2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Vestfold og Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Offentlig sektor

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Utdanning og kompetanse

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Politikk- og forvaltningsområder

Utdanning

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Epoksyresiner er en gruppe kjemikalier med bred bruk i bygg- og beleggapplikasjoner. Selv om de allerede bidrar til bærekraft ved å beskytte og utvide levetiden til blant annet offshoreinstallasjoner, skip, biler, fly og husholdningsapparater, er de nesten utelukkende laget fra fossile ressurser og basert på giftige forbindelser som kan utgjøre en trussel mot miljøet og helse. Mer bærekraftige og tryggere alternativer til konvensjonell epoksy med lignende ytelse som deres originale motparter er derfor etterspurt.
Samarbeidsprosjektet NordiCoats adresserer behovet for en grønn omstilling i kjemikalie- og materialsektoren ved å utvikle mer bærekraftige epoksybindemidler ved en unik kombinasjon av bioteknologi, nanoteknologi og kjemiske syntesemetoder, som fører til nye trygge og bærekraftige biobaserte epoksyforbindelser og resiner med unike egenskaper, mulig resirkulerbarhet, og redusert energiforbruk. De beste nye epoksyresinene vil bli vurdert som bindemidler i høyytelsesbelegg for den maritime sektoren.
NordiCoats implementeres av et konsortium av fire forskningspartnere i aktivt samarbeid med fire industrielle partnere, som med sin komplementære kompetanse og bidrag til prosjektet vil bane vei for nye, mer bærekraftige epoksyprodukter for en mengde ulike bruksområder og markeder.

Epoxy resins represent a highly developed group of chemicals with a broad use in building and coating applications. Although they in high-performance coatings already contribute to sustainability, e.g., by protecting and expanding lifetime of offshore installations, ships, cars, aircraft, and household appliances, etc., they are almost exclusively derived from fossil resources and based on toxic compounds that can pose a threat to the environment and health. More sustainable and safer alternatives to conventional epoxy with similar performances as their original counterparts are therefore in high demand.
The collaborative project NordiCoats addresses the need for a green transition in the chemicals and materials sector by assembling an innovative platform for the development of more sustainable epoxy binders by a highly interdisciplinary approach. Advanced biotechnology methods are applied to produce microbial oils and biopolymers from lignocellulosic sugars, and biorefinery by-products are sourced and upgraded to assemble a set of base compounds for subsequent upgrading. The base compounds are chemically and/or enzymatically activated and combined with advanced nanotechnology, in order to generate new bio-based epoxy compounds and resins with unique properties, possible recyclability, and reduced energy consumption. These new epoxies are then subjected to functional tests, accompanied by safety, environmental, and economic assessments, providing feedback for further material improvement in the project. Ultimately, the best new epoxy resins will be evaluated as binder additives or substitutes in high-performance coatings for the maritime sector. 
NordiCoats is implemented by a consortium of four research partners in active collaboration with four industrial partners, who with their complementary competences and contributions along the entire value chain will pave the way for new, more sustainable epoxy products for a plethora of different applications and markets.

New bio-based epoxy compounds for high performance applications  (NordiCoats)

Norge har et stort antall områder med viltfare langs veier hvor det ikke er kostnadseffektivt å bygge store gjerder eller viltkryssinger. Tilstedeværelsen av dyreliv langs åpne veier kan forårsake trafikkkollisjoner med dyreliv, skape stress og skape farlige situasjoner for sikkerheten til både mennesker og dyr. Alvorlighetsgraden av situasjonen er synlig i antall kollisjoner med hjortevilt. Til tross for forsøk på ulike løsninger har disse hatt liten suksess og antall trafikkpåkjørsler med dyreliv har økt med rundt 50 % de siste 5-10 årene. WILDETECT har som mål å samle inn både eksisterende og nye data for å bygge kunnskap om hvor sannsynligheten for kollisjonsulykker er høyest, for å varsle trafikanter og redusere antall trafikkulykker med dyreliv. Prosjektet skal utforske ulike løsninger som samler inn data om antall og/eller bevegelse av viltgrupper, som: 1) statistiske data, 2) sensordata og videoobservasjoner med droner, og 3) ustrukturerte data fra trafikantene, for eksempel. sosiale medier. I tillegg vil det bli utforsket hvordan man kan bringe data sammen (datafusjon), for å bygge kunnskap om hvilken type data man skal kombinere og hvordan man kan forbedre statistiske modeller for å forutsi kollisjoner. Kunnskapen som genereres i WILDETECT skal også brukes til å teste ulike varslingssystemer, alt fra mobilapplikasjoner til skilt med variabel hastighet som aktiveres når risikoen er høy. Disse varslingssystemene vil bli evaluert av sjåfører. For å teste ulike varslingsløsninger, vil WILDETECT benytte seg av Virtual Reality (VR) og en kjøresimulator for mer effektivt å evaluere sjåførenes adferd når det varsles om risikoen. WILDETECT vil også inkludere aktører involvert i transportsystemet, inkludert de som mottar data, varsler, og trafikantene. Dette vil tillate samskapingsprosesser, hvor bidrag fra interessenter og brukere vil bli vurdert for å definere hvilken type data som kan inkluderes i en løsning.

WILDETECT explores and extends various statistical and technical solutions in investigating the integration potential of data and technology in answer to traffic collision avoidance between vehicles and animals. The project aims to develop knowledge-based outcomes for the development of a safe and smart traffic system that can detect wildlife and warn road authorities and drivers of increased collision risk. The project results will be a starting point for developing future technology systems that can be applicable to traffic planning, providing road users with real and dynamic traffic information, thus contributing to increased transport safety.

Exploring preconditions for an integrated safe and smart traffic environment system - for Wildlife collision avoidance.

Europas energiforbruk øker for hvert år, og bygninger står for mer enn 40% av det totale energiforbruket (Europaparlamentet, 2022). 

Ifølge Eurostat (2020) står innendørs oppvarming og kjøling, sammen med varmtvann, for opptil 80% av energiforbruket i boligsektoren. Med tanke på klimaendringene er det avgjørende å utvikle lokale og rimelige lavkarbonenergikilder med lav miljøpåvirkning for å kunne nå EUs klimamål for 2030, samt innfri den langsiktige strategien om å bli klimanøytrale i 2050 (2030 Climate Target Plan). 

Ettersom karbonavtrykket fra elektrisitet reduseres, er elektrifisering av oppvarming og kjøling gjennom bruk av høyeffektive jordvarmepumper nøkkelen til å redusere bruken av ikke-fornybar energi og bidra til reduksjon av CO2-utslipp. Imidlertid er høyere oppstartskostnader, installasjonstid og teknologiske utfordringer fortsatt betydelige barrierer for adopsjon.

Til tross for det enorme potensialet, installeres geotermiske systemer i lavere hastighet enn andre fornybare kilder. Siden 1980-tallet har utviklingen av Energy GeoStructures (EGS) gjort det mulig å utnytte grunn geotermisk energi fra betongstrukturelle elementer i kontakt med bakken (f.eks. pælefundamenter, støttemurer og tunneler) ved å installere varmevekslerrør i dem. EGS er dermed tekniske underkonstruksjoner som ikke bare kan brukes som bærende elementer, men også for varmeoverføring og lagring. Prinsippet er å installere varmevekslerrør koblet til armeringsburene for disse geostrukturene. Dette gjør at den termiske energien i bakken/fjellet kan benyttes til oppvarming og kjøling, i tillegg til den mekaniske støtten konstruksjonen uansett gir. Målet med LEG-DHC-prosjektet er å fremme utviklingen av EGS i Norge og Europa for å både redusere forhåndsinvestering, samt redusere karbonavtrykket betydelig.

In the light of low-carbon sustainable city, underground structure, such as retaining wall, pile, tunnel etc., can be equipped with ground heat exchangers to harness thermal energy stored by the ground for heating and/or cooling buildings, leading to a friendly technology namely Energy Geostructures (EGS). Previous investigations over the decades have significantly advanced the technological readiness level (TRL) of some EGS (thermo-active piles) to a higher 4+ level with a number of pilot sites. Despite this well-known interest, there still remains some technical barriers on the route of the implementation and integration of EGS at a large scale as mentioned below: 
• The lack of visibility on positive thermal and mechanical feedback for the stakeholders
• The integration of EGS into a district heating system at the regional scale 
• The collaborative operation and management of geothermal energy, solar and other local energy sources for a climate neutral regional community.
To breakdown the aforementioned barriers, this project will aim to: - Show the global feasibility in terms of thermal efficiency and mechanical impact on existing complex infrastructure. In particular, the energy production, carbon reduction and other existing data will be analysed to demonstrate the environmental protection over previous efforts. - Provide a structured, easily accessible and clear database presenting feedback on thermomechanical behaviour, energy performance, overall efficiency, durability, etc.

Large-scale climate neutral Energy Geostructures in District Heating & Cooling systems/networks. Funded by CETP2022, RCN Aage Stangeland.

Arrhythmical Risk Indicator (ARI) – cardiovascular images to reduce the need of pacemakers

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Man0EUvRE will improve energy system modelling across Europe and provide open research-based answers with ambitions to: 1. Develop robust pathways for the European energy system that meet climate targets towards net-zero GHG emissions and consider current policies 2. Provide feedback and advice to the National Energy and Climate Plans (NECPs) of the individual EU countries. 3. Improve a set of models for conducting energy transition studies at European and national level,
which can support NECP generation, evaluation and future updates. 4. Publish consistent energy system modelling datasets and scenario projections at European and national level. 5. Strengthen coordination between national energy plans and EU-wide transition goals. Man0EUvRE will push the research frontier by: • Bridging the gap between academic energy system models and real-life applications that support the clean energy transition with model development, • New insights in
scenarios and pathways for Europe that lead us to a net-zero 2050 while incorporating the perspective of a secure energy supply described in the REPowerEU strategy and the Net Zero Industrial act, • Man0EUvRE will provide a pan-European perspective to the NECP development, enabling joint undertaking with lower costs. Man0EUvRE meets call module 1.1 objectives National vs European perspectives, Integrated energy system planning tools, Resilient planning and operation,
Market design and regulation and Energy-economy models.

Energy System Modelling for Transition to a net-Zero 2050 for EU via REPowerEU

Midlene fra EVITA-eVitenskap fordelt på år

Midlene fra EVITA-eVitenskap fordelt på fylker

Midlene fra EVITA-eVitenskap fordelt på fagområde

Chief research scientist

Heart failure (HF) is a huge and growing health problem in the industrialized world, and is subject of considerable ongoing research. Computer simulations based on detailed biophysical models hold the promise to shed light on many important questions, and  to provide a valuable supplement to traditional biomedical research. To this date such in silico models have been used to a very limited degree in HF research, and this is most likely due to the considerable challenges associated with performing accurate  computer simulations of heart physiology and pathology. The purpose of this project is to address the most important of these challenges, and to considerably advancing the current state of the art in the field. In particular, we plan to improve existing  technology by building a new constitutive framework for actively contracting myocardium, and by considerably increasing the numerical efficiency and reliability of cardiac electro-mechanics simulations. 
These achievements will be substantial contribution s for establishing computer models as an indispensible tool in biomedical research. In addition to addressing existing limitations in mathematical models and numerical methods, a significant part of the project will be devoted to the study of specific HF  related phenomena. This work will be important to demonstrate applicability and usefulness of the developed computational tools, and to increase the visibility and general impact of the research results.

In Silico Heart Failure - Tools for Accelerating Biomedical Research

Oppdrag: Utgivelse av et fagblad for forsknings- og innovasjonspolitikk

Undersøkelse av pandemiens virkninger på det norske forskningssystemet trinn 2

Innledning
Forskningssenteret Include skal produsere kritisk kunnskap om hvordan å oppnå et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn gjennom samarbeid mellom forskere og praktikere. Konsortiet består av 23 partnere fra offentlig, privat og frivillig sektor, samt seks forskningsinstitusjoner, som til sammen utgjør mer enn 80 aktive deltakere fra partnerne, 49 seniorforskere, to postdoktorer, 14 ph.d.-kandidater og en rekke studenter. Include har i dag 45 forsknings- og partnerstyrte prosjekter.

Høydepunkter fra forskningen
Flexeffect-prosjektet har undersøkt hvordan virkemidler for å utjevne effekttopper i strømnettet påvirker husholdninger og hvordan slike virkemidler utformes og oppfattes i samfunnet som helhet. Resultatene viser at utformingen av ny nettleie er vanskelig å tilpasse seg i hverdagslivet og at strømmarkedet oppleves uoversiktlig. Prosjektet finner også at forbrukerhensyn i den politiske prosessen rundt ny nettleie tenderer til å være svake og generelle.
Flere prosjekter adresserer kompakt byutvikling, som er energieffektivt men kan forsterke sosial ulikhet og virke sosialt ekskluderende. Forskningen viser at det er vanskelig å opprettholde en sosialt mangfoldig befolkning og tilgang til rimelige boliger i de mest attraktive fortettingsområdene. Viktige tjenester og tilbud blir ofte konsentrert i sentrale bydeler på bekostning av mindre sentrale områder, i tillegg til at kvaliteten på og tilgangen til offentlige rom i den kompakte byen kan være utfordrende. For å motvirke og håndtere uheldige sosiale implikasjoner bør det utvikles nye modeller for kompakt byutvikling.
Include-forskning ved Universitetet i Durham gir interessante perspektiver for overgang til lavkarbonalternativer. Forskningen ser på utviklingen av bilen som transportform i Storbritannia, og hvordan sentrale myndigheter anser rask overgang til elbiler som mulig løsning for å møte klimamålene og samtidig opprettholde privatbilisme. Studien viser at myndighetenes omstillingsplan for bilindustrien mangler kunnskap om store nasjonale variasjoner, og hvordan lokale myndigheter i Durham derfor utarbeider en lokalt tilpasset strategi med offentlig tilgjengelige ladeanlegg for deling.
Flere av prosjektene i Include adresserer indirekte energiforbruk. I en studie, utført i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo, benyttes deres kantine for å undersøke hvordan satsing på bærekraftig og sunn mat kan påvirke matforbruk på arbeidsplassen. Kantinen brukes som demonstrasjonssted for EU-prosjektet FUSILLI. Forskningen viser at kantinens organisering og teknologi, samt sosiale relasjoner, normer og behov påvirker ansattes matpraksis. I tillegg formes mulighetsrommet av mål og perspektiv hos involverte organisasjoner, og bærekraft er ikke nødvendigvis akseptert som tilstrekkelig argument for implementering av drastiske tiltak. 
I et prosjekt om innovasjon for barns og unges medvirkning avdekkes utfordringer og muligheter knyttet til kommuners klimaarbeid. Kommuneansatte og ungdom som ønsker å bidra til klimamedvirkning kan støte på barrierer knyttet til maktfordeling og manglende kompetanse. Prosjektet viser behov for innovative arbeidsformer og har foreslått bruk av spillteknologi for samskaping.

Spor av Include
Include samarbeider tett med partnere gjennom erfaringsutveksling, kunnskapsbygging og dialog. I 2023 ser vi tydelige spor av dette, både i at Includes funn og analyser brukes direkte (f.eks. Tromsø kommunes Landbruksplan 2024 – 2034 og Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge mot 2030), og hvordan sentrale perspektiver og erfaringer fra Include brukes i diskusjoner ved partnernes egne institusjoner. Include har flere partnerstyrte prosjekter, bla. knyttet til byutvikling og samskaping, småskalalandbruk og grønt partssamarbeid. Partnere og forskere har også i 2023 samarbeidet for å utvikle nye prosjektideer av høy relevans for praksis.

Kommunikasjon
I 2023 har vi videreført arbeidet med å sette rettferdig omstilling og annen Include-tematikk på dagsorden. Økt oppmerksomhet om sammenhengene mellom naturtap og klimaendringer og -tiltak har åpnet for mediebidrag fra Includes forskere på tema som utbygging av veier, hytter og fornybar energi. Vi har også vært synlige i diskusjoner rundt flere andre temaer, som redusert og rettferdig forbruk, ungdoms deltagelse i klimapolitikken og omstilling av oljesektoren. I tillegg til å delta i ulike mediekanaler, bla. i flere podkaster, har vi arrangert åpne lunsjseminarer og publisert flere rapporter og Resultater og anbefalinger.

Undervisning
Include opprettholder utstrakt undervisningsaktivitet. Våren 2023 ble Includes masterkurs om sosialt inkluderende omstilling til lavkarbonsamfunnet avholdt, i tillegg til etter- og videreutdanningskurset Bærekraftig omstillingsledelse. Include-forskere bidro også i masteremnet Sustainable Urban Transformations ved ISS, UiO, og i Energy: Contexts and Challenges ved Durham universitet. Videre er Include sentral bidragsyter til kurs ved ph.d.-skolen Empowered Futures.

The question that motivates INCLUDE is: how can social goals be reached in tandem with climate goals and economic motivations for decarbonisation and energy transition? 

First, we  study the Norwegian stationary energy system and its governance and social implications and focus on a set of factors that put pressure on the system (WP1). 

Secondly, we study the possibilities for reducing emissions deriving from people's living, working and commuting practices. We include both direct energy (stationary, transport) and indirect energy, and focus on two urban-rural geographical corridors in Norway (greater Oslo and Tromsø urban areas) as a key to understand and enhance social inclusive energy transition. We also examine policies for planning the use of geographical and social space (WP2). 

Thirdly, in the expectation that the local level plays a central role in transition processes, we examine and test out how Norwegian municipalities can contribute to a socially inclusive transition to a low-emission society (WP3). 

As a key impact strategy, INCLUDE will initiate, design and implement interventions on decarbonisation and energy transition in close collaboration with user partners, and measure the effects (WP4). 

Next, to learn across borders and identify and compare municipalities' strategic objectives, resources, implementation measures and criteria of success, we will conduct research activities in the UK (WP5). 

Finally, we will synthesise and communicate results (WP6).

We ground the research in three key concepts: energy transition, energy justice, and transdisciplinarity, i.e. knowledge production through collaboration between researchers and practitioners.  

Recruitment of scholars and outreach to policy makers, as well as to the general public, are key elements of INCLUDE, which will become a visible  and agenda-setting arena for knowledge and debate on socially inclusive energy transition and decarbonization.

INCLUsive Decarbonisation and Energy transition - a centre for socially inclusive solutions through co-creation with stakeholders

Neuro-SysMed er et forskningssenter for klinisk behandlingsforskning innen multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom (PS), amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og demens. Senteret har Haukeland universitetssjukehus som vertsinstitusjon, i samarbeid med Universitetet i Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Lawson Health Research Institute i Canada. Det overordnede målet for Neuro-SysMed er å etablere nye terapier som kan bremse sykdomsutvikling, lindre symptomer, eller bedre pleie innen disse sykdommene. Mot dette målet driver senteret nasjonale kliniske studier og translasjonsforskning. For å maksimere tilleggsverdi fra studiene har senteret etablert en systemmedisin-plattform som integrerer multimodale studiedata med formål å klassifisere pasienter i henhold til underliggende sykdomsmekanismer og behandlingsrespons, samt å utvikle biomarkører for persontilpasset behandling. 
Innen MS, gjennomfører senteret 11 kliniske studier. Tidlig høyeffektiv behandling studeres i OVERLORD-MS studien som sammenligner effekt og sikkerhet av rituksimab (RTX) og okrelizumab (OCR) ved ny-diagnostisert MS (NCT04578639). Denne videreføres i REDUCE-MS studien som undersøker om forlenget doseintervall av RTX på 12 måneder er like effektivt som ved dagens standardintervall på 6 måneder. Vi vil også studere om en bevarer effekt ved bytte fra OCR til RTX.  

Sykdomsgjennombrudd med behov for bedre behandling studeres i RAM-MS studien som undersøker effekten av autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon sammenlignet med andre standard høy-effektive behandlinger ved MS med terapisvikt (NCT03477500).  

Materiale fra disse studiene brukes i en biomarkørstudie for persontilpasset anti-CD20 (RTX) behandling og en annen med fokus på markører for sykdomsaktivitet uavhengig av type MS-behandling. COVID-19 VAKSINE studien undersøker hvordan MS-medisiner, særskilt RTX, påvirker effekten av vaksinasjon. Progressiv MS studeres i SMART-MS som undersøker om autologe mesenkymale stamcelle kan reparere skader som har oppstått ved progressiv MS (NCT04749667). NORSEMAN-MS studien vil undersøke om nikotinamid ribosid kan bremse sykdomsutvikling ved progressiv MS. FlowOX-MS studien undersøker om pulset undertrykksbehandling i bena, kan lindre spastisitet og smerte ved MS (NCT04904016). Resultatene videreføres til en placebokontrollert skandinavisk studie (NCT05562453). TAF-MS studien vil undersøke om Tenofovir alafenamide fumarate kan påvirke kronisk Epstein-Barr virus infeksjon hos MS pasienter, og om dette kan påvirke MS-sykdommen.  
Innen nevrodegenerasjon (PS, demens og ALS) gjennomfører senteret 15 kliniske studier. NADPARK (NCT03816020) studien ble publisert i 2022 med oppmuntrende funn som tyder på at NAD-tilskudd med nikotinamid ribosid (NR) 1000mg bedrer hjernens energistoffskifte og kan ha nevroprotektive effekter ved PS og andre nevrodegenerative lidelser. NR-SAFE (NCT05344404) studien ble nylig fullført og viser at høydose NR-behandling med 3000 mg er trygg og gir symptombedring ved PS. NO-PARK (NCT03568968) studien undersøker om NR-behandling kan bremse sykdomsutviklingen ved PS, mens NO-PARK_extension (NCT05546567) undersøke langtidssikkerhet av NR-behandling over flere år. N-DOSE (NCT05589766) og N-DOSE AD (NCT05617508) skal bestemme den optimale doseringen av NR ved PS og Alzheimer’s sykdom, respektivt, mens NADbrain er en farmakokinetikk studie som skal kartlegge hvordan NAD nivåer endrer seg i blodet og hjernen etter inntak av NR, slik at døgndosefordeling kan bestemmes. NO-PSP studien undersøker om NAD-tilskudd kan bremse sykdomsutviklingen ved progressiv supranukleær parese (PSP) og skal inkludere pasienter fra Norge, Frankrike og Canada. ARAGON er en såkalt «adaptive multiarm multistage clinical trial» der flere medikamenter skal testes samtidig. NO-ALS (NCT04562831) er en fase II studie som undersøker om behandling med NR og pterostilbene kan bremse sykdomsutviklingen ved ALS, og forlengelsesstudien (NO-ALS-II) undersøker langtidssikkerhet av denne behandlingen. ALS-LTMV er en oppfølgingsstudie som skal undersøke effekten langtids mekanisk ventilasjon har på livskvaliteten til pasienter med ALS.
STRAT-PARK er en observasjonsstudie med formål å dele inn PS og andre parkinsonismer i undergrupper etter bakenforliggende årsak, slik at skreddersydd behandling kan utvikles og testes. STRAT-COG og STRAT-ALS er tilsvarende observasjonsstudier med formål å implementere persontilpasset medisin Alzheimers sykdom og ALS, respektivt.  
I området for systemmedisin, har ParkOme-prosjektet kartlagt molekylære profiler fra 1.300 hjerner fra pasienter med PS og andre nevrodegenerative sykdommer, og vi har identifisert en ny subtype av PS som forventes publisert i løpet av 2023. Arbeidet med å utvikle kliniske biomarkører pågår. Flere cellemodeller har blitt utviklet og blir brukt for å oppdage og teste nye behandlinger. Vi er ogsp godt i gang med vårt in silico medikament-søk, som drar nytte av de nasjonale norske registrene.

Central Nervous System (CNS) diseases affect one in three people during their lifetime and are leading causes of death and disability. Despite more than two centuries of scientific endeavor, minor advances have been gained in understanding and treating most CNS diseases; consequently, patients confront a future of progressive disability and premature death with treatments that are mostly symptomatic. Since demographic studies show that patient numbers will continue to grow, our failure to make any significant impact means that CNS diseases are now the major challenge to health care provision. 
Our proposed Center for Clinical Research (FKB) will integrate a centralized national hub enabling and supervising clinical trials in neurology and innovative Systems Medicine approaches, to addresses the unmet needs of patients with the most common and debilitating CNS diseases in a systematic and all-encompassing fashion. 
Our groundbreaking concept comprises four highly integrated and complementary activities: 1) A multidisciplinary Neurological Clinical Trial Unit (NTCU) will enable nationwide access to cutting-edge clinical trials for patients with CNS disorders, investigators/researchers and the industry. 2) Patients recruited to our trials will enter a unique Systems Medicine pipeline, which will provide standardized assessment and precision stratification, followed by highly personalized experimental treatment and care interventions. 3) In parallel, our cutting-edge translational node will integrate the powerful Norwegian registries and cutting-edge networks-biology, emerging from patient samples, with innovative disease models in order to nominate novel therapeutic targets and generate the next generation of therapies. These will be fed back into the clinical node for testing in novel clinical trials. 4) Positive results will trigger our drug development and commercialization pipeline under the leadership of our expert innovation team and infrastructure at the FKB.

Neuro-SysMed: A Systems Medicine Approach to Restructure Norwegian Clinical Neurology

NTRANS setter søkelys på energisystemets rolle i avkarboniseringen av sektorer som energi, transport, industri og bygg. Men også i dagliglivet til folk flest.  Målet til NTRANS er å utvikle teori, metoder, kompetanse og kunnskap for å støtte interessenter og bidragsytere i planlegging og gjennomføring av omstillingen.
 
NTRANS spør (1) Hvordan kan fokuset utvides til å inkludere borgere og deres interaksjon med teknologi og systemer? 2) Hvordan kan omstillingen gjøres dypere og påvirke produksjon, distribusjon og forbruk av varer, samt samspillet mellom sektorer?  3) Hvordan kan omstillingen gjøres raskere for å oppnå utslippsreduksjoner og bedre samspillet i grenseflaten mellom energi, klima og bærekraft?

- Dyp avkarbonisering og bred samfunnsendring: Vi har hatt ekstra oppmerksomhet på rettferdig omstilling, kontroverser og omstillingspolitikk. Vi arbeider med å få oversikt over sentrale kontroverser knyttet til energiomstilling i Norge og deltar i internasjonalt samarbeid for å sammenligne erfaringer ulike nasjonale kontekster. Vi har kartlagt hvordan smart grid-piloter og fleksibelt strømforbruk påvirker energiomstillingen, studert den historiske utviklingen av energiforbruk i husholdninger og vi har fått en dypere forståelse av vindkraftkontroversen her til lands. Våre forskere er også involvert i et samarbeid om å utvikle verktøy for en rettferdig omstilling sammen med norske kommuner og del av prosjekter som studerer deltakelsesprosesser innen områder som lokale energisamfunn, lavinntektsgrupper, klimaaktivisme og bærekraftig mobilitet. 
	
- Akselerasjon av omstillingen: Store samfunnsomstillinger kjennetegnes ofte av sammenvevde sosiale og teknologiske endringer. I slike prosesser får noen aktører nye muligheter mens andre må ufrivillig omstille seg, med tanke på for eksempel diversifisering mot nye markeder, forretningsmodeller, eller rutiner i hverdagen. Hvis omstillingen må gå raskt, blir den ofte enda vanskeligere. Forskere i NTRANS ser på hvordan økt tempo skaper ekstra utfordringer, og spør om hvordan disse kan håndteres politisk. Vi ser i økende grad på motsetninger og spenninger mellom de faktorer som driver frem rask teknologisk endring (akselerasjonsmekanismer) og de dype sosiale endringer i samfunnet som ofte etterlyses. Hvis, for eksempel, en omstillingsbane krever dype endringer i måten vi bor, beveger, og forbruker på, da er det vanskelig å se for at seg at slik endring også kan være rask. Likevel betyr verdens nesten tomme karbonbudsjett for å nå 1,5 graders målet at vi må få til både rask og dyp endring samtidig.  
  

- Design av framtidens energimarkeder: Forskningsområdet tar for seg utvikling av framtidig markedsdesign fra lokalt til multinasjonalt nivå. Vi har sett på konsekvenser for norske aktører og markedsdesignløsninger for utbygging av havvind. I lys av den pågående energikrisen, blir forsyningssikkerhet et svært viktig tema. Kraft- og energimarkedsdesign har en avgjørende rolle i å koordinere tilbud og etterspørsel på en effektiv måte, samt gi insentiver for utvidelse av energikilder. Pågående forskning tar sikte på å forstå incentivtiltak for å tilby pålitelig energi, fleksibilitet og foreslå løsninger som sikrer en effektiv tilførsel av fleksibilitetsressurser. Videre vurderes modellerings-teknikker for markedsanalyser som agentbasert modellering for å bedre forstå effekter av ulike markedsdesign. Dette vil gi innsikt i hvordan markedsdesign og tiltak påvirker systemutvikling.


- Omstillingsbaner som er robuste og gjennomførbare på veien til en bærekraftig framtid: Forskningsområdet skal sørge for ny kunnskap om langsiktige scenarier. Forskningspartnerne i senteret har jobbet spesielt med å teste ut den 10-trinns metodikken vi utviklet for inkludering av ulike fagdisipliner i NTRANS til helhetlige analyser som tar hensyn til både miljøaspekter, sosio-tekniske og teknisk-økonomiske aspekter ved den nødvendige omstillingen til et bærekraftig samfunn. Vi har utviklet fire ulike sosio-tekniske scenarier for Norge som vi analyserer. I tillegg har vi startet å gjøre omstillingsanalyser av maritim transport for de samme scenariene. 

- Brukercase: NTRANS brukercaser skaper muligheter for samarbeid mellom forskere, næringsliv og offentlig forvaltning og bidrar til felles kunnskapsbygging på utvalgte områder. For å sikre forankring hos brukerne tok disse utgangspunkt i nyskapende teknologiske, sosiale eller politiske løsninger som brukerne arbeider med; såkalte piloter. I brukercasene samarbeider forskere og brukerpartnere om å identifisere konkrete problemstillinge:  
*Utvikling av lavutslippssamfunn 
*Fornybar kraftproduksjon og ulike anvendelser
*Radikal transformasjon av transportsektoren
*Karbonfangst- og lagring 
*Bærekraftig utvikling og innovasjonsdistrikt
*Samfunnsaspekter ved havvind
*Integrerte markeder for energi og fleksibilitet
*Energifremskrivinger, scenarier og klimamål

NTRANS addresses the energy systems role in rapid and deep decarbonization of key emitting sectors, such as buildings, transport and industry. Below, we summarize the challenges addressed:
-	Deep decarbonization and wide societal change. 
-	How can we accelerate the transition to low-carbon societies? 
-	Designing the future energy market. 
-	Development of feasible and robust transition pathways for a sustainable future. 

The centre takes a whole system perspective, and studies the interplay between humans, technologies, stakeholders, industries, markets and policies, and the impacts of the energy transition on wider societal change. Parts of the research will be in close cooperation with existing FME research centres.

NTRANS includes user partners from public administration and local government, energy companies, industrial companies, interest organizations, service providers, and infrastructure and building owners. We have included several start-up companies working with digitalization and novel business models in the mentioned sectors.

A tool for interaction with the user partners is cooperation in user cases and pilots. The user cases will provide a number of relevant results in a 1-2 year perspective and play a central role in the learning of both researchers and stakeholders. The user cases to be started up in year 1 are:
UC1: Building the future society 
UC2: Green industry and renewable power development – an integrated view on energy export and local value creation. 
UC3: Radical transition of the transport sector. 
UC4: The role of CCS – effects on welfare and the transition of society. 
UC5: Offshore wind – accelerated implementation and Norwegian value creation. 
UC 6 The role of hydrogen in the transition. 

Importantly, the user cases also make it possible to frame the actions the stakeholders will make in a 2030 perspective into the longer horizon of the 2050 pathways developed in NTRANS.

Norwegian Centre for Energy Transition Strategies

LowEmission har som formål å utvikle nye teknologier og konsepter for offshore energisystemer, energieffektivisering og integrasjon av eksisterende infrastruktur for fornybar kraftproduksjonsteknologi for implementering på norsk sokkel. Det skal hjelpe industrien med å nå regjeringens mål om en reduksjon i utslipp fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel på 50 prosent innen 2030, med mål om netto nullutslipp  innen 2050.
I LowEmission samles ledende energiselskaper, operatører og leverandører med globalt anerkjente forskningsgrupper fra SINTEF og NTNU. Konsortiet styrkes også via deltakelse fra topprangerte universiteter og forskningsinstitutter fra Europa og USA. Sterkt samspill mellom sentrets aktører vil fremskynde utvikling og implementering av lavutslipp offshore-teknologier og gjøre LowEmission til en plattform for innovasjon.
LowEmission stimulerer til en aktiv deltakelse fra industripartnere når det gjelder utformingen av senterets forskningsretninger, slik som gjennom et aktivt engasjement fra TCIC (Technical Committee of Innovation and Commercialization). Den tekniske komiteen ble opprettet i begynnelsen av 2020 og er sammensatt av tekniske eksperter fra rundt halvparten av industripartnerne i senteret. En annen viktig arena for industriengasjement er såkalte "Sub-Project families (SP-familie)", hvor hvert av senterets ni delprosjekter har etablert en gruppe med tekniske eksperter fra industrien.  Disse industrigruppene bidrar direkte med sin ekspertise inn mot strategisk utvikling av delprosjektene gjennom forskningsaktivitetene, resultatformidling, samt utforming av årlige arbeidsplaner. Involvering av industripartnerne gjennom Teknisk komite og  SP-familiene er vesentlig både for idegenerering og påfølgende modningsprosess.
I 2022 har man i LowEmission hatt fokus på innovasjon i senteraktivitetene, og i løpet av våren ble alle innovasjonene i senteret kartlagt. I kartleggingen ble det lagt vekt på "sannsynlighet for suksess", "innovasjonskategori", "Technology Readiness Level (TRL)" og "involvering/relevans for industripartnerne. Per i dag har man identifisert ca. 30 potensielle innovasjoner i LowEmission, som er signifikant med tanke på at senteret kun har vært operasjonelt i ca. 3 år. Alle innovasjonene er systematisk dokumentert og vil følges opp gjennom senterets forskningsaktiviteter og i potensielle spin-off aktiviteter.
En av målsetningene i LowEmission er generering av spin-off prosjekter og teknologioverføring til industrien. Sentrets vitenskapelige fokus er i hovedsak rettet mot kraft- og varmeproduksjon med lavere utslipp, reduserte energibehov, og offshore energisystemer og -styring. Det siste inkluderer utviklingen av digitaliserte løsninger og konsepter for integrering av offshore fornybar kraftproduksjon. Tematikken er valgt basert på dens potensial for å kunne redusere utslipp på norsk sokkel, både i et kortsiktig- og langsiktig perspektiv, og inkluderer løsninger for både eksisterende og nye felt. LowEmission har som mål å danne i alt 26 spin-off forskningsprosjekter, og har siden oppstarten i 2019 generert spin-off aktiviteter på forskjellige forskningstemaer i sentret, gjennom KSP-, IPN-, EU- og Grønn plattformprosjekt. Sentret har et sterkt fokus på forskerutdanning og har som mål å utdanne 19 PhD/PostDocs og 30 MSc-studenter og har som mål å publisere over 70 vitenskapelige artikler. Ved utgangen av 2022 har LowEmission 11 aktive PhD-studenter og 16 MSc-studenter har avsluttet studiene sine med oppgave i LowEmission siden sentrets oppstart. 
LowEmission vil dele kunnskap med forskere, industri, samfunn, politikere og offentligheten og på den måten hjelpe beslutningstakere og utforming av utslippspolitikk for den norske olje- og gassindustrien. I løpet av 2022 har to nye Petrosenter startet opp, CSSR og NCS2030, og LowEmission har opprettet dialog med begge for å kartlegge felles interesser, synergier og samarbeidsformer. LowEmission har en pågående dialog med flere offentlige etater som Olje- og energi departementet, Miljødirektoratet, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, samt bransjeorganisasjoner, som Offshore Norge og Norsk Industri, for å overvåke status på teknologiutvikling og innovasjon. LowEmission har også en kontinuerlig dialog med OG21, som har sitt mandat fra OED for å utvikle og vedlikeholde en nasjonal strategi for petroleumsforskning og teknologiutvikling. I tillegg har LowEmission vært representert på viktige politiske arrangementer som Arendalsuka (i Norge) og COP (FNs klimatoppmøte).

LowEmission will develop new technology and concepts for offshore energy systems, energy efficiency and integration with renewable power production technologies for application on the Norwegian Continental Shelf (NCS). This will help the industry to meet their 2030 and 2050 emission reduction goals, as well as paving the way for zero-emission petroleum production by 2050. LowEmission gathers leading energy companies, operators and vendors, who have joined forces with globally recognized research groups at SINTEF and NTNU. The consortium is also strengthened by the participation of top-rated universities and institutes from Europe and the US. The strong interaction within the Centre will accelerate development and implementation of low-emission offshore technologies and make LowEmission a platform for innovation. It will generate spin-off projects and technology transfer possibilities for the industry. The main scientific focus in the Centre will be on power and heat generation with lower emissions, on reduced energy demand, and on energy systems and management. The latter includes the development of digitalized solutions and concepts for integrating renewable power production technologies in the offshore energy system. The topics are chosen based on their potential to reduce emissions on the NCS in a short- and long-term perspective and includes solutions for both brownfield and greenfield cases. LowEmission will strive to reduce the cost of offshore emission reduction technology, and to come up with at least 10-15 new innovative low-emission solutions. The centre will educate 19 PhDs/Postdocs and 30 MSc students, and it aims to generate a total of 26 spin-off research projects and over 70 scientific papers. Through a dedicated communication and outreach strategy, LowEmission will share knowledge with scientists, industry, society, politicians and the public. This will aid decision-making and shaping of emission policies for the O&G industry.

Research Centre for a Low-Emission Petroleum Industry on the Norwegian Continental Shelf

Fagbladet Forskningspolitikk skal stimulere til en kunnskapsbasert debatt om norsk og nordisk forskning, innovasjon og høyere utdanning og bidra til politikkutviklingen på disse områdene. Hovedfokus skal være på forsknings- og innovasjonspolitikk.

Tidsskrifter retter seg mot lesere som er involvert i og/eller interessert i politikkutforming på disse områdene. Lesergruppen omfatter, men er ikke begrenset til:

-	Beslutningstakere og analytikere i relevante departementer, råd og direktorater
-	Interessenter i institusjoner og bedrifter som driver med forskning, innovasjon og høyere utdanning.
-	Politikere med ansvar eller interesse for de nevnte politikkområdene
-	Studenter
-	Ansatte i relevante bransje- og interesseorganisasjoner
-	Aktive i relevante deler av det frivillige samfunn

Bidrag fra andre skal ha en form som gjør forskning og analyse forståelig og relevant for målgruppen. Bladet skal gi rom for ulike synspunkter og ståsted og drive med etterrettelig, seriøs og kritisk journalistikk

Bladet kommer med fire trykte utgaver i året. Disse distribueres gratis til dem som ber om det. Innholdet er også åpent tilgjengelig på bladets nettsted, www.fpol.no. Nettstedet publiserer i tillegg artikler og nyheter som ikke er med i den trykte utgaven. I tillegg brukes en Facebook-side, en twitter-konto, en LinkedIn-side og et elektronisk nyhetsbrev til spredning av relevant innhold fra Forskningspolitikk og andre medier. Forskningspolitikk har også en egen podcast.

Fagbladet Forskningspolitikk skal stimulere til en kunnskapsbasert debatt om norsk og nordisk forskning, innovasjon og høyere utdanning og bidra til politikkutviklingen på disse områdene. Hovedfokus er på forskning og innovasjon.

Tidsskrifter retter seg mot mennesker som er involvert i og/eller interessert i politikkutforming på områdene forskning, innovasjon, læring og høyere utdanning.
Disse omfatter, men er ikke begrenset til:

•	Beslutningstakere og analytikere i relevante departementer, råd og direktorater
•	Interessenter i institusjoner og bedrifter som driver med forskning, innovasjon og høyere utdanning.
•	Politikere med ansvar eller interesse for de nevnte politikkområdene
•	Studenter
•	Ansatte i relevante bransje- og interesseorganisasjoner
•	Aktive i relevante deler av det frivillige samfunn
•	Ledere og ansatte i bedrifter som er opptatt av forskning og innovasjon

Bidrag fra andre skal ha en form som gjør forskning og analyse forståelig og relevant for målgruppen. Egenprodusert materiale skal baseres på uavhengig, kunnskapsbasert, etterrettelig, seriøs og kritisk journalistikk. Bladet og nettstedet skal gi rom for at ulike parter i konflikter blir hørt.

Tidsskriftet skal dekke saker av relevans for de nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island). Forskningspolitikk har egne medredaktører i Sverige og Danmark og et redaksjonsutvalg med medlemmer fra Norge, Sverige og Danmark. Bladet skal også formidle relevant kunnskap fra den internasjonale arenaen.

Bladet utgis i trykt form med fire utgaver i året på mellom 28 og 36 sider, i ett opplag på 7000. Alle trykte artikler publiseres nå også som web-artikler. I tillegg legges det ut andre nyheter og innlegg i periodene mellom de fire regulære papirutgavene. Denne praksis er tenkt videreført, med en revurdering av publiseringsløsning basert på nye erfaringer i 2021 (jf. prosjektbeskrivelse).

Fagbladet Forskningspolitikk

INTRANSIT er et åtteårig forskningssenter som ser på omstillingsprosesser i norsk næringsliv. Målet er å forstå hvordan omstilling til en mer bærekraftig og smartere norsk økonomi kan fremmes. 

INTRANSIT ser spesielt på omstilling i etablerte næringer, som olje og gass, maritim industri, akvakultur, landbruksbaserte næringer, prosessindustrien og industriell vareproduksjon. INTRANSIT studerer drivere og barrierer for omstilling, omstillingsprosesser og konsekvenser av omstilling på kortere og lengre sikt. Vi forsker på hvordan etablerte næringer skaper grobunn for fremveksten av nye bransjer og bedrifter, og betydningen av samarbeid mellom små og store bedrifter og på tvers av bransjer og sektorer. Gitt at omstilling er et komplekst fenomen, ser vi på utvikling på flere nivåer og på tvers av regionale, nasjonale og globale utviklingstrekk. 

INTRANSIT studerer spesifikt kopingen mellom digitalisering og grønn omstilling, som ofte kalles «the twin transition». Digitalisering har en gjennomgående innvirkning på omstilling i bedrifter og næringer, men det er lite kunnskap om hvordan digitalisering påvirker bærekraft og grønn omstilling. 

INTRANSIT studerer også hvordan forsknings- og innovasjonspolitikken virker inn på omstilling og hvordan politikk kan utvikles videre for å akselerere omstilling. Vi studerer dette i et komparativt perspektiv og studerer forsknings- og innovasjonspolitikken i stort og mer avgrensede studier av virkemidler og politiske prosesser nasjonalt, internasjonalt og regionalt. Samspill med brukere er en viktig del av INTRANSIT, og vi samarbeider med beslutningstagere i offentlig og frivillig sektor og bedrifter. 

INTRANSIT samler ledende forskere fra innovasjons- og entreprenørskapsstudier, informatikk, bærekraft, økonomi og geografi i en tverrfaglig innsats for å skape et kunnskapsgrunnlag om omstilling til en smartere og grønnere norsk økonomi. Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur og Institutt for Informatikk - begge ved Universitet i Oslo - står i fellesskap bak senteret, med Sintef Digital og Copernicus Institute of Sustainable Development ved Utrecht University i Nederland som forskningspartnere.

The Norwegian business sector is under pressure to transform from at least three global trends with significant, long-term impacts: The projected drop in value creation from petroleum markets, the need to tackle climate change and other grand challenges, and the competitive potentials generated through major leaps in digitalization. Research and innovation policies will impact the way industry responds to these pressures, but their contribution will depend on an improved understanding of the complex interplay between these pressures, ongoing transformation processes in industries and firms, and the composition of the R&I policy mix. With this in mind, the INTRANSIT centre will develop a comprehensive understanding of how industrial transformation towards a more sustainable and smarter Norwegian economy can be fostered, and how R&I policies can be further developed to achieve this goal. INTRANSIT looks upon industrial transformations as multi-level phenomena involving interconnected changes at macro level, at the level of specific sectors in society and at the level of firms and other organizations. INTRANSIT is organized as a multidisciplinary and multi-method research centre with five interrelated research streams (transformation pressures, sectoral pathways, agents and interactions, digitalization and policy) that reflect the multi-level nature of industrial transformations, and addresses these issues in four broad economic sectors: energy/petroleum, maritime/shipping, bio-economy/aquaculture, and manufacturing. These are all vital sectors in the Norwegian economy nationally and regionally, and their successful adaptation to green and digital transformation pressures will have major implications for  value creation and employment in coming decades. The INTRANSIT Centre includes four main research partners, a panel of international R&I policy experts and  user partners from industy, policy and NGOs.

Centre for the study of innovation policy for industrial transformation, sustainability and digitalization (INTRANSIT)

Prosjektet vil gi bidra til å kartlegge innovasjoner fra prosjekter innen temaet Energieffektivisering i industrien fra tiden før FME HighEFF ble etablert, samt initielle resulater fra FME HighEFF. Videre vil prosjektet samarbeide med den eksterne konsulenten ift metodikk for måling av effekt, spesielt relatert til de forskjellige industrisektorer som er involvert i FME HighEFF.

Effektstudie av innovasjoner fra FME HighEFF

Prosjektet gir bistand til et utvalgt konsulentfirma i å undersøke effekter av målrettede aktiviteter innenfor energiforskning, RENERGI/ENERGIX, og evt. CLIMIT, slik at bevilgende myndigheter kan bruke resultatene fra prosjektet høsten 2018. FME CINELDI vil bidra til å fremskaffe grunnlagsmateriale og bistå i beregning av effekt (økonomisk potensiale, klimagassutslipp, energiproduksjon, energisikkerhet mm) fra et begrenset utvalg av prosjekter og innovasjoner.

Studie av effekter av forskning innen energisystemer

Prosjektet skal bidra til å studien som har som mål å kvantifisere samfunnsnyttige effekter av energiforskning i FMEene, og for oss særlig BIGCCS og NCCS. I dette prosjektet vil vi bidra med å identifisere relevante innovasjoner fra BIGCCS og NCCS, beskrive disse, samt å bistå med å utvikle metode for å kvantifisere effekter av forskningen og innovasjonene. Vi vil også bidra i den grad det er hensiktsmessig til å kvantifisere effekter fra innovasjonene. Foreløpige forslag til kriterier og metoder er beskrevet nærmere i Vedlegg 1.

Studie av effekter av energiforskning, NCCS

Formålet med prosjektet er å synliggjøre effekter og nytte av offentlige forskningsmidler innen energiforskning, delområde bioenergi, knyttet til finansiering fra ENERGIX, FME og CLIMIT.

FME Bio4Fuels er et nasjonalt senter som koordinere FoU og innovasjonen innen bærekraftig produksjon av biodrivstoff. Senter bistår av over 50 partnere, derav flere som har vært aktive i forskning innen bioenergi/biodrivstoff nasjonalt og internasjonalt, bl.a. innen FP7/H2020. 

Gjennom vårt nettverk av FoU-partnere (institutter og universiteter) og bruker-partnere (industri og offentlige institusjoner) har Bio4Fuels et godt grunnlag for å samle erfaring og kompetanse fra verdikjeder som er relevante for produksjon av biodrivstoff.

Basert på resultater og innovasjoner fra egen og tidligere FME-er og tilstøtende FoU-prosjekter vil Bio4Fuels bistå i beregning av effekter (økonomisk potensiale, klimagassutslipp, energiproduksjon, energisikkerhet mm) for perioden 2008-2018.

Dette vil være basert på relevante metoder, inklusiv
- Klimanytte 
- Styrking av bedrifter 
- Økt kvalitet i norsker forskningsmiljøer

Aktivitetene skal koordineres med Forskningsrådet og konsulentselskapet for hovedprosjektet og skal oppsummeres i form av en rapport og en powerpoint presentasjon.

Studie av effekter av energiforskning innen bioenergi

FME MoZEES fokuserer på forskning som kan føre til utvikling av ny batteri- og hydrogenteknologi for nullutslipp i transport.  I to av hovedsatsningsområdene er det et stort fokus på utvikling av nye batteri- og hydrogen materialer og komponenter.  Industri- og næringspotensialet er spesielt stort på batterimaterialer, da dette er et sterkt voksende marked der flere norske partnere et godt posisjonert.  Forskingen på batteri- og hydrogensystemer har et særskilt fokus på levetid og sikkerhet på nøkkelkomponenter, som er en forutsetning for å lykkes med introduksjon av ny teknologi.  Økt kunnskap og forståelse for sammenhengene mellom levetid, sikkerhet og kostnader på nøkkelkomponentene vil kunne bane vei for innovasjon og introduksjon av nye systemløsninger basert på batteri- og hydrogenteknologi.  Det utføres også overordnede tekno-økonomiske analyser i MoZEES, som skal gi mer klarhet i hvilke områder innen transport det bør satses på for å få ned klimagassutslippene på en samfunnsmessig kostnadseffektiv måte.  Resultatene fra disse studiene vil gjøres tilgjengelig for beslutningstakere som er i posisjon til å planlegge vår framtidige transportinfrastruktur, og vil på denne måten kunne føre til nye innovasjoner i både offentlig og privat sektor.  FME MoZEES er i gang med å designe ulike veikart for teknologi, policy og business relatert til nullutslipp i transport, og vi vil i delstudien kunne bidra med tanker, ideer og noen preliminære resultater i denne forbindelse.

Studie av effekter av energiforskning - delstudie nullutslipp transport

I dette prosjektet skal beslektede innovasjoner innenor tre deler av verdikjeden for produksjon av solcelleanlegg vurderes etter økonomisk og miljømessig nytteverdi. Både historiske og anslåtte fremtidige bidrag skal vurderes. De tre delene er:

- silisiumproduksjon (feedstock)
- silisiumkrystaller (ingots&wafers)
- solcelleanlegg

Gjennom tett diskusjon med utvalgte bedriftspartnere i FME SuSolTech (REC Solar Norway, Norsun, Norwegian Crystals, Fusen, Dynatec) vil vi forsøke å kvantifisere økonomisk nytteverdi og miljømessig konsekvens.

Hvor nyttig er norsk solcelleindustri? Et studie av økonomisk og miljømessige konsekvenser av norsk produksjon og bruk av solceller.

Det søkes om midler for å kunne bidra til gjennomføring av en studie for å dokumentere effekter av energiforskning. Arbeidet skal ta utgangspunkt i FoU-prosjekter finansiert gjennom Forskningsrådets aktiviteter RENERGI/ENERGIX, FME og CLIMIT i perioden 2008 - 2018, og det er særlig aktuelt å se på resultater/innovasjon gjennom forskningssenteret ZEB og det som hittil er oppnådd gjennom ZEN.

Målet er å bidra til at effekter av offentlig delfinansiert forskning blir kartlagt, herunder også det økonomiske potensialet av resultater fra forskning. Også samfunnsmessig nytte, eksempelvis reduserte klimagassutslipp, energisikkerhet, produksjon av ny fornybar energi, effektivisering, osv, skal vurderes. 

Vi vil fremskaffe grunnlagsmateriale og bistå i beregning av effekter (økonomisk potensiale, klimagassutslipp, energisikkerhet mm). Arbeidet skal etter planen starte i midten av april og delrapporter fra de ulike tematiske områdene (FME-ene) skal være ferdige i slutten av august. Arbeidet vil etter planen starte med en felles workshop medio april.

Effekter av forskningen i The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) and The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods (ZEN)

Forskningsrådet ønsker å gjennomføre en studie av effekter av energiforskning. Bakgrunnen for dette er et økende krav om å synliggjøre effekter og nytte av offentlige forskningsmidler.  OED har i tildelingsbrevet for 2018 gitt Forskningsrådet følgende oppdrag: «Fullføre det planlagte prosjektet som undersøker effekter av de målrettede aktivitetene innenfor energiforskning, ENERGIX, FME og CLIMIT, slik at departementet kan bruke resultatene fra prosjektet høsten 2018.» 
Å dokumentere effekter av forskning er krevende. Realisering av forskningsresultater tar lang tid, og i et realiseringsløp er det mange andre faktorer enn forskning som påvirker utfallet. Likevel er det realistisk at man kan få fram mer kunnskap om resultater og effekter enn man har i dag. Energiavdelingen i Forskningsrådet gjennomfører derfor et prosjekt der de viktigste innovasjonene innenfor energiforskning og (potensiell) effekt av disse blir kartlagt. 

Målet med HydroIMPACTs deltakelse i studien er å bidra til å underlag for å dokumentere økonomisk potensial; markedspotensial og omsetningseffekter fra vannkraftforskning. HydroIMPACT skal i denne sammenehengen fremskaffe grunnlagsmateriale og bistå i beregning av effekter (økonomisk potensiale, klimagassutslipp, energiproduksjon, energisikkerhet mm). 

Innovasjoner og resultater fra prosjekter i HydroCen, NVKS og relevante prosjekter fra CEDREN/NINA/SINTEF vil være utgangspunktet, der vi kan bidra med innovasjonsresultater og resultater med innovasjonspotensial innenfor aktuelle områder. HydroIMPACT er direkte knyttet til FME HydroCen, der vi parallelt er i gang med å se på metodeverk for verdiberegning av prosjektenes potensial. Her har vi vurdert samme metodiske tilnærming som i Nowitech, men med justeringer og pågående diskusjoner rundt hvordan vi inkluderer ikke-monetær verdiskaping/effekt. Vi har pt. utarbeidet underlag for egen prosess og gjennomføring, og HydroIMPACT er derfor et meget relevant prosjekt for HydroCen.

Dokumentasjon av effekter av energiforskning med fokus på vannkraft

Forskningssenteret Research Centre for Sustainable Solar Cell Technology (FME SUSOLTECH) samler ledende forskningsgrupper i Norge med ledende selskaper i solcelleindustrien fra inn- og utland. I dag domineres solcelleindustrien fullstendig av silisiumbaserte solceller, noe som forventes å fortsette i mange år fremover. En overgang til et mer bærekraftig energisystem basert på fornybare ressurser er avhengig av tilgang til stadig større volumer av bærekraftige silisiummaterialer, ingots og wafere som muliggjør fremstilling av stadig mer effektive solceller, solcellepaneler og solenergisystemer. 
Allerede i dag er behovet enormt: den globale industrien lager flere titalls milliarder solceller per år med dagens tempo. Disse lages av et like enormt antall wafere som igjen er basert på i størrelsesorden en million tonn med superrent silisium. Den forventede videre veksten i solcelleindustrien representerer derfor en enorm kommersiell mulighet, også for norske selskaper som kan levere slike materialer. En norsk, industriell spesialitet er nettopp silisiummaterialer, ingots og wafere til bruk i den globale industrien. Senteret bidrar til en styrking av disse selskapene i en konkurranseutsatt industri gjennom utvikling av nye produksjonsprosesser som muliggjør renere produksjon, lavere kostnad og bedret materialkvalitet. Dette gjør senteret gjennom forskning langs hele verdikjeden. 
Senteret overvåker i tillegg produksjonen fra solcelleanlegg for å demonstrere effekten av den planlagte utviklingen av materialer og prosesser på bade kostnad, miljøfotavtrykk og kostnad. Aktiviteten innen solcelleanlegg støtter en sterkt voksende bransje i Norge innen installasjon og drift. Denne bransjen vil vokse videre i årene som kommer. På årets solcellekonferanse lanserte FME SUSOLTECH sitt interaktive kart over overvåkede og tilgjengeliggjorte solcelleanlegg.
Senteret har også med selskaper som i dag ikke regnes inn under solcellebransjen, blant annet organisasjoner, arkitektbyråer og energiselskaper. Disse trekker på senterets brede kompetanse for å utvikle nye næringsmuligheter. Dette senteret er det viktigste nasjonale tyngdepunktet for kompetanse og innovasjon for den voksende industrien med en basis i Norge frem mot 2025.
2022 var et svært produktivt år for FME SUSOLTECH. Senteret publiserte bredt innenfor temaer langs hele verdikjeden for produksjon og bruk av solceller. To av senterets stipendiater disputerte i 2022, og 17 masterstudenter avla sin eksamen siden forrige rapport. Senterets forskning har ledet til flere viktige innovasjoner, deriblant nye metoder for fremstilling av silisiumråmaterialer og enkrystallinske ingots med svært høy materialkvalitet.

The Research Centre for Sustainable Solar Cell Technology joins the leading Norwegian research groups with a strong cluster of companies from Norway and abroad. Today, Si-based solar cells completely dominate the industry, a situation that is expected to continue. A successful transition to a more sustainable energy society will rely on access to increasing volumes of sustainable Si feedstock, ingots and wafers suitable for the production of increasingly efficient solar cells and modules. 

The anticipated future growth of the solar industry will lead to huge commercial opportunities. Norwegian companies, many of which specialize in production of Si materials for a global industry, are well placed to take place in this growth. In order to  strengthen their position in a fiercely competitive industry, new production processes combining further reductions in costs with improved material quality are needed. The Centre research targets both cost reduction and solar cell efficiency increases by innovation along the full value chain of production. 

The Centre will monitor the performance of solar power plants  to demonstrate the effect of planned development of materials and processes on the overall cost and environmental footprint of solar electricity. This activity will also support sustainable and cost-effective growth of a growing domestic industry in installation and operation of solar power plants. This industry will grow in the coming years because of cost reductions and stricter environmental regulation, in particular in buildings. 

In addition to solar companies, the Centre also includes large Norwegian energy companies and organizations who will draw upon the partner's broad competence to develop entirely new business. The resulting Centre will be the most important competence and innovation platform for a growing and broad domestic solar cell industry towards 2025.

0 projects

Display

Order by

Year