2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Nærings- og fiskeridepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Diverse

Klima- og miljødepartementet

Kunnskapsdepartementet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Energidepartementet

Utenriksdepartementet

Finansinntekter

Teknologi

Innlandet

Akershus

Buskerud

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Programmer

Tilskudd

Brasil

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Avanserte produksjonsprosesser

Miljøteknologi

Nanoteknologi/avanserte materialer

Nordområdene

Responsible Research & Innovation

Forurensning

Energi

Materialteknologi

Globale utfordringer

Maritim

Tjenesterettet FoU

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Petroleum

De siste tiårene har utslipp av smøremidler fra skipsfarten skapt stor bekymring internasjonalt. Økt søkelys på marine smøremidler som forurenser har ført til at noen land har innført svært strenge reguleringer. Dermed er bruken av smøremidler basert på mineraloljer i praksis forbudt. Dette har ført til økt bruk av grønne smøremidler, definert som Environmentally Acceptable Lubricants (EALs). Dette har resultert i at driftssikkerheten er blitt dårligere som følge av utfordringer med kompatibilitet med de grønne smøremidlene. Derfor trengs det mer forskning på området. GREENLAND-prosjektet vil bidra til det grønne skiftet ved å utvikle mer driftssikre smøremidler som er mer kompatible. Som et resultat av prosjektet er målet å etablere et produksjonsanlegg for disse smøremidlene. 

I GREENLAND-prosjektet har vi nå utarbeidet en ny smøremiddel-formulering som alternativ til dagens EALs som brukes i den maritime industrien. Det er velkjent at en av de største utfordringene til dagens EALs er hydrolysen som oppstår når de kommer i kontakt med sjøvann, noe som fører til et surt miljø som kan bryte ned kritiske komponenter. Den foreslåtte formuleringen i GREENLAND unngår hydrolysemekanismen i smøremidlet, og den er også rettet mot en annen stor utfordring for EALs: høye priser sammenlignet med forurensende mineralbaserte smøremidler.
Prosjektet går nå inn i en ny fase med å kvalifisere det nyutviklede produktet basert på de strengeste spesifikasjonene fra produsenter av originalutstyr. Når kvalifikasjonsprotokollen er ferdig, vil en test i pilotskala bli utført før produktet kan lanseres på markedet.

Lubricant leakages and spills from marine vessels have become an environmental issue of great concern over the last decades. Increased social, Governmental and non-Governmental associations awareness have triggered some countries to launch restrictive regulations intended to minimize the pollution of oceans and coasts. The new regulations (e.g. EPA 2013 Vessel General Permit) require the use of environmentally acceptable lubricants (EALs) in all oil-to-sea vessel interfaces while restricting the use of toxic and polluting mineral oil based lubricants. This transition from using very well-known and established mineral oil based lubricants to EALs has led to an increased number of reported failures both in vessel equipment and seals. 
One of the main challenges when formulating an EAL is the limited number of base oils that fulfills the requirements to biodegradability, bioaccumulation and toxicity, and therefore the choice of the additive package is critical. An inappropriate selection of the right additives will adversely affect the properties of the base oil by contributing to secondary effects that will risk the performance of the lubricant or by promoting unwanted chemical reactions. Despite the improvements over the last years there is still needed to develop more reliable additive packages and EALs formulation.

Therefore, the GREENLAND project aims at contributing to the Norwegian green shift by developing more reliable and innovative additives that can be used for establishing a new lubricant production site in Norway. 

GREENLAND will be led by Arctic Coating in collaboration with Kongsberg Maritime and Funzionano as industrial partners, and SINTEF Industry as the Research Institute. The partners cover the whole value chain of EAL production, from additives production to EAL formulation and production and an end user to validate them at industrial scale.

GREEn Norwegian LubricANt proDuction

Raufoss Technology og Steertec Raufoss er ledende norske bedrifter som prosesserer og former aluminiumdeler. Aluminiumdeler fra de to bedriftene er å finne i nesten 30% av alle europeiske biler og 5% av alle biler produsert på verdensbasis, slik som Mercedes Benz, Audi og BMW.

Forming av aluminium utføres ved å presse materialet ved hjelp av et sett av formingsverktøy til ønsket geometri. Kraften som skal til for å danne en bestemt geometri kan bli høy, og formeprosessene utføres derfor ofte i flere trinn. Friksjonen mellom formingsverktøy og aluminium har en stor effekt på formingskreftene og materialflyt. Det er slik at friksjonskreftene, sammen med et stort flatetrykk, øker risikoen for at aluminium kleber seg til, og etter hvert danner et sjikt på overflaten av formingsverktøyet. Dette fenomenet kalles galling. Galling er i dag en begrensende faktor i produksjonen av komplekse geometrier, og årsak til produksjons- og vedlikeholds-stopp, vrakproduksjon og feil på produserte deler og verktøy. Siden galling ofte øker med formehastigheten, begrenser galling også produktiviteten. 

Det viktigste målet med prosjektet GALF er å utvikle et innovativt belegg- og smøremiddelsystem koblet til avansert verktøygeometri og kunnskap om prosesseringsparametere. Målet er å oppnå kostnadseffektive prosesser gjennom redusert galling. Spørsmålet er hvilke underliggende mekanismer som bestemmer Al-lagets start og videre oppbygging på verktøyet i det komplekse samspillet mellom ulike overflater, og hvordan mekanismeforståelsen kan bidra til løsninger som reduserer galling.

For å nå prosjektmålet har GALF ved starten evaluert de mest brukte testmetoder relatert galling, nasjonalt og internasjonalt, for å måle og beskrive galling. Numeriske metoder ble også evaluert, med sikte på å predikere galling og galling tendenser gjennom virtuell testing. Typiske, industrielle utfordringer for de deltagende forme-industriene er diskutert, og relatert til testmetoder som ble beskrevet. Noen formeverktøy fra partnere, anvendt på forskjellige temperaturområder, og brukt med og uten smøremiddel, ble analysert. Resultater ble sammenlignet med resultater fra lab.-skala tester (Raman, PinOnPlate) for å finne ut hvilke overflatesjikter danner seg, før og etter en galling prosess. All input ble brukt til å definere hvilke friksjons- og galling-tester som brukes på laboratorie- og industriskala, og hvordan disse tester evalueres vha. SEM og TEM mikroskopering. Som resultat ble et samarbeid med Uppsala Universitet etablert for en type lab.-skala test (LoadScanner). Testserier ble diskutert og gjennomført i Uppsala, og in etterkant ble det invitert til et seminar i Uppsala hvor vitenskapelige og industrielle temaer ble gjennomgått. Relatert til spørsmålene rund forme verktøy stål ble det hold et åpent seminar på verktøystål på Raufoss. Spørsmålene rund belegningsteknologi, og belegnings effekt ble diskutert i et åpent seminar for belegg teknologi ved NTNU Gjøvik. Lærdom fra pågående SFI -Phd arbeid på kaldsveising av stål og aluminium ble tatt inn i prosjektmøter. Basert på all kunnskap ble det konkludert med at det er behov for en testmetode som gjenspeiler teknologisk høy-temperatur forming. Derfor ble en ny industriskalatest utviklet (SPIKE), og anvendt i prosjektet. Den testmetoden bruker en spesiell verktøygeometri som er utviklet gjennom praktisk testing og simulering i et FEM program. I flere testserier ble varmformingsparametere anvendt, og i andre testserier sto kaldforming i fokus. Som en viktig kilde til mekanismeforståelse ble noen lab.-skala tester utført på varm-forme temperaturer. Der ble testet "tørt", men også med smøremiddel. Målet er å gi mer innsyn i mekanismer som styrer galling i tørt, og smurt varmforme-temperaturområde.

Many industries in Norway process and shape aluminium to any required form, among them Raufoss Technology and Steertec Raufoss. The Al forming parts produced by these two companies are represented in  almost 30% of the total European and 5 % of the worldwide produced cars, such as Daimler, Audi and BMW. Shaping of Al is performed through a forming process in which a layer of Al is transferred to the forming tool surface due to the friction-induced contact. The build-up and location of this Al transfer layer at the workpiece-tool interface depends on both the process conditions and the tool geometry. This phenomena is called galling and may lead to failure of the tool or the product. Today, galling is the main cause for process scrap during production and part/tool failure. Due to its sensitivity to the forming speed, galling limits the productivity. The overall idea of this project is to optimise coating and lubrication solutions under consideration of tool geometry and process parameters, towards an innovative tool design for a more cost effective production, allowing higher productivity by a reduction of galling. To achieve the new surface solutions will be studied in lab scale reproducing the relevant mechanisms for different temperatures under fully controlled boundary conditions to learn more about galling initiation and influence for different coatings and lubricants. This will be combined with high-resolution microscopic analysis to reveal underlying mechanisms. However, the innovation in coating and lubrication will reduce galling, but not suppress it. Therefore, another important innovation element in this project will be the use of numerical tools to predict galling on short time scales. The second part of the project will focus on the process itself and the possibility of manipulative methods, such as the superposition of vibrations to the forming.

GALf - Galling in Aluminium forming

Benteler leverer støtfangersystemer i aluminium til alle ledende bilprodusenter i Europa. Strengere europeiske krav til krasj-sikkerhet har gjort støtfangersystemene som produseres i dag svært komplekse. Hensikten med disse kravene er å gjøre bilens front mindre aggressiv for motparten i møteulykker, samtidig som den gir optimal beskyttelse for bilens passasjerer. Den økte kompleksiteten krever samtidig større presisjon i fremstillingen av komponentene til støtfangersystemet for å sikre at sluttproduktet møter de strenge kravene til ytelse. Formålet med forskningsprosjektet "Next generation CMS" er å gjøre Benteler mer konkurransedyktig gjennom å forbedre og effektivisere sentrale steg i produksjonsprosessen.
Et innovasjonsmål i prosjektet er å øke effektiviteten i varmebehandling av aluminiums-komponenter, ved å teste ulike "booster" oppvarmings teknologier som kan bringe materialet opp til riktig temperatur på kortere tid. Det andre innovasjonsmålet er å utforske hvodan bruk av avanserte verktøybelegg, eventuelt i kombinasjon med nye miljøvennlige smøremidler, kan bidra til å eliminere eller redusere bruken av dagens dyre og mindre miljøvennlige smøremidler i formingsprosesser.
En tredje stor del av forskningsprosjektet er dedikert til å utvikle nye formingsprosesser for å minimere sammenføyningskostnadene for CMS-komponenter.
Å øke bruken av digitale verktøy i produkt- og prosessutviklingsprosessen er også et viktig innovasjonsmål for å forbedre ingeniøreffektiviteten og nøyaktigheten i komponentdesign.
I løpet av det første året av prosjektet ble det utført omfattende laboratorietester for å evaluere booster oppvarmingsmetoder, for å teste ulike verktøybelegg, og for å karakterisere aluminiumsegenskaper i relevante formings- og krasjs- tilstander. Enkle prototypetester ble utført for å verifisere de numeriske simuleringene, og støtte mer pålitelig prosess- og komponentdesign. En simuleringsmetode for å ta hensyn til prosesseffektene i komponentdesign er etablert. Gjennom å simulere formeprosessene og effekten av påfølgende varmebehandlinger, har man større mulighet til å forutsi sluttproduktets egenskaper og oppførselen i krasj. Kunnskapen generert i dette prosjektet forventes å kunne brukes til å finne nye robuste produksjonsprosesser hvor produksjonskostnadene kan reduseres uten å forringe produktets ytelse og krasj-funksjon.

The project shall develop and evaluate innovative solutions enabling the production of Next-generation Crash Management Systems, to meet more demanding requirements with the new ongoing market change in terms of final product performance (high energy absorption, high ductility for e.g. e-automotive) and integrated functions. Innovations addressed in the project shall enable more complex forming with tighter tolerances and with fewer parts in the final assembly. The only way to achieve this goal is to make parallel changes in different processes-steps of the manufacturing value chain (related to alloy heat treatment, forming and assembly). This is a challenging task, which requires a tight collaboration between industrial and research partners in the CMS project backed up by Research Council of Norway. Research will be performed to develop experimental and numerical methods/tools, providing a better control of complex interaction between materials, the manufacturing processes and product performance. A successful project will enable the industrial partner to shorten the existing manufacturing route, consequently reducing the production time and increasing the productivity in production lines and the competitiveness in their core markets.

Next Generation CMS (Crash Management System)

Skisport, og særlig langrenn, regnes for å være Norges nasjonalidrett, og nordmenn identifiserer seg sterkt med denne idretten. Vi hører stadig toppidrettsutøvere uttale seg om gode eller dårlige ski etter fullførte renn, noe som betyr at de opplevde lite eller mye friksjon mellom ski og snø. God glid er en av mange suksessfaktorer i kampen om medaljer, og er resultatet av 1) skiens konstruksjon, 2) overflatestrukturen av skisålen, og 3) smøreproduktet (glideren). En del av dagens smøreprodukter inneholder fluorholdige stoffer som kan være helseskadelig ved inhalasjon. Stoffene blir også ansett å være miljøbelastende, da disse er tungt nedbrytbare. Tilsvarende stoffer brukes også i vannavstøtende spray på klær, og har blitt brukt i slukkeskum.
Det er for tiden mye fokus på fluorinnhold i skismøring og nye EU regler forbyr flere typer fluorforbindelser. Å erstatte fluorinnholdige produkter vil gå lettere når det finnes gode fluorfrie alternativer. Nano2Glide har jobber hardt til dette arbeidet og utviklet produktkonsepter som inneholder ski med en ny type skisåle, fluorfrie smøreprodukter og optimalisert struktureringsverktøy. 
I nano2glide har utviklet en ny type skisåle som, i tillegg til å være fluorfri, er godt egnet for bruk av fluorfrie smøringsprodukter. Denne nye såle har gode glidegneskaper også etter at smøreprodukter har blitt slitt bort og minimerer dermed fallet i ytelse over tid. Sålen er transparent og med en grønn bakgrunn markerer dette tydelig retningen Madshus ønsker å ta i et miljøbevisst marked. Sålen er nå implementert i Redline LTD serien. 
Prosjektet har utviklet et nytt rilleverktøy for strukturering av ski. Dette verktøy er nå satt i produksjon og er kommersielt tilgjengelig. Rilleverktøyet gir langt bedre kontroll over den innprentingen (strukturen) som verktøyet etterlater.
I prosjektet har vi gjort betydelig framskritt i å erstatte fluor i skismøring. Vi har blant annet oppnådd lovende resultater gjennom videreutvikling av et skismøringskonsept som ble grunnlagt i et tidligere NFR prosjekt low Friction Materials (LowFriMat). Vi har også kartlagt muligheter og begrensninger for å bruke silikonoljer som et alternativt smørekonsept.  
Prosjektet har gjort betydelige framskritt i å måle ski-snø friksjon under kontrollerte forhold i snølaboratoriet på NTNU. Med vår snømaskin lager vi kunstig nysnø og vi kan nå utføre friksjonsmålinger på ski i 15 km/t i en lineær testoppstilling med en nøyaktighet i friksjonskoeffisienten bedre enn ±0,001 (95 % konfidensintervall). Dette har gjort prosjektet mindre avhengig av felttesting, som krever gunstige testforhold i en begrenset testsesong. Oppsettet anvendes nå også for testing av nye produkter og bidrar dermed fortsatt til nyskaping i bransjen.
Prosjektet har gjort en oppfinnelse for en alternativ måte å strukturere skisåler med bruk av laser. Selv om Nano2Glide prosjektet er avsluttes fortsetter vi utviklingen og kommersialiseringen av denne teknikken.

Skisport er svært viktig for Norge, og nordmenn identifiserer seg sterkt med denne idretten. Begrepet «gode ski» har mange dimensjoner, men en vesentlig del av dette er lav glidningsfriksjon mot snø. Norske varemerker som «SWIX» og «Madshus» står fremdeles sterkt både nasjonalt og internasjonalt og de krever innovasjon for å beholde/styrke denne posisjonen. Grunnet nye EU reguleringer som forbyr salg og import av fluorholdige smøreprodukter fra 2020, foregår et teknologisk kappløp blant internasjonale skiutstyrprodusenter for å finne de beste fluorfrie alternativene.

Nano2Glide skal derfor utvikle et innovativt produktkonsept som utvikles helhetlig og samtidig av ulike bedrifter, i motsetning til en tradisjonell trinnvis og separat produktutvikling. Konseptet danner grunnlag for flere framtidige produkter (nye ski, nye skiprepareringsverktøy, og nye smøreprodukter) og vi har estimert verdiskapingspotensialet til å være mellom 52 og 87 MNOK/år. I tillegg håper vi at kunnskapen Nano2Glide framskaffer hjelper norske utøvere til å vinne medaljer i framtidige mesterskap.

De sentrale FoU-utfordringene prosjektet skal adressere er å modifisere både skisålematerialet og smøremiddel, og utvikle et optimalt skistruktureringsverktøy. For å kunne gjøre dette trenger vi også å forbedre testmetoder for screening/konsepttesting for å kunne dokumentere snøføret. Prosjektet skal jobbe mot et fullskala "proof of concept" for Team Madshus løpere i forkant av VM2023.

Fra nanoteknologi til bedre glid

Store mengder fleksible rør er brukt i offshore olje- og gassproduksjon. Fleksible rør er komplekse multi-lags strukturer bestående av metallwirer i kombinasjon med polymerlag, tekstiler, tape og smøremiddel. Der det innerste polymerlaget, ofte laget av Polyamid 11 (PA11), er den mest sårbare komponenten. Dette laget har en kritisk funksjon med tanke på å sikre røret mot produksjonsstrømmer med høyt trykk og temperatur.  Disse forholdene kan forringe polymerlagets komposisjon over tid, og dermed påvirke de mekaniske egenskapene, og gjennom dette påvirke rørets levetid.

På norsk sektor har et fleksibelt rør vært i drift i snart 20 år i gjennomsnitt, og nærmer seg sin antatte levetid.  Samtidig er dette estimatet gjort av produsentene av rørene, og de har ofte forutsatt mer krevende driftsforhold enn det man i virkeligheten erfarer når røret er i drift.  Dette gir mulighet for å forlenge levetid på en sikker måte, dersom man kan gjennomføre pålitelige målinger og forstår hva nåværende status innebærer.  Fordi det er et betydelig antall installerte fleksible rør, og fordi kostnadene ved å bytte disse ut er svært høye, er det er stort potensiale for å spare kostnader, og dermed betydelig interesse blant oljeselskapene for å forlenge driftslevetiden. Formålet med FlexLinerLife-prosjektet (FLL) har vert å utvikle en systematisk metode for prediktering av levetid for PA11 trykkbarrierer. 

For å løse denne utfordrende oppgaven ble det etablert et internasjonalt konsortium mellom Norge og Brasil. Inoceano (Brasil), 4Subsea (Norge) og SINTEF (Norge) har en lang og suksessrik historie med FoU-prosjekter for olje- og gassindustrien.  Dette ble kombinert med grunnforskning på universitetene NTNU (Norge) og UFRJ (Brasil). Equinor har sikret direkte evaluering underveis i prosjektet. 

PA11 i trykkbarrieren utsettes for kjemisk degradering (hydrolyse) som bryter ned forbindelser mellom amider, og dermed reduserer lengden på polymerkjedene. Dette vil over tid føre til tap av duktilitet. Reduksjon i kjedelengden måles som foranding i CIV (korrigert iboende viskositet) som er proporsjonal med gjennomsnitts molykylvekt. Nivået av mykner og fraksjon av krystallinitet påvirker også overgangen fra duktilt til sprøtt materiale. Høyt myknerinnhold gjør at PA11 velikeholder duktiliteten ved et lavere CIV-nivå, noe som øker levetiden.

Fremgangsmåten i FLL-prosjektet har vert å utvikle forbedrede modeller for determinering av overgangen fra duktilt til sprøtt materiale som funksjon av CIV, myknerinnhold, krystallinitet og tøyningsrate. Det er blant annet tatt utgangspunkt i en modell publisert av Hochstetter et al., OMAE2007-29645, for prediksjon av duktil til sprø overgangstemperatur.

En av de viktigste eksperimentelle testene i FLL-prosjektet har vert å fastslå duktil til sprø overgangstemperatur for prøver med ulike kombinasjoner av CIV, myknerinnhold og krystallinitet. Et stort antall prøver (Signle Edge Notch Tensile, SENT) har blitt generert gjennom kontrollert aldring og utvasking av mykner. Strekkprøving har blitt utført fra -40 til +20oC.

Resultatene fra testingen har blitt brukt til å utforske presisjonen av den eksisterende prediksjonsmodellen og implementere forbedringer for som gir bedre tilpassning til eksperimentelle data. Den nye modellern er testet mot prøver tatt fra PA11 trykkbarrieren i oljeproduksjonsrør som er tatt på land etter å ha vert i drift i flere år. Resultatene fra denne verifikasjonen viser at modelparametrene avledet fra aldrede prøver i autoklaver i laberatorie (hvor prøver har vert eksponert fra alle sider) ikke er direkte anvendelige for PA11 trykkbarierer i felt. Trykkbarrieren i fleksible rør er kun eksponert for olje og gass fra en side, noe som fører til gradienter i PA11-egenskapene som ikke eksiterer i de aldrede laberatorie-prøvene. Videre arbeid er nødvendig for å tilpasse modellen til disse eksponeringskondisjonene.

Tap av mykner fra PA11 har også blitt undersøkt i FLL-prosjektet, siden modeller for å prediktere myknernivå vil være nødvendige i fremtiden. Laberatorietester har blitt utført for å determinere hvordan myknerfordelingen utvikler seg ved tid, når det mykner lekker ut fra PA11 neddykket i vann. Testresultater har blitt brukt til å estimere diffusjon- og massetransferkoeffisienter.  En forenklet simuleringsmodell for myknertap er etablert for prøver som er uniformt eksponert på alle sider. Det trengs videre utvikling for å etablere en modell for prediksjon av myknertap, og mulig re-plastifisering ved hydrokarbon, i PA11 trykkbarrierer i rør i drift i felt.

FLL-prosjektet har gitt vesentlig forbedret forståelse for hvordan ulike aldingsprosesser i PA11 påvirker overgangen til sprøhet. En forbedret prediksjonsmodell er utviklet og gjennstående utfordringer for videre utvikling av metodikken er identifisert.

Flexible pipes are extensively used for O&G production offshore Norway, Brazil and worldwide. Many of the installed flexible pipes are reaching their predicted lifetime. However, this was estimated in the design phase often assuming more demanding operating conditions than experienced during service. 
Due to the great number of installed flexible pipes together with the high costs for replacing these pipes, there is a significant potential for cost saving and high interest among the oil companies in extending their service lives.
The main objective of the FlexLinerLife project is to develop a systematic methodology, capable of improved accuracy in predictions of safe service life and possible life extension of flexible pipes in service. The focus will be the polymer pressure liner (crucial part for the definition of the pipe lifetime), and understand their degradation mechanisms. This will combine several approaches using experimentally properties, structural simulations and in-service monitoring techniques. 
In addition the following sub-goals will be achieved:
-Increase the level of safety of the current installed flexible pipes through more accurate knowledge of the current degradation status
-Better understanding of the degradation and failure mechanisms of the PA11 liner materials
-Cooperate with relevant technical societies to evaluate the current regulation according to the project outcome
-Develop and calibrate numerical models based on investigations of the degraded PA11 material
-Selection of relevant new inspection technologies for the evaluation of the degradation status of in-service flexible pipes
The results of FlexLinerLife will reduce the environmental impact of offshore installation reducing the necessity of dismiss and replace flexible pipes still safe to use. In addition, the improved knowledge of the degradation mechanisms will reduce the probability of in-service failures with the consequent possibility of large environmental contamination.

Flexible Pipe Pressure Liner Life Extension Tool

5 projects

MARITIMFORSK-MARITIMFORSK

GREEn Norwegian LubricANt proDuction

Awarded: NOK 9.7 mill.

Project Period: 2022-2026

Location: Buskerud

BIA-Brukerstyrt innovasjonsarena

GALf - Galling in Aluminium forming

Awarded: NOK 5.7 mill.

Project Period: 2017-2021

Location: Innlandet

INNO-NAERING-INNO-NAERING

Next Generation CMS (Crash Management System)

Awarded: NOK 16.0 mill.

Project Period: 2020-2025

Location: Innlandet

NANO2021-Nanoteknologi, nanovitenskap, mikroteknologi og avanserte materialer

Fra nanoteknologi til bedre glid

Awarded: NOK 10.0 mill.

Project Period: 2019-2022

Location: Innlandet

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Flexible Pipe Pressure Liner Life Extension Tool

Awarded: NOK 2.9 mill.

Project Period: 2017-2019

Location: Akershus