2024

2023

2022

2021

2020

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2010

2007

2008

2005

2009

2011

2004

2006

2012

Kunnskapsdepartement

Utenriksdepartemente

Ukjent

Arbeids- og sosialde

Diverse

Nærings- og handelsd

Sosialdepartementet

Utdannings- og forsk

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

Vestfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

Statlige høyskoler

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Forskerprosjekt

Ingen søknadstype

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Building the nExT generaTion of marine Eco-friendly wind faRm

The demands on marine space in the EU and worldwide waters have never been greater, driven by the need to provide energy security, develop essential renewable energy infrastructure, create social and economic value and ensure the restoration and future resilience of marine biodiversity and ecosystem services. Whilst Offshore Wind Farms (OWFs) play a key role in combatting climate change, they are not only vulnerable to climate change-induced hazards but also impact marine biodiversity. Focusing solely on engineering aspects to optimise risks and reliabilities in the design of OWFs without addressing the impact on marine biodiversity is sufficient for meeting the requirements of resilient and sustainable development in future OWFs. Therefore, an urgent shift is necessary from the conventional engineering-oriented design approach and mindset to a more comprehensive approach that integrates both engineering aspects and environmental considerations. BETTER assembles a diverse, multidisciplinary team to train a new generation of Doctoral Candidates (DCs) capable of addressing ambitious scientific objectives. The training environment is highly integrated, cross-disciplinary, and intersectoral, enriched through secondments with non-academic partners. This collaborative approach advocates for a paradigm shift in OWF design, promoting a comprehensive strategy that integrates engineering with deep considerations for environmental impacts. BETTER emphasises critical learning, fostering solutions for climate-resilient OWF construction and sustainable marine development. By providing a collaborative, cross-disciplinary training environment, BETTER equips the 15 DCs with the skills, knowledge, and perspectives to navigate the intersection of engineering, environmental sustainability, and marine biodiversity. In doing so, BETTER addresses immediate challenges and lays a foundation for a sustainable and resilient future for offshore wind energy and marine ecosystems.

Assessing Human Health Impacts of Maritime Air Pollution

While local air pollutants are well-known to have detrimental impacts on human health, we lack a complete understanding of the economic costs imposed by the negative health effects from exposure to maritime air pollution. In addition, because health effects are uncertain and likely to be heterogeneous due to the non-uniform population distribution and location of ships, it is difficult to design efficient policies to mitigate maritime emissions.  Nevertheless, the transition to a net-zero emissions economy will require the implementation of policies to curb emissions in the maritime sector.  By combining detailed Norwegian administrative data with highly granular geo-referenced data on shipping routes and air pollution, MARHEALTH aims to quantify the health effects of maritime air pollution and to assess the effectiveness of pollution mitigation policies in the shipping sector. These objectives will be addressed through three specific subgoals: 1) Generate high-quality data sets by combining administrative health and socio-economic data on individuals with highly granular geo-referenced data on shipping routes of all container and passenger vessels and satellite- and ground-based environmental data on air quality and weather. Further, I will collect and merge information on the transition from fossil fuel-operated to electrified passenger ships.  2) Empirical analysis of the health impacts of maritime air pollution by estimating causal impacts of pollution from ports. Linked data on health outcomes with socioeconomic characteristics of individuals allows me to uncover socio-demographic disparities in the health effects of exposed individuals. 3) Empirical quantification of the benefits of green transition policies in the maritime sector by merging the environmental and individual-level data with information on shipping routes of electrified vessels to econometrically recover causal estimates.

Network for Cross-disciplinary assessment of Endocrine Disrupting compounds: training the next generation of toxicologists

The EU has flagged endocrine disrupting chemicals (EDCs), which interfere with normal hormonal function leading to adverse health effects, of particular concern. Within different EU regulatory programmes the assessment of EDCs has recently changed significantly and continues to evolve rapidly. Advances in test methods for assessment of EDCs are needed to meet these changing regulatory requirements, and a new generation of toxicologists must be trained to support the implementation of the most advanced approaches. NeXED will address three critical challenges in this area. First, human and environmental EDC assessment have historically been separate disciplines while there is an increasing need to use data across species in a One Health approach. Second, EDC assessment currently addresses single compounds while in an environmentally realistic scenario organisms are faced with complex mixtures of EDCs. Third, new test methods for EDC assessment are needed, covering less well-characterised mechanisms and effects. NeXED aims to facilitate a paradigm shift in EDC assessment by training a new generation of cross-disciplinary toxicologists specialised in using harmonised approaches in a One Health framework. NeXED will train its 15 doctoral candidates through research, secondments and training events using an interdisciplinary and intersectoral training programme. NeXED brings together 9 Beneficiaries and 11 Associated Partners from 10 countries, building upon long-standing collaborations through existing projects including the Horizon 2020 EURION projects and the Horizon Europe Partnership on the Assessment of Risk from Chemicals (PARC). The consortium includes leading researchers from institutions with excellent doctoral training programmes who are all experts in ED assessment, as well as industry partners, regulatory agencies, SMEs and consultancy firms. With its complementary expertise the consortium is ideally placed to train the NeXED generation of toxicologists.

Breaching the boundaries of safety and intelligence in autonomous systems with risk-based rationality

Autonomous systems able to comprehensively assess and model risks would be a scientific breakthrough leading to highly intelligent system behaviors, safe interactions in unstructured environments, and public trust. Currently, risk perception is an important part of human cognition not adequately implemented in the situation awareness, control and decision-making of autonomous systems. Therefore, this project addresses fundamental research challenges related to risk-based autonomy and safe and efficient shared control with human supervisors. The aim is to develop powerful risk modelling and built-in risk control solutions, closely connected to risk-based decision support for human supervisors in-the-loop. The outcomes of the project will allow for new, safe, and advanced types of transport, mapping and monitoring of oceans and land, and inspections of structures difficult to access. Although there are a few preliminary concepts coupling risk models with control algorithms and artificial intelligence (AI), a fundamental framework providing risk-based control and decision support – for both the autonomous system and human supervisors – does not exist. In BREACH, I will establish such a framework constituted by quantitative risk models merged with data-driven approaches, simulation and model-based approaches, integrating hardware, software, human, and environmental risk elements. The complexity of the framework will gradually evolve in two parallel tracks along with demonstrations for mission planning and execution for autonomous marine “organizations”. The focus on marine systems is due to the demanding challenges in that domain, and my knowledge and experience as a researcher in the Centre of Excellence on Autonomous Marine Operations and Systems (NTNU AMOS). For several years, I have contributed to fundamental research related to risk management of autonomous marine systems, which has convinced me that this project will be a major leap forward with great impact.

Combined Spatial-Temporal Models and Decadal Climate Predictions for Tuna Fisheries

Tuna, a cornerstone of global fisheries, representing 10% of marine catches and sustaining numerous jobs, confronts pressing challenges from overfishing and climate change. To address these issues comprehensively, our proposal outlines a three-fold strategy: 1 - Advanced Spatial Modeling: We will employ Bayesian spatial models, specifically INLA (Integrated Nested Laplace Approximation), to predict tuna catch and price dynamics while considering vital environmental factors. This approach will unveil intricate relationships between catch, prices, and environmental variables, providing a deeper understanding of the complex interplay; 2 -	Climate-Based Predictions: Building upon the insights gained from our spatial models, we will integrate predictions from the Norwegian Climate Prediction Model (NorCPM). This integration will allow us to provide skillful forecasts for tuna catch and price fluctuations over the next decade. These forecasts are invaluable for anticipating and responding to dynamic changes in the tuna industry, enhancing its resilience; 3 - User-Friendly Web Application: In collaboration with experts from ICES (International Council for the Exploration of the Sea) and the Norwegian IMR (Institute of Marine Research), we will develop a user-friendly web application. By developing this tool, we aim to make our scientific insights accessible to a wide audience, including researchers, managers, and policymakers. This project not only enhances our understanding of tuna fisheries and climate vulnerabilities but also empowers coastal communities, supports sustainability, and aligns with the Sustainable Development Goals. Our commitment to open-science practices ensures lasting impact through readily available project code and results. 

Botanical Concrete: new green material for Artificial Reef

Tourism, recreation, fishing, marine aquaculture, and many other economic activities depend on the diverse marine ecosystems globally. However, a combination of factors such as global warming, ocean acidification, and increment of cyclones in recent years have led to the aggravating degradation of natural reefs, one of the most varied marine ecosystems on Earth. Artificial reefs (AR) are widely used for habitat restoration, ecological development, and coastline protection. Concrete is the most successful AR material, but it generates substantial CO2 emissions, has high contamination, and has low bio-receptivity. Botanical concrete developed by author during PhD study is based on the concept of a circular economy with 100% responsible use of waste materials and its carbon negative and non-toxic characteristics provide exciting potential in building the green infrastructure in ocean. This research aims to enhance the durability, bioreceptivity and versatility of wood-waste-based botanical concrete to create a green route for the design of the new generation of multifunctional eco-friendly AR for coastal protection and coral restoration. Based on nutrition, water quality and settlement substrate test in marine environment (lab-level) the raw materials are selected. Followed by formation design through advanced simulation, Computed Tomography scanning and experiments on durability and mechanical performance, and life cycle assessment, the prototype of AR will be tailored to achieve optimal density for easy installation, high resilience in storms, superior capability for coral larval settlement and biodiversity. The results will revolutionize the way in which ARs are made and boost the efficient use of recycled resources and alleviate climate change by moving into a clean circular blue economy. The project will contribute to the EU’s sustainable blue economy strategies, including decarbonization, circular economy, biodiversity, climate adaptation, and sustainable food.

Mye medieoppmerksomhet den siste tiden har blitt rettet mot de negative miljøpåvirkningene av akvakulturnæringen. Det er avgjørende for dagens oppdrettsnæring å finne en løsning på dette for å opprettholde den sosiale lisensen til å drive. Et av de viktigste tiltakene er å skape optimale forhold for fisken og håndtere utslipp på en effektiv måte. Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er utviklet med dette formålet. FLO kan redusere miljømessige begrensninger som tidligere har vært en utfordring.

I dette prosjektet FLO - Egget® blir brukt til felttesting. Systemet har evnen til å samle opp partikkelutslipp, et område det finnes lite forskning på. I oppdrettsnæringen finnes det en del usikkerhet om hvor mye utslippsreduksjon som faktisk kan oppnås med slike systemer, og hvilke faktorer som er avgjørende for effektiv oppsamling. Dette gjør det vanskelig å utvikle standarder og sikre at driften overholder utslippskrav.

Da det første Egget® ble lansert i 2022, viste det seg at det samlet opp mer slam enn forventet. Nå er målet å finne ut hva som gjorde dette mulig, slik at resultatene kan gjentas og tilpasses i større skala. Det er også viktig å dokumentere utslippsreduksjonen for å utvikle et bærekraftig regelverk og føre tilsyn med akvakultur på en fornuftig måte.

Prosjektet vil bidra til å definere nøkkelfaktorer for oppsamling av slam og gi grunnlag til videre diskusjon om hvordan man best kan utnytte det innsamlede slammet som en ressurs i stedet for et problem. Dette vil være viktig for å hjelpe oppdrettere med å tilpasse teknologi og utstyr, samt sikre at slammet kan bli en verdifull del av oppdrettsnæringens verdikjede. Resultatene kan også gi viktige innspill til retningslinjer for fremtidens bærekraftige havbruk.

Et viktig område for akvakultur utvikling er å minimere dens miljøpåvirkning. Direkte og indirekte miljøpåvirkning kan dempes ved å gi optimale forhold for fiskens velferd og ved innsamling av utslipp. Det flytende lukkede oppdretts systemet (FLO) Egget® tjener dette formålet.
Egget® er designet for å lokaliseres inne i fjorder og kan åpne opp for oppdrett på lokaliteter der det ellers kan være begrensninger og utslipp kan være en utfordring.
Det er svært få vitenskapelige artikler som omhandler oppsamling av partikkel-utslipp fra merder eller FLO. Det er usikkerhet i bransjen angående graden av utslippsreduksjon som kan oppnås i FLO-systemer og mangel på forståelse for nøkkelparametere som påvirker oppsamlingseffektivitet. Dette kan føre til hindringer i utvikling og drift eller manglende overholdelse av utslippstillatelser.
Det første Egget® ble lansert i 2022 og oppnådde bedre slamoppsamlingsresultater enn forventet. Oppgaven til dette prosjektet er å bryte det ned til nøkkelfaktorene som gjorde det mulig for at resultatene skal være replikerbare og skalerbare, og ikke minst få dokumentert utslippsreduksjon med FLO. 
Dokumentasjon kreves også for utvikling av fornuftig lovverk, gjennomføring av tilsyn eller evaluering av ulike akvakultursformer. Resultatene fra dette forskningsprosjektet kan danne grunnlag og gi anbefalinger for retningslinjer og etablering av en felles definisjon av bærekraftig havbruk. 
Samtidig som vi ser mot en fremtid med økt etterspørsel etter slamoppsamling, er det nødvendig å sikre at det innsamlede slammet blir en ressurs, ikke et problem for oppdretterne, samtidig som at oppdreterne kan bli utrustet med nødvendig informasjon for å tilpasse utstyr for oppsamling og behandling av slam for å levere det inn i verdikjeden.

Vurdering av utslipp og faktorer som påvirker innsamling og bruk av fiskeslam fra flytende lukket akvakulturteknologi

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Prosjektet SocialFeed bygger på premisset om at eksisterende sosiale bærekraftsstandarder, sertifiseringsordninger og verktøy er fraværende i en nasjonal kontekst. Det er derfor nødvendig å utforme dette for å lokalisere de faktiske sosiale konsekvensene av en kompleks verdikjede, slik som fôrindustrien i Norge er i dag, med både lokal produksjon og stor andel import. Når det gjelder denne internasjonale verdikjeden, vil det være viktig å analysere hvordan norsk forbruk av høykvalitetsingredienser påvirker matsikkerhet i andre deler av verden. Samtidig har Norge spilt en viktig rolle i å øke bærekraft i den globale sør. 
I prosjektet vil det være tre case: storfe, kylling og laks. Dagens konvensjonelle fôringredienser, samt nye lovende fôringredienser vil evalueres via bruk av metodene Social Life Cycle Assesment, Power Mapping og Product Chain Organization. Dette vil utforme en samling av sosialindikatorer som vil brukes for å måle både positiv og negativ påvirkning, som igjen vil være grunnlag for å vurdere hvorvidt den norske fôrverdikjeden har et «netto positivt sosialt fotavtrykk». For å oppnå prosjektmålsetningene og frembringe en dybdeanalyse av sosial påvirkning, vil SocialFeed-prosjektet jobbe tett med relevante interessenter for å sikre riktig data og info i sammenstilling av indikatorer. Fôringrediensprodusenter, fôrprodusenter, oppdrettere, NGOs og bransjeorganisasjoner vil være aktivt påkoblet via workshops, intervjuer og piloter for å oppnå et proof of concept. I tillegg til dette vil det gjøres en analyse av det institusjonelle politiske rammeverket som foreligger for norsk produksjon og handel av fôr, for å utforske potensielle politiske endringer (muligheter) som kan bidra til mer bærekraftige løsninger i fremtiden.

The project SocialFeed starts from the premise that existing standards have a narrow /limited (and misleading) take on social sustainability and do not capture pertinent 'matters of concern' well enough. This shortcoming may neglect the importance of the social part of sustainability for feed production whether Norwegian or imported. To explore this, three main cases i.e. cattle, chicken and salmon and their current feed ingredients along with the most promising novel feed ingredients of the future will be included. Methods like Social Life Cycle Assessment, Power mapping and Product chain organization will be applied to assess the sustainability performance of the feed system in Norway, that includes both local production and significantly large import. 
An improved set of social indicators will be developed to capture both the positive and negative social impacts and can be further used to assess if Norwegian feed system has a 'Net Positive Social Footprint'. To meet this challenging goal and provide a more comprehensive assessment of the social impacts, SocialFeed will work with the stakeholders closely to acquire the necessary data to implement the adequate set of indicators. Key stakeholders like feed ingredient suppliers, feed producers, farmers, NGOs and branch organizations will be actively involved through workshops, interviews and pilot testing to provide proof of concept.  Furthermore, an analysis of the institutional policy framework surrounding domestic Norwegian feed production and imports will be conducted to explore policy options that result in more sustainable feed solutions.  Lastly, the project will act as a communication platform for bringing both the green and blue sector together to co-create a common understanding of social sustainability of the Norwegian feed system.

Developing social science methods for evaluating sustainability in Norwegian feed system for livestock and aquaculture

Is nuclear power relevant for Norway?

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på år

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fylker

Midlene fra NAERINGSPH-Nærings-phd fordelt på fagområde

Director/Head of AI

Under the Paris Agreement, Norway has committed to reducing its greenhouse gas emissions by at least 55 percent by 2030 compared to 1990 levels. So far, we have only achieved 5 percent of this target, leaving us with just seven years to reduce the remaining 50 percent to meet our goals. By 2050, we have set an even more ambitious target: to reduce emissions by a full 90 percent. The motivation behind these targets is to avoid the worst-case scenarios outlined in the UN Climate Panel's reports. Additionally, energy consumption has increased, and forecasts from Statnett for various scenarios indicate that this trend will continue. Consequently, we need more energy. This has sparked ongoing debates about nuclear power in Norway. Norsk Kjernekraft AS has been established with the aim of building Norway's first nuclear power plant. Moreover, last year, the government allocated 200 million NOK to a new center dedicated to nuclear research. The goal is to enhance Norway's knowledge and preparedness in the nuclear field. This suggests that we are moving in a direction where nuclear power might become a reality in Norway, with some arguing it's the only way to achieve our 2050 targets. However, we currently have more questions than answers, including: Which technology and supplier should we choose? Is the regulatory framework too narrow and strict? How can we ensure safety while implementing this?

How does a nuclear power plant generate revenue?

This project aims to address all these questions through a detailed and comprehensive analysis. We will use foundational data to assess current research against how the industry operates in other countries. From this, we will attempt to estimate the risks associated with establishing nuclear power as an industry in Norway. The project strives to provide as complete a picture as possible, allowing us to form an opinion based on facts about whether nuclear power fits into the mix of what constitutes Norwegian energy.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Li, Xiaowen. Kinesisk spesialist 2010

Qian, Qinzhen. Kinesisk spesialist 2010

Ji, Yunfei. Kinesisk spesialist 2010

Zhang, Jie. Kinesisk spesialist 2010

He, Min, statsstipendiat fra Kina 2009/10

Zhu, Jiaxiong kinesisk spes 2008

He, Min kinesisk spes 2008

I dette prosjektet skal vi studere barns læring om språk og barns læring gjennom språk i språklig interaksjoner med voksne i barnehagen. Utgangspunktet er forskning som viser at barn lærer om språk når de aktivt bruker språk. Og de lærer om ulike fag og t ema i språklige interaksjoner med andre. Studien skal gjennomføres i barnehagen, og vi skal observere samtaler mellom voksne og barn i planlagte faglig aktiviteter og i samtaler om tema barn eller voksne spontant tar opp. Oppmerksomheten skal rettes mot h vordan voksne inviterer barn til språklig aktivitet, så som å fortelle, forklare eller beskrive. Vi er opptatt av voksnes varierte ordbruk og introduksjon av faglige begreper, samt deres bruk av ulike tekster i språkarbeid med barn. Samtidig skal barns sv ar på voksnes invitasjoner, barns egen språklige aktivitet, samtaleferdighet og opptak av ord og fagbegrep studeres. Førskolelæreres oppfatning av barns læring om og gjennom språk skal også undersøkes. 
Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle teorier om at barn lærer gjennom samtaleerfaringer der samtalepartnere støtter barna i selv å dele erfaringer gjennom språk, og høre og lære av andres erfaringer. Voksnes samtalepraksis skaper således kontekst for barns læring. Forskning viser at barn som inviter es til deltakelse i samtaler om tema som ligger utenfor en her-og-nå situasjon, klarer seg godt senere i skolen. Også grunnlaget for et fagspråk legges tidlig ved at en samtaler og leser om ulike faglige emner, og tematiserer ord og begreper, bruker sjang erbetegnelser og slik legger til rette for metaspråklig og metatekstlig bevissthet.   
Data om voksne og barns samtaleinteraksjoner skal samles inn gjennom lydopptak og videoobservasjon i barnehagen. Førskolelæreres oppfatninger om barns læring om og gjen nom språk skal undersøkes gjennom intervju. Vi skal finne eksempler på vellykkede samtaleinvitasjoner som førskolelærere og studenter skal prøve ut sammen med barn. Disse interaksjonene skal så observeres.

Barnehagen som kunnskaps og læringsinstitusjon. Barns språk som grunnleggende ferdighet: Barns læring om språk og gjennom språk

Barnehagen som danningsarena
Dette forskningsprosjektet studerer og utvikler barnehagens praksis for på denne måten å kunne forstå barns vilkår for danning generelt og marginaliserte barns vilkår spesielt. Innholdet i barnehagen skal studeres ved bruk av ulike metoder for å få en bred forståelse av barns mangekontekstuelle virkeligheter. Målet er å produsere kunnskap som vil bedre muligheterer for mangfoldig kulturforståelse, likverd og endring i barnehagen.

For å belyse, forstå og endre barnehagen som e n danningsarena, ønsker forskergruppen, i samarbeid med praksisfeltet, å studere innholdet. Vi ønsker å kartlegge og studere bruk av tekst, artefakter og stedsarenaer som er gjort tilgjengelig gjennom barnehagens virksomhet. 

Analysene vil bli gjort inne nfor en sosial epistemologi, og vi vil støtte oss til begrepene felt, habitus og kulturell kapital fra Bourdieu. Prosjektet består av 5 ulike, men integrerte prosjekter:
1. Barnehage og samfunnsbilder. Prosjektet vil gjennom dokumentanalyse studere hvilke  fortolkninger av rammeplanmandatet som er operative.
2. Barnehagen som en arena for danning av kjønn. Gjennom etnografiske studier vil vi beskrive hvordan barnehagen framtrer som en arena for danning av kjønn. Hvilke muligheter og begrensninger gir barne hagen gjennom sine artefakter og relasjoner?
3. Barns læring i barnehagen -et komparativt perspektiv. Gjennom etnografiske studier ønsker vi å utvikle kunnskap om norske og kinesiske førskolelæreres praksis og syn på naturfaglig læring i barnehagen. Studi en er et samarbeid med to kinesiske forskere.
4. Barns fortellinger - på veien tilbake og etterpå. Dette prosjektet fokuserer det barneproduserte innholdet i barnehagen. Inngangen til en slik forståelse er barns narrative meningsskaping i dramalek, fortel linger, tegninger og gjennom IKT.
5. Læringskultur. Hva skjer i danningsprosesser der ulike grupper av barn er innvolvert? De fire andre prosjektene er her inkludert.

Barnehagen som danningsarena

Prosjektet er knyttet til matematikkstudenters praksisopplæring  i Fjell kommune. Skolene samarbeider med lokalmiljø og næringsliv ved å inngå langsiktige partnerskapsavtaler med lokale bedrifter og organisasjoner. Innholdsmessig og pedagogisk blir skoleu tviklingsprosjektets undervisningsform betegnet som praksisnær undervisning. Det innebærer veksling mellom klasseromsundervisning og deltagelse på arbeidsplasser. Elevenes læringsutbytte skal dokumenteres i forhold til læreplan og til etablerte evaluering sordninger.  Studenter planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisningsforløp mellom disse læringsarenaene i samarbeid med øvingslærere og matematikkdidaktikere. Det rettes særlig oppmerksomhet mot samtalens kvaliteter og dens betydning for elevers lær ing, for studentenes praksisutbytte og for den kompetanseutviklingen som foregår i læringsfellesskapet som utvikles mellom forskere, lærere og studenter.

I forskningen følger vi prosessene som foregår i læringsfellesskapet, vi studerer studenters læring og elevers læring. Det er særlig kommunikative vilkår for læring som er forskningens fokus. Vi studerer læringssamtalen. Det innebærer at vi gjennom stadig nye analyser av samtaler drøfter hva som kvalifiserer samtaler som læringssamtaler og hvordan disse  samtalene har betydning for kvaliteter ved kunnskap som utvikles.

LÆRINGSSAMTALEN I MATEMATIKKFAGETS PRAKSIS

Prosjektets mål er å etablere et besøkssenter i matematikk primært rettet mot skoleelever og lærere i Vestfold-regionene, samt HVEs egne lærerstudenter. Senteret skal være
*et sted der klasser sammen med lærer kan få erfaring med elevaktiv undervisning og  motivasjon for mer bruk av problemløsing og mer bruk av materiell i matematikkundervisingen 
*et tilbud i forbindelse med etter- og videreutdanning av matematikklærere i grunnskolen
*et rikt undervisningssted for studenter ved Høgskolen i Vestfold, avdel ing for lærerutdanning
*en alternativ praksisarena for studenter på allmennfaglig- og førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold, for å kvalitetssikre studentenes undervisningspraksis i matematikkfaget
*et sted som speiler vårt flerkulturelle samfunn , der studenter og elever kan møte matematikk i ulike kulturer
*et tiltaksinstrument for Høgskolen i Vestfold i forhold til alternative måter å tilrettelegge kompetanseutvikling innen matematikkfaget på, relatert til stortingsmelding 30, ?Kultur for Lærin g?

Etablering av besøkssenter i matematikk på Høgskolen i Vestfold

Prøve ut og teste epost-produktet Inter_Comm. Øke den kommunikative kompetansen hos ASK-brukere gjennom bruk av E-mail med grafiske symboler.
ASK-brukere (3-6) skal kartlegges og intervjues i samarbeid med nærpersonene før oppstart. 
Prosjektdeltakerne sk al læres opp i Inter_Comm -programmet som vil bli brukt. Det er oversatt og distribueres gjennom firmaet NorMedia. Inter_Comm brukes sammen med programmet SMB ( Skrive med bilder) 
På slutten av prosjektperioden intervjues utvalget på nytt. Målet er å for bedre Inter_Comm produktet i samarbeid med Normedia og gjennom dette øke den kommunikative kompetansen hos ASK-brukere.
Ett av delmålene er å finne bedre løsninger og forbedre produktet ved bruk av E-mail med grafiske symboler og gjøre dette kjent i ulike  ASK-miljøer. Dette kan blant annet gjøres gjennom studentene som går på ASK-studiet. Ved å følge prosjektet på nært hold vil studentene få en bedre forståelse av hvordan man bygger opp kommunikativ kompetanse hos ASK-brukere via E-mail. Vi vil informere,  drøfte og reflektere sammen med ASK-studentene. 

Se egen prosjektbeskrivelse

Kommunikasjon via E-post med grafiske  symboler (admin. KUL -168692)

Kunstfagdidaktikk
Prosjektet vil utforske aspekt ved ulike kunstfag - kunst og handverk, drama, musikk, dans og norsk (litteratur) - sine didaktiske register, og slik utvikle (ein) didaktikk på desse fagas eigne premiss. Det plasserer seg mellom tradisjon ell didaktisk forsking, og forsking i ulike kunstfag ved å vere både estetisk-retorisk og vitskapsfilosofisk orientert. Prosjektet studerer gjennom ulike delprosjekt konkrete kunstfaglege praksisar - utstilling, ulike dramafaglege former, dans framstilt i  ny teknologi, musikal som didaktisk form, musikk i intermediale medier, opplesing som tolkande aktivitet - og kombinasjonar av slike praksisar, og spør etter desse praksisane sine didaktiske former og potensiale. I tillegg, og som eit metaperspektiv, pro blematiserer prosjektet kunstfagavhandlinga som skriftform. Teoriramma er den klassisk-retoriske tradisjonen i møte med utfordringar frå nyare språkfilosofi, estetisk teori og hermeneutikk, særleg slik dette er utvikla i dr.avhandling

Kunstfagdidaktikk

Bakgrunn. 
Det er flere forhold som taler for at det kan finnes et manglende samsvar mellom en teoretisk/formell fagplan og den virksomhet som finner sted i praksis. Dette gjelder også kroppsøvingsfaget. I prosjektet er en opptatt av å undersøke i hvilken grad L97 kan sies å fungere som et hensiktsmessig styringsinstrument i dette faget. 
Problemstilling. 
Forhold som en ønsker å finne svar på i prosjektet, er: Hvilke erfaringer er gjort med mål, innhold og arbeidsmåter i den nye læreplanen for kroppsøving og med lokale rammefaktorer som skal gjøre skolene i stand til å gjøre bruk av denne planen? 
Betydning av forskningen. 
Med fokus på det nye i forhold til det gamle er målet for evaluering av Reform97 "å peike på ste rke og veike sider" ved reformen og "å få fram forslag til forbedringspunkt og tiltak knyttet til desse" (KUF, 1999). Prosjektet ønsker å finne fram til erfaringene som er gjort med den nye læreplanen i kroppsøving, for evt. å kunne komme med forslag til forbedringer av denne planen og/eller kompetansegivende utdanningstilbud.

NOK 73,593 distributed between 0 projects

Display

Order by

Year