2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Olje- og energidepar

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Hav

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

SFF/SFI/FME

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Kina

Nederland

Spania

Sverige

Storbritannia

Forskningssenter

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Energi

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Miljøvennlig energi

Globale utfordringer

Klima

Tjenesterettet FoU

FNs Bærekraftsmål

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Maritim

CO2-håndtering

Lavutslipp

Transport og mobilitet

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Miljøteknologi

Hovedmålsettingen i PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen.

Vold utøvd av personer med alvorlig psykisk lidelse representerer en delt utfordring og et felles ansvar for politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste. Alle disse aktørene har de siste årene meldt om økende utfordringer knyttet til personer med psykisk lidelse og voldspotensiale.  Til sammen har det dannet det seg et bilde av en samfunnsutfordring som vokser i omfang. Den kunnskapsmessige utfordringen er at vi vet lite om årsakene til en slik utvikling. Til det trenger vi pålitelige empiriske data som kan belyse forløp over tid. Vi trenger å undersøke kriminalitetsutvikling og sykdomsutvikling over tid, slik at vi kan avdekke sammenhenger mellom forløpene og hvordan de påvirkes av f eks sentrale lovendringer.  
 
I PreVio benytter vi en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, henholdsvis en registerkobling (n ˜ 8 mill) og et klinisk forskningsprosjekt om vold ved alvorlige psykiske lidelser (n ˜ 200), kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker. Forskerne og praksisfeltenes fagpersoner jobber aktivt sammen for å utvikle kunnskap som svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet består av forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, og representanter for de involverte praksisfeltene, inkludert klinikere med lang erfaring i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.

Violent crime committed by persons with severe mental illness represent an area of shared responsibility between the criminal justice system and the health services, with interconnected challenges: fatal incidents perpetrated by persons with  a known history of mental illness and violence, a considerable growth in police call outs to violent incidents involving persons with mental disorders, an increased number of patients convicted to involuntary mental health care, and reports from prisons unable to adequately care for mentally ill inmates. This has sparked both public concern and professional warnings about shortcomings in system coordination and cooperation. The reasons behind this disturbing development remain speculative/largely unknown. The current project aims to meet this knowledge need. 

We propose a feasible cross-disciplinary mixed-methods study of the development and prevention of violent crime among persons with serious mental illness (PreVio) as a collaborative project involving the police, the correctional service and the mental health services. We will use quantitative data from two existing datasets including 1. a population-wide registry linkage with information on severe mental illness, violent crime and sociodemographic factors ( ForenPsych, N ˜8 mill) and 2. psychological characteristics and individual risk and protective factors from violent offenders with or without psychosis (sTOP n˜200), to map developmental trajectories and risk factors both on the societal and individual level. We will then use a novel approach with qualitative explorations of single cases to identify critical time points and areas for targeted preventive interventions.
Through multidisciplinary research by experts in epidemiology, forensic and clinical psychiatry, criminology, sociology, and law, in close and continuous cooperation with experienced practitioners in the field, the results can impact both crime prevention and the promotion of community safety.

Understanding and preventing violence in high risk individuals– a mixed-methods approach (PreVio)

Mens vi surfer på Internett, installerer en app på telefonen vår eller setter opp en ny enhet, blir vi ofte bedt om å samtykke til personvernregler eller vilkår for tjenesteavtaler. Disse er ofte lange og inneholder teknisk og juridisk sjargong, noe som gjør dem vanskelige å lese og forstå. De fleste velger automatisk «jeg samtykker» eller «jeg godtar». Dette er en uheldig praksis. Å velge «jeg samtykker» eller «jeg er enig» uten å lese og forstå retningslinjene er spesielt problematisk når det handler om elektroniske enheter fra dagliglivet, for eksempel, for strømmåling, stemmeassistanse eller støvsuging.

Personvernresignasjon og den utbredte overvåkingskapitalismen innebærer store muligheter for manipulasjon og kontroll av forbrukere. Det påvirker våre valg og svekker demokratiet. 

Privacy@edge adresserer dette problemet. Privacy@Edge har som mål å utvikle løsninger som understøtter bevissthet om, forståelighet av og kontroll over personvern for den enkelte forbruker.

Ved å utnytte naturlig språkbehandling, maskinlæring, skykantprosessering og personvernsforståelse, er målsetningen å automatisk generere forbrukerspesifike personvernsanbefalinger. Viktige aspekter ved personvernreglene (som formålet med databehandling, dataoppbevaring etc.) vil bli presentert sammen med personvernanbefalinger via et brukervennlig dashbord. Dashbordet vil gi en enkel oversikt over innsamlede data, for hvilke enheter, samt muliggjøre oppdatering av tilhørende personverninnstillinger.

The consumer IoT is now ubiquitous and creates unprecedented quantities of detailed, high-quality information about citizens' everyday actions, habits, personalities, and preferences. Such detailed information brings several new and unique privacy challenges. One of the major privacy challenges is that of a current paradigm: ‘Notice and Consent’. Consumers are asked to consent to privacy policies or terms of service agreements for IoT devices and services. Privacy policies or services agreements are often lengthy and contain technical and legal jargon, making them hard to read and understand. Most people reflexively choose “I consent” or “I agree”. With such an uninformed consent, consumers agree to unfair-deceptive practices which leads to frustration and privacy resignation, meaning that they give up managing their privacy. 
The goal of Privacy@Edge is to devise a novel IoT privacy solution that leverages edge computing and federated learning to enhance consumer’s privacy awareness and control over personal data collected and processed by IoT systems. Privacy@Edge aims to address the protection of privacy rights by extending privacy research with advances in edge computing, natural language processing, and privacy-preserving federated learning. In particular, the project leverages edge computing and decentralized machine learning principles to process privacy notices automatically and generate personalized privacy recommendations. Privacy recommendations and information extracted from privacy notice, will be presented in an intuitive way by a novel user-friendly single destination tool, a privacy dashboard. The combined experience of SINTEF in privacy and IoT, Norwegian University of Science and Technology in decentralized machine learning and edge computing, & our industry partners Kobla AS in smart cities, and Tellu AS in eHealth services, provides a unique, timed opportunity.

Privacy-aware Edge and Data Subjects

Kunstig intelligens brukes stadig mer på en rekke områder i samfunnet. Dette berører i økende grad også læring og undervisning i skolen. Fremtidens utdanning og arbeidsliv vil trolig være preget av at vi arbeider med programmer som tar i bruk kunstig intelligens (KI) på ulike måter.

Læring i algoritmenes tid (LAT) studerer læringsprosesser i dagens skole der elever bruker programmer med elementer av kunstig intelligens. Målet er å utvikle didaktiske modeller som kan bidra til at lærere kan legge til rette for læringsprosesser for å styrke elevenes forståelse og utbytte av slike programmer.

LAT-prosjektet skal oppnå målet gjennom tre ulike delprosjekter. Det vil gjennomføres studier i klasserommet, der lærere som medforskere kan utvikle kompetanse om KI med Asker kommunes modell - læringsløyper. Det skal gjøres en litteraturgjennomgang av tidligere nasjonal og internasjonal forskning om KI i skolen, og det skal kartlegges hvordan kommuner kan styre og lede utvikling av skolenes teknologibruk, hva gjelder organisering, etiske og juridiske forhold og elevens personvern.

Prosjekteier Asker kommune, med Universitetet i Oslo (UiO) som forskningspartner, har særlig ansvar for å synliggjøre arbeidet med elevenes personvern. Forskere fra UiO vil undersøke tidligere forskning om KI i skolen, og i samarbeid med kommunen undersøke elevens læring i klasserommet.

Innovasjonen skal gi nytte for kommunen og verdi for samfunnet. For å utarbeide didaktisk bruk av KI, bygger derfor LAT-prosjektet på forskning i klasserom, samt nasjonal og internasjonal forskning. Et viktig punkt er å videreutvikle de kritiske perspektivene på digitalisering generelt og bruk av KI spesielt. Denne didaktikken integreres i den etablerte strukturen for kompetanseutvikling av lærere i Asker kommune, og disse erfaringene vil formidles gjennom en nasjonal satsing. Dette er i tråd med hvordan “Strategi for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage og skole” legger opp til Kompetanseutvikling.

Asker kommune er en av Norges største kommuner der de fleste elever har arbeidet med Google Workspace for Education med Chromebook siden 2017. Kunstig intelligens er innebygd i flere av disse programmene for å tilrettelegge søk, utvikle elevenes språk, sjangerforståelse, oversette og gi tilbakemelding på ord og setningsnivå. Dette gir didaktiske muligheter, men skaper også utfordringer. Det er derfor avgjørende å både opparbeide en didaktisk bruk og en kritisk tilnærming til bruken av kunstig intelligens, med særlig vekt på kunnskap, læring og elevens personvern. Gjennomtenkt didaktikk for programmer som bygger på kunstig intelligens kan skape nye former for læring, men slikt arbeid bør også skape refleksjon hos elever om hvordan kunstig intelligens påvirker utvikling av digital identitet, medborgerskap og dermed morgendagens demokrati.

Innovasjonsprosjektet Læring i algoritmens tidsalder (LAT) er et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og forskere ved UiO. Prosjektet skaper en forskningsbasert innovasjon som i første omgang tilbyr 12000 elever og 1200 lærere i Asker en didaktikk for bruk av elevenes programmer som bygger på kunstig intelligens. Kunnskap om dette er relevant på tvers av tjenesteområder og knyttes til Asker kommunes lokale planer med FNs bærekraftsmål.

Hovedmålet med LAT-prosjektet er å belyse muligheter som kunstig intelligens (KI) i grunnskolens programvare kan gi for lærerens undervisning og elevenes læring. Gjennom å syntetisere forskning, vurdere etiske og personvernrelaterte problemstillinger for bruk av KI og studere elevers læringsarbeid med programvare som bygger på KI. Dette gir LAT-prosjektet et solid forskningsmessig grunnlag for virksomhetens innovasjon, som til slutt skal spres nasjonalt.

LAT-prosjektets har en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra universiteter, kommune-Norge, IKT-Norge, samt forlagsbransjen for digitale læremidler. Slik sikrer LAT-prosjektet nasjonal spredning og verdiskaping for samfunnet.

Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) – En innovasjon for didaktisk bruk av kunstig intelligens.

Mange oppsøker helsehjelp for langvarig utmattelse. Ved omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer, og når annen årsak ikke blir funnet gjennom utredningen, kan diagnosen kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) stilles. Spesialisthelsetjenesten utreder pasienter under 18 år. Fastlegen kan stille diagnosen hos voksne, men henviser ofte til spesialisthelsetjenesten for utredning av annen årsak eller for en tverrfaglig utredning av sammensatte årsaker. Fordi det ikke finnes kurativ behandling, har pasientene ofte behov for tjenester fra kommunen, skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter sier de har opplevd mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp. Derfor er det behov for å øke kompetansen om langvarig utmattelse og CFS/ME i helsetjenesten, skolen og NAV. Dette innovasjonsprosjektet vil utvikle en ny strategi for samhandlingen mellom pasient og alle involverte tjenesteaktører gjennom samhandlingskonsultasjoner over video. Et mål med prosjektet er å øke kompetansen hos de ulike tjenesteaktørene. Et annet mål er å øke opplevelsen av en sammenhengende tjeneste for pasienter med langvarig utmattelse og CFS/ME. For ungdom 16 til 18 år vil samhandlingskonsultasjoner gjennomføres før, under og etter utredning. For voksne vil de gjennomføres etter utredning. For å ivareta ulike perspektiver og sørge for god kommunikasjon i samhandlingskonsultasjonene, vil et arbeidsutvalg utvikle struktur og innhold i samhandlingen basert på erfaringer fra pasienter og involverte tjenesteytere. Videre vil den nye strukturen og innholdet testes ut og pasienters og tjenesteaktørers erfaringer med gjennomføringen undersøkes med kvalitative intervju. Gjennom å opprette et elektronisk pasientregister, innhentes også informasjon om diagnoser, pasientrapporterte symptomer og funksjon, i tillegg til erfaringer med tjenesten. Informasjonen som blir innhentet drøftes så i arbeidsutvalget og vil bidra til av en modifisert standard for samhandling for denne pasientgruppen.

Langvarig utmattelse er en hyppig årsake til å søke helsehjelp og kan medføre et alvorlig funksjonstap. CFS/ME er en diagnose som stilles ved svært omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer etter at andre årsaker er utelukket. Vurdering av diagnosen gjøres ofte i spesialisthelsetjenesten, men det finnes ikke noen definitiv behandling, og mange pasienter har behov for koordinerte tjenester i kommunen og fra skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter angir mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp, og det er et behov for å øke kompetansen for langvarig utmattelse og CFS/ME i de ulike delene av helsetjenesten, velferdstjenesten og skole.  

 I dette prosjektet vil vi utvikle en ny måte for samhandling med målsetningen om å øke ulike aktørers kompetanse, og pasienters opplevelse av sammenheng i den komplekse helsetjeneste for pasienter med langvarig utmattelse uten kjent årsak og for pasienter med CFS/ME. Innovasjonen er at spesialisthelsetjenesten organiserer samhandlingskonsultasjoner før, under og etter utredning for ungdom mellom 16 og 18 år og etter utredning for voksne. 

I samhandlingskonsultasjonene vil pasienten få anledning til å møte spesialister i tillegg til fastlege og eventuelt andre aktører, samtidig over video. For å ivareta de ulike perspektivene og god kommunikasjon, vil vi sette ned et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal bidra til å utforme struktur og innhold i samhandlingskonsultasjonene, blant annet gjennom heldags workshoper. Samhandlingskonsultasjoner blir videre testet ut og pasienters erfaringer undersøkes gjennom kvalitative intervju. I tillegg vil vi opprette et elektronisk register der både pasientrapporterte symptomer og funksjon, samt erfaringer med tjenesten inngår. I registeret samles data på diagnoser, tidsbruk, deltakelse og prosedyrer som er gjennomført ved utredningen i spesialisthelsetjenesten.  Erfaringene vil deretter drøftes i arbeidsutvalget som vil utforme en modifisert nasjonal eller regional standard.

Standardisering av samhandling for ungdom og voksne med langvarig utmattelse av ukjent årsak og CFS/ME på tvers av offentlige sektorer

Hvordan kan velferdsteknologi brukes mer i helsetjenesten i Tromsø kommune er et prosjekt som skal sette fokus på å styrke tildeling av teknologi i helsetjenesten. Behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi fremover er viktig. Demografiske endringer og tilgang på færre helsepersonell vil ikke kunne dekke alle helsetjenester for brukere som bor i eget hjem.
Velferdsteknologi har vært i kommunens søkelys i flere år og tidligere prosjekt har høstet gode resultat. Like vel innfrir ikke dagens tildeling av velferdsteknologi kommunens forventninger. Det er et samfunnsmessig mål at vi skal bo lengre i egen bolig og klare oss mest mulig selv. Utfordringen kommunen ser i dag, er at det ikke er bærekraftig å fortsette tildeling av helsetjenestene uten å satse på velferdsteknologi. 
Hovedmålet med prosjektet er gjennom kvalitativ metode å få kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan bli en større del av helsetjenesten. Prosjektet skal sette søkelyset på hva som avgjør om et helsebehov dekkes av velferdsteknologi eller fysisk hjemmetjeneste, og styrke utviklingsarbeidet i kommunens helsetjeneste. 
Prosjektet er innovativt og et samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT, Senter for omsorgsforskning. Resultater vil kunne generere kunnskap om hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere, og dekker velferdsteknologien helsetjenesteoppgaver. Basert på kunnskap som kommer frem i doktorgradsarbeidet, kan det utvikles nye måter å øke kvaliteten på helsetjenesten til Tromsø kommunes innbyggere.

Prosjektet «How can welfare technology be more used in the health service, in Tromsø municipality», skal styrke tildeling av velferdsteknologi i kommunen. Demografiske endringer og fremtidig mangel på helsepersonell bidrar til behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi aktualiseres. Teknologi må i større grad gis som tjeneste der tekniske løsninger kan dekke et eller flere hjelpebehov til brukere av helsetjenesten. Dette spesielt til brukere i egen bolig. Det er pr. i dag lavere utlevering av velferdsteknologi enn ønskelig fra kommunen. Tidligere prosjekt kommunen har vært en del av, viser at teknologiske løsninger bidro til økt kvalitet for brukere og spart tid og kostnader for helsetjenesten. Like vel er tildeling av velferdsteknologi lavere enn forventet. 
Dette prosjektet skal sette søkelyset på hvordan kommunen kan styrke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere. Det er et tema som er lite belyst og viktig for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Det er ikke de teknologiske løsningene som skal undersøkes, men vurderingene og prosessene rundt vedtak. Dette er særlig knyttet til å støtte opp under mestring og selvstendighet for brukere av tjenesten slik at de kan bo lengre i egen bolig. Metoden i prosjektet er å intervjue saksbehandlere som utfører vedtak. Neste steg er å følge vedtaket til hjemmetjenesten og til sluttbruker. Resultatene skal brukes for å øke fokuset for hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi i vedtak. Kunnskapsmessig skal resultatene bidrar til utvikling hvordan helsetjenesten kan tildele mer velferdsteknolig. Målet er å heve kvaliteten på helsetjenesten med økt fokus på tildeling av velferdsteknologi. Sentrale FOU - utfordringer vil påberegnes med at helsetjenesten har allerede etablerte ordninger for utdeling av velferdsteknologi, og nye endringer kan komme til å bli en utfordring. På fremtidig basis skal velferdsteknologi kunne bli en større del av helsetjenesten.

Use of welfare technology in Tromsø municipality.

Promising Practices will develop new knowledge about holistic work inclusion practices for young adults. It aims to identify practices that mitigate the complex social problem of long-term work exclusion. We do this in genuine partnership with youth teams in local offices of the Norwegian Labour and Welfare Services (NAV). They will contribute with data production and interpretation of findings through a series of workshops. Moreover, they will play a key role in the dissemination of findings. The project adopts a mixed methods approach, combining register data, a factorial survey, ethnographic observation and qualitative interviews. Central to the project is a holistic perspective on work inclusion, recognising that work inclusion trajectories are rarely linear, that the labour and welfare system is fragmented and that it demands both inter-personal and labour market expertise that frontline workers often lack. Although work inclusion research increasingly identifies such challenges, research translating such insights into a comprehensive and systematic approach to practice is lacking. Promising Practices addresses this gap by identifying factors that promote or hinder holistic practices and by developing clear recommendations based on research created and conducted in collaboration with NAV. Expected outcomes from the project include: 
•	Nuanced and up-to-date description of typical work inclusion trajectories of young adults 
•	Understanding of frontline workers’ allocation of work inclusion measures to different groups of young adults
•	New knowledge of how day-to-day work inclusion practice is carried out in NAVs youth teams
•	Novel insights into service users’ experience of the work inclusion in NAV
•	Clear recommendations for future practice built on project findings generated in collaboration with youth teams in NAV
The project is interdisciplinary, involving researchers with backgrounds in social work, social policy, sociology, psychology and economics.

Promising Practices: Holistic Work Inclusion of Young Adults

GNSS korreksjonstjenester må stadig tilpasse seg nye krav og behov fra massemarkedet, drevet av en eksplosiv vekst av bruksområder for autonomi innenfor samferdsel, maritim sektor og luftfart. Mange eksisterende operasjoner i transportsektoren drar nytte av høy-presisjons korreksjonstjenester som støtter nøyaktighet på desimeter nivå (automatisert kjøring, automatiserte tog og kontrollsystemer, trafikkstyring, etc.), og antallet brukere forventes å øke gjennom større bruk av automasjon og videre utvikling av autonomi. Selv om denne høye nøyaktigheten er et grunnleggende ytelseskriterium, så er systemets resiliens, tilgjengelighet og pålitelighet av større betydning for sikkerhetskritiske anvendelser i transportsektoren som bruker GNSS korreksjonstjenester for posisjonering. 

I løpet av de siste årene har det økende antallet av brukere og fremveksten av nye bruksområder ført til at nettverket av CORS referansestasjoner i Norge har fått økt utbredelse langs toglinjer, større havneanlegg og bykjerner, for å øke ytelsen til korreksjonstjenestene i disse områdene. Hyppigheten av skadelig radio frekvens interferens (RFI) rettet mot GNSS signaler er størst i miljøer som øker risikoen for at referansestasjoner og/eller brukere av korreksjonstjenestene blir rammet. Overvåkning av kvalitet og ytelse til CORS nettverket utføres hyppig, men har begrensninger innenfor konteksten av RFI. Fremveksten av nye bruksområder skaper også behov for diagnostikk i tilfeller der ytelsen faller utenfor toleransene, noe som er særlig viktig der GNSS mottagerne har ingen eller kun et fåtall indikatorer på mulige forstyrrelser eller mulighet til varsling av brukeren. Det finnes i dag ingen tjeneste eller infrastruktur komponent som kan rapportere feil og utføre analyse for slike brukere/bruksområder. Hovedmålet med prosjektet er å øke resiliens og pålitelighet av CORS infrastruktur og å utvide nettverkets evne til å alarmere seg selv, sine brukere, og myndigheter om interferensfeil.

Driven by explosive growth in mass-market applications, such as road/marine/air vehicle autonomy, GNSS correction services must adapt quickly to meet the evolving user requirements and needs. Many existing transportation operations benefit from high precision correction services supporting dm level accuracy (automated driving, automatic train operations and control, traffic management, etc.), and the number of users is expected to grow due to increased automation and evolution of autonomy. While this very high accuracy is a fundamental performance requirement, for safety critical transportation applications using GNSS correction services for positioning, service resilience, availability and reliability are of much higher concern. 
During the past several years, to support the growing number of users and evolving applications the CORS network density in Norway has been gradually increasing along the critical railway lines, busy ports, and core metropolitan areas to enhance the performance of the correction services in these areas. The occurrence rate of harmful interference targeting GNSS signals is highest in such environments which increases the risk of reference stations and/or correction service users being impacted. CORS network performance and measurement quality monitoring is carried out hourly and daily but is limited in the context of RFI. The evolving new applications also depend on diagnostics in cases when performance is out of tolerance, which is of particular importance where the utilized GNSS receivers have no or very limited indicators of disruption or user alerts. There is currently no service or infrastructure component providing fault reporting and analysis for such users/applications. The objective of this project is to increase the resilience and reliability of CORS infrastructure based positioning services and enhance the network capabilities to alert itself, its users and authorities of interference faults.

Resilience and Reliability Improvement of CORS Network Based Services for Automated and Autonomous Transportation Operations

Utgangspunktet for prosjektet er økt maritim trafikk i Arktis, og den risikoen det vil medføre dersom uhellet skulle være ute, både for atomdrevne fartøy og fartøy som fører radioaktiv last. Offentlig frykt og angst forbundet med stråling og radioaktiv forurensning vil påvirke risikovurderinger og krisehåndteringer.

Forskningsprosjektet «Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic», ATOMEX, skal gjennomføres i samarbeid med finske Laurea University of Applied Sciences, og tyske Fraunhofer Center for Maritime Logistics and Services. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS NN) skal, som bidragsytere i samme prosjekt, være med på å utvikle kunnskap om samvirke i komplekse operasjoner.

I ATOMEX skal vi planlegge og fasilitere samvirkeøvelser med mentorer fra DSA og HRS NN, og gjennomføre dem ved NORDLAB, Nord universitetets beredskapsledelse lab. Prosjektet skal forske på ulike øvingsmetoder, utvikling av samvirkekompetanse, delt risikoforståelse, og evalueringsmetoder. Aktører på tvers av organisasjoner og sektorer skal forske på samvirke for felles risikoforståelse og for å øke effektiviteten i koordinering dersom ulykken skulle være ute. I prosjektet skal vi også designe en algoritme-basert modell for å støtte beslutningstaking i komplekse operasjoner i arktiske farvann.

The increased maritime transportation, flow of goods and populations changes the risk picture in the Arctic. A recent sharp increase in nuclear-powered vessels and ships transporting spent nuclear fuel and radioactive materials adds new uncertainties into risk assessments and challenges of inter-sectoral collaboration complexity in case of response to maritime radiation emergencies in the Arctic.
In the research project «Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic», ATOMEX, we are establishing the international academic interdisciplinary partnership between universities of three countries - Nord University, Laurea University of Applied Sciences and Fraunhofer Center for Maritime Logistics & Services, supported by non-academic stakeholders — Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority and Joint Rescue Coordination Center Northern Norway.
ATOMEX project builds shared knowledge on collaboration competences and risk evaluation within Arctic maritime nuclear preparedness and response operations. The project aims, through case analyses, to generate knowledge-based research on preparedness complexity in the Arctic a shared understanding of risk evaluation between communities, search and rescue and radiation safety authorities, and the maritime industry. The project focuses on exercise methods that can enhance collaboration competences to meet the challenges of emergency response complexity. The project also aims to design a new intelligent algorithm-based model to support decision making in Arctic waters, as well as interactive browser-based data visualization.

Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic

ACTIONABLE er et prosjekt som kombinerer flere fagfelt, samt kunnskap fra lokal- og urbefolkningssamfunn for å forstå bærekraftig forvaltning land og hav i kystområder.
Den første hovedideen i ACTIONABLE er at det å jobbe sammen i samarbeidsbaserte bærekraft-prosjekter som oppmuntrer lokal deltakelse kan bidra til bærekraftig forvaltning av natur og naturgoder. Men det å etablere samarbeid- og deltakelsesbaserte metoder for å forvalte natur og naturverdier på en bærekraftig måte kan være vanskelig fordi det er mange krav knyttet til enkelte steder, f.eks. langs kysten. Det er bevist at «runde bord»-organisasjoner, altså organisasjoner som fører sammen forskjellige aktører og sektorer, kan bidra til å navigere rundt og koble sammen uforenelige interesser, og på denne måten hjelpe til med bærekraftig kystforvaltning. 
Den andre hovedideen som undersøkes i dette prosjektet er at naturen dekker menneskers behov, velvære, kultur og identitet. Natur og kultur er sterkt sammenkoblet. Denne nære koblingen kan sammenfattes gjennom ordet “biokultur” – f.eks. hvordan fisk, kyst og fiske har formet identiteten til mennesker langs den norske og samiske kysten, og hvordan disse menneskene har formet havet. Ettersom ulik verdisetting og ulike bruksmåter kjemper om plass i et begrenset område, og konflikter om bruk av kystområder blir mer vanlig trenger vi en bedre forståelse for samvirke og avveininger mellom ulik naturbruk.
Vi er en prosjektgruppe bestående av forskere, samfunnsorganisasjoner og forretningsvirksomheter (UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljø, Senter for bærekraftig arealbruk, LoVe utvikling, Nordhordland UNESCO biosfæreområde, SAMAS, SINTEF og University of Saskatchewan). Fra et akademisk perspektiv vil vi undersøke våre spørsmål med ulike natur- og samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, fra et «bakkenivå»-perspektiv vil vi jobbe med lokalbefolkning gjennom våre samfunnspartnere og konsultasjoner, men også gjennom kreative film- og kunstprosjekter.

ACTIONABLE works to translate global sustainability imperatives and policies to local and regional coastal and marine realities through a transdisciplinary approach that facilitates exchange and learning between local and global institutions and stakeholders. ACTIONABLE will consider the changing social-ecological outlook of biocultural diversity and ecosystem services in three coastal regions in Norway, addressing the role of collaborative platforms and bridging institutions as pathways to localize Agenda 2030 (UN 2015). ACTIONABLE’s partners work together to understand adaptive co-management of coast and sea as enabled by round table institutions and sustainability designations in the coastal and marine areas of Nordhordland UNESCO Biosphere, Lofoten UNESCO Biosphere Candidate and Sápmi Finnmark.  ACTIONABLE advances current understanding of adaptive co-management effectiveness to achieve regenerative and fair development, investigating its potential to manage ecosystem service trade-offs triggered by different coastal and marine area uses, navigating disparate stakeholder interests and values. ACTIONABLE actively addresses these issues from a social-ecological perspective, through a biocultural approach that considers the complex relationships between coastal biological and cultural diversity. ACTIONABLE takes an explicitly transdisciplinary approach with societal impact as a core pillar and vision, co-producing knowledge to generate policy-relevant and solution-oriented research that helps identify place-based approaches to coastal sustainability challenges sensitive to local cultural narratives and biocultural perspectives. ACTIONABLE promotes resilient ecosystem service management by drawing on Indigenous and local knowledge to disentangle complex social-ecological interdependencies. Co-developing a monitoring and evaluation framework ACTIONABLE will inform sustainable management practices that support coastal identities and biodiversity.

Adaptive co-management to enhance biocultural diversity and sustainable development in coastal communities

Vold er en av våre store folkehelseutfordringer, med betydelige konsekvenser både for de som er direkte berørte, og for samfunnet som helhet. Selv om mange opplever vold og seksuelle overgrep i løpet av livet, er det relativt få som forteller om dette til andre. For at vi skal kunne forebygge vold og gi riktig behandling og oppfølging, er det imidlertid viktig at både hjelpeinstanser og pårørende vet om at det har skjedd, slik at de kan gi hjelp og støtte. For å nå ut til de som trenger hjelp etter erfaringer med vold eller overgrep, er det viktig å få bedre kunnskap om hva som legger til rette for eller hindrer at noen forteller om volden de har opplevd og at vold avdekkes. I tillegg må vi vite om det er noen grupper som opplever flere eller større barrierer med fortelle om volden både til sin nære omgangskrets og hjelpeinstanser. 
I Disclosure-prosjektet skal vi undersøke hva som hindrer eller legger til rette for at personer utsatt for vold eller overgrep forteller om dette og søker hjelp. Vi kartlegger dette gjennom hele livsløpet ved bruk av to store nasjonale studier med ungdom og voksne. I tillegg skal Disclosure ved å undersøke hvem som kontakter hjelpelinjer, på hvilken måte og hva de snakker om når det tar kontakt, gi mer kunnskap om hva som kjennetegner måten personer søker lavterskelhjelp på når de er utsatt.
Et av formålene med Disclosure er å forbedre samarbeidet mellom forskning og tjenestesektorene. I Disclosure vil vi derfor ha et tett samarbeid med representanter for de nasjonale hjelpelinjene for barn og voksne, og politiet, som alle har sentrale roller i avdekking av vold og overgrep gjennom livsløpet.  Studien vil dermed kunne gi ny og anvendelig kunnskap om hva som hindrer eller fremmer avdekking av vold og overgrep i flere av livets faser. Dette vil kunne bidra til forebygging av vold og overgrep gjennom å forbedre tjenestene og ved å øke sjansen for at flere utsatte nås gjennom både lavterskeltjenester og mer spesialiserte tjenester.

Violence is a key public health problem given its long-lasting negative individual consequences and significant societal costs. Many cases go undetected because victims are unable or unwilling to tell.  To prevent violence, both informal and formal networks need to know of its occurrence to provide support. Understanding the extent of disclosure among victims, the barriers that hinder disclosure and facilitators that enable disclosure, and identifying particular vulnerable groups, is crucial for the prevention of violence and the advancement of interventions for victims. Disclosure seeks to address these issues across the lifespan in two large representative population samples. Further, Disclosure will gain systematic knowledge of victims’ help seeking and associated characteristics by examining data on individuals of all ages seeking help through national helpline services. Finally, a crucial component in preventing violence is implementing evidence-based research in the service sectors and facilitate cross-sectoral collaboration. Disclosure seeks to bridge the gap between research and the service sectors by applying a translational approach including key players from the trauma and violence research field (NKVTS), the low-threshold helpline services (The National Helpline Services for victims of violence and abuse) and specialized services (Oslo Police District). Further, end users are included through a reference group comprising key target groups (e.g., Women’s shelters, Barnahus and social services, user participation groups) that will be involved in all stages of the study, providing feedback and advice from the field. In doing so, this unique study will provide new comprehensive knowledge of victims’ barriers, facilitators and characteristics of disclosure from multiple - and interdisciplinary perspectives. The knowledge gained will help prevent violence by improving services and reaching more victims through low-threshold and specialized preventive services.

Disclosure - A life course perspective on barriers and facilitators for disclosure in violence-exposed individuals in Norway

Illusjonen av tomme blindsoner: Hvordan ting tilsynelatende dukker opp fra ingensteds i trylleshow og trafikkulykker

Midlene fra FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol fordelt på år

Midlene fra FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol fordelt på fylker

Midlene fra FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol fordelt på fagområde

Professor

I tidligere undersøkelser har vi beskrevet en nyoppdaget visuell illusjon som skaper en sterk følelse av at blindsonen bak en sikthindring er tom. Denne illusjonen av tomme blindsoner spiller en sentral rolle i tryllekunst: Siden blindsoner bak visse sikthindringer ser veldig overbevisende tomme ut, kan en tryllekunstner enkelt skape illusjonen av at noe dukker opp «fra løse luften» ved å hente det frem fra blindsonen bak sikthindringen. Et sentralt mål i BLINDZONES prosjektet er å oppnå en bedre forståelse av de visuelle mekanismene som ligger til grunn for denne illusjonen. Et annet sentralt mål er å finne ut i hvilken grad og under hvilke omstendigheter denne illusjonen kan være en medvirkende faktor i trafikkulykker. Selv om takstolpene ved siden av frontruten i biler ser relativt smale ut, kan de skape store blindsoner hvor fotgjengere, syklister, motorsyklister eller til og med andre biler på kollisjonskurs kan ligge skjult helt til det er altfor sent å stoppe. En sentral hypotese som vi vil undersøke i prosjektet, er at frontrute-stolpene kan utløse en sterk illusjon av tomme blindsoner og at det er vanskelig for bilførere å forestille seg at en annen trafikant kan befinne seg i blindsonen og at denne til og med kan befinne seg på kollisjonskurs med den egne bilen. Hvis dette viser seg å stemme, vil det ha viktige implikasjoner for vurderinger om hvilke hvilken type tiltak som egner seg best for å redusere ulykkesrisikoen forbundet med slike sikthindringer. Resultatene fra prosjektet kan også ha viktige implikasjoner for troverdigheten av vitneutsagn og aktsomhetsvurderinger. I prosjektet bruker vi en rekke forskjellige undersøkelsesmetoder, slik som mål på nevrale korrelater av illusjonen, VR-simulasjoner av relevante scenarier i trafikken, og sammenfatninger av analyser av tidligere dødsulykker.

Seeing something suddenly appear out of thin air can be an awe-inspiring and pleasurable experience when enjoyed in the context of a magic show. A pedestrian, cyclist, motorcyclist or car appearing out of thin air right in front of the vehicle you are driving may be equally startling, but most likely frightening or even traumatic, rather than enjoyable. Of course, things never appear out of nowhere, neither in magic shows, nor in everyday life, but they do seem to appear out of nowhere in magic shows, and car drivers involved in accidents often report that another road user seemed to appear out of nowhere just before impact. Recent research suggests that a hitherto unknown visual illusion may play a common pivotal role in both magic tricks and traffic accidents. The illusion consists in a compelling and immediate experience that the blind zone behind an object in the foreground is empty. Although the illusion refers to a region of space which is invisible, there is evidence to suggest that it is nevertheless driven by visual mechanisms and that it can be just as deceptive and powerful as ordinary visual illusions. We aim to develop a basic scientific understanding of this anomalous phenomenon, to clarify its implications for basic vision theory, and also to determine its potential role in traffic accidents involving blind zones. Based on this research, we also aim to answer the question about what countermeasures are most effective for reducing the risk of accidents associated with blind zones. The BLINDZONES project is an interdisciplinary collaboration between experts in vision science, neuroscience and road safety and will use a combination of behavioral experiments, neurophysiological measurements and virtual reality simulations of traffic accidents. In order to assess to what extent and in what specific scenarios the illusion may have contributed to reported accidents, we also aim to analyze reports from in-depth analyses of fatal accidents.

The illusion of empty blind zones: How things may seem to appear out of nowhere in magic shows and road accidents

0 projects

FMESAMFUNN-FME - samfunn

INCLUsive Decarbonisation and Energy transition - a centre for socially inclusive solutions through co-creation with stakeholders

Awarded: NOK 95.0 mill.

Project Period: 2019-2027

Location: Oslo

FMESAMFUNN-FME - samfunn

Norwegian Centre for Energy Transition Strategies

Awarded: NOK 105.0 mill.

Project Period: 2019-2027

Location: Trøndelag - Trööndelage

FMESAMFUNN-FME - samfunn

CICEP-Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy

Awarded: NOK 64.0 mill.

Project Period: 2011-2020

Location: Oslo

FMESAMFUNN-FME - samfunn

CREE - Oslo Center for Research on Environmentally friendly Energy

Awarded: NOK 64.0 mill.

Project Period: 2011-2020

Location: Oslo

FMESAMFUNN-FME - samfunn

CenSES- Centre for Sustainable Energy Studies-

Awarded: NOK 80.0 mill.

Project Period: 2011-2019

Location: Trøndelag - Trööndelage