2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Nærings- og handelsd

Kommunal- og moderni

Utenriksdepartemente

Samferdselsdeparteme

Arbeids- og sosialde

Utdannings- og forsk

Arbeids- og administ

Nærings- og fiskerid

Diverse

Fornyings-, administ

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku - Tromssa ja Finmarkku

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Petroleum og mineraler

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Nasjonale samfunnsvitenskapelige institutter

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Helseforetak

Øvrige

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Hav

Portefølje Petroleum

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Nettverkstiltak

Programmer

Forvaltning

Frittstående prosjekter

Grunnbevilgninger

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Nordområdene

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Energi

Anvendt forskning

Maritim

Miljøteknologi

Utviklingsarbeid

Kjønnsperspektiver i forskning

Kultur

Tjenesterettet FoU

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Blekkspruter er fasinerende dyr og med deres unike kroppsfasong, forseggjorte nervesystem og avanserte adferd, kan de enkelt tilpasse seg til komplekse miljøer, overliste predatorer og konkurrere om mat mot store virveldyr.  Tilpasningsdyktigheten kommer av at de er utrolige sansespesialister som bruker de sugekoppkledde armene sine som sanseorgan for å føle seg frem, eller rettere sagt, smake seg frem i områder som ikke er tilgjengelige for tradisjonelle sanser som synet. Hver arm inneholder ikke bare tusenvis av sanseceller som kan oppfatte kjemisk og mekanisk informasjon, men de har også uavhengige ganglier, som fungerer som «mini-hjerner» og disse tillater armen å intergrere perifere signaler slik at armen kan handle selvstendig uten at hjernen bearbeider dem. 
 
I dette prosjektet skal vi utnytte disse mini-hjernene som forenklede nervekretsmodeller, sammen med den nylig oppdagede blekksprut-kjemotaktile reseptorfamilien (CRs) som et robust  modellsystem for å bygge bro mellom fundamentale prinsipper for hvordan kjemiske signaler oppfattes, filtreres og kodes i hjernen, med organismens tilpasning. 

Kjemisk kommunikasjon brukes i flerfoldige komplekse adferder i marine miljø; det inkluderer mikrohabitatseleksjon, navigasjon over store havområder, predasjon og søken etter en make. Dyr har derfor et bredt spekter av cellulære og molekylære tilpasninger som tillater dem å oppdage, filtrere og prosessere relevant kjemisk informasjon fra deres spesifikke økologiske nisje. Å sammenligne to blekksprutarter med helt forskjellige livsstiler og anatomi vil gjøre det mulig for oss å gi et solid kunnskapsgrunnlag om kjemosensoriske prosesser i akvatiske miljø, og studere hvordan kjemisk koding skjer. Da kan vi begynne å forstå hvordan disse prosessene forvrenges av forurensing og hvilke potensialer blekkspruter har til å tilpasse seg et miljø i endring.

The ability to detect and process salient sensory information from complex and ever-changing environments is crucial to an organism’s survival. Chemical communication is used in a variety of complex behaviors in marine environments, that include microhabitat selection, navigation across large ocean basins, predation, and mate location and animals exhibit a broad range of cellular and molecular adaptations that enable them to detect, filter and process relevant chemical information from their specific ecological niche.
Here I propose to leverage a sensory specialist and the recently discovered octopus chemotactile receptor family (CRs) as a powerful model system to bridge fundamental principles of how single proteins transduce and filter chemical signals based on their environmental and cellular context with organismal adaptation. We will perform comparative analysis of octopus protein sequence to learn about functional domains of these proteins and pair this approach with the characterization of cellular properties and neuronal coding across octopus species. The results will provide a foundational basis to study chemical signaling among aquatic organisms. This foundation can then be extended so understand which chemical molecules are employed as info chemicals in species specific environments and how chemical coding might be distorted by environmental pollution. We will use an interdisciplinary approach, that spans from protein structure function analysis over single cell electrophysiology to nervous system coding and natural products identification to further the knowledge in marine invertebrate chemosensation. The project will provide a solid basis of knowledge about these processes in a sensory specialist- a unique opportunity that enables insights into the vast mechanisms of aquatic chemosensation that cannot be easily studied in other systems.

A sucker for taste – Octopus chemotactile sense as a model for molecular evolution and ecological adaptations in marine chemosensory systems

I produksjon av atlanterhavslaks utgjør fôr mer enn 50% av produksjonskostnadene og mer enn 70% av karbonavtrykket. Genetisk forbedring av fôreffektivitet og ressurseffektivitet er derfor den «hellige gral» for både akvakultur og husdyrproduksjon. Skiftet til et fôr med mer bærekraftige plantebaserte ingredienser i dietten til Atlanterhavslaks har redusert nivået av langkjedede Omega-3-fettsyrer som EPA og DHA. Genetisk forbedring av laksens fôreffektivitet og EPA og DHA innhold er mulig, og derfor en attraktiv måte og redusere fôrkostnader og karbonavtrykk, samtidig som man sikrer et næringsrikt produkt og optimal utnyttelse av begrensede ressurser. En betydelig barriere har vært å få gode fenotyper for fôropptak, lipid innhold og EPA- og DHA-innhold i tusenvis av beslektede laks, som er nødvendig for et godt avlsprogram. I DigiFishent vil vi tilpasse og utvikle nye digitale fenotyperingsmetoder for disse egenskapene som strekker seg fra ferskvannet til høstingsfasen i produksjon av Atlanterhavslaks og kombinere disse med genomiske seleksjonsverktøy. DigiFishent prosjektet består av pilot studier for å optimalisere en ny metode for å måle fôropptak på individnivå basert på metallsporstoffer i fôret. Vi vil utføre to vekstforsøk på forskjellige genetiske grupper av Atlanterhavslaks gjennom vekst perioden i ferskvann og saltvann hvor vi måler fôropptak, lipid innhold og vekst. I høstingsfasen vil EPA og DHA innhold også måles. Det genetiske potensialet til alle disse egenskapene, samt sammenhengen mellom egenskapene, vil bli estimert ved å kombinere de nye fenotypene med genomisk informasjon og banebrytende genomiske modeller.

Genetic Improvement of feed efficiency and resource efficiency is the ‘holy grail’ of aquaculture and livestock production. In Atlantic salmon, feed accounts for more than 50% of the production cost and more than 70% of the carbon footprint. Whilst, omega-3 fatty acids EPA and DHA are limited and declining resources in the feed, which affects their content in the edible salmon fillet. There is evidence that genetic improvement of feed efficiency and EPA and DHA content is possible, and is thus an attractive way to reduce feed cost and the carbon foot print, whilst ensuring a nutritious product and optimal uses of limited resources. A significant barrier has been acquiring phenotypes for feed intake, lipid content and EPA and DHA content in thousands of related Atlantic salmon needed for genetic improvement. In DigiFishent we will adapt and develop novel digital phenotyping methods for these phenotypes spanning the freshwater to harvest phase of Atlantic salmon production and combine these with genomic selection tools to fill knowledge gaps on the genetics of improved feed and resource efficiency in Norwegian salmon. 
DigiFishent consists of pilot studies to optimize a new method of recording individual feed intake based on metal tracers in the feed. Two growth trials will be conducted on genetic cohorts of Atlantic salmon through the freshwater and saltwater growth phases during which feed intake, lipid content and growth will be recorded. At harvest phase the EPA and DHA content will also be recorded. The genetic potential of all these traits and their interrelatedness will be determined by combining the novel phenotypes with genomic information and cutting edge genomic models. Ultimately filling knowledge gaps and guiding the optimal inclusion of feed efficiency and reource efficiency into Norwegian salmon breeding programmes.

(DigiFishent): Digital phenotyping for more feed and resource efficient Atlantic salmon

Avløpsrenseanlegg kan fungere som sensorer for å forstå hvordan menneskelig atferd påvirker utviklingen av antimikrobiell resistens. På renseanlegg er legemidler, tungmetaller og generell forurensning alle blandet sammen med patogene bakterier som frigjøres gjennom vårt avløp. IMPACT vil måle disse faktorene og beskrive virkningen disse legemidlene kan ha på resistensmekanismer som utvikler seg og potensiellt spre seg ved hjelp av våre handlinger. Norge har et moderne vann-system og kan utøve en høy grad av kontroll over avløpsvannet. Andre land har andre utfordringer, og IMPACT vil sammenligne noen parametere fra Norge med Indonesia, som har mye urenset avløpsvann. Vi antar at plastpartikler, i form av mikroplast, sprer bakterier som inneholder resistensgener og kan påvirke akvakultur og rekreasjonsområder. Disse menneskelige eksponeringsrutene må forstås bedre for å hindre spreding av slike uønskede gener. IMPACT adresserer dette ved å sammenligne biofilmer dannet i indonesiske avløpssystemer, rekreasjonsområder og kystnære akvakultur/fiskeplasser  med tilsvarende norske steder.
Spørsmålene om (mikro) plastforurensning, metallforurensning og antibiotikaresistens er komplekse problemstillinger i seg selv, når de kombineres, vil det neppe være enkelt å kommunisere dem, for ikke å snakke om å utvikle løsninger for å håndtere dem. Dette prosjektet engasjerer et utvidet publikum av lokale interessenter til å utvikle tilstrekkelige bærekraftige løsningsalternativer gjennom samarbeidsprosesser.

Wastewater treatment plants are combining several known antimicrobial resistance drivers in one big melting pot. Residues, but still active antibiotic compounds may act in consort with metal residues and surfaces that promote horisontal gene transfer, namely microplastics. In addition, presence of human bacteria, that could become pathogens given uptake of AMRGs, are prevalent at WWTP due to the nature of sewage. The IMPACT project aims at investigating to what degree this happens under different conditions. We have chosen a comparative approach to a vastly different country, namely Indonesia. Norway and Indonesia obviously face different challenges when it comes to wastewater treatment. Norway have a relative modern wastewater treatment system, bit still faces problems with release of potential damaging agents and potential uptake in the human food chain through maricultures. Indonesia has only a low percentage of treated waste water and also have a different approach to antibiotic usage. In the first phase of the project, we want to decide on relevant sampling sites in Indonesia and Norway that would allow us to sample wastewater over time and describe AMRG drivers and the effects on microbiota. By comparing levels of metals, antibiotic residues and particles for biofilm formation, we will measure the effect on AMRGs presence in the particles and link that to the observed levels of pollutants. Next, we will assess the potential harm to human health by using blue mussels as a model organism for uptake of AMRGs through their filter feeding system. We will also investigate recreational areas, lakes etc. for presence of AMRGs that can be tracked to antibiotic usage.

Impact of administered drug use on development of environmental antibiotic resistance genes and risk for human exposure

Sammensetningen av fôret til laksen har i løpet av de siste 20 år gjennomgått store endringer, fra tradisjonelle lavfettdietter rike på marine ingredienser til dagens fettrike dietter rike på planteingredienser. Endringene har blant annet resultert i lavere innhold av de sunne omega-3 fettsyrene (EPA og DHA) og mineralet Zn i fôret. Alle disse faktorene kan medføre økt fettdeponering i laksen og økt risiko for betennelsestilstand og utvikling av sykdom.  Usunn fettdeponering kan dermed bidra til dødelighetstall på 15 til 20 prosent for oppdrettslaks i sjøvannsfasen.  Laks danner fettvevsdepoter ulike steder i kroppen, men fortsatt er mye ukjent om funksjonen til disse ulike depotene. I dette prosjektet vil vi fokusere på tre av de største depotene; henholdsvis bukfett og to ulike fettdepot tilknyttet hud og skinn.  Hos pattedyr er disse ulike depotene vist å ha forskjellige funksjoner. For eksempel, er bukfettet en stor bidragsyter til metabolsk inflammatorisk risiko, mens fettvev i tilknytning til huden kan ha en beskyttende rolle i tillegg til å ha en sentral rolle i skinnhelse og sårheling.  Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om funksjon og fysiologi til de tre nevnte fettdepotene. Ved å bruke både in vivo og in vitro metodikk, vil vi kunne studere deres rolle i metabolske betennelsesprosesser, skjelettdeformiteter og sårheling og videre hvordan endret ulike ingredienser i dietten kan påvirke.

Fish mortality is a major challenge for the Aquaculture industry, with an annual 14.8 % mortality rate in 2020. Important causes include fatality related to mechanical handling, such as delousing (sea-lice also often cause skin wounds), infections, as well as non-transmittable diseases. Related to the latter, adult fish may develop excess fat deposition in different fat depots which are risk factors for development of low-grade metabolic inflammation and skeletal deformities. The level of fat, plant protein, and plant oil has increased in the diet of farmed salmon and the healthy omega-3 fatty acids eicosapentaenoic acid (EPA) and docosahexaenoic acid (DHA) and Zink has decreased. All these factors increase the risk of unhealthy lipid deposition in fat depots. Adipose tissue depots are complex organs, comprised of several different cell types, including mature adipocytes, preadipocytes, fibroblasts, immune cells, and adipose stem cells. Based on the anatomical distribution, adipose tissue can be classified in different types. In HealthyFat, we aim to decipher important novel mechanisms of three important fat depots, dorsal subcutaneous adipose tissue (DSAT), visceral adipose tissue (VAT), and dermal adipose tissue (dAT) and their role in metabolic inflammation, skeletal deformities, and wound healing capacity which are major contributors to A. salmon health and disease. HealthyFat will provide knowledge about different adipose tissue depot development, their heterogeneous composition and distribution, and their main metabolic pathways. The potential effects of cetoleic acid, EPA, DPA, DHA, and Zinc on the modulation of these functions will be assessed. Understanding the relationship between the different adipose depots and how changes in diet composition affect skin strength, wound healing capacity, bone tissue repair, and metabolic inflammation are important information for the aquaculture to secure fish production while mantaining fish health and welfare.

Regional adipose tissue depots in Atlantic salmon and their importance to fish health

Tareskoger er svært produktive habitater som kan lagre karbon og motvirke CO2-utslipp. Over 20 % av verdens tareskoger vokser i arktiske kystområder. Arktiske tareskoger kan bli større med global oppvarmning eller mindre med redusert havisdekke. BlueArc studerer hvordan klimaendringer og annen påvirkning som kråkebollebeiting virker på arktiske tareskoger. Prosjektet vil bruke feltinnsamling, modeller og genetiske verktøy for å studere lagring av blått karbon på den arktiske sokkelen. Vi vil også spore strømmen av tare-karbon fra arktiske kystområder til dyphavet.  BlueARC bringer forskere fra Norge, Canada, Danmark og Grønland sammen i et pan-arktisk samarbeid om tareskog. Arbeidet vil foregå på tvers av subarktiske og arktiske områder i Nord-Atlanteren: fra Nunavut og Labrador i Canada, over Vest-Grønland, til Nord-Norge og Svalbard. Prosjektet vil ta oss et stort steg i retning av bedre forståelse av karbonlagre i arktiske tareskoger og potensialet i fremtidige karbonlagring i disse habitatene. BlueARC vil bidra til å oppnå FNs tiårsmål med å projisere økosystemer og havbaserte løsninger på klimaendringer og SDG: "Climate action (13)" og "Life under water (14)".

Over 20% of the world’s kelp forests occur along Arctic coastlines, yet shifts in the structure and ecological function of these habitats as a result of climate change are poorly understood. Kelp forests are highly productive ecosystems and are expected to contribute significantly to global carbon cycling and CO2-mitigation through blue carbon sequestration. Warming and reduced sea ice cover are predicted to expand kelp forests in the Arctic, which, coupled with slow and incomplete decay in cold waters, represents a potential increase in kelp carbon sequestration capacity. Knowledge on the factors regulating kelp carbon production and fate is however currently scarce in these regions, but critical to assess the impact of climate change and other stressors on Arctic carbon cycling. BlueARC will conduct field work across Arctic biophysical gradients to understand the conditions regulating kelp biomass, production and detrital export. The project will also quantify the fate of kelp carbon by identifying environmental and biological processes that alter detrital transport to potential deep ocean sinks across the subarctic to Arctic transition, and use degradation experiments, oceanographic models and genetic tools to trace kelp-carbon buried on arctic shelves. BlueARC will bring together researchers Scandinavia, Russia, Canada, Denmark and Greenland to provide new data on spatial extent and carbon standing biomass of kelp ecosystems, and to test overarching hypotheses on climate-driven impacts on their potential as coastal carbon sinks. The study area integrates subarctic and Arctic regions in the north Atlantic: from Nunavut and Labrador in Canada, across western Greenland, to northern Norway and Svalbard, and finally to the White Sea in Russia. The resulting knowledge will by synthesized to predict how rapidly changing arctic conditions will alter kelp carbon sinks and by mapping carbon storage and sequestration potential across the Arctic now and in the future.

The impact of climate change on Arctic blue carbon (BlueARC)

Marine pattedyr utsettes for et bredt spekter av menneskeskapt stress, noe som kan forårsake dårligere helse. Spekkhoggere og isbjørn er blant de mest forurensede artene på jorden. Spekkhoggere er en attraktiv art for hvalturismen, mens isbjørn tilholdssted på isen påvirkes kraftig av klimaendringene i Arktis. Endringer forårsaket av forurensninger, og stress knyttet til hvalturisme og klimaendringer kan dermed samvirke og gi kombinerte effekter, som igjen kan påvirke helsen til disse marine toppredatorene. Vår forståelse av forurensningsrespons hos marine pattedyr fortsatt dårlig forstått, og det er mangel på kunnskap om konsekvenser når dyr må håndtere flere stressfaktorer samtidig. Kunnskaper om virkninger av forurensning er bygd på tradisjonelle tilnærminger, som å undersøke sammenhengene mellom konsentrasjonen av forurensninger og spesifikke helsemålinger. Denne tilnærmingen er verdifull, men metoden har begrensninger med tanke på å kunne etablere årsakssammenheng mellom forurensning og helseproblemer. I SLICE vil vi utfylle denne tilnærmingen med å utvikle en alternativ metodikk, en ex vivo-modell. I praksis vil vi eksponere små fraksjoner av vev i kultur for en blanding av forurensninger og/eller stresshormoner. Stresshormonene brukes for å etterligne andre stressfaktorer slik som menneskelig tilstedeværelse under hvalturisme eller stress fra klimaendringer. Forskning på hvordan vevene i kultur reagerer på ulike kombinasjoner av flere samtidige stressfaktorer kan avdekke effekter på helse fra kombinerte påvirkninger. Dette er en unik tilnærming som både er etisk akseptabel og kostnadseffektiv for å teste responser fra ulike forurensninger og flere stressfaktorer alene eller samtidig. Som karismatiske dyr har isbjørner og spekkhogger et stort potensial for å øke miljøbevisstheten i store deler av befolkningen. Vi vil derfor formidle ny kunnskap om menneskeskapt stress hos marine pattedyr gjennom et bredt spekter av kanaler for å nå et stort publikum.

Marine mammals are relevant sentinels of oceans and human health. Arctic top predators, such as killer whales and polar bears, are among the most polluted species on Earth. They are also exposed to additional anthropogenic stressors such as climate change, resource limitations, habitat loss, and human coastal activities. However, cause-effect and mechanistic understanding in pollutants response in marine mammals remain poorly understood, and there is a lack of knowledge on the combined effects of multiple stressors. There is a need to develop alternative solutions and move from a reductionist perspective to a holistic and integrative strategy to understand the complex patterns of responses.  In SLICE, we will combine experimental and field-based studies, together with the application of toxicogenomic approaches to advance the knowledge on toxicological responses to multiple stressors in killer whales and polar bears. We will develop an alternative methodology through an ex vivo adipose tissue slices model for both species and use it to characterize genome-wide transcriptional and lipidomics responses to pollutants and stress. This novel cost-effective ethically sustainable tool enables to test responses to pollutants and stress separately or simultaneously, which is an important step forward to deepen our understanding of toxicological responses to multiple stressors in marine mammals. In parallel, we will conduct correlative field studies to assess potential combined effects with pollutants and stress related to climate change for polar bears and whale tourism for killer whales. As charismatic megafauna, polar bears and whales have a strong potential to raise environmental awareness. Scientific knowledge generated by the project (and beyond) on threats of anthropogenic stressors will be communicated to the the scientific community, the public (focusing on young) and relevant stakeholders.

Moving from field studies to ex vivo models for understanding and predicting toxicological responses to multiple stressors in marine mammals

Siden midten av 1970-tallet har Norge og Russland forvaltet de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap, inkludert verdens største torskestamme. Partene har lyktes i å opprettholde bestandene på et høyt nivå, og samarbeidet dem imellom har vært pragmatisk og kompromissorientert. Resultatene til Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen regnes da også gjerne som en gullstandard i internasjonalt fiskerisamarbeid. Med den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 har imidlertid en helt ny situasjon oppstått, og det norsk-russiske samarbeidet er under større press enn noen gang i sin snart 50-årige historie. Russland er utestengt fra Den internasjonale havforskningsrådet og har selv truet med å bryte fiskerisamarbeidet med Norge. I Norge er også ethvert samarbeid med Russland blitt kontroversielt. Dette har løftet fram nye juridiske og politiske spørsmål, som JOINTFISH BARENTS undersøker fra et havrettslig og statsvitenskapelig ståsted. Hvor langt rekker for eksempel havrettens krav om at stater skal samarbeide om forvaltningen av felles fiskebestander? Og hvor robust er egentlig det norsk-russiske forvaltningssamarbeidet i møte med nye geopolitiske utfordringer? Prosjektet følger også utviklingen i russisk fiskeripolitikk nært. Teoretisk søker prosjektet synergier mellom havrettslige og statsvitenskapelige tilnærminger til studiet av internasjonal fiskeriforvaltning. Fiskeribiologer deltar også i prosjektet for å sette de juridiske og politiske spørsmålene i en mer direkte forvaltningsmessig sammenheng.

Since the mid-1970s, Norway and Russia have managed the rich fish resources of the Barents Sea jointly, including the world’s largest cod stock. The achievements of the Joint Norwegian–Russian Fisheries Commission (JNRFC) are widely regarded as a golden standard for international fisheries management. However, with Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, an entirely new situation has arisen. Russia is no longer part of the international marine scientific community or joint fisheries enforcement with other states. Indeed, it has threatened to suspend the quota arrangements of the JNRFC, which is the foundation of the bilateral regime. This has stirred up unprecedented legal and political uncertainties whose outcomes are far from certain. JOINTFISH BARENTS will investigate the nature and implications of those uncertainties, legally and politically. This will be done within the framework of a tightly integrated academic endeavour, with high ambitions empirically, theoretically and methodologically. Empirically, we will monitor developments in Russian fisheries politics, management and debate, drawing on Russian primary sources. In terms of theory, the project will provide analytical advances within and between disciplines and sub-disciplines, primarily between legal and political science research but also between subdisciplines within political science. In the study of the law of the sea, the project will contribute to the interpretation and operationalization of the legal duty of coastal states to cooperate in the management of shared fish stocks. In the field of international relations (IR), investigations of the resilience of the Barents Sea management regime will be combined with analysis of geopolitical implications. The core project team will also receive inputs on stock status from a marine science expert group. As regards methodology, the project will explore the interface between legal doctrinal method and social science interpretive methodology.

Joint Fisheries Management in the Barents Sea after Russias Invasion of Ukraine

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt denne avtalen fanger opp samtlige miljøgiftlignende stoffer blant det store antallet kjemiske stoffer som blir produsert. Forskning har også vist at nivåene av mange miljøgifter har vært oppsiktsvekkende høye i polare strøk. Så et annet relevant spørsmål er hvor mange og hvilke kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren med tanke på mulig forekomst i Arktis?

Nye miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til. I tillegg sier en kjemisk analyse lite om hvor et mulig problemstoff har sin opprinnelse. 

I DEMO-prosjektet vil vi ikke lete etter mulige problemstoffer fordi de ligner på de kjente miljøgiftene. I stedet vil vi ta utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. Deretter vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og ende opp i Arktis. Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor. Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene. 

Resultatene vil formidles til relevante beslutningstakere involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer miljøkjemi med andre naturvitenskapelige disipliner.

The Stockholm Convention (SC) recognizes that Persistent Organic Pollutants (POPs) are transported, through air, water, and migratory species, across international boundaries and deposited far from their place of release, where they accumulate in terrestrial and aquatic ecosystems. We have recently documented that simple criteria, metrics and models motivated by regulatory needs used to assess chemicals for long-range environmental transport potential (LRTP) suffer from major limitations. A key example is the existing approach which is recommended by the OECD and extensively used in evaluation POP candidates under the SC. Recognizing such shortcomings, we have developed an alternative approach to LRTP assessment which strongly suggests that the existing approach leads to a high risk for false negatives, e.g. because it does not integrate transport via seawater and air, enabling comprehensive LRTP assessment. This calls for further research to identify chemicals in commerce which are yet to be recognized as having LRTP and, ultimately, whether some of these chemicals can be detected in remote Arctic regions, such as Svalbard. We propose to develop and evaluate a mechanistic model-based strategy to identify POP-like high production volume chemicals (HPVs) that may accumulate on Svalbard and across the pan-Arctic region due to LRT in air and seawater combined. The point of departure is a list > 12,000 HPVs which will go through a tiered screening system. The progression of tiers will be designed to direct the attention towards POP-like chemicals that may accumulate on Svalbard at detectable levels. Based on the assessment of environmental levels of POP-like chemicals, we will develop new analytical methods and carry out targeted field work on Svalbard to evaluate the efficacy of the tiered screening system. The proposal blends environmental chemistry with interdisciplinary perspectives by targeting atmospheric, marine, and terrestrial environments, including wildlife.

Development and evaluation of a model-based strategy to identify POP-like chemicals with a potential to accumulate on Svalbard

Plattformforsyningsskip (PSV) representerer den største klimagassutslippskilden i offshore-logistikkforsyningskjeden for olje- og gassoperatører på norsk kontinentalsokkel (NCS). Den eksisterende PSV-flåten er ung og ble utviklet med høykvalitetsspesifikasjoner. Derfor forventes overgangen til en nullutslippsflåte å bestå av en periode med flåter som inkluderer både skip som benytter marin gassolje, har retrofit, og nybygg som benytter nye energibærere. Per i dag eksisterer det ingen utslippsfrie PSV-er, men seksten prosent av den norskeide offshorefartøysflåten bruker lavutslippsløsninger, som hybrid elektriske fremdriftssystemer og LNG/LPG. Leverandører av kraftsystem for skip utvikler systemer tilpasset fremtidige energibærere, men tilgjengeligheten av disse energibærerne er lav, og kostnadene forventes å være høye og vil kreve infrastrukturutvikling. Derfor må fremtidige nullutslippsskip for offshorelogistikk utformes som en del av et system der tilgang til, lagringskapasitet for og kostnadene for energi er av større betydning enn i dag, samtidig som de nødvendige nivåene av offshore forsyningsservice og drift opprettholdes.
ZeroLog-prosjektet har et mål om å styrke petroleumsindustrien i overgangen mot bærekraftig nullutslipp offshorelogistikk innen 2050 ved å tilby et rammeverk for integrerte analyser av nullutslippssystemer, energisparende teknologier og design og energieffektiv flåteoperasjon. ZeroLog-konsortiet inkluderer de fleste olje- og gassoperatørene som opererer på norsk sokkel, sammen med et rederi, en batteriprodusent, en logistikktjenesteleverandør. De beste forskere innen logistikk, industriell økonomi, marin teknologi blir med i prosjektet fra SINTEF, NTNU, NHH og tilknyttede internasjonale institusjoner. Prosjektet skal formidle informasjon om aktiviteter og resultater gjennom prosjektets nettside i tillegg til presentasjoner på internasjonale utstillinger og akademiske konferanser.

The purpose of this project is to strengthen the petroleum industry in the transition towards sustainable zero-emission offshore logistics by 2050 by offering a framework for integrated analyses of zero-emission systems, energy-saving technologies & designs and energy-efficient fleet operations.
Main research question: What are the future energy and performance profiles of PSVs with low- and zero-emission technologies and novel hull shapes, and how will this affect the future PSV fleet, operations and offshore logistics on the NCS?
The main research question is supported by the following sub-research questions:
RQ1: What are the most important KPIs for an (future?) PSV on both ship and fleet levels (WP1)
RQ2: How is optimal hull shape for a PSV affected by choice of energy carrier and energy support infrastructure? (WP2)
RQ3: How to determine energy efficient operations for a PSV vessel fleet exploiting individual ship technological capabilities and supporting infrastructure? (WP3)  
RQ4: How to simultaneously dimension ship characteristics while also optimize fleet composition and supporting infrastructure? (WP2, WP3)
RQ5: What are the most important barriers and likely scenarios for zero-emission PSV fleet realization? (WP4)

Towards sustainable zero-emission offshore logistics

0 projects

Display

Order by

Year