2007

2006

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

2010

2009

2008

2014

2012

2005

2011

2013

2015

Ukjent

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Ukjent Fylke

Vestland

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Ukjent Sektor

Utlandet

UoH-sektor

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Programmer

Nettverkstiltak

Internasjonal prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Tyskland

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

Intensiv landbrukspraksis og klimaendringer er skyld i at jordsmonnet vårt brytes raskt ned over hele verden, slik at det blir næringsfattig. Med økende pris på handelsgjødsel er det nødvendig å skape nye løsninger for å gi jorda tilstrekkelige mengder næringsstoffer for å opprettholde dens fruktbarhet. I bærekraftig landbrukspraksis er resirkulering av næringsstoffer fra avfallsressurser til verdifull gjødsel en prioritet. Hovedmålet med AgroComposit er å skape en kostnadseffektiv, klimasmart komposittgjødsel gjennom samkompostering av biokull med lokalt tilgjengelige avfallskilder og biprodukter (f.eks. tang, avfallsstrømmer fra fiskeoppdrett, kloakkslam og den organisk delen av kommunalt fast avfall). Disse biokull-kompostkomposittene vil effektivt forbedre jordsmonn av lav kvalitet, og øke produktiviteten deres ved å bedre tilgjengeligheten av næringsstoffer og ved å øke karbonbinding, biomangfold og effektiviteten av bruk av vann under tørkestress. Reduksjon i utslipp av klimagasser er en fordel som vil komme i tillegg. EJP prosjekten AgroComposit bygger på nyere fremskritt innen samkompostering med biokull, og har som mål å undersøke hull i den vitenskapelige litteraturen. 
I AgriComposit, som konsortium, vil vi: 
 
1) designe, produsere og karakterisere nye biokull-kompostkomposittgjødsler 
2) teste gjødselverdien til komposittene fra laboratorium til felt i en oppskalert teknologiutvikling 
3) utvikle en database med gunstige koblinger mellom visse typer biokull, organisk avfall, lavkvalitetsjord og avlingssystemer for å lette utformingen av stedsspesifikke jordforbedringsteknologier 
4) anvende livssyklusanalyse, vurdere kostnadseffektivitet og miljørisiko for å vurdere teknologienes effektivitet og potensielle ulemper, og 
5) skape arenaer for implementering av de nye gjødselteknologiene i landbruket. 
 
Prosjektet vil ta for seg fem av FNs bærekraftsmål, og vil være et avgjørende skritt mot bærekraftig landbrukspraksis.

In a climate-smart agriculture, it is necessary to recycle waste resources, however currently still only a small proportion of all organic wastes is recycled back into the soil. The main goal of the Agrocomposit project is to develop site-specific soil improvement technologies applying composite soil amendments produced from region-specific organic wastes and by-products. The composites will be suitable for the effective improvement of low-quality soils and their productivity focusing on the enhancement of nutrient availability, water use efficiency under drought stress, carbon sequestration and improving biodiversity. The project will primarily focus on co-composting biochar and various organic wastes, such as kelp, aquaculture waste streams, 
sewage sludge, and the organic fraction of municipal solid waste, which are produced in large quantities in the participant countries but are not effectively utilized. The European consortium will: 1) produce and characterize biochar-compost composite fertilisers 2) using a scale-up approach, test the efficacy of composites in lab-scale, greenhouse pot, and field scale studies against commercially available fertilizers 3) carry out Life Cycle Analysis (LCA) and assess the benefits of the technology in terms of climate mitigation, economic outcomes and assess the environmental risks 4) Establish multiple channels of dissemination to implement the new approach of utilizing locally available waste to create fertilizers. The project will support the transition towards a sustainable circular economy and answer six UN SDGs.
NIBIO in Norway will work closely together with the European consortium to help connect the aquaculture/marine industries with agriculture and create a waste-based innovative fertilizer - from co-composting e.g. fish sludge,  kelp residues or other locally available wastes - that can sustain national food production and is less affected by geopolitical disruptions than mineral fertilizers.

Biochar-compost composites for supporting site-specific soil agro-ecosystem functions and climate change mitigation

Eldre brønner, også kjent som legacy-brønner, representerer gamle lete- og produksjonsbrønner som går gjennom bergformasjonene i undergrunnen. For å muliggjøre storskala lagring av CO2 og energi, må disse brønnene vurderes nøye og i tillegg konstant overvåkes for å unngå lekkasje fra lagringsreservoarene, som kan befinne seg flere hundre meter til flere kilometer under overflaten. Disse brønnene er normalt forseglet og utilgjengelige, slik at de må evalueres fra overflaten. For å oppnå dette, har vi planer om å utvikle innovative teknologier som tillater oss å vurdere brønnenes tilstand, overvåke dem ved hjelp av ikke-invasive metoder, samt modellere mulige lekkasjerater. Den andre fasen av prosjektet vil fokusere på å foreslå metoder for å minimere potensielle lekkasjer og undersøke hvordan disse brønnene kan utnyttes som en ressurs istedenfor trussel. Dette inkluderer bruk av den eksisterende infrastrukturen for å redusere kostnadene knyttet til overvåking av væskestrømmene i reservoaret og forutsi lekkasjer før de eventuelt inntreffer. Bedre innsikt og overvåking av slike brønner er av avgjørende betydning for den langsiktige sikkerheten til lagringskompleksene og for å oppnå bred aksept i samfunnet for slike prosjekter, som er avgjørende for å bekjempe klimaendringer.

CCS is world-wide considered a key measure to keep global warming to 1.5 degrees. CATF reports that by 2030, available CO2 storage capacity will amount to around half the volume of captured CO2. As more storage space is needed, more complex areas need to be considered. For CCS in historical oil and gas regions, containment of CO2 could be jeopardized
by leakage along legacy well paths. Without storage in those regions, with well-known and extremely well-suited geological features in addition to potentially reusable infrastructure, world-wide storage capacity would be significantly limited.
Primary objective of the LEGACY project is to develop tools and technologies for screening, modelling, monitoring, and mitigation of well integrity issues and leakage, thereby enabling safe and cost efficient, large-scale storage of CO2 in areas with legacy wells.
Scientific aims:
- Communicate effectively with industry, state regulators and general public on legacy wells threats and opportunities,
- Develop an automated workflow for screening of legacy wells,
- Demonstrate tools for cost-efficient non-invasive monitoring of well integrity and leakage,
- Develop and validate strategies for efficient modelling and prediction of leakage rates,
- Develop strategies for mitigation/remediation of well integrity issues, -Explore the possibility of using legacy wells to
improve monitoring of storage sites, 
- Develop recommendations for future well construction and abandonment to facilitate monitoring.

Field studies for de-risking existing wells and CCS site geology

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

Prosjektet FOOD4kids har som mål å forbedre barnehagens kunnskap om mat og hvordan den påvirker både helsen vår og naturen. Prosjektet er et samarbeid mellom norske (Dronning Mauds Minne Høyskole og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet), svenske (Universitetet i Dalarna) og italienske (Universitetet i Bari) forskningsinstitutter. Disse institusjonene skal samarbeide tett med barnehagekjeden Trondhjems Asylselskap (som inkluderer ti barnehager) og Credo Matkultursenter for barn (Trondheim). Credo er et pedagogisk senter i Trondheim (Norge), hvor barna kan erfare tilberedning av sunn og bærekraftig mat side om side med profesjonelle kokker og høyt kvalifiserte lærere. Vi vil samle inn data gjennom spørreskjemaer og intervjuer med ansatte og barnehagebarn for å få innsikt i deres erfaringer med mat og bærekraft. Vi vil da beregne det totale karbonutslippet knyttet til de ulike matvarene som utgjør størstedelen av kostholdet til barn i barnehagen. Denne typen analyser er også kjent som Life-Cycle Assessment (LCA) og vil tillate oss å utvikle en brukervennlig app for å raskt vurdere helse- og miljøpåvirkningen av matvarene, tilpasset barnehager. Intervjudataene, sammen med litteraturdata, skal brukes til å 1) undersøke og sammenligne mat som blir servert i barnehagene i tre europeiske land (Norge, Sverige og Italia) og 2) undersøke barns kunnskap om bærekraft og hvordan næringsnett fungerer i naturen. Til slutt vil vi utvikle og teste ut effektive pedagogiske verktøy og aktiviteter som handler om bærekraft og helse. Resultatene av dette prosjektet skal iverksettes i undervisningen til fremtidens barnehagelærere og vil bidra til en bedre forståelse av bærekraft og hvordan man introduserer dette temaet til barnehagebarn.

FOOD4kids is bringing together research institutions from Norway (QMUC and NTNU), Sweden (Dalarna University) and Italy (Bari University) to develop educational activities and tools aiming at improving food literacy in Early Childhood Education and Care Institutions (ECECIs). The research institutions will work in close cooperation with the ECEC chain Trondhjems Asylselskap (including ten ECECIs) and with Geitmyra Credo Food Culture Centre for Children (Trondheim). This is an educational centre in Trondheim (Norway), where children can experience preparing sustainable and healthy food side-by-side with professional chefs and highly trained educators. The project will use a multidisciplinary approach to gain knowledge about how ECECIs can reduce their carbon footprint, mitigate biodiversity loss and promote health. We will collect data by means of questionnaires and interviews from the staff and the children in ECECIs, and, perform a Life-Cycle Assessment (LCA) of the food items that are the bulk of children’s diet in ECECIs. This will allow us to develop a research based, easy to use, free of charge digital tool to assess the health and environmental impact of food items, customized for ECECIs, which will be the main outcome of the project. The interview data will be analysed by both quantitative and qualitative methods to 1) investigate and contrast food choices in ECECIs in three European countries and 2) investigate young children’s knowledge about sustainability issues and natural food webs. Finally, we will develop and test pedagogic tools and activities that are effective in educating for sustainability and health. Findings from this project will be implemented in the teaching of future ECEC teachers and will contribute to a better understanding of sustainability and how to introduce this topic to kindergarten children.

Sustainability through food literacy in early childhood education and care institutions

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

Nettbasert videopplæring til lærere for å forbedre leseferdigheter hos barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon: Lesing for alle intervensjon

Leseferdigheter gir tilgang på informasjon, sosial samhandling, utdanning og sysselsetting. For elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser er leseferdigheter spesielt viktig i forhold til språkutvikling, kognitiv utvikling og en mer selvstendig kommunikasjon og de kan i større grad benytte tekstbaserte kommunikasjonshjelpemidler. 

Det er mangel på evidensbaserte leseprogram som er tilpasset denne elevgruppen som ofte blir møtt med lave forventninger og liten kompetanse. Denne elevgruppen blir ofte ekskludert fra fonologisk leseopplæring og fokus har vært på opplæring av høyfrekvente ord og vokabular.  

Prosjektet har to formål: 

a) RCT studie: måle effekten av videoopplæring for lærere som skal undervise elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK, i lesemateriellet «Lesing for alle». 80 elever med lærere skal delta, hvor 40 lærere mottar videoopplæring og fysisk opplæring, og 40 lærere mottar kun fysisk opplæring. 

b) Validere tester i fonologisk bevissthet og avkoding. Disse testene vil bli testet på 900 typisk utviklede barn (1. og 2. klassinger) og 100 barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK. 

Lesemateriellet som skal benyttes, Lesing for alle, baserer seg på forskningen til leseprogrammet Accessible Literacy Learning av Janice Light og David McNauhgton. I leseintervensjonen skal det jobbes systematisk med ulike komponenter innen fonologisk bevissthet og avkoding. Oppgavene er tilpasset elever som bruker ASK og det kreves ikke verbalt språk. 

Forskningsprosjektet er tilknyttet Høgskolen i Østfold sitt doktorgradsprogram og forskningsgruppen DeveLep. Prosjektet med resultater vil presenteres gjennom flere vitenskapelige artikler.

Introduction: children with autism spectrum disorders, cerebral palsy, Down syndrome, and other disabilities may experience challenges in various areas of development, including communication skills, speech, language, cognitive and conceptual development, literacy, social participation, and access to education. Norway has sparse data on children who use AAC and their reading skills. National data on this estimates between 0.4 and 1.2 % of children, and no gold standard intervention is available to treat such a vulnerable population. Moreover, Norway lacks tools to assess those children regarding essential reading skills such as phonological awareness and decoding. Almost 50% of instruments available for reading assessment do report validation studies. 
The first objective is to test, via a superiority randomized controlled trial, the effectiveness of an online video training called Lesing for alle (Reading for all). We compare in-person + video training to video training only on word-level reading skills of children who use AAC. 80 children will be randomly allocated to one of the interventions. Lesing for alle is based on the research and methodology developed by researchers Janice Light and David McNaughton of Penn State University, which was designed to help educational personnel on teaching to read essential words and sentences by providing explicit, systematic instruction in the alphabetic principle and phonics. The second objective is to provide validity evidence via items response theory for a battery for assessing word-level skills assessing phonological awareness (including sound blending and phoneme segmentation, and letter-sound correspondence), recognition of sight words, and decoding for both ACC and non-ACC children. For the validation procedure, we will recruit 1,000 children (900 neurotypical developmental children and 100 children who use AAC.

Online video training for teachers to improve reading skills in children using augmentative and alternative communication

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

Frafall i videregående opplæring regnes som en av de største utfordringene i norsk skole og har i mange år fått mye oppmerksomhet, både blant politikere og i media. Frafallet er størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, og det er særlig overgangen fra den skolebaserte delen av opplæringen til læretiden som er en utfordring for mange elever. Hvert år står rundt 7000 til 9000 søkere uten læreplass i bedrift, og flertallet av dem har lovfestet rett til videregående opplæring.
Prosjektet School4Work har som mål å utvikle kunnskap om overgangen fra skolen til læretiden og om rollen som videregående skoler, yrkesfaglærere, bedrifter og opplæringskontor har i denne overgangen. Målet er å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for elevenes overgang til læretiden, og å utvikle en lærebok om overgangen fra skolen til læretiden som kan brukes i yrkesfaglærerutdanningen.
Prosjektet er organisert i tre delprosjekter som setter søkelys på ulike aspekter ved overgangen fra skolen til læretiden og på ulike aktører som er involvert når læreplasser blir formidlet. Viktige spørsmål er hvilken rolle skolen har i elevenes forberedelse på arbeidslivet, og hvilke strategier lærerne bruker for å gi lettere tilgang til læreplasser. Prosjektet skal også undersøke hvordan bedrifter og opplæringskontor rekrutterer lærlinger, og hvordan eventuell nedprioritering eller diskriminering av enkelte grupper av elever kan forklares. 
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Akershus fylkeskommune.

The transition from the school-based part of VET to apprenticeship is one of the biggest challenges in the education system in Norway. Every year, between 7000 and 9000 young people are left without an apprenticeship after the first two years of VET in school. Young people who do not obtain an apprenticeship may leave education and training early, putting them at risk of remaining not in education, employment or training (NEET). School4Work aims to develop knowledge that will enable vocational teachers to facilitate students’ transition from the school-based part of VET to apprenticeship. The project will develop measures and strategies that can be implemented in vocational teacher practice to support young people in their transition from school to work. 
School4Work is an interdisciplinary project, drawing on the fields of education, sociology and political science. We will develop knowledge about the role of schools and teachers in preparing students for the transition to apprenticeship. Furthermore, we will study employers’ decisions when hiring apprentices and the role played by training agencies. Methodically, we will combine complementary approaches, including 1) a scoping review, 2) focus group and individual interviews, 3) vignettes, 4) a survey and 5) analysis of register data. The project is based on theories on employers’ decision-making processes when hiring new staff and theories on the role of teachers as ‘boundary workers’ at the boundary of school and work.
The project is developed and will be conducted in collaboration with the regional educational authorities in Oslo and Akershus (school owners). Together with our project partners, we will organise workshops to discuss the project findings with vocational teachers, school leaders and staff in training agencies. Furthermore, the findings and their possible implications will be summarised in a textbook for vocational teacher education.
School4Work includes a PhD and a postdoctoral fellowship.

Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition

Verden står overfor komplekse bærekraftsutfordringer som krever umiddelbar oppmerksomhet, og omstilling av matsystemer vil være en av nøkkelløsningene i denne sammenheng. Jord er grunnlaget for matproduksjonen vår, og må derfor tillegges vesentlig vekt i bærekraftige omstillinger av matsystemer. For å oppnå en mer bærekraftig primærproduksjon er det behov for å forvalte jorda på måter som forbedrer helse og produktivitet. Å binde mer karbon i jord ser ut til å være en svært lovende forvaltningspraksis, da dette har vist seg å ha flere fordeler for jordproduktiviteten.
Til tross for at det finnes flere bærekraftige jordforvaltningspraksiser som øker karbon i jordsmonn, er anvendelsen av disse lite utbredt, i Norge så vel som andre steder. En av grunnene er høye kostnader for bøndene i forbindelse med iverksetting av slike nye praksiser. Politiske grep for å overvinne økonomiske barrierer, bl.a. i form av innførte subsidier, tilskudd og skatteinsentiver, har hatt begrenset suksess.
Derfor er det et sterkt behov for en nyskapende måte som kan sikre at bøndene får tilstrekkelig betalt for innsatsen. I KARBONMAT argumenterer vi for at dette kan gjøres gjennom utvikling av bærekraftige forretningsmodeller for karbonbindende jordforvaltningspraksis. I KARBONMAT vil vi gjøre dette ved å samarbeide tett med relevante aktører og ved å involvere et høyst tverrfaglig forskningsteam fra både samfunns- og naturvitenskap. I samproduksjon med relevante aktører vil KARBONMAT utvikle bærekraftige forretningsmodeller for karbonbindende jord i norsk landbruk. Hovedfokus i KARBONMAT-prosjektet er å identifisere måter å utnytte og maksimere dette potensialet, fremme sunn jord, fange klimagassutslipp, forbedre det biologiske mangfoldet og dermed transformere bærekraftpotensialet i primærproduksjonen.

Food system transformation is key to addressing multiple interlocking sustainability challenges, whilst continuing to provide safe food and rural economic opportunities. However, at present, food systems contribute to exacerbating these challenges. There is a crucial need for innovation in the food systems to enable transition towards more sustainable practices. However, one key dimension, which has largely been neglected, is soil. Soil with its multitude of organisms provides ecosystem services and sustains food production systems, which makes it necessary to put soil at the centre of sustainable food system transformations. There is a need for adopting soil management practices that improve the carbon capture, microbial biodiversity and thus productivity of soils for more sustainable primary production. Sequestering more carbon in soils appears to be a highly promising management practice. It has been shown to have multiple benefits on soil productivity.
There are a wide range of soil management practices that can increase carbon in soils. Nevertheless, these have proven to be costly for famers. As a result, adoption of sustainable soil health management practices remains low in Norway and elsewhere. Hence, there is a pressing need for new regulatory frameworks, and innovative business models to ensure that farmers are paid for their effort. In KARBONMAT we argue that this can be done through the development of sustainable business models (SBMs) for carbon sequestering soil management practices that are co-developed with stakeholders. The project applies a highly interdisciplinary approach encompassing both social and natural sciences. In co-production with relevant stakeholders, KARBONMAT designs SBM concepts for carbon sequestering soils in Norwegian agriculture as a novel socio-technical practice that promotes the transition towards more sustainable food systems.

KARBONMAT: Designing sustainable business model (SBM) concepts for carbon sequestration in soils to transform the Norwegian food system

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på år

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fylker

Midlene fra STIM-OA-Stimuleringstiltak for åpen tilgang fordelt på fagområde

Special advisor research

Det søkes om støtte til åpen publisering for regnskapsåret 2021. NIVA har elleve publikasjoner som oppfyller kravene.
Påløpte kostnader for regnskapsåret 2021 er kr. 193 458. Det søkes om støtte til å dekke 50% av kostnadene til
artikkelavgifter fra 2021.

0 projects

Display

Order by

Year