2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

Health

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industry and services

android-chrome-192x192

Life sciences

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Natural sciences and technologies

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humanities and social sciences

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global development and international relations

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy, administration and renewal

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Education and competence

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Oceans

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and polar research

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy, transport and low emissions

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Statistics

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

Portfolios

About Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Humaniora

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Helseforetak

Øvrige

Kommuner

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse

Forvaltning

Frittstående prosjekter

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Innovasjonsprosjekt

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Reiseliv

Anvendt forskning

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

LABCare er et forskningsprosjekt som skal bidra med kunnskap om hvordan kompetansen til helsefagarbeidere som jobber i eldreomsorgen kan styrkes gjennom gode læringsmiljø i og mellom utdanninger og kommuner. Helsefagarbeidere er en yrkesgruppe som utgjør nøkkelpersonell i omsorgen for eldre, men som i utgangspunktet har lav formell utdanning. Det er stort behov for kunnskap om betingelser for læring og kompetansebygging innen eldreomsorgen, spesielt blant denne yrkesgruppen. LABCare omhandler læringsmiljø, yrkesfaglig utdanning og omsorgsarbeid og har fokus på læringsmiljø i og på tvers av yrkesfaglige utdanninger og arbeidsplasser innen eldreomsorgen. Den består av dokumentstudier, feltarbeid og intervju i seks større bykommuner og mindre distriktskommuner på tvers av tre regioner i Norge og Danmark. En dokumentstudie ser nærmere på politiske styrende tekster og tidligere forskning på feltet. Forskningsprosjektet rommer også omfattende feltarbeid og intervju for å beskrive utdanningsinstitusjoner, kommuner, arbeidsgivere, elever, studenter, lærere og veilederes erfaringer. De ulike studiene vil sammen gi viktig kunnskap om betingelser for læring og læringsmiljø. Dette kunnskapsgrunnlaget vil kunne brukes i videre utviklingsarbeid, både strategisk, organisatorisk og praktisk, med mål om å sikre en kompetent og kvalifisert arbeidsstyrke innenfor eldreomsorgen.

Worker recruitment, retainment, and upskilling are interwoven challenges in the elderly care field. Although these are priorities in both Norway and Denmark, the complex demands and treatment of healthcare students and licensed practical nurses (LPNs) is complicating the fulfillment of such goals. A richer account of learning environments, vocational education, and experiences of care work will be necessary to provide a competent and reliable workforce for the future. Responding to the urgent need to attract and retain qualified elderly care staff, a core objective of LABCare is to explore, using appropriately boundary-crossing frameworks, how conditions for learning may be enhanced through collaborative arrangements between vocational education and municipal employers. Built around the concept of Expansive Learning Environments this project proposes an interdisciplinary, comparative study that extends across demographic and national boundaries. A multi-case-study design, which uses several data sources and methods, is employed for cross-site comparison. The key sites of the study are the learning environments in and across vocational education and elderly care workplaces, and the research, involving document studies, fieldwork, and interviews, will be conducted in 6 municipalities across 3 regions: Nordland, Oslo, and 1 Danish region. By utilising the Expansive-Restrictive Framework from Fuller & Unwin (2004), LABCare will newly identify policy and organisational elements that shape student/LPN motivation and learning, investigate synergies between the personal engagement of students/LPNs and the development of elderly care education and organisations, and ultimately provide a novel analytical framework for evaluating the quality of learning environments pertaining to care work. The findings will be of critical relevance to several development initiatives – strategic, managerial, practical – that endeavour to secure a competent and qualified elderly care workforce.

Learning across boundaries in elderly care (LABCare): Enabling expansive learning in and across vocational education and workplace practices

Prosjektet LIFE ønsker å utvikle en ny forståelse av livsmestring i skolen som et svar på de utfordringer som allerede har vist seg når dette tverrfaglige tema skal finne sin form i skolens planer og praksis. "Folkehelse og livsmestring" ble introdusert i 2020 som et av tre tverrfaglige tema, men meningsinnholdet i "livsmestring" favner bredt og blir på mange måter vagt. Det har ført til mye diskusjon om hva livsmestring er og dette gir en krevende situasjon for de som skal arbeide med det i praksis. På engelsk er det tilsvarende begrepet "life skills" noe mer avgrenset, men dette løser ikke uten videre utfordringene i norsk skole, verken utdanningspolitisk eller i klasserommet. LIFE vil svare på denne kunnskapsmangel ved å lage systematiske kunnskapsoversikter basert på norsk og internasjonal forskning. Vi vil Imidlertid utnytte denne internasjonale koplingen ved å gjennomføre en parallell, mindre undersøkelse i Irland, i samarbeid med kolleger der. På den måten vil vi få et bedre grunnlag for å se den norske situasjonen i et internasjonalt perspektiv. Hoveddelen av prosjektet undersøker hvilke forestillinger som finnes om livsmestring i grunnskole og videregående skole, både hos elever og personale. Vi bruker spørreundersøkelser og vil gjennomføre grundigere studier av 15-20 skoler, hvor vi bruker ulike kvalitative metoder og dokumentstudier. Det samlede resultater fra alle delstudiene vil bli diskutert med representanter for praktikere, skoleeiere, utdanningsbyråkrater og utdanningspolitikere, med sikte på felles refleksjon om hvordan politikk og praksis kan forbedres. Dette vil gi økt innsikt i samspillet mellom utdanningssektoren og samfunnet forøvrig og si noe om hva som er realistisk å oppnå. LIFE vil på grunnlag av alt dette komme med forslag til hvordan livsmestring kan være en sentral del av arbeidet i skolen, basert på et gjennomtenkt kunnskapsgrunnlag som er forståelig for både lærere og elever og med føringer for hva som kan være god praksis.

This project will develop a new concept of life skills education (LSE) in Norwegian schools to address unresolved challenges in the ongoing implementation and recent curriculum development. 'Folkehelse og livsmestring' (LSE) was introduced in 2020 as one of three interdisciplinary topics in Norwegian national curriculum. By using 'health and life skills' in official English translation, the government refers to international policy terminology, which is not necessarily equivalent to the broad and vague connotations of the Norwegian term ‘livsmestring’. The international and national state of the art, including public debate, leaves many questions open regarding the meaning, content, and practice of LSE, which also raise questions about policy intentions. LIFE will address knowledge needs that arise from the present situation through a systematic review and investigation of diverse understanding and practises of LSE on different curricular levels in in the education sector in Norway , using quantitative, qualitative and document studies. Views of school owners, school leaders, teachers, other school personnel and students, will be investigated through a national survey and case studies in 15-20 schools. A smaller scale study along similar lines will be done in Ireland to see if and how practice differs across national contexts and to make project results more robust through international comparison. Bringing these studies together, the final results will be presented to relevant stakeholders for common reflection in order to improve policy and practice. In addition to presenting empirical studies and scholarly discussion of LSE in Norway and Ireland, LIFE will address the challenges arising from implementation of LSE in Norway and contribute to an efficient, transparent and knowledge-based policy implementation and practice development in Norway. Thereby, LIFE assesses the quality and relevance of LSE as part of the interplay between education and society at large.

Life skills in theory and practice. Knowledge base, perceptions and implementation of an interdisciplinary topic in Norwegian schools

Prosjektet FOOD4kids har som mål å forbedre barnehagens kunnskap om mat og hvordan den påvirker både helsen vår og naturen. Prosjektet er et samarbeid mellom norske (Dronning Mauds Minne Høyskole og Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet), svenske (Universitetet i Dalarna) og italienske (Universitetet i Bari) forskningsinstitutter. Disse institusjonene skal samarbeide tett med barnehagekjeden Trondhjems Asylselskap (som inkluderer ti barnehager) og Credo Matkultursenter for barn (Trondheim). Credo er et pedagogisk senter i Trondheim (Norge), hvor barna kan erfare tilberedning av sunn og bærekraftig mat side om side med profesjonelle kokker og høyt kvalifiserte lærere. Vi vil samle inn data gjennom spørreskjemaer og intervjuer med ansatte og barnehagebarn for å få innsikt i deres erfaringer med mat og bærekraft. Vi vil da beregne det totale karbonutslippet knyttet til de ulike matvarene som utgjør størstedelen av kostholdet til barn i barnehagen. Denne typen analyser er også kjent som Life-Cycle Assessment (LCA) og vil tillate oss å utvikle en brukervennlig app for å raskt vurdere helse- og miljøpåvirkningen av matvarene, tilpasset barnehager. Intervjudataene, sammen med litteraturdata, skal brukes til å 1) undersøke og sammenligne mat som blir servert i barnehagene i tre europeiske land (Norge, Sverige og Italia) og 2) undersøke barns kunnskap om bærekraft og hvordan næringsnett fungerer i naturen. Til slutt vil vi utvikle og teste ut effektive pedagogiske verktøy og aktiviteter som handler om bærekraft og helse. Resultatene av dette prosjektet skal iverksettes i undervisningen til fremtidens barnehagelærere og vil bidra til en bedre forståelse av bærekraft og hvordan man introduserer dette temaet til barnehagebarn.

FOOD4kids is bringing together research institutions from Norway (QMUC and NTNU), Sweden (Dalarna University) and Italy (Bari University) to develop educational activities and tools aiming at improving food literacy in Early Childhood Education and Care Institutions (ECECIs). The research institutions will work in close cooperation with the ECEC chain Trondhjems Asylselskap (including ten ECECIs) and with Geitmyra Credo Food Culture Centre for Children (Trondheim). This is an educational centre in Trondheim (Norway), where children can experience preparing sustainable and healthy food side-by-side with professional chefs and highly trained educators. The project will use a multidisciplinary approach to gain knowledge about how ECECIs can reduce their carbon footprint, mitigate biodiversity loss and promote health. We will collect data by means of questionnaires and interviews from the staff and the children in ECECIs, and, perform a Life-Cycle Assessment (LCA) of the food items that are the bulk of children’s diet in ECECIs. This will allow us to develop a research based, easy to use, free of charge digital tool to assess the health and environmental impact of food items, customized for ECECIs, which will be the main outcome of the project. The interview data will be analysed by both quantitative and qualitative methods to 1) investigate and contrast food choices in ECECIs in three European countries and 2) investigate young children’s knowledge about sustainability issues and natural food webs. Finally, we will develop and test pedagogic tools and activities that are effective in educating for sustainability and health. Findings from this project will be implemented in the teaching of future ECEC teachers and will contribute to a better understanding of sustainability and how to introduce this topic to kindergarten children.

Sustainability through food literacy in early childhood education and care institutions

Frafall i videregående opplæring regnes som en av de største utfordringene i norsk skole og har i mange år fått mye oppmerksomhet, både blant politikere og i media. Frafallet er størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram, og det er særlig overgangen fra den skolebaserte delen av opplæringen til læretiden som er en utfordring for mange elever. Hvert år står rundt 7000 til 9000 søkere uten læreplass i bedrift, og flertallet av dem har lovfestet rett til videregående opplæring.
Prosjektet School4Work har som mål å utvikle kunnskap om overgangen fra skolen til læretiden og om rollen som videregående skoler, yrkesfaglærere, bedrifter og opplæringskontor har i denne overgangen. Målet er å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for elevenes overgang til læretiden, og å utvikle en lærebok om overgangen fra skolen til læretiden som kan brukes i yrkesfaglærerutdanningen.
Prosjektet er organisert i tre delprosjekter som setter søkelys på ulike aspekter ved overgangen fra skolen til læretiden og på ulike aktører som er involvert når læreplasser blir formidlet. Viktige spørsmål er hvilken rolle skolen har i elevenes forberedelse på arbeidslivet, og hvilke strategier lærerne bruker for å gi lettere tilgang til læreplasser. Prosjektet skal også undersøke hvordan bedrifter og opplæringskontor rekrutterer lærlinger, og hvordan eventuell nedprioritering eller diskriminering av enkelte grupper av elever kan forklares. 
Prosjektet gjennomføres av en tverrfaglig sammensatt forskningsgruppe i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo og Akershus fylkeskommune.

The transition from the school-based part of VET to apprenticeship is one of the biggest challenges in the education system in Norway. Every year, between 7000 and 9000 young people are left without an apprenticeship after the first two years of VET in school. Young people who do not obtain an apprenticeship may leave education and training early, putting them at risk of remaining not in education, employment or training (NEET). School4Work aims to develop knowledge that will enable vocational teachers to facilitate students’ transition from the school-based part of VET to apprenticeship. The project will develop measures and strategies that can be implemented in vocational teacher practice to support young people in their transition from school to work. 
School4Work is an interdisciplinary project, drawing on the fields of education, sociology and political science. We will develop knowledge about the role of schools and teachers in preparing students for the transition to apprenticeship. Furthermore, we will study employers’ decisions when hiring apprentices and the role played by training agencies. Methodically, we will combine complementary approaches, including 1) a scoping review, 2) focus group and individual interviews, 3) vignettes, 4) a survey and 5) analysis of register data. The project is based on theories on employers’ decision-making processes when hiring new staff and theories on the role of teachers as ‘boundary workers’ at the boundary of school and work.
The project is developed and will be conducted in collaboration with the regional educational authorities in Oslo and Akershus (school owners). Together with our project partners, we will organise workshops to discuss the project findings with vocational teachers, school leaders and staff in training agencies. Furthermore, the findings and their possible implications will be summarised in a textbook for vocational teacher education.
School4Work includes a PhD and a postdoctoral fellowship.

Vocational Teachers as Facilitators in the School-to-Work Transition

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

Nettbasert videopplæring til lærere for å forbedre leseferdigheter hos barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon: Lesing for alle intervensjon

Leseferdigheter gir tilgang på informasjon, sosial samhandling, utdanning og sysselsetting. For elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser er leseferdigheter spesielt viktig i forhold til språkutvikling, kognitiv utvikling og en mer selvstendig kommunikasjon og de kan i større grad benytte tekstbaserte kommunikasjonshjelpemidler. 

Det er mangel på evidensbaserte leseprogram som er tilpasset denne elevgruppen som ofte blir møtt med lave forventninger og liten kompetanse. Denne elevgruppen blir ofte ekskludert fra fonologisk leseopplæring og fokus har vært på opplæring av høyfrekvente ord og vokabular.  

Prosjektet har to formål: 

a) RCT studie: måle effekten av videoopplæring for lærere som skal undervise elever med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK, i lesemateriellet «Lesing for alle». 80 elever med lærere skal delta, hvor 40 lærere mottar videoopplæring og fysisk opplæring, og 40 lærere mottar kun fysisk opplæring. 

b) Validere tester i fonologisk bevissthet og avkoding. Disse testene vil bli testet på 900 typisk utviklede barn (1. og 2. klassinger) og 100 barn med intellektuelle funksjonsnedsettelser som bruker ASK. 

Lesemateriellet som skal benyttes, Lesing for alle, baserer seg på forskningen til leseprogrammet Accessible Literacy Learning av Janice Light og David McNauhgton. I leseintervensjonen skal det jobbes systematisk med ulike komponenter innen fonologisk bevissthet og avkoding. Oppgavene er tilpasset elever som bruker ASK og det kreves ikke verbalt språk. 

Forskningsprosjektet er tilknyttet Høgskolen i Østfold sitt doktorgradsprogram og forskningsgruppen DeveLep. Prosjektet med resultater vil presenteres gjennom flere vitenskapelige artikler.

Introduction: children with autism spectrum disorders, cerebral palsy, Down syndrome, and other disabilities may experience challenges in various areas of development, including communication skills, speech, language, cognitive and conceptual development, literacy, social participation, and access to education. Norway has sparse data on children who use AAC and their reading skills. National data on this estimates between 0.4 and 1.2 % of children, and no gold standard intervention is available to treat such a vulnerable population. Moreover, Norway lacks tools to assess those children regarding essential reading skills such as phonological awareness and decoding. Almost 50% of instruments available for reading assessment do report validation studies. 
The first objective is to test, via a superiority randomized controlled trial, the effectiveness of an online video training called Lesing for alle (Reading for all). We compare in-person + video training to video training only on word-level reading skills of children who use AAC. 80 children will be randomly allocated to one of the interventions. Lesing for alle is based on the research and methodology developed by researchers Janice Light and David McNaughton of Penn State University, which was designed to help educational personnel on teaching to read essential words and sentences by providing explicit, systematic instruction in the alphabetic principle and phonics. The second objective is to provide validity evidence via items response theory for a battery for assessing word-level skills assessing phonological awareness (including sound blending and phoneme segmentation, and letter-sound correspondence), recognition of sight words, and decoding for both ACC and non-ACC children. For the validation procedure, we will recruit 1,000 children (900 neurotypical developmental children and 100 children who use AAC.

Online video training for teachers to improve reading skills in children using augmentative and alternative communication

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

De siste årene har illustrert at miljøpolitiske tiltak kan være svært konfliktskapende og gi grunnlag for politisk mobilisering i form av nye organisasjoner (Motvind) og nye politiske partier (Folkeaksjonen Nei til mer Bompenger, nå Folkets Parti). Når meningene blir sterke, kan introduksjonen av forbruksreduserende tiltak føre til utilsiktet og uheldig polarisering. Kunnskap om hvilke tiltak som kan skape og dempe konflikter mellom grupper er derfor viktig. Vi vet at støtte fra en befolkningsmajoritet ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for suksessfull implementering av politikk. Det er også avgjørende å unngå sterk motstand og mobilisering. 

SCORE vil gi kunnskap om hvilke grupper man kan anta vil reagere på bestemte typer tiltak, i hvilken grad reaksjonen kan gi opphav til politisk mobilisering og sosial konflikt og hvordan dette kan dempes eller unngås gjennom utforming av tiltak og ulike kommunikasjonsstrategier.

Prosjektet studerer hvordan folk vil reagere på tiltak som griper inn i enkeltpersoners hverdag og valgfrihet. Slike virkemidler kan gi vesentlige endring i forbruket av varer og tjenester, men kan samtidig være konfliktskapende. SCORE kartlegger nordmenns holdninger til forbruksreduserende og inngripende virkemidler og analyser hva som påvirker holdningene. Prosjektet studerer særlig hvordan folks holdninger påvirkes av hvilke varer og tjenester som reduseres og hvilke former for regulering som brukes. Prosjektet undersøker også hva som ligger til grunn for sterke reaksjoner hos enkeltgrupper. 

SCORE kombinerer flere forskningsmetoder, både ulike former for spørreundersøkelser og kvalitative metoder som fokusgrupper. Vi analyserer også betydningen av å reflektere, diskutere med andre og få svar på spørsmål om politiske tiltak, dels gjennom eksperimentelle spørreundersøkelser og dels gjennom en deliberativ meningsmåling.

A societal transformation is needed to mitigate climate change and stop biodiversity loss. As new policies are implemented and will affect people’s lives more directly, the potential for public protest, political mobilization, and polarization between groups will increase.

If a majority of the public opposes a measure to reduce consumption, it lacks democratic legitimacy, and the political cost of implementation will be high. An additional challenge is that introducing new policies could cause societal polarization and conflict, particularly if the support or opposition towards a policy relates to group affiliations and social identity.
The SCORE project is designed to provide new insights into factors influencing the degree of opposition against restrictive consumption reduction measures and the polarizing potential of such measures. There is a relatively good theoretical understanding of the psychological and social mechanisms influencing how people react to climate policy measures. However, we still need more knowledge of how these mechanisms play out in a high-consumption country like Norway and with regard to policy instruments that restrict individuals’ choices as consumers.

SCORE uses psychological and sociological perspectives to analyze the opposition against and the polarizing potential of relevant political measures to reduce consumption in Norwegian society. We use experimental surveys and a large-scale deliberative survey to identify how policy design and framing can influence opposition across diverse groups and test how information and deliberation can influence attitudes towards relevant measures. The project will: 1) identify opposition against and the polarizing potential of different measures, 2) give a better understanding of the reasons for opposition and polarization between groups, and 3) investigate experimentally how measures can be designed and communicated in a less provocative way to diverse groups.

Understanding societal conflict in consumption reduction (SCORE)

SOLNOR er så langt vi vet det første prosjektet som systematisk kombinerer samfunnsvitenskap, juss og modellering, for å undersøke rammebetingelser for små- og storskala solenergi i Norge. Mens solenergi har utviklet seg sakte i Norge, er Danmark og Sverige lenger fremme, selv om de alle har relevante barrierer og ulike regulatoriske rammer og konsesjonsprosesser. Prosjektet tar sikte på å forklare koblingene mellom drivere og barrierer for både bygningsmonterte solceller og kraftverk i de tre landene.

Gjennom å identifisere drivere og barrierer for solkraft, vil SOLNOR undersøke hvordan potensialet kan realiseres også i forhold til andre legitime hensyn, inkludert alternativ arealbruk, divergerende interesser, og naturvern. Dette vil bli gjort gjennom juridiske -, samfunnsvitenskapelige perspektiver og energisystemmodellering. Funnene vil danne grunnlag for sammenligninger med Danmark og Sverige for å identifisere potensiale for forbedringer. SOLNOR vil gjøre dette ved å bruke modellering for å identifisere økonomiske og tekniske potensialet for solenergi, ved å analysere drivere og barrierer for bygningsmonterte solceller, gjennom å undersøke juridiske rammer og konsesjonsprosesser i Norge, samt institusjonelle barrierer og utfordringer ved storskala solkraftverk. Prosjektet vil gjøre sammenligninger av de tre landene. Til sist vil prosjektet gi anbefalinger om konkrete muligheter for institusjonelle og regulatoriske forbedringer.

Dette gjør forskerteamet i stand til å generere kunnskap som er høyst relevant for brukerpartnerne og andre, samt bidra til forskningsfronten på utvikling av solkraft, rammebetingelser for dette, men også viktige utfordringer. Kombinasjonen av solid akademisk forskning, aktiv involvering av strategiske brukerpartnere, et høyst relevant tema, og et tverrfaglig samarbeidsprosjekt, vil sikre at det produseres viktig kunnskap.

SOLNOR will be a first to systematically investigate framework conditions for small- and large-scale solar in Norway, and a first Scandinavian comparison. While solar has been developing slowly in Norway, Denmark and Sweden are further ahead.

SOLNOR aims to map and explain the development of small- and large-scale solar PV in Norway, including the drivers, barriers, and challenges and how this potential can be realised, informed by social science perspectives and modelling. This will be compared to Denmark and Sweden to identify potential for improvements. We will do so by using modelling to identify socio-technical potential of solar (WP1), to analyse drivers and barriers of building mounted solar (WP2), to investigate legal frameworks and licensing procedures in Norway (WP3), as well as institutional barriers and challenges of large-scale solar power plants in a comparison of all three countries (WP4) and provide policy recommendations (WP5). 

This enables the strong research team to generate knowledge that is highly relevant for the user partners and beyond, as well as contributing to the research frontier on solar development and framework conditions and challenges. The combination of sound academic research, active involvement of strategic user partners, a timely and relevant project, and an interdisciplinary collaborative project will ensure significant impact.

Out of the shade? Solar development challenges in Norway (SOLNOR)

miRNA som biomarkører i tidlig oppdagelse og persontilpasset behandling ved eggstokkreft

Midlene fra BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering fordelt på år

Midlene fra BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering fordelt på fylker

Midlene fra BEHANDLING-God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering fordelt på fagområde

Senior Researcher

Epitelial eggstokkreft har dårlig overlevelse. Det finnes ingen effektive strategier for tidlig oppdagelse, og tidlige sykdomssymptomer er ikke spesifikke for sykdommen (for eksempel oppblåsthet og hyppig vannlating). Den beste tilgjengelige blodbaserte biomarkøren for tidlig deteksjon for eggstokkreft er CA125, men denne markøren har begrenset evne til å skille mellom kvinner med sykdommen og de som er fri for kreft.
Denne studien vil gi den nødvendige valideringen av et panel av microRNA for EOC tidlig påvisning. Vi vil bruke serumprøver fra prospektive kohorter og kliniske studier. Målet er å validere et serologisk miRNA-panel som sammen med CA125 vil ha tilstrekkelig diagnostisk diskriminering til å bli brukt som et verktøy som sammen med  bildebehandling vil tillate tidlig diagnose og retning av pasienter med mistanke om malignitet til personlig spesialistbehandling.   Vi vil:
•	Validere serum miRNA-profiler som biomarkører for tidlig påvisning i prøver samlet inn fra tilfeller < = 3 år før EOC-diagnose og matchede kontroller, og karakterisere kilder til variasjon i miRNA-profiler.
•	Evaluer miRNA-profiler i klinisk setting og diskriminering mellom EOC-tilfeller og kvinner med (i) godartede ovarietumorer og (ii) underliggende komorbiditeter (inkludert andre krefttyper). Videre vil vi evaluere serum miRNA-profiler som prediktorer for tilbakefall og vil sammenligne tumorvev og serum miRNA-profiler.
•	Utvikle og optimalisere protokoller for dataintegrasjon og metoder for algoritmeutvikling.
•	Adressere etiske, juridiske og sosiale aspekter ("ELSA"), inkludert aktiviteter i viktige interessentgrupper. Utfordringer innen personvern og deling av helsedata, inkludert for utvikling av en kunstig intelligensmodell, vil  bli adressert, og det samme vil definisjonen av en "sunn" befolkning med hensyn til miRNA-profiler for EOC.

Epithelial ovarian cancer (EOC) is a lethal malignancy with poor survival. There are no effective early detection strategies, and early symptoms are vague. This study will provide validation of a miRNA panel for EOC early detection in serum samples from prospective cohorts, paired with clinical data and biospecimens. The project is organized as a consortium, where the collaborators are leading the Prospective Early Detection Consortium for Ovarian Cancer. We have used next generation sequencing to identify and validate a miRNA panel. The panel was developed and validated in patients with benign and malignant pelvic masses; and was further validated on a subset of patients and in silico. We have shown that the expression of circulating RNAs varies between healthy individuals and by age, sex, and lifestyle factors. Sources of variation in miRNA levels and the impact of confounders on discrimination between cases and non-cases must be evaluated. We plan to validate a serologic miRNA panel that, together with CA125, would have sufficient diagnostic discrimination for early-stage disease to be used clinically together with imaging, would allow early diagnosis and streaming of patients with suspected malignancy to personalized care. Toward that objective we will: -Validate serum miRNA profiles as biomarkers for EOC early detection in samples collected <=3 years before diagnosis and controls and characterize sources of variation in miRNA profiles. -Evaluate miRNA profiles in the clinical setting and the discrimination between EOC cases and (i) women with benign ovarian tumors in blood samples and (ii) women with underlying comorbidities. We will also evaluate miRNA profiles as predictors of recurrence and compare tumor tissue and serum miRNA profiles. -Develop and optimize protocols for data integration and methods for algorithm development and direct in silico validation. -Evaluate Ethical, Legal and Social Aspects (ELSA) of implementation in key stakeholder groups.

miRNA as biomarkers in early detection and personalized treatment in ovarian cancer

In the Arctic, polar bears (Ursus maritimus) rely on sea ice to hunt seals. However, sea ice is decreasing due to climate warming, and bears are changing their foraging behavior, increasing egg consumption. This shift in diet can put ground-nesting bird species, such as common eiders (Somateria mollissima), at risk. The aim of this project, as a part of my PhD, is to understand how prey can cope with novel stressors, such as the appearance of a new predator they have not coevolved with, by studying Kongsfjorden eider population. To assess behavioral and physiological stress-coping strategies, we will measure flight initiation distance, as well as blood levels of two main hormones mediating stress and parental care in birds: corticosterone and prolactin. This project will improve knowledge about how individuals respond to predation threat induced by a new egg predator: the polar bear. As eiders may respond differently to a native predator they have co-evolved with, we will compare stress-coping strategies measured in Svalbard with the ones measured on a Finnish eider population facing the recovery of its natural avian predator: the white-tailed eagle (Haliaeetus albicilla).

0 projects

Display

Order by

Year