to stochastic calculus, presents unique challenges. There is a pressing need to develop methods that preserve the hyperbolic structure of these equations. Our project aims to pioneer this field by devising theoretically sound numerical algorithms and creating novel frameworks for stability and convergence. Our work considers supercritical transport equations, nonlinear wave equations, and the compressible Navier-Stokes equations. Research on stochastic transport equations is inspired by the famous Kraichnan turbulence model, which posits advection through a Gaussian velocity field. Yet, there is a growing consensus that noise in turbulent velocities might be better represented by a Lévy process with jumps. As the second main advancement of our project, we are breaking new ground by pioneering the analysis of SPDEs affected by Marcus-type gradient noise. This area is critically important yet hardly explored, with vast potential for groundbreaking discoveries. Marcus noise is distinct for adhering to the Newton-Leibniz chain rule, which is important in fluid dynamics, unlike the Stratonovich interpretation which fails to do so in the presence of jumps.

NASTRAN: Numerical Analysis of Stochastic TRANsport

For å sikre at en geologisk formasjon er stabil, må vi justere temperatur-, belastnings- og akustikkdataene som er registrert i brønnmiljøet. Dette må gjøres for å ta hensyn til de kombinerte effektene av belastning og akustikk gjennom ulike materialer som formasjon, sement, foringsrørstål, væske og rør, samt injeksjonsoperasjonen. Denne komplekse oppførselen kan ikke fanges opp med enkeltpunktsmålinger som bunnhullstrykk og temperatur (BHP og BHT). En fiberoptisk kabel for å fange opp dette, kan være løsningen på utfordringen. Q-Fibre har som mål å demonstrere hvordan FOC-data kan brukes til å kvantifisere og overvåke integriteten ved CO2-lagring under grunnen. Dette kan redusere barrierene for å bruke FOC-data knyttet til brønner, både innenfor og utenfor foringsrøret, spesielt for CO2-lagringsprosjekter. Denne teknologidemonstrasjonen vil legge grunnlaget for en solid forretningsmodell for innsamling av FOC-data langs brønnen, og sikre at CO2-lagring blir sikker, økonomisk driveverdig ved å redusere driftskostnader og geologiske overraskelser.

The main motivation is to build extensive novel knowledge on fibre optic cable (FOC) data and to enable safe CO2 injection via quantitative characterization of subsurface integrity, covering coupled interaction among pressure, temperature and fluid movement. Our aim in Q-Fibre is to contribute to FOC data processing and interpretation with the link to the coupled thermo-hydro-mechanical behaviour between the various elements in the near-well configuration, and to quantitatively understand near-well formation behaviour for early warning of subsurface integrity. It involves feasibility of using FOC data for integrity assessment of an entire sealing system for CO2 storage, including: a) caprock and secondary seals; b) both onshore and offshore; c) observation and injection wells. Eventually, we will also reduce uncertainty for the limits of
integrity.

CETP - Quantitative Strain Monitoring for Well and Seal Integrity through Wellbore Fibre Optics Cables

Mye medieoppmerksomhet den siste tiden har blitt rettet mot de negative miljøpåvirkningene av akvakulturnæringen. Det er avgjørende for dagens oppdrettsnæring å finne en løsning på dette for å opprettholde den sosiale lisensen til å drive. Et av de viktigste tiltakene er å skape optimale forhold for fisken og håndtere utslipp på en effektiv måte. Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er utviklet med dette formålet. FLO kan redusere miljømessige begrensninger som tidligere har vært en utfordring.

I dette prosjektet FLO - Egget® blir brukt til felttesting. Systemet har evnen til å samle opp partikkelutslipp, et område det finnes lite forskning på. I oppdrettsnæringen finnes det en del usikkerhet om hvor mye utslippsreduksjon som faktisk kan oppnås med slike systemer, og hvilke faktorer som er avgjørende for effektiv oppsamling. Dette gjør det vanskelig å utvikle standarder og sikre at driften overholder utslippskrav.

Da det første Egget® ble lansert i 2022, viste det seg at det samlet opp mer slam enn forventet. Nå er målet å finne ut hva som gjorde dette mulig, slik at resultatene kan gjentas og tilpasses i større skala. Det er også viktig å dokumentere utslippsreduksjonen for å utvikle et bærekraftig regelverk og føre tilsyn med akvakultur på en fornuftig måte.

Prosjektet vil bidra til å definere nøkkelfaktorer for oppsamling av slam og gi grunnlag til videre diskusjon om hvordan man best kan utnytte det innsamlede slammet som en ressurs i stedet for et problem. Dette vil være viktig for å hjelpe oppdrettere med å tilpasse teknologi og utstyr, samt sikre at slammet kan bli en verdifull del av oppdrettsnæringens verdikjede. Resultatene kan også gi viktige innspill til retningslinjer for fremtidens bærekraftige havbruk.

Et viktig område for akvakultur utvikling er å minimere dens miljøpåvirkning. Direkte og indirekte miljøpåvirkning kan dempes ved å gi optimale forhold for fiskens velferd og ved innsamling av utslipp. Det flytende lukkede oppdretts systemet (FLO) Egget® tjener dette formålet.
Egget® er designet for å lokaliseres inne i fjorder og kan åpne opp for oppdrett på lokaliteter der det ellers kan være begrensninger og utslipp kan være en utfordring.
Det er svært få vitenskapelige artikler som omhandler oppsamling av partikkel-utslipp fra merder eller FLO. Det er usikkerhet i bransjen angående graden av utslippsreduksjon som kan oppnås i FLO-systemer og mangel på forståelse for nøkkelparametere som påvirker oppsamlingseffektivitet. Dette kan føre til hindringer i utvikling og drift eller manglende overholdelse av utslippstillatelser.
Det første Egget® ble lansert i 2022 og oppnådde bedre slamoppsamlingsresultater enn forventet. Oppgaven til dette prosjektet er å bryte det ned til nøkkelfaktorene som gjorde det mulig for at resultatene skal være replikerbare og skalerbare, og ikke minst få dokumentert utslippsreduksjon med FLO. 
Dokumentasjon kreves også for utvikling av fornuftig lovverk, gjennomføring av tilsyn eller evaluering av ulike akvakultursformer. Resultatene fra dette forskningsprosjektet kan danne grunnlag og gi anbefalinger for retningslinjer og etablering av en felles definisjon av bærekraftig havbruk. 
Samtidig som vi ser mot en fremtid med økt etterspørsel etter slamoppsamling, er det nødvendig å sikre at det innsamlede slammet blir en ressurs, ikke et problem for oppdretterne, samtidig som at oppdreterne kan bli utrustet med nødvendig informasjon for å tilpasse utstyr for oppsamling og behandling av slam for å levere det inn i verdikjeden.

Vurdering av utslipp og faktorer som påvirker innsamling og bruk av fiskeslam fra flytende lukket akvakulturteknologi

Mørk materie utgjør 80% av all materie i universet. Denne gåtefulle substansen er dessverre 
unnvikende av natur, og det er en betydelig utfordring å kunne påvise den direkte i laboratoriet. 
Årsaken er at den påvirker altfor svakt den vanlige materien som vi mennesker, jorden og alle 
kjente himmellegemer er laget av.

Målet med DarkTurns-prosjektet er å trosse det såkalte 'marerittscenarioet', som sier at alle 
slike direkte søk må til syvende og sist mislykkes, siden kun de kjente gravitasjonseffektene 
av mørk materie kan observeres. Disse effektene er bare synlige på veldig store avstand, f eks 
mellom galakser. Vi svarer på denne trusselen ved å finne andre mulige måter mørk materiepartikler 
kan vise seg i astrofysiske observasjoner. Dette vil kunne hjelpe oss til å belyse både de fysiske 
egenskapene og opprinnelsen til mørk materiepartiklene, langt utenfor allfarvei med tanke på de 
fleste pågående søk og eksperimenter.

Prosjektet fokuserer på tre hovedmål: forbedring av teoretiske modeller for å beskrive hvordan 
mørk materie ble dannet i det tidlige universet, en grundig analyse av snart forventede 
kosmologiske data og potensialet til utvidede søk etter gravitasjonsbølger. På denne måten 
sikter vi mot en systematisk testing av en rekke lovende scenarier og samtidig unngår 
begrensningene ved laboratoriebaserte søk. Den tilsynelatende marerittaktige situasjonen der 
tegn på mørk materiepartikler aldri kan påvises i jordbaserte laboratorier, blir dermed byttet 
ut med et nytt håp om å likevel kunne avsløre den mørke materiens hemmeligheter - noe som ville 
innebære betydelig fremskritt i vår forståelse av universets grunnleggende byggesteiner.

Dark Matter makes up 80% of all matter in the Universe, and is expected to consist of one or more new types of elementary particles. Interacting very weakly with regular matter, these particles have so far evaded any attempts of direct detection in Earth-based experiments. Evidence is building up that these interactions are in fact so tiny that only the gravitational effects on galactic and cosmological scales may ever be observable. Such a situation is referred to as the 'Nightmare scenario' for Dark Matter as it seemingly buries any hopes of directly confirming the particle hypothesis. The DarkTurns project will challenge this threat by noting that in many well-motivated scenarios of this type, Dark Matter particles still interact non-gravitationally - just not with regular matter. The result can be distinct imprints on upcoming astrophysical and cosmological data that would allow to establish physical properties and origin of these particles. 
The focus of the project will be on i) an improved theoretical modelling of the genesis of Dark Matter, combined with ii) utilizing particularly promising upcoming cosmological data and iii) extended searches for gravitational waves. In particular, the analysis of Lyman-alpha forest data of unprecedented quality (e.g. from DESI) and the high-frequency domain for gravitational waves that will be newly accessible with LISA will allow us to consistently test many well-founded scenarios that would evade any form of laboratory-based direct searches. This translates into the potential of turning the threat of a nightmare into a great hope, namely a ground-breaking leap forward in our understanding of the basic building blocks of Nature.

Turning the tables on dark matter nightmare scenarios

Novel concept for energy efficient hard rock drilling towards cost-effective geothermal energy harvesting

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Seniorforsker

I Novock-prosjektet ble et konsept for å kombinere vekselspenning (AV) og mekanisk knusing for hybrid rotasjonsboring undersøkt ved å eksperimentelt og numerisk studere den mulige svekkelsen av granitt.
Bergprøver, omsluttet av dielektrisk væske, har blitt utsatt for elektrisk feltbelastning for å undersøke hvorvidt en vekselspenning kan brukes til å myke opp Kuru-granitt.
En stor testmatrise er utført (i 2018-2021) for å studere borbarheten for et bredt spekter av vekslende elektrisk felt (forskjellige spenninger, frekvenser og eksponeringstid). Miniatyrboretester ble således utført på ubehandlede prøver, prøver utsatt for dielektrisk væske, og prøver omsluttet av dielektrisk væske og utsatt for vekslende elektrisk felt. Resultatene viser (utover spredningen mellom testrepetisjoner) en bimodal fordeling av borbarhet kun for prøvene utsatt for vekselspenning. Denne fordelingen viser at borbarheten, etter påført vekselspenning, kan øke med minst en faktor 2,5 sammenlignet med ubehandlet bergmateriale og med minst en faktor 2 sammenlignet med granitt utsatt for dielektrisk væske. Disse resultatene bekrefter en preliminær intern studie (utført av SINTEF i 2017) hvor en økning i borbarhet med minst en faktor 2 ble oppnådd på den samme Kuru-granitten.
Også eksperimentelle observasjoner av mulige mikrosprekk-nettverk er gjort på bergprøver før og etter påført vekselspenning. Overflateobservasjoner ble gjort med bruk av polarisert lysmikroskopi og sveipeelektronmikroskopi. EBSD og Raman-spektroskopi ble også anvendt for å evaluere mulige endringer i restspenning og tøyninger indusert i bergprøven etter påført vekselspenning. Resultatene viser mikrosprekker som kan observeres på overflatene til både behandlede og ubehandlede prøver. På grunn av spredning i sprekkfordelingen (og mikrostrukturegenskaper) mellom prøver, er det imidlertid ikke mulig på dette stadiet å slå fast (og å kvantifisere) en økning i sprekk etter påført vekselspenning.

Testmatrisen er komplettert med 3-punkts bøyetester. Disse testene klarte ikke å fange opp noe svekkelse av steinen. Spenningen under bøying virker å være for lokalisert til å nå områder med mikro-skade tilfeldig fordelt i materialet (hvor man antar at skaden er avhengig av fordelingen av kornorientering og faser). Borbarhetstester har blitt utført på disse bøyeprøvene og viser økning i borebarhet (med minst faktor 3) sammenlignet med referansematerialet og med omtrent en faktor 2 sammenlignet med prøver kun utsatt for dielektrisk væske.
En mulig korrelasjon mellom den bimodale fordelingen av borbarhets-resultater og mikrostrukturelle egenskaper innenfor borehullet er undersøkt. Resultatene viser en ganske homogen fordeling av mineralfaser (andel kvarts, plagioklas) i de forskjellige hullene. Dette indikerer at kornorienteringer i forhold til retningen på det elektriske feltet muligens bestemmer hvor svekkelse oppstår.
Eksistensen av kritiske terskler (avstand til elektroder, frekvens og eksponeringstid) for effektiv knusing av granitten er evaluert for et gitt feltnivå (2kV/mm).
I området undersøkt fra 4 mm til 10 mm ble det ikke påvist noen kritisk avstand
I tillegg indikerte resultatene (hittil ved 50 Hz) en terskel på minimum 10 minutter for å svekke bergarten. Variasjonen av denne terskelen forblir likevel avhengig av de iboende bergartens mikrostrukturelle heterogeniteter.
Dette indikerer imidlertid et godt potensial for tidsreduksjon som kan muliggjøre praktiske boreapplikasjoner.

Det ble også etablert et fruktbart samarbeid med Tampere University of Technology om en numerisk metode, basert på endelige-element-metoden for å løse det koblede piezoelektro-mekaniske problemet. Basert på disse foreløpige simuleringene, som viser lokalisering og sprekkdannelse ved korngrenser, synes prinsippet om å aktivere de piezoelektriske egenskapene til kvarts som er tilstede i harde krystallinske bergarter, som granitt, å være en gjennomførbar metode for å svekke bergarter og dermed lette mekanisk knusing. Denne modellen utvides til å ta hensyn til syklisk (vekslende) belastning.
Resultatene ble formidlet gjennom tre konferansebidrag. 
Behovet for ytterligere avklaring og forståelse av de grunnleggende mekanismene i svekking av stein har også blitt behandlet av TUT og Sintef i et forskningsprosjekt kalt Piezodrill bevilget i April 2021 av "Targeted Academy Project 2020: International Co-Investigator Scheme for Finnish-Norwegian research cooperation in engineering".

The project will reveal how an electromechanical-fatigue loading can be used for more efficient rock breaking by taking advantage of the weak tensile rock properties, heterogeneities of the rock microstructure and the ability to apply high frequency alternating electric fields triggering an electromechanic effect through a piezoelectric properties of one of the rocks constituents. 
A preliminary (funded internally at SINTEF, during all 2016) study performed without further parametric investigation has already shown significant improvement of the drillability in hard rock. Such type of experimental investigation on rock material cannot be found in the literature, Therefore, the panel of scientists from SINTEF and NTNU behind this application is convinced that this unprecedented result in its field of research, exhibiting rock softening by AC electric fields , builds the basis for a totally new approach to hard rock material excavation efficiency. However, at this stage, more experimental data and analytical and/or numerical models are needed to provide valuable insights into the combined mechanisms responsible for the rock fracturing process under AV exposure , their scale of activation, and their link to macroscopic strength of the rock material.

0 projects