2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Nærings- og fiskerid

Humaniora

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Universiteter

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Helseforetak

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Helse

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Programmer

Tilskudd

Italia

Kypros

Russland

Sverige

Frankrike

Sør-Afrika

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Kultur

Utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

IKT forskningsområde

Velferd

Medier og kommunikasjon

Helse

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Crustacean sentience (the capacity of this group to experience emotions) has sparked a heated debate across multiple disciplines, particularly as it could impact several major sectors such as fisheries and aquaculture. The outdated argument that animals do not experience negative emotions (such as pain) because they lack conscience, has been proven wrong for vertebrates and some invertebrates (e.g. octopus), but remains controversial for crustaceans. There is evidence of criteria consistent with the idea of pain, as crustaceans have and activate nociceptive pathways, but there is no evidence of the neural pathways integrating the responses nor the demonstration of the awareness thereafter. This is partly due to the ‘dispersed’  central nervous system (CNS) these animals present, with multiple ganglia, but no ‘brain’ as a focal point. To overcome this, MACS aims to apply new technology to measure 9 simultaneous nerve signals (8 ganglia and the heart) to fully understand the nociceptive pathways and how are they integrated in crustaceans’ CNS. This approach will tackle the principle of triangulation by (1) The development of an electroencephalogram (EEG) to record the nervous system of commercially important crustacean species; (2) the characterization of pain and stress through physiological and molecular animal-based indicators; and (3) the evaluation of behaviour and its neurological integration pathway.  As such, this multidisciplinary study will only be possible through a combination of my crustacean stress physiology background, my supervisor’s knowledge of the central nervous system anatomy, and my second supervisor's expertise in aquatic species' EEG. The outcome of this fellowship will range from CNS studies to validate current industrial practices (during a non-academic placement), to socio-economic impacts involving the society's concern for animal welfare. The knowledge and skills gained from this project will allow me to become an independent researcher.

Multidisciplinary Assessment of Crustacean Sentience

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Tørre øyne er en multifaktoriell betennelsessykdom karakterisert av en ustabil tårefilm, som oftest grunnet nedsatt kvalitet av tårefilmens ytre fettlag produsert av modifiserte talgkjertler i øyelokkene. Grunnet de mange underliggende årsakene til tørre øyne blir mange forskjellige behandlinger og behandlingskombinasjoner ofte brukt. Dette kan være både økonomisk krevende og slitsomt for pasienten. Dette prosjektet tar sikte på å strømlinjeforme, optimalisere og individualisere behandlingstilbudet til forskjellige undergrupper av tørre øyne basert på maskinlæring og prediksjonsmodeller.

Dry eye disease is a multifactorial disease characterized by inflammation, decreased tear production and/or tear film instability due to dysfunction of the lipid producing glands of the eyelids. As a result, a multimodal treatment approach is often initiated, addressing several pathological clinical signs and modifiable risk factors concomitantly. This is often time consuming, financially expensive and exhausting for the patient. Interpreting signs and symptoms of dry eye disease and making accurate predictions as to which patient will respond which treatment or combination of treatments difficult. With the current project we aim to improve clinical decision making by:
1. Through machine learning and prediction models delineate which group of patients are most likely to benefit from either IPL or cyclosporine in monotherapy, and which patients are most likely to require dual therapy.   	
2. Construct prediction model protocols to streamline and individualize IPL protocols based on prognostic factors and prediction analysis of treatment outcomes. This is especially applicable in relation to demodex eradication, as demodicosis remains fairly treatment refractory to date and is readily involved in the pathophysiology of MGD. Thus, it is of utmost interest to streamline the current treatment options and, hopefully, contribute to an expanded repertoire of efficacious eradication methods in the future. 
3. Contribute to the lack of standardized treatment regimes, recommendations and guidelines concerning IPL treatment. Evaluate the optimum number of treatments and treatment intervals as well as the need for concomitant heat mask and eyelid massage.

Clinical predictors of treatment response in dry eye disease

Prosjektets hovedmål er å forbedre kunnskapsgrunnlaget rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt om og hvordan dette kan hjelpe aktører til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunn står ovenfor i tiden fremover.

Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker - der personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av. 
Prosjektet søker å utvikle kunnskapen rundt ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, om det har en målbar effekt på viktige psykologiske og organisatoriske faktorer, samt forutsetninger for mulig effekt. Det at flere og flere ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer, rådgivere og andre som utfører ledelse både med og uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse gjør det desto mer relevant å lære mer om dette.

Det vil jobbes med å undersøke psykologiske og organisatoriske faktorer i team og organisasjoner til ledere som deltar på ledelsesutvikling - både før og etter. Det planlegges å sammenligne disse med ledere som ikke har fått trening. Prosjektet har tre studier: et som undersøker effekt og forutsetninger på individnivå, et på gruppenivå og et på organisasjonsnivå. Her undersøkes om lederes kompetanseheving fører til for eksempel økt jobbengasjement for teammedlemmene, økt psykologisk trygghet i teamet, eller bedre tverrfaglig samarbeid og resultater for organisasjonen.

Prosjektet forventes å ha direkte virkninger på endringer i kompetanse, atferd og praksis. Endringen i kompetanse kan endre atferd, som igjen kan føre til ny forbedret praksis med hvordan man samarbeider og skaper resultater og løsninger.

Formålet med prosjektet er å bedre hjelpe aktører der ute i det norske arbeidsliv til å samarbeide bedre for å løse de små og store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor i tiden fremover. Måten dette prosjektet skal undersøke dette på er ved å utvide og utvikle kunnskapen rundt den potensielle effekten av ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse, samt hva som er forutsetningene for når dette eventuelt har en positiv effekt. 
Prosessledelse kan defineres som ferdigheter i å lede mennesker gjennom prosesser mot felles mål på en måte som fremmer deltakelse, eierskap og kreativitet fra alle involverte. Styrkebasert vil si at man har tatt inspirasjon fra positiv psykologi i ledelsesutviklingen, fokuserer på hva som allerede fungerer og personlige styrker. Personlige styrker vil si noe en person har potensial til å bli god i, og samtidig får energi av.
Dette er relevant i det norske samfunnet i dag både på grunn av de store utfordringene det norske samfunnet står ovenfor i tiden fremover. Det at flere og flere offentlige ledere, mellomledere, prosjektledere, koordinatorer eller andre med ledelse uten personalansvar velger å investere i kompetanse innen styrkebasert prosessledelse/fasilitering gjør det enda viktigere å lære mer om dette.

Ledelsesutvikling innen styrkebasert prosessledelse - potensielle effekter og nytte i norsk arbeidsliv

Doktorgradsprosjektet dreier seg om å utvikle neste generasjon autonome borerigg. Denne maskinen opererer i tunneler og gruver globalt, og brukes til å bore hull i en "drill and blast" operasjon når tunnelen eller gruven drives videre innover i fjellet.

Boreriggen har 3 armer, som alle har hvert sitt bor. Disse kan kjøres på samme tid til forskjellige borehull. Det vil bli utviklet et system som kjører bommene automatisk til de ønskede borehull uten å kollidere med hverandre. Dette vil senke tidsbruken for operasjonen. Systemet vil også estimere riggens oppstilling relativt til tunnelen. Ønskede borehull, som defineres i en boreplan, vil sees i sammenheng med riggens oppstilling, for å sikre at de faktiske hullene som bores er i henhold til plan. 

Prosjektet vil danne et godt grunnlag for at maskinen får selvkjørende egenskaper, som bidrar til økt effektivitet og en sikrere hverdag for operatørene.

Hensikten med prosjektet er å utvikle neste generasjon autonome borerigg. Maskinen vil muliggjøre en mer effektiv, sikker og miljøvennlig boreoperasjon.

Autonom borerigg

Antimikrobiell resistens (AMR) er en alvorlig trussel mot folkehelsa som er spådd å bli verre i fremtiden. En av de vanligste metodene som bakterier bruker for å kunne stå imot antibiotika, er å skaffe resistensgener. Disse sitter ofte på noen DNA-deler som heter plasmider. Plasmider som bærer resistensgener er vanligere i kliniske miljøer enn samfunnet ellers, og det å forstå hvorfor vi har denne forskjellen er svært viktig for å forstå hvordan resistente bakterier sprer seg. Men plasmider utvikler seg raskt, og kan spre seg mellom forskjellige bakteriestammer. Derfor er det vanskelig for oss å klassifisere og overvåke dem. I PEAK skal vi benytte oss av nye sekvenseringsteknologier og utvikle nye metoder for å forske på hvordan plasmider utvikler seg og sprer seg, med fokus på den viktige sykdomsfremkallende bakterien Klebsiella pneumoniae. Vi skal utvikle nye metoder for å klassifisere plasmider og analysere de genetiske forskjellene mellom plasmidgrupper. Deretter skal vi bruke disse plasmidgruppene til å forske på hvordan plasmider sprer seg mellom forskjellige miljøer og typer Klebsiella. Så skal vi utføre detaljerte analyser av de genetiske endringene som driver utviklingen av plasmider. Målet er å bruke de nye metodene og kunnskapen til å forbedre overvåkning, både av AMR Klebsiella pneumoniae og andre bakteriestammer.

Antimicrobial resistance (AMR) is a global threat to human health which is predicted to increase in the future. One of the most common ways that bacteria evolve resistance to antibiotics is by acquiring AMR genes; these are often carried on small pieces of DNA called plasmids. Understanding the mechanisms and conditions that promote AMR dissemination via plasmids is critical, but several knowledge gaps remain. AMR is unevenly distributed among environments, whilst the highest levels of AMR are typically found in clinical environments, the risk of AMR acquisition from environmental and animal settings remains less clear. Plasmids are important vectors for the transmission of AMR between environments, but plasmid evolution is complex, and lack of appropriate data and methods has to date largely precluded high-resolution study and surveillance of plasmids in most major pathogens.

In PEAK, we will use two newly generated long-read sequencing datasets to study the evolution and transmission of plasmids and AMR genes in Klebsiella. By combining the datasets, consisting of 1594 isolates from diverse one-health sources, we will establish a unique collection of hybrid assemblies, including thousands of complete plasmids. Next, we will develop novel methods to quantify the genetic structure and diversity of plasmids. By combining this information with genetic variation in the isolate chromosomes and metadata, we will then perform phylogenetic and association analyses to disentangle AMR distributions among environments. This will enable us to identify high-risk environments for AMR transmission, followed by detailed evolutionary analyses to gain insight into the tempo and mode of plasmid evolution, and how chromosomes coevolve with plasmids.

The overarching aims of PEAK are to uncover the drivers and mechanisms of the acquisition and maintenance of AMR, with the ultimate goal of enabling use of this knowledge to design interventions to combat the spread of AMR in the future.

PEAK: Plasmid Evolution and Antimicrobial resistance in Klebsiella pneumoniae

Den europeiske kommisjonen har foreslått ideen om digitale produktpass (DPP-er) som en del av sin Green Deal, med mål om å oppmuntre bedrifter til å ta i bruk miljøvennlige praksiser. Enkelt sagt er et DPP et digitalt dokument som holder oversikt over hele livsløpet til et produkt—fra produksjon til det til slutt blir resirkulert eller kastet. Denne typen registrering bidrar til å gjøre industrien mer gjennomsiktig og effektiv, og støtter bærekraftige praksiser. DPP-er bruker moderne teknologi for å samle inn og dele informasjon om produkter. Ideen får interesse over hele verden, med potensielle bruksområder i mange sektorer, som forbrukerelektronikk, biler, helseprodukter og batterier til elektriske kjøretøy (EV). Imidlertid er standardene for DPP-er fortsatt under utvikling. Til tross for potensialet deres, er det utfordringer som manglende eller dupliserte data, kontinuerlige oppdateringer, og forskjeller i dataformater, som kan komplisere opprettelsen og bruken av DPP-er. SECONDPASS-prosjektet fokuserer på å løse disse problemene ved å utvikle nye måter å håndtere DPP-data ved hjelp av kunstig intelligens (AI). Målet er å få DPP-systemet til å fungere smidig i stor skala, slik at ulike industrier og interessenter over hele verden effektivt kan spore og dele produktinformasjon. Gjennom SECONDPASS tar prosjektet sikte på å støtte følgende FN-mål for bærekraftig utvikling: fremme anstendig arbeid og økonomisk vekst (mål 8), bygge robust infrastruktur og fremme innovasjon (mål 9), skape bærekraftige byer og samfunn (mål 11), sikre ansvarlig forbruk og produksjon (mål 12), handle raskt for å bekjempe klimaendringene (mål 13), og beskytte livet på land (mål 15).

European Commission suggests implementing digital product passports (DPPs) as part of its Green Deal to promote circular business practices that reduce CO2 emissions and maximize material efficiency. DPP is a digital record providing comprehensive information about a product throughout its lifecycle, from manufacturing to disposal or recycling. DPP enhances transparency, traceability, and efficiency in various industries—contributing greatly to sustainable practices. 
DPPs leverage digital technologies to capture, manage, and share information on products throughout their lifecycles. We witness an increasing attention to create DPPs for a huge diversity of products at a global and large scale, from consumer electronics and automotive industry to healthcare products, and EV batteries. However, the concept of DPP and its standards are still in the early stages of development, while it has a great potential to be applied across various industries and scales of operation, i.e., achieving scalable sustainability. There exist a number of significant barriers to achieve this goal from the DPP data processing perspective, including missing data, duplication and dynamic updates, and lack of data standardization and interoperability. These are the main concerns in the journey of DPP from creation to representation and integration. The main focus of SECONDPASS is to address these concerns. We aim to research and develop data processing concepts and
frameworks for DPP powered by Artificial Intelligence (AI). These innovations will enable scalable sustainability on two complementary fronts: i) scalable DPP data processing and management, and ii) scalable DPP traceability and interoperability across various stakeholders on a global scale. In a global perspective, SECONDPASS project will contribute directly towards achieving the following UN Sustainable Development Goals (SDGs): 8, 9, 11, 12, 13 and 15.

Scalable Sustainability with Condensed and Expanded
Digital Product Passports

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

CloudPoint Dynamics - Optimized LiDAR View for Precision Tracking, Safety, and Automation in Offshore Operations

Midlene fra H20-ENV-Climate action, environment, resource efficiency and raw materials fordelt på år

Midlene fra H20-ENV-Climate action, environment, resource efficiency and raw materials fordelt på fylker

Midlene fra H20-ENV-Climate action, environment, resource efficiency and raw materials fordelt på fagområde

Toward Just, Ethical and Sustainable Arctic Economies, Environments and Societies

Arctic development of the past is persistent in inequitable practices, leaving scars from the impacts of social, economic and environmental inequality. In addition, Arctic development of today is occurring alongside the adverse effects of climate change within an integrated global system deficient in mechanisms for incentivising just transitions toward sustainable development.   With the goal of enhancing the governance capacity of the EU to mitigate this problem, JUSTNORTH brings together 15 partners from 7 disciplines to evaluate the viability of Arctic economic activities. The project will merge justice theories with sustainable development goals to enable EU policy coherence toward just transitions. This will be integrated with an investigation of the empirical realities of existing Arctic economic activities in 18 case studies using innovative research methodology, through conceptual, comparative, descriptive, correlation, policy, legal and interview-based analysis techniques. Though this, JUSTNORTH will offer policy, legal and regulatory pathway recommendations, by developing a frameworks from the reconciliation of the various ethics and value systems present in the Arctic, which can serve as a cornerstone for determining the viability of economic activities in the Arctic in line with the goals of sustainable development.  Ultimately, JUSTNORTH will provide both a negotiation tool for stakeholders to Arctic development (and a potential labelling standard for just/ethical regulatory standards) in its JUSTscore framework, which will create both transparency, documentation and standardisation for sustainable development across the Arctic (and the EU market).   Adhering to coproduction of knowledge with stakeholders throughout, JUSTNORTH will bring insights from indigenous, local, business, State and NGO perspectives of the social, economic and environmental complexities of the Arctic into the realm of policymaking for just sustainable development.

Forestill deg at du sitter i en kjedelig forelesning, og at vennen din lener seg mot deg og hvisker «Jøss, for en briljant observasjon !» mens hun himler med øynene. For å forstå hva hun mener er det ikke tilstrekkelig å kjenne ordenes betydning og setningens grammatikk. Såkalt pragmatisk kompetanse er vel så viktig for å gjøre spranget fra det hun sier («For en briljant observasjon!») til det hun ønsker å kommunisere («For en banal observasjon!»). Selv i skolealder er det vanlig at barn har vansker med å forstå mer sofistikerte pragmatiske aspekter av kommunikasjon, slik som ironi og metaforer. Likevel hersker det fremdeles usikkerhet rundt hva som forårsaker disse vanskene.
I dette prosjektet utforsker vi den nye hypotesen om at underutviklede oppmerksomhetsevner kan ligge i kjernen av barns vedvarende pragmatiske vansker. Foreløpige indikasjoner på en tett kobling mellom oppmerksomhet og pragmatikk kommer fra forskning på barn med Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD). Dette er en gruppe som ikke bare er preget av symptomer på uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, men også kommunikasjonsutfordringer som avbrytelser av andre, mangel på narrativ sammenheng og vansker med å forstå ironi. 
Så langt har prosjektteamet gjennomført flere studier som utforsker forholdet mellom pragmatikk og (u)oppmerksomhet. I en blikksporingsstudie undersøkte vi hvorvidt kognitive ferdigheter relatert til eksekutiv oppmerksomhet (arbeidsminne og flytende intelligens) påvirker prosesseringen og forståelsen av ironi. I denne studien fant vi at voksne med ADHD ikke misforstår ironiske uttalelser oftere enn kontrollgruppen, men at de har en ekstra prosesseringskostnad og at ironiforståelse hos denne gruppen potensielt kan være underlagt forskjellige kognitive mekanismer. Vi tester for øyeblikket barns forståelse av ironi samtidig som vi måler deres oppmerksomhetsevner. Dette vil gi oss ytterligere innsikt i rollen eksekutiv oppmerksomhet spiller under komplekse pragmatiske prosesser, slik som ironiforståelse.
Ved å bruke data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), undersøker vi sammenhengen mellom oppmerksomhetsevner, ADHD-diagnose og flerspråklighet. I tillegg gjennomfører vi intervjuer med foreldrene til flerspråklige barn med ADHD for å utforske deres erfaringer med det norske psykiske helsevesenet og hvilken effekt ADHD har på barns tilegnelse og bruk av flere språk.
Forskningen i dette prosjektet vil øke vår forståelse av rollen oppmerksomhet spiller i kommunikasjon og språklæring i barndom og voksen alder.

In order to understand what others intend to communicate, it is not sufficient to know a language’s grammar or vocabulary. It crucially requires pragmatic competence to bridge the gap between what the speaker says (“It’s late”) and what she intends to communicate ('I need to leave'). While many pragmatic abilities develop early in life, children still struggle with sophisticated pragmatic tasks such as the understanding of figurative language (e.g. irony, metaphor) in the school years. The current project explores the novel hypothesis that immature attention abilities could be the key for understanding the pragmatic challenges school-age children face. 
	Initial evidence for a tight developmental link between attention and pragmatic skills comes from two very different populations: children with Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) and multilingual children. Children with ADHD do not only suffer from attention deficits, they also tend to have communication problems. Multilingual children, on the other hand, seem to have enhanced executive attention abilities and possibly advantages in pragmatics. Studying these two groups together for the first time provides a unique opportunity to gain new insights into the cognitive underpinnings of children’s language and communication development. The current project provides a systematic research program which links children’s development of different attentional abilities (visual attention, executive attention) with pragmatic competence in school-age children (ages 6-10), using a unique combination of psycholinguistic and cognitive methods, and drawing on an interdisciplinary team of leading national and international experts in linguistics, psychology and philosophy. In addition, the project will directly contribute to a more inclusive healthcare and education system by developing valid diagnostic tools for detecting Developmental Language Disorder in multilingual children.

Better attention, better communication? How ADHD and multilingualism influence children’s pragmatic development

Språkkompetanse blir ofte trukket fram som en suksessfaktor i arbeidslivet. NorPol-prosjektet vektla nettopp den rollen som språk og kommunikasjon spiller for inkludering og ekskludering i profesjonelle sammenhenger. Et viktig kjennetegn ved dagens arbeidsliv er at det involverer flere personer som har norsk som sitt andrespråk. Det er denne gruppa vi rettet søkelyset mot, og mer spesifikt så vi på polske immigranter i Norge. Polakker er den største innvandrergruppa vi har i dag, og polsk er et språk som på mange måter er veldig forskjellig fra norsk. Dette gjør akkurat denne gruppa særlig interessant å studere for å få bedre kunnskaper om sammenhengen mellom språk og integrering. I prosjektet undersøkte vi ulike forhold som bidro til å hemme eller fremme kommunikasjon mellom polakker og nordmenn. Vi så både på sosiokulturelle, interaksjonelle og lingvistiske faktorer, og stilte spørsmål som: Hvilke typer språklig samhandling er særlig utfordrende for polakker når de snakker norsk? Hva karakteriserer norsk snakket av polakker, og hvordan blir sosiale relasjoner påvirket av ulike måter å kommunisere på? I hvilken grad påvirker stereotypier om polakker og nordmenn måten vi oppfatter hverandre på? Arbeidsplassene vi har undersøkt, er først og fremst innen helsevesenet, men vi har også gjort opptak på byggeplass og treningssenter. I tillegg deltok arbeidstakere med flere ulike yrkesbakgrunner i intervjuer og samtaler om erfaringer med møter mellom polsk og norsk, språklæring og stereotypier. Vi har formidlet fra prosjektet gjennom kronikk, podkast og foredrag, og et av høydepunktene i 2023 var markeringen av den internasjonale morsmålsdagen med arrangementet «Møter mellom polsk og norsk: Språkforskere forteller», i samarbeid med forskere på norsk og polsk fra flere institusjoner. I 2024 gjennomførte vi en sluttkonferanse der vi diskuterte funnene våre med andre forskere og med representanter fra den polske ambassaden på et åpent, hybrid arrangement på Litteraturhuset i Oslo.

The population makeup of Norway is constantly changing due to migration. By scrutinizing and assessing the importance of language and communication for understanding inclusion and exclusion in professional settings, the NorPol project responds to societal challenges grounded in communication problems encountered by migrants. The goal is to generate beyond-state-of-the-art knowledge on one of the central dimensions of our contemporary working life: communication involving employees speaking Norwegian as their second language (L2), more specifically the case of Polish migrants. Being the largest migrant group in Norway, without official Norwegian language training, and speaking a first language in many ways structurally different from Norwegian, Poles constitute a highly relevant case to gain better understanding of the interplay between language skills, inclusion and welfare in professional settings. Communication challenges are most likely not only a result of linguistic differences, but also socio-cultural and attitudinal differences. Hence, the project adapts an ambitious multi-layered approach, including: a) a socio-cultural level of analysis, which focuses on cultural representations and their role in L2 communication; b) an interactional level of analysis, which focuses on the structural organization of L2 communication; and c) a linguistic level of analysis, which focuses on the lexical, grammatical and stylistic characteristics of L2 communication. Data will involve a triangulation of methods, including focus group interviews, audio- and video-recordings of naturally occurring interactions involving Polish users of Norwegian as a second language in and across professional settings, as well as personal narratives elicited as responses to media representations of stereotypical perceptions of Poles. The body of knowledge generated by NorPol is likely to have impact on policy and practice pertaining to inclusion, welfare and secure working life for all citizens.

Second-language communication in workplace settings - the case of Polish migrants in Norway (NorPol)

Mange foreldre bruker intuitivt spedbarnsrettet tale (SRT) når de snakker med spedbarn. De forlenger og overdriver lyder, samt overdriver og varierer stemmeleie. Tidligere studier har antydet at SRT er universell og at foreldre anvender det for å hjelpe tidlig språkutvikling hos spedbarn.
 
Tidligere studier har hatt begrensninger knyttet til akustisk overføring av lyd, samt mindre utvalg av lyder til bruk i forskningen.  Nyere studier utført med avanserte akustiske analyser har reist spørsmål ved hvilken rolle SRT har for språkutviklingen.
En hovedinnvending har vært at flertallet av studiene på SRT er gjort på engelsktalende foreldre. Det har vist seg at engelsktalende foreldre i større grad overdriver og varierer stemmeleie enn foreldre som snakker andre språk. I tillegg brukes det ikke tonehøyde eller lydforlengelse for å skille ord på engelsk, hvilket betyr at engelsktalende foreldre vil variere mellom disse to parameterne i SRT uten å endre ordenes betydning.
 
I det norske språket er tonehøyde meningsbærende, for eksempel ved å bruke enkel tone for å si «[det] hender» og dobbel tone for å si «[dine] hender», og det samme er lydforlengelse (kort vokal i «takk» kontra lang vokal i «tak»). Vil norsktalende foreldre derfor i større grad betoner ordene når de snakker med spedbarn, og hvordan vil variasjon i SRT påvirke norske spedbarns språkutvikling? Dersom foreldre ikke overdriver tonehøyde eller artikulerer språklyder tydelig, hvilke andre signaler bidrar til språklæring hos norske spedbarn? 

Prosjektet søker å besvare disse spørsmålene ved å undersøke de akustiske egenskapene i norsk spedbarnsrettet tale. Vi vil undersøke hvilken rolle spedbarnsrettet tale spiller når det gjelder å skille mellom ulike språklyder, samt for ordforståelse og ordforråd hos 6 til 18 måneder gamle spedbarn i et longitudinelt design. Barnas språkforståelse vil bli testet ved å registrere øyebevegelser (eye-tracking) ved aldrene 6, 9, 12, 15 og 18 måneder. Prosjektet gir en unik mulighet til å, for første gang, gjennomføre en longitudinell undersøkelse av spedbarnsrettet tale hos norske foreldre og dens bidrag til tidlig språkutvikling.
 
Vi er glade for å kunne meddele at den longitudinelle datainnsamlingen, over en periode på ett år, er ferdigstilt, og at mye av dataen er prosessert og analysert av prosjektmedlemmene. Flere artikler med utspring fra prosjektet er nå publisert. 
 
Vi har funnet ut at de fleste norske mammaer og pappaer tilpasser stemmen sin i stor grad i interaksjon med småbarna sine sammenlignet med interaksjon med en annen voksen. De bruker lysere og bredere toneleie, og har større endringer i toneleie mellom ulike setninger. De snakker saktere, og bruker lenger vokaler og stopp-konsonanter. De utvider også «vokal-området» sitt, slik at for eksempel /i/, /a/ og /o/ blir mer ekstreme og har større variasjon. Disse justeringene holder seg ganske stabile fra barna er 0,5 til 1,5 år, men vi ser at foreldre faktisk utvider «vokal-området» sitt ennå mer jo eldre barna er. 
Disse justeringene ser ikke ut til å ha en sammenheng med barnas språkutvikling fra 0,5 til 1 år, hverken når vi måler babling, tidlig ordforråd eller ordforståelse med blikksporing. Men når barna er 1,5 år ser vi at de som har foreldre som bruker større variasjon i vokalene sine har et mindre ordforråd enn de andre barna. Samtidig har de barna med foreldre som bruker en mer overdrevet toneleie et større ordforråd. Vi tror at å justere toneleiet støtter språkutviklingen indirekte, ved å tiltrekke barnets oppmerksomhet til forelderen og talestrømmen. 

Vi har også funnet at norske spedbarns evne til å skille mellom vokalkontraster på morsmål og fremmedspråk kan være begrenset i tidlig alder. Spesifikt testet vi 6-måneder gamle spedbarns sin diskriminering av den norske vokalkontrasten /y-i/ og den britiske kontrasten /?-æ/ ved bruk av øyebevegelser. Resultatene viste at spedbarn generelt ikke klarte å skille mellom disse kontrastene, men vi avdekket en negativ sammenheng mellom diskriminering av vokalene i morsmålet og på fremmedspråket. Dette kan tyde på at spedbarnene befinner seg i en overgangsfase der de gradvis spesialiserer sin lydoppfatning til morsmålet – et resultat som gir oss ny innsikt i hvordan tidlig språklig eksponering påvirker perseptuell utvikling. Vi har også funnet at andre faktorer i barnets miljø spiller en viktig rolle i språkutviklingen. Vi undersøkte sammenhengen mellom høytlesning, daglig skjermtid og ordforråd hos et stort utvalg norske ett- og to-åringer. Funnene våre viste at hyppig høytlesning var relatert til større ordforråd i begge aldersgruppene, mens økt skjermtid var relatert til mindre ordforråd hos toåringer. Interessant nok fant vi at effekten av høytlesning var sterkere i familier med lavere sosioøkonomisk status, noe som tyder på at høytlesning kan fungere som en viktig kompensatorisk faktor for språklæring i miljøer med færre ressurser.

When talking to infants, parents, intuitively, modify their adult speech: they slow it down, exaggerate and vary more the pitch of their voice, but also they hyper-articulate the corner vowels /i/, /a/ and /u/ (as in sheep, shark, shoe). Commonly called INFANT-DIRECTED SPEECH (IDS), it is believed to be universal and is claimed to attract infants’ attention and to boost early language learning. However, a number of limitations in previous (mostly in English-learning infants) research and the results of recent advanced acoustic analyses of IDS challenge these interpretations and raise doubt about the facilitating role of IDS in language development. The current project carefully examines all these claims, in a longitudinal design, and assesses, for the first time, the role of IDS in language development of Norwegian-learning infants. Norwegian, unlike English, uses prosody (hender "hands" vs hender "happens") and lengthening (takk "roof" vs tak "thank") to convey meaning, suggesting that remarkable variation is already present in adult-directed speech. First, we will assess the 'universality' hypothesis by examining the acoustic quality of speech in Norwegian-speaking parents interacting with their 6 to 18 month old infants. Second, we will examine the 'preference' hypothesis by assessing, longitudinally, infants' preference for IDS over the adult speech, at the ages of 6 and 12 months. Third, we will perform state-of-the-art acoustic analyses of parental speech and will identity those parameters that predict infant performance in sound discrimination and word comprehension tasks (from 6 to 12 months of age). Finally, we will examine what specific parameters of parental speech predict the size of the production vocabulary when infants are 15 and 18 months of age. The project represents a unique opportunity to examine, longitudinally, infant-directed speech in Norwegian (so far unstudied) and to examine its role in early language development.

The role of parental speech on infant language development: Insights from Norwegian language

Machine Learning Aphasia-prosjektet, ledet av Dr. Valantis Fyndanis ved Universitetet i Oslo, har hatt formålet med  å bedre forståelsen av afasi, en språkforstyrrelse som følge av hjerneskade. Med hjelp av avansert maskinlæring hadde prosjektet som målsetning å analysere de komplekse verbrelaterte morfosyntaktiske svekkelsene som karakteriserer afasi. Dette skulle gi nye innsikter i hva som påvirker språkprosesseringen hos de som er rammet.

Prosjektet strakte seg over seks land: Norge, Italia, Hellas, Kypros, USA og Russland. Tross utfordringer fra Covid-19-pandemien og geopolitiske spenninger, klarte forskerne å samle inn tverrspråklige data fra over 375 deltakere i disse landene. Deltakerne inkluderte både personer med hjerneslag-indusert afasi og nevrotypiske personer. Prosjektet involverte både erfarne og unge forskere, der postdoktor Qingyuan Gardner i stor grad bidro med utviklingen av den engelske testbatteriet og datainnsamlingen.

Prosjektets afasidatasett fra ulike språk vil bli analysert ved å bruke både generaliserte lineære blandede effektmodeller og maskinlæringsalgoritmer. Dette vil belyse spørsmål om bevaring og svekkelse av morfosyntaktiske kategorier knyttet til verbet, slik som tid, subjekt-verb-enighet, grammatisk modus og grammatisk aspekt. Flere studier er allerede publisert, mens andre er på vei. Disse studiene tar for seg temaer som produksjon av mindre studerte verbrelaterte morfosyntaktiske kategorier, årsaker til morfosyntaktiske feil, og utvikling av eksperimentelle design for å skille mellom koding- og henterelaterte morfosyntaktiske utfordringer. Foreløpige resultater viser at morfosyntaktiske feil skjer oftere i ikke-lokale enn i lokale konfigurasjoner. Videre har verbal arbeidsminne og utdanning en positiv effekt på nøyaktigheten i verbrelatert morfosyntaktisk produksjon (VRMP), mens alder og motorisk hastighet på prosessering (SOP) har en negativ effekt på VRMP.

Funnene fra maskinlæringsprosjektet om afasi vil bidra til en bedre teoretisk forståelse av afasi, og legge grunnlaget for forbedrede diagnostiske verktøy og spesifikke terapeutiske tiltak. Prosjektet fungerer som en drivkraft for videre forskning og fremme støtten som er tilgjengelig for personer som er rammet av afasi.

The aim of the proposed project is to improve state-of-the-art knowledge on aphasia, focusing on verb-related (morpho)syntactic production. This deficit is considered to be the hallmark of agrammatic aphasia, which usually occurs following damage to Broca’s area and neighbouring areas in the left hemisphere. Although many studies on (morpho)syntactic production in agrammatic aphasia have been conducted thus far, little is known on the factors that determine the relative preservation or impairment of a given verb-related morphosyntactic category (e.g., Tense, subject-verb Agreement, grammatical Mood) in a given person with agrammatic aphasia (PWAA) in a given language. Inspired by the developments in machine learning, the proposed project aims at filling this gap by taking an original and innovative methodological approach. Machine Learning Aphasia addresses two important, yet unanswered questions: (1) Which factors determine the performance accuracy of a given PWAA, native speaker of a given language, on verb-related morphosyntactic production? (2) What is the hierarchy of factors/predictors of successful verb-related morphosyntactic production in agrammatic aphasia? 

Addressing questions 1 and 2 will advance our understanding of the complexities underlying morphosyntactic production in agrammatic aphasia, which will be a significant contribution to cognitive science (in particular to psycholinguistics, neurolinguistics, theoretical linguistics, and cognitive neuropsychology). Importantly, achieving goals 1 and 2 will also have significant clinical implications, as the findings about the best predictors of morphosyntactic production in agrammatic aphasia will inform and improve treatment programmes for PWAA. For instance, if the proposed study finds that verbal working memory capacity is one of the best predictors of performance on (morpho)syntactic production, treatment programmes should also include cognitive training targeting verbal working memory.

Morphosyntactic Production in Stroke-induced Agrammatic Aphasia: A Cross-linguistic Machine Learning Approach

MultiLings mål er å skape nyskapende kunnskap om individuell og samfunnsmessig flerspråklighet gjennom livsløpet, inkludert flerspråklig kompetanse, flerspråklig praksis og flerspråklighet, språkideologier og språkpolitikk. Særskilt er målet vårt å bygge bro mellom gapet mellom psykolingvistisk / kognitiv og sosiolingvistisk tilnærming til studiet av språk og flerspråklighet.

Mens det er en økende bevissthet om mobilitet og språklig mangfold i en europeisk kontekst, er det en økende interesse og behovet for å trekke oppmerksomhet på globale erfaringer med flerspråklighet, mobilitet og mangfold. Den siste utviklingen i vår forskning peker på et fokus om flerspråklighet i individet og samfunnet: Læring, globalisering og sosial rettferdighet. Dette temaet danner grunnlaget for et langsiktig institusjonelt partnerskap med våre sørafrikanske samarbeidspartnere og vår nye partner i USA.

MultiLing i samarbeid med Sør-Afrika og USA (MultiLingNet) (2019-2022) var et INTPART-prosjekt hvor MultiLing inngår et forsknings- og undervisingspatrnerskap med Sør-Afrikas toppuniversiteter: Universitetet i Vest-Cape, University of Cape Town, Stellenbosch University og University of the Witwatersrand,og et topp universitet i USA, Georgetown University. Felles aktiviteter i prosjektet inkluderer workshops og konferanser, gjestforskerbesøk gjennom mobilitetsstipendier, utveksling av forskning og lærerpersonale, samt administrativt personale; utveksling av forskerstudenter; diskusjoner mot berikende kurs og læreplanutvikling; og felles forskningspresentasjoner på internasjonale konferanser og fellespublikasjoner i ledende internasjonale tidsskrifter.

Prosjektets andre fase startet med en konferanse den 5.-7. mars 2019 i Stellenbosch, Sør-Afrika, med presentasjoner og tematiske paneler. En ny workshop om temaet Social Justice, Language Diversity, and Globalization ble holdt 11.-13. oktober 2019 i Georgetown, Washington DC, USA. I desember 2019 ble en ukes lang sommerskole arrangert i Cape Town av University of the Western Cape, med tittelen Multilingualism and Vulnerability. Deltakere fra alle partnerinstitusjonene deltok i og holdt presentasjoner på disse arrangementene, inkludert seniorforskere, postdoktorer og doktorgradsstudenter.

En viktig milepæl i prosjektet var konferansen GURT 2020 / Georgetown University Round Table 2020 med temaet: Multilingualism: Global South and Global North Perspectives. Det var bred internasjonal interesse for temaet, noe som bekreftes av at det ble sendt inn flere abstrakter enn vanlig. INTPART-affilierte forskere var blant hovedtalerne, lederne av inviterte paneler og de som hadde presentasjoner og postere. Arrangementet var planlagt 13.-15. mars 2020, men det måtte avlyses i siste liten på grunn av Covid-19-pandemien. Prosjektlederne ved Georgetown University gjorde hele arrangementet om til en virtuell konferanse. .
Pandemien har resultert i nye former for digitalt samarbeid og deltakelse, og prosjektmedlemmene har benyttet seg av dette. Det er mange publikasjoner på vei som direkte resultater av tidligere INTPART-arrangement og samarbeid mellom prosjektets partnere. I løpet av det siste året har prosjektmedlemmer sendt inn forslag til seks paneler med INTPART-samarbeidspartnere til store internasjonale konferanser i 2022.  

I september 2021 ble det holdt et seminar i Oslo med fysisk og digital internasjonal deltakelse. Seminaret var i forbindelse med publikasjonen av to bind fra det prestisjetunge forlaget Routledge. Mange INTPART-kollegaer fra Sør-Afrika og USA har bidratt til disse MultiLing-publikasjonene og deltok på seminaret. 

Prosjektet ble avsluttet i 2022 med en større sommerskole og avslutningskonferanse UWC i Cape Town, Sør-Afrika. Det jobbes med nye måter å fortsette arbeidet på, både innen forskning og utdanning.

MultiLing in partnership with South Africa and USA (MultiLingNet) (2019 – 2021) is an INTPART Phase 2 project that builds on the successful Phase 1 project MultiLing in partnership with South Africa's top universities (MultiLingSA): University of the Western Cape, University of Cape Town, Stellenbosch University, and University of the Witwatersrand. This Phase 2 project adds to the partnership a top USA university - Georgetown University. MultiLing's goal is to generate cutting edge scientific knowledge on individual and societal multilingualism across the lifespan, including multilingual competence, multilingual practices, and multilingualism, language ideologies and language policies. The Center's vision is to contribute to how society can deal with the opportunities and challenges of multilingualism through increased knowledge, promoting agency for individuals in society, and a better quality of life, no matter what linguistic and social background. The South African and US universities are internationally acclaimed for their research and research-based teaching. The latest developments at MultiLing and the Phase 1 project point to a new focus on Multilingualism in the individual and society: Learning, globalization and social justice, which provides the basis for a longer-term institutional partnership with our South African collaborators and our additional partner in the USA. This focus is in line with the overarching aim of interdisciplinary research at MultiLing in the Center’s ambitions to become a world-leading research environment within the field of multilingualism. Joint activities include workshops and conferences, guest researcher visits through mobility grants, exchange of research and teaching staff, as well as administrative staff; postgraduate student exchanges;  discussions towards enriching course and curriculum development; and joint research presentations at international conferences and joint publications in leading international journals.

MultiLing in partnership with South Africa and USA

This project is based upon a collaboration among scholars whose expertise lies in Turkish as a heritage language  spoken in Europe and its contact with majority languages  such as Norwegian, French and Dutch, [see Akinci (2004, 2009, 2010, 2016) Nistov (1989, 1999, 2001), Türker (1993, 1999, 2000, 2005) Sevinç (2012, 2014, 2016, Sevinç and Dewaele, 2016)].
 Turkish is one of the most widely spoken immigrant languages in Europe (see Backus 2013). Including first, second and third generation, there are about 18,000 Turks living in Norway (SSB, 2015), and 611,500 Turks living in France (Akinci, 2016).

This research project aims to investigate language contact phenomena in an immigrant situation across three generations within the same family. We would like to have a both grammatical and a sociolinguistic approach to the data analysis. The linguistic contact phenomena are also vital for the study of identity constructions across generations. Le Page and Tabouret-Keller (1985) take individual as the central point in order to reach the linguistic behaviors of the communities. Therefore, it is wise to combine the analysis of the social network (results from the questionnaire) with an examination of identity- and culture-related issues among generations. In this way, we can have a better understanding of the individuals? immigrant experiences, therefore family attitudes towards the languages they use.
This research will add to new knowledge and understanding of language maintenance and shift within immigrant families by combining both linguistic factors (i.e. language contact phenomena at lexical and structural level) and social factors (i.e. attitudes towards both the heritage language - Turkish- and majority languages-Norwegian and French).

NOK 176.8 bill. distributed between 0 projects

Display

Order by

Year