2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Frå april 2021 til april 2024 har prisnivået auka med 17,6 prosent både i Euroområdet og i Noreg. Sentralbankar har svart på denne inflasjonsepisoden, og prisinflasjonen er no avtakande. Samstundes aukar lønsinflasjonen. Kva har dette å seie for dei økonomiske utsiktene til Noreg på kort og mellomlang sikt? Kva har det å seie for dine økonomiske utsikter?

Eit overordna mål for forsking på konjunktursyklar er å forstå forholdet mellom lønsinflasjon, prisinflasjon og økonomien som heilskap. Trass i omfattande forsking på dette feltet, er det framleis betydeleg usikkerheit rundt mange sider av dette forholdet. I dette forskingsprosjektet fokuserer vi på ein særskild dimensjon: kor viktig lønsfastsetjing er.

Vi gjer dette ved å utvikle nye teoretiske, makroøkonomiske rammeverk for lønsfastsetjing, rammeverk som er så detaljerte at dei kan samanliknast med faktiske data på individnivå, om løn og arbeidde timar. Samstundes arbeider vi med å avdekke empiriske fakta, ved hjelp av norsk administrativ data, om korleis løn vert fastsett, kor mykje folk arbeider, og korleis både løn og arbeidde timar vert påverka av inflasjon.

Gjennom å kombinere teoretisk utvikling med empiriske fakta, håpar vi å betre forståinga av dei økonomiske utsiktene, ikkje berre for økonomien som heilskap (til dømes Noreg), men òg for den mangfaldige gruppa individ som økonomien består av (til dømes deg!).

From April 2021 to April 2024, prices rose by 17.6% in both the Euro area and Norway. As price inflation is subsiding, wage inflation is picking up pace and worries about wage demands pushing inflation upwards are at the top of the policy agenda. This worry reflects the large uncertainty among both academics and policy makers regarding the aggregate relationship between wages, prices and real economic activity, which. There is thus a great need for a better understanding of the macroeconomics of wage setting. In this research proposal, we meet this challenge by building models of wage contracts that can be estimated and tested with micro data, and integrated into larger business-cycle frameworks.

Despite the prominence of wage rigidities in quantitative macroeconomic theories, the benchmark model of wage rigidities, widely used in both the academic literature and at central banks across the world, remains highly stylized. Although the importance of wage rigidities for macroeconomics dynamics is well understood, macroeconomic modelling of wage setting is too stylized and unrealistic to be confronted with micro data. This calls for a research program centered around the microeconomic foundations of wage setting, with the goal of producing models that can be disciplined by micro-level data and simultaneously easily integrated into larger frameworks for business-cycle analysis.

The first project objective is to develop a macroeconomic framework for wage setting which can be confronted with micro data. The second, and complementary, project objective is to uncover microeconomic facts on wage setting, hours worked, and inflation which can be used to discipline our theories of wage setting. With micro-consistent models of wage rigidities, including the heterogeneous effects across workers, decisions made by governments, labor unions, and central banks can be guided by more credible evidence, which ultimately leads to improved decisions and economic welfare.

WaCoMacro: wage contracts and macroeconomics

Elektrifisering har blitt en sentral strategi i norsk klima- og energipolitikk. Dagens elektrifiseringspolitikk fokuserer på ting som store punktutslipp for å muliggjøre raske utslippskutt mot 2050. Eksempler er landbasert industri, offshore petroleumsaktivitet, og ny, kraftkrevende industri, for eksempel batteriproduksjon. Med utgangspunkt i sosioteknisk omstillingsforskning og Teknologi- og vitenskapsstudier (STS), vil REGEL forstå sektorovergripende drivere og barrierer for elektrifisering. Hva er for eksempel utfordringene med å jobbe på tvers av sektorer som energi, industri og transport? Videre har prosjektet stor interesse for de bredere samfunnsmessige kontroversene som oppstår rundt elektrifisering. Vi vil undersøke hvordan elektrifisering blir en del av kontroverser knyttet til spørsmål som arealbruk, biologisk mangfold, demokrati, eierskap og urfolks rettigheter, samt hvordan en ny situasjon med energimangel påvirker diskusjoner om politiske prioriteringer når det gjelder strømforbruk og produksjon.

REGEL vil studere slike problemstillinger med ulike metoder. Vi vil gjennomføre casestudier som på den ene siden fokuserer på bynær omstilling  og som på den andre siden fokuserer på industri. Vi vil analysere politikk og mediekontroverser for å forstå de nasjonale rammebetingelsene for elektrifisering. Dette vil benyttes i designet av en nasjonal spørreundersøkelse, designet for å utforske hvordan det nye landskapet av energikontroverser påvirker offentlighetens oppfatning av kjerneaspekter ved energiomstillingen. Et sentralt aspekt ved prosjektet er å samarbeide med offentlig sektor og industrien for å utvikle et sett med beslutningsprinsipper for det som til syvende og sist er en utfordrende og usikker situasjon. For dette formålet vil vi utvikle regionsensitive energisystemmodeller, som viser mulige konsekvenser av ulike valg, samt utvikle scenarier som illustrerer potensielle samfunnsmessige elektrifiseringsbaner

Electrification has de-facto become the key policy strategy for decarbonizing Norwegian society. While electrification is expected to cut emissions, it also poses huge challenges to society and the energy system. Electricity consumption is expected to rise massively, with an associated strong need for energy system development. Meanwhile, the energy transition has become one of the most polarizing themes in Norwegian society with strong contestation over land use, biodiversity, democracy, ownership, and indigenous rights – effectively halting most recent energy projects. Hence, electrification is fraught with tensions. REGEL studies these tensions and improves the way decisions are made for key societal stakeholders. 

We do so by combining socio-technical and techno-economic perspectives across qualitative and quantitative methods. At the empirical core of the project are two contexts of electrifications: a) an industrial production-consumption context, and b) an urban context. We will conduct strategic case studies across these contexts. Qualitative case studies based on socio-technical perspectives (sustainability transitions and STS) will iteratively feed into development of energy systems models that highlights the results different choices made, e.g. in terms of CO2 emissions, land use, distributional effects, and land use. Insights from these exercises feed into the development of a unique national survey, where we probe how current electrification trajectories feed into the public understanding of, engagement with and acceptance of key transition technologies. Further, we will develop regional and national pathways studies that highlights different routes to a low carbon society. Finally, the project contains a strong action-research component, where the goal is to co-create a) principles for decision making, and b) electrification strategies together with stakeholders from Norwegian society.

Regional Electrification and key tensions in the Norwegian energy transition: Co-creating strategies and enabling better decisions

RESPOND2030 utforsker samspillet mellom avkarbonisering i energiintensiv prosessindustri (EIP) og endringer i energisystemet. Prosessindustri, som metall, gjødsel eller sement, står for viktig verdiskaping, men har store utslipp som må kuttes drastisk, eller elimineres for å nå klimamål. Det finnes løsninger for avkarbonisering, men det er vanskelig å realisere disse uten store endringer i prosessene, så vel som i andre sektorer. Dette inkluderer utbygging av produksjon og distribusjon av fornybar energi, utvikling av CO2-infrastruktur, og utviklingen av produksjonskapasitet for biobaserte brensel og hydrogen til bruk i industrien. Alle disse løsningene har konsekvenser for energisystemet. Transformasjon i prosessindustrien er derfor tett knyttet til energiomstillingen, og det er behov for mer kunnskap om samspillet mellom endringer i energisystemet og prosessindustrien. 

RESPOND2030 samler aktører fra politikk, styring, industri og forskning for å sammen utvikle kunnskap om forutsetninger for, og veien videre, for omstilling i prosessindustrien og energisystemet. Vi fokuserer på Nordland – en stor kraft- og prosessindustriregion. Et regionalt fokus er viktig gitt regionale ulikheter i industrisammensetning og energisystem, som danner utgangspunkt for avkarbonisering. Vi kombinerer kvantitativ modellering av forutsetninger og påvirkning på økonomi og miljø på den ene siden, og samfunnsvitenskapelig forskning som bidrar til en kvalitativ forståelse av aktører og sektorer på den andre. RESPOND2030 bidrar med en helhetlig forståelse av drivere og barrierer for avkarbonisering i prosessindustrien, og hvordan dette påvirker samfunn, økonomi og natur frem mot 2030 og videre. RESPOND2030 støtter aktører i å utvikle og ta i bruk planer for avkarbonisering. Prosjektet bidrar også til samfunnsdebatt og forskning, og vil skape innsikt i hvordan man kan jobbe med avkarbonisering i prosessindustrien på regionalt nivå, til nytte for andre regioner, klynger og det nasjonale plan.

RESPOND2030 brings together research, governance and industry actors in joint development and implementation of energy transition pathways for decarbonization of energy-intensive processing industries (EPI). EPIs are key to Norwegian value creation and employment and need to decarbonize if national and regional climate targets are to be met. EPI decarbonization options include electrification, hydrogen, bio-based feedstock and carbon capture, utilization and storage (CCUS). These often lead to increased renewable energy demand and require changes also in other sectors. RESPOND2030 explores barriers and drivers for energy transition processes connected to EPI decarbonization, and develops pathway perspectives to support stakeholders and inform policy and academic debates. 

RESPOND2030 takes a multidimensional approach, bridging sustainability transition (ST) with macro-economic modelling in integrated pathways analysis. Because the conditions for EPI decarbonization and energy system transitions vary considerably in different geographical contexts we focus on the region of Nordland, which is a large EPI and energy producing region in Norway. The project aims to develop insights that have relevance also in other regions and at the national level, notably concerning multi-sector interactions in EPI decarbonisation, as well as the decarbonisation feasibility and implications.  

RESPOND2030 takes a co-creation approach, where a diverse set of stakeholders are involved in a "Transition platform", integral to the development, and ultimately implementation of pathways. The core group in this arena comprises public and private actors that are central to EPI decarbonisation in the region. RESPOND2030 promises fine-grained analyses and actionable knowledge of decarbonisation targets, system dynamics, and transformation processes. RESPOND2030 ensures wider relevance amongst other by producing a pathway manual to guide pathway development in other regions.

Regional Energy System Pathways for decarbONised inDustry 2030

Med økte forekomster av psykiske helseproblemer og vedvarende lavere sysselsetting enn andre migrantgrupper, utgjør flyktninger en svært sårbar gruppe i dagens samfunn.

Nyere forskning tyder på at dårlig helse, og spesielt dårlig psykisk helse, kan spille en nøkkelrolle i arbeidsmarkedsmarginalisering blant flyktninger, muligens ved å forstyrre tilegnelse av ferdigheter og etablering av sosiale nettverk i en kritisk tidlig fase.

Dette blir den første studien internasjonalt som kobler survey- og registerdata på arbeid, helse og migrasjonsrelatert stress. I prosjektet skal vi bruke registerdata om flyktninger som kom til Norge mellom 2008 og 2018 og koble dette til spørreundersøkelser om flyktningers psykisk helse. Vi vil belyse hvordan psykisk uhelse i en tidlig fase etter ankomst er forbundet med senere deltakelse i arbeidslivet. Vi skal på bakgrunn av dataene se nærmere på hvordan traumatiske opplevelser, og negative opplevelser etter flukt, som for eksempel opplevd diskriminering og utenforskap, sammen med psykisk uhelse påvirker arbeid og inkludering. Studien vil omfatte to nær identiske datasett fra Norge og Sverige, og prosjektet er derfor unikt i bredden av data og i sammenlikningen på tvers av land.

Kjønnsforskjeller skal også belyses, ved å undersøke hvilke barrierer flyktningkvinner opplever mot arbeidsdeltakelse. Basert på intervjuer med kvinner som har flyktet fra Syria og Ukraina skal vi se nærmere på hvilke tiltak som flyktningene selv mener bør tas i bruk for å øke flyktningkvinners deltakelse i arbeidslivet.

Målet er at funn fra prosjektet skal føre til anbefalinger for endringer i praksis for hvordan psykisk helse vurderes og håndteres hos flyktninger u de førte årene etter bosetting, og til økt fokus på viktigheten av screening for og behandling av psykiske helseproblemer i denne tidlige fasen. HEaL har dermed som mål å bidra til økt arbeidsmarkedsintegrasjon og bedre psykisk helse hos flyktninger.

With notably increased rates of mental health problems (MHPs) and persistent lower employment than other migrant groups, refugees—and particularly refugee women—constitute a highly vulnerable group in today’s society and a challenge to the Norwegian government’s goal of a sustainable and inclusive welfare state. Recent evidence suggests poor health, and in particular poor mental health, may play a key role in labor market marginalization among refugees, possibly by disrupting the acquisition of skills and establishment of social networks in a critical early phase. Very few studies to date have explored how MHPs and labor market integration are interlinked in refugees using data and explanatory models that incorporate the wide range of factors known to impact health and integration in this group. HEaL will use a triangulation approach to address this gap in knowledge, making several unique contributions to existing evidence. First, HEaL will link survey data on MHPs and migration-related stress to longitudinal registry data on labor market marginalization in large population-based samples of Syrian refugees in Norway and Sweden. This is unique both in the breadth of data employed (i.e. individually linked survey and registry data) and in the cross-national nature of the study (i.e. two almost identical studies have been done in Norway and Sweden). Second, HEaL will use registry data on MHPs during the critical early phase of resettlement for all refugee and non-refugee migrants arriving in Norway in 2008-18 to investigate risk trajectories of labor market marginalization and markers thereof. Lastly, a sample of refugee women from Syria and Ukraine will be interviewed to explore gender-specific risks of labor market marginalization and how MHPs impact these risks. HEaL will thus add new and hitherto lacking evidence of high policy-relevance in Norway and beyond, potentially contributing to increased labor market integration and better mental health in refugees.

Health, education and labor market integration in refugees – a cross-country, longitudinal, mixed-method study

FME SOLAR er et nasjonalt forskningssenter som samler de ledende forskningsmiljøene og en lang rekke innovative brukerpartnere som samlet står for hoveddelen av forskning, utdanning, industriell aktivitet, eksport og omsetning i den norske solenergiindustrien.

• FME SOLAR bygger på partnernes svært betydelige erfaring og aktivitet og blir en viktig driver for innovasjon og verdiskapning i den brede, norske solenergiindustrien
• FME SOLAR vil utvikle kunnskap og kapasitet for å muliggjøre en rask oppskalering av bruken av solkraft og bidra til at vi får økte volumer av fornybar, klimavennlig kraft i Norge og utlandet
• FME SOLAR fokuserer på de mest presserende utfordringene innen teknologi og industri og har tilstrekkelig volum til å gjøre det mulig for senterpartnerne å flytte frontene for internasjonal solkraftforskning
• FME SOLAR har mekanismer for formidling, utdanning, kompetansebygging og innovasjon for samfunnet, offentlig sektor og industrien, alle svært viktige for at disse skal kunne tilpasse og nyttiggjøre seg av de raske endringene i  solkraftfeltet internasjonalt, og spesielt  Norge

Senterets langsiktige mål er å levere forskning og utdanning i prioriterte temaer for å gjøre det mulig for industri, offentlig sektor og samfunnet bredt å nyttiggjøre seg av de enorme mulighetene knyttet til innovasjon og verdiskapning, takle de største, forventede utfordringene og ta ned risikoen knyttet til en forventet rask økning i bruken av solkraft både ute og hjemme.

Arbeidet i FME SOLAR gjennomføres i 6 vitenskapelige arbeidspakker. Disse er:

WP1: Solkraftverk
WP2: Solkraft under nordiske forhold
WP3: Nettintegrasjon av solkraftverk
WP4: Produksjon og resirkulering av solenergimaterialer
WP5: Applikasjonsspesifikke solkraftsystemer og -komponenter  
WP6: Bak horisonten


I tillegg kommer en egen arbeidspakke, WP7, knyttet til utdanning, kompetansebygging, forskerutdanning og utveksling med brukerpartnere

FME SOLAR is a national research centre with more than 50 partners joining excellent R&D institutions with innovative user partners responsible for the majority of industrial activity, exports and turnover in our PV industry.

• FME SOLAR builds on the strong track record and experience of its partners to become an engine for innovation and value creation across the broad PV industrial value chains in Norway.
• FME SOLAR will develop competence and skills enabling rapid and robust upscaling of PV, contributing to increased volumes of renewable electricity with low climate gas emissions in Norway and abroad. 
• FME SOLAR focuses on some of the most urgent challenges in PV technology and industry and has sufficient volume to enable the centre partners to move the frontiers of international R&D in PV.
• FME SOLAR includes mechanisms supporting impact through dissemination, education and innovation for society, the public sector, and the industry, vital to adapt to the rapidly changing of PV worldwide, especially in Norway.

The long-term goal of FME SOLAR is to supply coordinated R&D and education in prioritized topics to enable industry, the public sector and Norwegian society to exploit the large opportunities for innovation and value creation, face the main identified challenges and de-risk the anticipated step change in investments resulting from the targeted large growth in the use of PV power plants both in Norway and worldwide.

The R&D in FME SOLAR is performed in 6 scientific work packages. These are:

WP1: PV power plants
WP2: PV in Nordic conditions
WP3: Grid integration of PV power plants
WP4: Production and recycling of PV materials
WP5: Application-specific PV systems and components 
WP6: Beyond the horizon

In addition, education, competence building and researcher training and exchange with user partners is dedicated a separate work package, WP7: Education and training.

FME SOLAR - Norwegian PV research centre

I løpet av det siste tiåret har batteriteknologi blitt en stadig viktigere del av våre daglige liv, i tillegg til å være en viktig bidragsyter til det grønne skiftet. Men hvordan fungerer batterier, og hvordan kan de gjøres billigere, tryggere, og mer effektive? Mange av dere vet sikkert allerede svaret på det første spørsmålet: at elektrisk strøm mellom batteripolene skyldes at partikler som kalles ioner - ladede utgaver av grunnstoffer som litium - beveger seg fra en side av batteriet til den andre. Dette fenomenet heter ionledning og kan også brukes i brenselceller og termoelektriske enheter, som henholdsvis omdanner kjemisk og varmeenergi til elektrisitet. Materialer som leder ioner spesielt godt (eller med andre ord som lar ionene flyte relativt fritt gjennom materialet) kalles superioniske ledere og spiller en sentral rolle i disse teknologiene. Dette fører oss til det andre spørsmålet, denne gangen litt omformulert: hvordan kan teknologi basert på supersoniske ledere gjøres billigere, sikrere, og mer effektiv? Et viktig skritt i retning svaret er å forstå hva ledningsmekanismen er - eller, med andre ord, hvordan ionene beveger seg gjennom strukturen dannet av de andre grunnstoffene i det superioniske materialet. Dette er langt fra enkelt, siden det krever et “kamera” som kan fange opp objekter som er mindre enn en milliondel av en hårsbredde i størrelse og som ofte utfører over en billion bevegelser i sekundet. I SUPER^2 bruker vi en eksperimentell teknikk som heter nøytronspredning som “kamera”: nøytroner skytes på en prøve av superionisk materiale og spretter av atomene inne i materialet. Dette fører til et mønster i en detektor som gjennom detaljert analyse kan føre til ledningsmekanismen. Mer kritisk informasjon tilføyes av KI-drevne datasimuleringer som bruker materialstrukturen til å generere "videoer" av ionene. Gjennom å sammenligne simuleringene med data fra eksperiment sikter vi på å bane vei for fremtidens grønne materialer og teknologi.

Ionic conduction – the transport of ions through a material – is the fundamental mechanism behind green technologies ranging from batteries to fuel cells. One of the most promising material classes for these applications are superionic conductors, solid-state materials that have an exceptionally high ionic conductivity at room or elevated temperature. Despite their importance, there is a lack of detailed experimental information on how ions diffuse through these materials, and simulations of these diffusion processes are both difficult to run and prone to systematic errors. SUPER^2 aims to address both challenges by combining some of the most powerful experimental and computational techniques available to generate a detailed picture of the atomic-scale diffusion mechanism in several technologically relevant materials. In particular, polarized quasi-elastic and inelastic neutron scattering will provide spatially and temporally resolved information on the diffusion and lattice vibrations, respectively, while ab initio-based atomistic dynamics simulations will complement these with mechanistic details and calculations of experimental observables. Beyond providing a better understanding of the selected materials, the project will permit the benchmarking of several ab initio approaches against experiment and generate a new and automated software workflow for data analysis and simulations. These developments will have significant implications for the development of new high-performance and sustainable superionic materials. The project will be executed by three partners: University of Stavanger (UiS) in Norway and Science and Technology Facilities Council (STFC) and University College London (UCL) in the UK.

Neutron Scattering and Atomistic Simulations for a SUPERior Understanding of SUPERionic Conduction

Food security of Africa’s growing population strongly depends on closing the yield gap for cash crops like maize. This can be achieved by increasing the input of N and P fertilizers and applying artificial irrigation, which, however, could substantially increase greenhouse gas (GHG) emissions. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. This project aims to evaluate whether selected plant growth promoting bacteria (PGPB) isolated from agricultural environments in SA and Cameroon can mitigate the negative effects of chemical fertilizers and strengthen drought survival of maize in degraded sub-Saharan soils. Known and newly isolated PGPB will be characterized and grown before testing them in pot and field experiments in SA and Cameroon. Better plant health can improve nitrogen uptake and thereby reduce nitrous oxide (N2O) emissions while improving soil quality by allocating more organic carbon through increased root and litter input. The project aims to establish an empirical link between the use of PGBP, reduced GHG emissions and improved soil quality by measuring GHG emissions and soil chemistry in pot and field experiments in SA and Cameroon. For this, the Norwegian partner will provide equipment and know-how in GHG flus measurements and train local staff and students. Analyses of GHG will be carried out, among others, in the newly established GHG laboratory at the Wondo Genet College of Forestry and National Resources, University Hawassa, Ethiopia, under supervision of the Norwegian partner. The overall aim of the project is to contribute to developing novel, nature-based solutions to a sustainable intensivation of sub-Saharan crop production. If successful, inoculation approaches can be adapted and extended to Norwegian crop production, where inoculation experiments with N2O reducing bacteria are underway.

Agriculture is a major sources of greenhouse gases (GHG). In Sub-Saharan Africa (SSA), rapid population growth and land scarcity call for increased productivity to ensure food security. Intensification drives farmers’ reliance on inorganic fertilizer which results in increased emissions of GFGs such as nitrous oxide (N2O). Moreover, climate change is predicted to lead to extended periods of drought, further increasing the need for chemical fertilizers. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. One promising approach is the use of plant growth promoting bacteria (PGPB), particularly rhizospheric actinobacteria. Actinobacteria enhance soil quality by increasing the bioavailability of key nutrients, improve soil fertility and inhibit plant pathogens. Additionally, they produce compounds which may alleviate abiotic stress in plants. Maize is an important staple food in SSA where it accounts for 40% of cereal production. We will evaluate whether selected PGPB isolated from natural environments in SA and Cameroon can alleviate negative effects of droughts in chemically fertilized maize. Bacteria with demonstrated bioactivities associated with plant growth promotion e.g. N fixation, P solubilization, biosurfactant and siderophore production, will be formulated into bacterial inoculums and tested in maize exposed to drought stress. We will also investigate whether applying these inoculums reduces GHG emissions by enhancing fertiliser uptake by the crop. Plant-microbe interactions will be studied using molecular techniques such as whole genome sequencing and transcriptomics to confirm the bacteria’s role in the observed phenotype. Bacterial strains will be selected for the isolation and characterization of selected bioactives, and for patenting of novel compounds. The project presents a novel approach towards developing feasible strategies to help achieve climate neutrality in agri-food systems in Africa.

Green ERA Hub - Harnessing African Microbial Diversity to mitigate Green House Gas emissions in maize production

Dyrking av belgvekster har flere gunstige effekter, som redusert behov for nitrogentilførsel, økt biodiversitet, økt selvforsyningsgrad av planteprotein til mat og fôr, og forbedra jordhelse. Til tross for dette er dyrkinga av belgvekster i Europa begrensa. En av årsakene er jordtrøtthet som begrenser lønnsomheten til belgvekstdyrkinga i mange europeiske regioner. Hva som forårsaker denne typen jordtrøtthet er ikke fullt ut kjent, men jordbårne sjukdommer i kombinasjon med abiotiske faktorer spiller trolig en viktig rolle. Nylig er det vist at både mengden sjukdomsorganismer i jorda, og dessuten jorda sin evne til å hemme sjukdom, i stor grad spiller inn. Men, det er store lokale variasjoner. Enkelte områder er sterkt påvirka, og jordtrøtthet begrenser dyrkinga av belgvekster, mens i andre områder er ikke dette et problem. Årsakene til denne variasjonen er ikke fult ut kjent, og samarbeid på tvers av ulike områder og land i Europa er nødvendig for å kunne avdekke årsakene til jordtrøtthet i belgvekst-dyrkinga på tvers av ulike miljø. 

I prosjektet vil det etableres et nettverk av gårdsbruk og langvarige forsøksfelt i flere europeiske land (Italia, Tyskland, Luxemburg, Norge). Hovedformålet er å finne de viktigste årsakene til jordtrøtthet i belgvekstdyrkinga. Prosjektet vil fokusere på å utarbeide gode måleparametere (indikatorer) på jordtrøtthet, og foreslå agronomiske tiltak som kan forebygge og redusere jordtrøtthet i belgvekstdyrkinga.

Over the past decades, countless efforts have been made to promote the cultivation of legumes, especially grain
legumes, to reduce the use of mineral N fertilisers, increase biodiversity, reduce dependence on imported feed
proteins and improve soil biological properties and humus content. However, grain legumes are still not widely
grown. One of the main reasons is "legume fatigue", which limits the expansion of legume cultivation in many
European environments. The exact causes of legume fatigue are not known, although soil-borne diseases interacting
with abiotic factors are thought to play a key role. Recent results suggest that the balance between pathogen load
and soil suppressiveness, rather than pathogen load alone, is critical. In several farms and/or regions legume fatigue
is not reported to be a problem, while in others it severely limits legume production. The reasons for this variation
are not fully understood, but identification of the causes is urgent, but only possible in a collaborative project
covering several different environments and including multiple assessments of biotic and abiotic factors.

A network of farms and long-term experiments will be established with the purpose of identify main factors
determining legume fatigue. The network will be established across a transect from southern to northern Europe
(Italy, Germany, Luxembourg and Norway). Norway will be represented by NIBIO and NMBU. Their main contribution
will be i) to identify Norwegian farms to participate in the farm network (by doing a survey among a farmers in the
main regions for protein crop cultivation) and ii) perform field assessments and sampling of plant and soil on
selected farms. Data collected by all partners in the farm network will be used to identify main factors determining
legume fatigue and deliver a reliable set of indicators for legume fatigue as well as disease suppressive soils and
connect these indicators to the management practices that likely led to them.

Green ERA Hub - Uncovering Legume Soil Fatigue for Sustainable Expansion of European Grain Legume Cultivation

Forbrukerplattformer er en av de viktigste fremtidsnæringene i Norge og kan bidra med 28 milliarder i økt verdiskapning frem til 2030. Vi i FINN.no/Schibsted Nordic Marketplaces (NMP) skal drive transformasjonen av våre nordiske brands og skape neste generasjons markedsplass for jobb, eiendom, gjenbruk og mobilitet som dekker alle de nordiske landene og vi i Gjensidige skal levere fremtidens plattform for forsikring, fondsparing og pensjon, også for Norden. Våre selskaper blir utfordret av både en rekke smidige startups og de store plattformene (som WealthFront, Apple, Google, og Amazon) som har enorme kundebaser og ressurser, og som raskt kan utvikle og kjøpe opp ny teknologi. Dagens fremgangsmåte for produktutvikling i NMP og Gjensidige må derfor gå raskere.
Vi må lykkes med en smidig transformasjon og organisere oss i produktorganisasjoner bestående av produktteam som har ende-til-ende ansvar (det vi kaller vertikaler). Slik organisering vil kunne bidra til reduserte avhengigheter og økt kompetanse innenfor hver vertikal. Selskaper som lykkes med å organisere produktutviklingen med autonome og sterke vertikaler er spådd å få en økt omsetning på 10-20%. Dette er på grunn av raskere reaksjonsevne, økt fart i produktutvikling mot eksisterende og nye kundesegmenter og høyere kvalitet og tilpasning av tjenester til spesifikke kundegrupper.
VertiGO skal utvikle en forskningsbasert metode som gjør det mulig å transformere til vertikal organisering og som tilbyr teknikker og prosesser for effektiv produktutvikling. Som konsekvens vil også innovasjonskraften i Norge styrkes ved at NMP gjør den tilgengelig for andre virksomheter. VertiGO består av tre nøkkelinnovasjoner
1) teknologi og metode for datadreven vertikal transformasjon
2) metode og praksiser for kontinuerlig «aligned autonomy» der produktsentriske vertikaler jobber koordinert
3) teknologi og prinsipper for intern «development experience (DevX)»-plattform som gjør kryssfunksjonelle team selvbetjente.

FINN.no og Gjensidige står ved et veiskille i utvikling av sine forbrukerplattformer. Tradisjonelt har vi fokusert på optimalisering horisontalt, på tvers i konsernet, noe som har medført en høy intern kompleksitet og avhengigheter mellom forretningsområder, team og teknologier. Implementering av nye produkter går for sakte, og vi blir nå utfordret av store internasjonale selskaper med enorme ressurser og små raske selskaper. Vårt konkurransefortrinn er å kombinere vår strategi for bærekraft og sirkulær økonomi, god kundeinnsikt, teknologi, og effektive arbeidsprosesser tuftet på den norske modellen med høy tillit, autonomi og involvering.

VertiGO vil muliggjøre fremtidens forbrukerplattformer for bærekraftig forsikring og handel. Vi skal utvikle et nytt og innovativt rammeverk for tjenesteutvikling og samtidig transformere våre virksomheter til ‘vertikaler’  (autonome forretningsområder innad i virksomheten). Vi skal lage en utviklingsplattform som gjør vertikalene og deres kryssfunksjonelle produktteam selvbetjente, og som støtter et bredt spekter av roller og funksjoner, ikke bare utviklere. VertiGO tilbyr teknologi for at produktteam jobber datadrevent, og metoder for at team, forretningsområder og interessenter er alignet. Dette forutsetter tre delinnovasjoner: 

•	Teknologi og metode for datadreven vertikal transformasjon.
•	Metode og praksiser for kontinuerlig «aligned autonomy» der produktsentriske vertikaler (produktområder og deres autonome team) jobber koordinert.
•	Teknologi og prinsipper for intern «development experience (DevX)»-plattform som gjør kryssfunksjonelle team selvbetjente.

I tett samarbeid med SINTEF skal vi gjennom aksjonsforskning utforske sentrale spørsmål:
•	Hvilket ansvar og myndighet skal vertikaler og kryssfunksjonelle team ha i et komplekst økosystem?
•	Hvordan sette opp og utvikle plattform og økosystem for distribuert datahåndtering?
•	Hvilken teknologi på den interne utviklingsplattformen gir høy DevX for kryssfunksjonelle team?

Vertical sustainable platform organizations

Målet med dette prosjektet er å optimalisere avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe (NRF) gjennom integrering av NrfTwin. NrfTwin er en digital tvilling av avlsprogrammet for NRF. NrfTwin gjør det mulig å simulere ulike endringer i avlsprogrammet, for å oppnå betydelige og bærekraftige fremskritt for genetisk fremgang, uten at endringene utgjør risiko for endring av genetikken i NRF-populasjonen. Hovedfokuset er å gjøre NRF enda mer bærekraftig, ved å øke effektiviteten og redusere klimagassutslipp. Det første målet er genetisk forbedring av fôreffektivitet og metanutslipp ved bruk av informasjon fra infrarød spektroskopi på melk, som er tilgjengelige for hver ku i Norge. Det andre målet er å optimalisere reproduksjons- og genomiske teknologier i det nåværende avlsprogrammet. Det tredje målet er å analysere potensialet for å heve det nåværende avlsprogrammet, gjennom en effektiv fusjon av informasjon fra både renrasede og krysninger. Resultatene fra prosjektet har nytteverdi også utenfor vår organisasjon. Vi bidrar til økt ressursutnyttelse, redusert klimaavtrykk, forbedret lønnsomhet for bønder og spredning av kunnskap. Prosjektets resultater skal gi en høyere avkastning på investeringen i avlsprogrammet for NRF, og styrker Geno som en mer effektiv og konkurransedyktig aktør i storfeavlsindustrien.

The project aims to improve the Norwegian Red Dairy Cattle (NR) breeding program through the integration of digital twin of Geno's breeding program (NrfTwin) and advanced breeding techniques. By utilizing NrfTwin simulations and data-driven approaches, the project seeks to optimize the breeding program for increased genetic progress in feed efficiency, methane emission reduction, fertility rates, and overall sustainability. The implementation of NrfTwin will enable rapid evaluation of different breeding scenarios and selection criteria without risking the genetics of the national herd. Through multidisciplinary collaboration and advanced data management systems, the project aims to foster innovation, collaboration, and continuous learning within the organization. The innovation addresses the need to improve the environmental impact of dairy cattle breeding by prioritizing traits that promote productivity, efficiency, and sustainability. By incorporating advanced breeding techniques and leveraging genetic advancements, the project aims to enhance the competitiveness of NR genetics in national and international markets. The research also focuses on optimizing the phenotyping, genotyping, and genetic evaluation methodology to maximize selection accuracy and genetic gain. The use of milk infra-red spectra and advanced prediction machinery will further contribute to the optimization of the breeding program. The project has significant positive impacts on society, including increased resource efficiency, reduction of environmental footprint, improved profitability for farmers, self-sufficiency in food production, and dissemination of knowledge. Overall, the project's outcomes will enhance the return on investment in the NR breeding program, positioning Geno as a more efficient and competitive organization in the dairy cattle breeding industry.

NrfTwin: Advancing Sustainable Breeding of Norwegian Red Dairy Cattle through Digital Twin

SecureIoTM-prosjektet har som mål å omdefinere cybersikkerhetsstandardene for nettverkskoblede enheter. Når alt fra smarte kjøleskap til sporingssystemer inngår i IoT-økosystemet, blir deres sikkerhet av største betydning. Sentralt i denne innsatsen står Tsetlin Machine, en banebrytende metode innen maskinlæring som forener avansert beregningskraft med energieffektivitet.

I motsetning til tradisjonelle maskinlæringsrammeverk, setter Tsetlin Machine seg frem ved å kombinere høy ytelse med energieffektivitet. Med stadig flere enheter, fra essensielt medisinsk utstyr til kaffemaskiner, som integreres i IoT, setter SecureIoTM fokus på å styrke deres evne til å motstå cyberangrep og dermed beskytte både dataintegritet og privatliv.

Dette innovative prosjektet er et samarbeid mellom Center of Artificial Intelligence Research ved Universitetet i Agder, Sørlandet Hospital Trust, og Newcastle University. Det bygger på fire nøkkelpilarer for innovasjon.

Først og fremst vektlegger Kontinuerlig Læring enheters evne til stadig å lære og tilpasse seg, samtidig som tidligere kunnskap bevares. Adaptiv Kompleksitet refererer til Tsetlin-maskinens evne til dynamisk å endre sin modellkompleksitet etter oppgavens krav, balanserende presisjon og energibruk. Cybermotstandsdyktighet, som tredje pilare, går videre enn bare å oppdage trusler; det gir systemet kapasiteten til å aktivt bekjempe cybertrusler i sanntid. Til slutt sikrer Sømløs Integrasjon at SecureIoTMs løsninger kan integreres smidig inn i eksisterende IoT-nettverk, forsterkende deres innebygde intelligens og sikkerhet.

Skulle SecureIoTM realisere sine ambisjoner, kan det omdefinere dagens standarder for trusseldeteksjon innen IoT, med metoder som er mer adaptive, robuste og energieffektive.

The Internet of Things (IoT) has major security concerns because of its limited ability to dedicate system resources to security mechanisms. Combined with billions of resource-constrained devices in healthcare, agriculture, and industry, this offers cybercrime an economic incentive. IoT is heterogeneous systems, making traditional security considerably more difficult to implement. Intrusion Detection Systems (IDS) are particularly difficult since conventional stand-alone anomaly detection cannot run at low energy, required for power-hungry Wi-Fi.  We need IDS for IoT, as attackers can gain device access when passive security fails. 

Tsetlin Machines (TMs), a new machine learning (ML) technique based on the Tsetlin Automaton, can meet the energy requirements of IoT. TM hardware (HW) has proven over ten orders of magnitude less energy and faster learning compared to NNs, outperforming vanilla and binary forms of CNNs and Feed-Forward on well-established benchmarks. TMs extract common patterns in data via frequent pattern mining and resource allocation instead of output error minimization, which is prone to overfitting. With its ultra-low-energy architecture, TM is key to creating state-of-the-art IDS, but it requires study in three crucial areas. 

1) Continual Learning for TM is crucial to online training as new sensor data or WIFI signals enter without catastrophic forgetting.  Machine learning, particularly TM, needs better techniques to prevent catastrophic forgetting. 

2) Automatic tuning of hyperparameters for multimodal and temporal data is extremely difficult since IoT and its heterogeneity make individual devices modality-specific. This means that each device requires specific hyperparameter tuning, which is impossible for millions of IoT devices.

3) Cyber-Resilient Training is crucial to training robust models where attackers can't modify data undetected. An attack can readily deceive training without robust models, making anomaly detection ineffective.

SecureIoTM: Ultra-low-energy IoT Intrusion Detection Systems using Logic-based Tsetlin Machines

Aluminiumsprodusentene Alcoa og Hydro jobber for nullutslipp og dermed økt bærekraft innen 2050. Produksjonsvolumene forventes å øke samtidig som statlige reguleringer av utslipp til luft og vann, f.eks. av tungmetaller, blir stadig strengere. Dette er en utfordring, da disse grunnstoffene ofte forekommer på svært lave nivåer, både i råvarene som brukes til å produsere aluminium og i den produserte aluminiumen, biproduktene og utslippene fra prosessen. Det er et økende fokus på utslipp og miljøforurensning. I dag er næringen forpliktet til å rapportere årlige, gjennomsnittlige verdier basert på målinger og modeller skreddersydd for dette formålet. Denne tilnærmingen anses ikke tilstrekkelig fremover. For å kontrollere og redusere utslippene trenger industrien systemer for online utslippsovervåking og prediksjoner. Næringen må bevege seg fra en rapportere-etter-metodikk til en online temporal og romlig representasjon av estimerte utslipp, både innenfor og utenfor prosessområdene og anleggene. Dette vil gi bedre forståelse av kilden til utslippene, og om de kan forebygges ved for eksempel å unngå visse operasjoner under spesielle værforhold. 
I prosjektet skal partnerne (Cybernetica, Nemko Norlab, Alcoa, Hydro, SINTEF og SINTEF Helgeland) utvikle et system som kan bestemme tungmetallutslippene til miljøet mer nøyaktig enn dagens systemer. Dette gjøres ved å kombinere målinger som er tilgjengelig online (for eksempel av støv) med modellprediksjoner. Det utvikles modeller spesielt for formålet, de må kunne kjøre raskere enn sanntid. Tungmetaller i utslippene skjer i så lave konsentrasjoner at det ikke er mulig å måle online. Utslipp av tungmetaller er imidlertid nært knyttet til støvutslipp. Ved online måling av støvutslipp kan tungmetallutslippene bestemmes.

The aluminium producers Alcoa and Hydro are working towards zero emissions and thereby increasing sustainability by 2050. At the same time, production volumes are expected to increase while governmental regulations of emissions to air and water, for example of heavy metals, are getting more and more strict. This represents a challenge, as these elements often are present at very low levels, both in incoming and outgoing material streams. There is an increasing focus on emissions and environmental pollution. Currently the industry is obligated to report yearly, averaged values based on measurements and models tailored for this purpose. This approach is considered not sufficient going forward. To control and reduce emissions, the industry needs systems for online emissions monitoring and predictions. The industry must move from a reporting-after methodology towards an online temporal and spatial representation of the emissions, both inside and outside the process areas and plants.
The goal of the project is to develop and demonstrate methods for robust online sampling, modelling and prediction of heavy metal emissions associated with dust, from source to environment. This will be done by developing a distributed measurement system that is coupled with a faster than real-time modelling/predictive system for pot room ventilation and emission dispersion. The concept makes use of heavy metals found in particulate matter as proxy for the overall emissions. The correlation between condensed and total (i.e. including gaseous phase) heavy metal emissions will be established through direct comparison of analysis of particular matter and standardized sampling. Through fingerprinting of heavy metal content in particular matter as function of size fractions the system can predict the heavy metal dispersion to the environment. The partners of the project are Cybernetica, Nemko Norlab, Alcoa, Hydro, SINTEF and SINTEF Helgeland.

NESA – New Emission Surveillance solutions for the Aluminium industry

GreenBox skal digitalisere fremtidens grønne fabrikk, og skal gi grunnlaget for oppgraderinger og nyetableringer i prosessindustrien.? Prosessindustriens mål er å redusere CO2 utslippene med 35% innen 2030 og til null innen 2050. Samtidig skal verdiskapningen økes for å sikre fremtidig lønnsomme arbeidsplasser i distrikts Norge.? Digitalisering og ny teknologi er en forutsetning for å oppnå disse målene. 
Hovedmålet i prosjektet er å utvikle digitale verktøy som kan gi en rask oppskalering av nullutslippsprosesser fra laboratoriet til fullskala drift.  Mye av eksisterende måleteknologi brukes i prosessindustrien kan ikke brukes på grunn av svært høye temperaturer. Derfor er det begrensede muligheter til å skaffe seg et bilde av prosessens indre liv; en forutsetning for å bruke avansert prosesskontroll for å redusere utslipp og energibruk.  

Greenbox er navn på vår visjon om bedre innsyn og optimal styring av prosessen. Prosjektet vil jobbe systematisk med å: 
* Utvikle nye instrumenter for sanntidsmålinger direkte i prosess  
* Utnytte data i avanserte styringsverktøy, med en kombinasjon av fysikkbaserte modeller og historisk og sanntidsdata fra prosessen 
* Bruke avanserte styringsverktøy i daglig drift med automatiserte, selvlærende og brukervennlige systemer
* Dokumentere forbedringer gjennom sanntids masse og energibalanse modeller koblet mot overvåking av utslipp og produktkvalitet og sporbarhet 

Prosjektet bygger på omfattende forskning og utvikling i prosjekter finansiert av forskningsrådet. Vianode sin planlagte fabrikk for grafittproduksjon vil være uttestingsarena for ny teknologi som utvikles i prosjektet. Elkem og Hydro vil bruke resultatene i sine prosesser, mens katapultsenteret Future Materials og Eyde klyngen vil spre resultatene videre. Leverandørbedriftene Cody, Cybernetica, Tratec Norcon og Tunable vil utvikle nye produkter og løsninger som kan anvendes bredt i prosessindustrien. NORCE og SINTEF vil sørge for tilgang til forskningsfronten.

I overgangen til fornybar energi øker behovet for kritiske råmaterialer, og produksjonen av disse må mangedobles i de kommende tiårene, som for eksempel grafitt til batterier, silisium til solceller og aluminium til lettmetaller. Imidlertid er dagens produksjonsprosesser energikrevende og kan ha store utslipp. GreenBox-prosjektet tar sikte på å utvikle teknologier for datafangst og avansert prosesskontroll for å muliggjøre mer effektive og klimavennlige produksjonsmetoder. Målet er demonstrere teknologien i Vianode sin første storskala grafittproduksjonsfabrikk i 2027 og videre skalere dette til produksjon av silisium (Elkem) og aluminium (Hydro) med nullutslipp fram mot 2040-2050. Sentrale innovasjoner inkluderer bruk av digitale tvillinger og utvikling av nye instrumenter og sensorer for å muliggjøre bedre prosesskontroll og optimisering. Målet er å oppnå høy oppetid, utbytte og sikkerhet fra dag én ved bruk av ny prosessteknologi. Lærdommen og teknologien som utvikles i GreenBox, vil også bli overført til resten av den norske prosessindustrien for å bidra til det grønne skiftet i hele sektoren gjennom bruk av katapultsenteret Future Materials og Eyde klyngen. 
En viktig del av GreenBox er å videreutvikle en norsk leverandørverdikjede innen digitalisering av prosessindustrien, både når det gjelder utvikling av spesialtilpasset instrumentering innen temperatur, vision og gassanalyse (Tratec Norcon, Tunable), automasjon av prøvetaking (Cody) og avanserte styring (Cybernetica). Dette vil være av sentral betydning for å utvikle en konkurransedyktig norsk industri inn i det grønne skiftet, og kunne eksportere grønn, digital teknologi for prosessindustri andre steder i verden. Sentrale faggrupper fra  SINTEF og NORCE deltar som forskningspartnere i prosjektet. Prosjektet har som ambisjon å bli en spydspiss for fremtidens grønne og digitale fabrikker i prosessindustrien og legge grunnlaget for oppgraderinger og nyetableringer av nullutslippsindustri i Norge.

GreenBox - a flagship project for the green transistion of the process industry

Et av målene av GE Sustain prosjekt er å utvikle potetsorter som er motstandsdyktige mot tørråte ved hjelp av CRISPR genomredigeringsteknologi. Tørråte er den potetsykdommen norske potetprodusenter bruker mest tid og penger på å forebygge. Før år 2000 var det vanligvis tilstrekkelig med to forebyggende behandlinger per år, mens nå må enkelte potetsorter behandles inntil 8-10 ganger i vekstsesongen. Dette skyldes at smittepresset har økt, ved at været har blitt varmere og våtere, det har etablert seg flere raser av tørråtesoppen i Norge. Den hyppige bruken gir også økt risiko for at plantevernmidlene kan slutte å virke på tørråtesoppen. Tidligere forekom tørråte primært i Sør-Norge, men nå dukker den opp stadig oftere i de nordlige delene av landet også, noe 2023-sesongen viser særlig tydelig. Det er estimert at bekjempelse av tørråte i poteter per i dag kan utgjøre mer enn 25 % av hele Norges bruk av plantevernmidler. Vær- og klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å behandle til rett tid. Denne utviklingen vil med all sannsynlighet fortsette, og øker behovet for motstandsdyktige sorter i fremtiden. Tradisjonell foredling er en lang og kostbar prosess, og er optimalisert for å gi små endringer i mange egenskaper fremfor raske endringer i få. I prosjektet vil vi bruke CRISPR- teknologi for å presist modifisere gener assosiert med blant annet resistens mot tørråte. Prosjektet er delt inn i 3 arbeidspakker (WP), hvor vi starter med identifisering av  viktige gener (WP-1). Deretter vil vi utvikle CRISPR genomredigeringsprotokoller for å introdusere eller forstyrre de identifiserte målgenene fra WP-1 i norsk foredlingsmateriale (WP-2). En viktig del av prosjektet vil være å undersøke markedet, IPR og juridiske aspekter ved bruk av genomredigering i foredling. Vi vil også evaluere de praktiske sidene og kostnadseffektiviteten av anbefalingene i NOU-rapporten, for videre å kunne undersøke det potensialet av genomredigerte plantesorter i den nasjonale verdikjeden.

I GE Sustain-prosjektet samarbeider Graminor, som er prosjekteier, med akademia. Et av målene er å utvikle potetsorter som er motstandsdyktige mot tørråte ved hjelp av CRISPR genomredigeringsteknologi. Tørråte er den potetsykdommen norske potetprodusenter bruker mest tid og penger på å forebygge. Tidligere forekom tørråte primært i Sør-Norge, men nå dukker den opp stadig oftere i de nordlige delene av landet også. Tørråte har nå blitt en utfordring for potetproduksjonen i hele landet. Det er estimert at bekjempelse av tørråte i poteter per i dag kan utgjøre mer enn 25 % av hele Norges bruk av plantevernmidler. Vær- og klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å behandle forebyggende til rett tid. Denne utviklingen vil med all sannsynlighet fortsette, og øker behovet for motstandsdyktige sorter i fremtiden.

Tradisjonell foredling er en lang og kostbar prosess, og er optimalisert for å gi små endringer i mange egenskaper fremfor raske endringer i få. I prosjektet vil vi bruke CRISPR- teknologi for å presist modifisere gener assosiert med blant annet resistens mot tørråte. Prosjektet er delt inn i 3 arbeidspakker (WP), hvor vi starter med identifisering av gener som er viktige for potetsortenes kvaliteter (WP-1). Deretter vil vi utvikle CRISPR genomredigeringsprotokoller for å introdusere eller forstyrre de identifiserte målgenene fra WP-1 i norsk foredlingsmateriale (WP-2). En viktig del av prosjektet vil være å undersøke markedet, IPR og juridiske aspekter ved bruk av genomredigering i foredling. Vi vil også evaluere de praktiske sidene og kostnadseffektiviteten av anbefalingene i NOU-rapporten, og dermed legge et grunnlag for varemottakerne, for videre å kunne undersøke det kommersielle potensialet for genomredigerte plantesorter i den nasjonale verdikjeden.

Sustainable potato production in Norway by precision breeding (GE-Sustain)

SICKSOIL, et samarbeidsprosjekt innen jordbruk og matindustri, er dedikert til å forbedre jordhelsen, spesielt i norsk fruktproduksjon. Målet er å oppnå følgende viktige mål: 1) Øke mattrygghet: Dette oppnås ved nøye overvåking av sykdomsfremkallende plantepatogener og fremme bærekraftige produksjonssystemer som kan sikre mattrygghet. 2) Fremme fruktproduksjon: SICKSOIL har spesiell oppmerksomhet på å stimulere fruktproduksjon over hele Norge. Dette fokusområdet retter seg mot å forbedre jordhelsen for å sikre en sunn og bærekraftig fruktproduksjon. 3)Skape økt verdiskaping: Prosjektet søker å redusere behovet for kjemiske sprøytemidler og mineralgjødsel ved å forbedre avlingene gjennom bruk av mikrobielle samfunn. Dette vil bidra til økt verdiskaping for landbruket.
4) Fremme bærekraftig landbruk: SICKSOIL har et sterkt engasjement for å bedre klimaregnskap i landbruket vet å undersøke hvordan karbonlagring er relatert til jordhelse, mikrobielle samfunn og ulike former for organisk materiale.
Prosjektet fokuserer spesielt på å undersøke årsakene til jordtretthet i fruktproduksjon. Dette problemet, kjent som "sick soil syndrome," har alvorlige konsekvenser for frukttrær som dyrkes i jord som tidligere har blitt brukt til fruktproduksjon. SICKSOIL søker å forstå rollen til mikroorganismer og organisk materiale i jordhelsen for å bekjempe dette syndromet. Denne kunnskapen er avgjørende for overgangen til mer bærekraftige praksiser innen fruktproduksjon og har potensial til bredere anvendelse innen landbruket i Norge. Jordhelse er av stor betydning for matproduksjon og bærekraft, da jorden gir et bredt spekter av økosystemtjenester som er avgjørende for landbruket. Mikrober i jorden spiller en nøkkelrolle i økosystemet, men dessverre blir de ofte oversett i vurderingen av jordhelse.

Soil is a complex system that is essential for food production in the world. Historically, the concept of soil health has developed from earlier concepts of soil, such as "soil quality" and "soil fertility", but the concept is different by integrating assessment criteria that revolve around sustainability and climate. Today, soil health and soil fatigue (eng: sick soil syndrome) are assessed almost exclusively on the basis of chemical and physical indicators.
This is a paradox because soil life, and in particular microorganisms (microbes) are the key players in the soil ecosystem and they are essential for the development of good soil health. SICKSOIL will be the first research and collaboration project in Norway where we will produce new knowledge directly related to the role of microbes, and how these organisms function in interaction with organic material. In an international context, the project is unique because it is done in the context of fruit production (i.e. apple, plum and morel production). This will form a new knowledge-based platform for changing cultivation practices in fruit production for apple, plum and morel both in Norway and internationally. Six fruit producers and the Telefrukt producer team have helped design and finance the project, and will help implement the results in consultation with advisory services and farmer organisations. The project group otherwise consists of top international interdisciplinary expertise in the fields of soil, microbiology, virology (viruses), medical biochemistry and bioinformatics.

Bridging the Gap between Knowledge and Practical Application: Linking Microbes, Organic Matter and Sick Soil Syndrome (SICKSOIL)

Skadedyr og soppsykdommer reduserer avling og kvalitet av norsk løk i veksttiden og under lagring. Løkflue og Fusarium basalråte er blant de viktigste utfordringene for bærekraftig løkproduksjon i Norge. QualityOnion-prosjektet har som mål å redusere avlingstap og kvalitetsforringelse i løk gjennom omfattende strategier som inkluderer deteksjon, overvåking, varslingssystemer og strategisk kontroll av Fusarium basalråte og løkflue. I prosjektet jobbes det med videreutvikling av en felleprototype for overvåking av løkflue.  Informasjon om løkfluepopulasjoner samlet via felleuttestingen benyttes til å tilpasse en tysk løkfluesimuleringsmodell til norske forhold. Det benyttes både morfologiske og molekylære metoder for å artsbestemme fluene som er fanget i fellene. Et annet viktig område er identifisering av Fusarium-arter ansvarlige for Fusariumråte i norsk løk. Det arbeides med utvikling av molekylære metoder for å oppdage og kvantifisere Fusarium i både løk og jord. Middelprøvingsforsøk gjennomføres for evaluering av effektiviteten av ulike lavrisiko soppmidler, biostimulanter, biologiske kontrollmidler, basisstoffer og kjemiske soppmidler for bekjempelse av de ulike Fusarium-artene som angriper løk i Norge. I fusarium-infisert løk finnes ofte midd. I prosjektet skal det undersøkes eventuelle  interaksjoner mellom løkmidd og Fusariose. Prosjektet går som planlagt. I vekstsesongen 2024 er det eksempelvis gjennomført testing av blå vannfeller med og uten tilsatt duft i produsenters løkfelt for å tilpasse fellene til løkflueovervåking. Innsamlede løkfluer vil bli benyttet til nasjonal tilpasning av simuleringsmodellen, og samtidig kunne inngå i arbeid med å utvikle en hurtigmetode for molekylær ID. Effektforsøk blir utført både i drivhus og felt for å evaluere alternative bekjempelsesstrategier for Fusariose. Løk med fusariosesymptomer samles inn fra ulike steder i Norge for å identifisere hvilke spesifikke Fusarium-arter som er involvert. Løkmidd samles også inn, og skal nå artsbestemmes og oppformeres for å kunne gjøre videre undersøkelser angående eventuelle  interaksjoner mellom Fusarium og løkmidd.

Onion fly and Fusarium basal rot represent major threats for sustainable Norwegian onion production. There are substantial gaps in our knowledge regarding these pests such as which Fusarium species infect onions in Norway, what are the main sources of Fusarium inoculum, and how onion fly prevalence is changing through the growing season. As the development of integrated pest management (IPM) strategies relies heavily on an understanding of pest biology, ecology, epidemiology, and environmental factors conducive to epidemic development, the knowledge gaps related to onion fly and Fusarium spp. hamper researchers’ and advisors’ ability to deliver sound and evidence-based IPM recommendations to both onion sets and food onion producers for the control of Fusarium basal rot and onion fly. By focusing on these knowledge gaps, the QualityOnion will develop new Fusarium detection and quantification methods, study how to combat the different Fusarium species infecting onions in Norway, develop a monitoring system and forecasting model for onion fly and study whether infestation by arthropod pests can predispose onion to Fusarium and vice versa. The QualityOnion will substantially improve our knowledge and understanding of Fusarium basal rot and onion fly. We hypothesize that improved knowledge of diagnostics, monitoring, forecasting, as well as interactions between fungal and arthropod pests, will improve the IPM strategies, and thus, help onion producers to reduce the yield losses related to onion fly and Fusarium basal rot. In addition, the QualityOnion contributes to reduced production costs and anti-resistance strategies by guiding the use of pesticides only where and when necessary. Altogether, the QualityOnion helps to extend the time that Norwegian onions are available on the market. By promoting profitability, food safety, and food security, the QualityOnion project will make a major contribution to sustainable onion production in Norway.

Strategies and methods to manage major insects and diseases of onion

Den russiske fullskala-invasjonen av Ukraina har resultert i den største årlige tilstrømningen av flyktninger til Norge noensinne. Etter å ha blitt innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, er varigheten av ukrainske flyktningers opphold i Norge usikker. Dette skaper et sentralt dilemma for nasjonale beslutningstakere, lokale aktører og ukrainske flyktninger selv, som UKRINT søker å adressere:

Bør målet være langsiktige strategier for å re-kvalifisere eller oppkvalifisere ukrainske flyktninger i tråd med arbeidsmarkedsbehovene i vertslandet? Eller bør strategien fokusere på å få flyktningene raskt ut i arbeidslivet mens de venter på en usikker retur?

Dette dilemmaet og effektene av å anvende en kort- versus langsiktig tilnærming til deres arbeidsmarkedsintegrasjon vil bli undersøkt fra makronivå (nasjonale beslutningstakere), mesonivå (lokalsamfunn) og mikronivå (ukrainske flyktninger), og i samspillet mellom disse. Prosjektet vil både bygge på og bidra til teorier om usikkerhet og liminalitet knyttet til krigsforårsaket flukt.

Prosjektet har en dobbel komparativ tilnærming. For det første gjennomfører vi en tverrnasjonal sammenligning mellom Norge og Sverige, to i utgangspunktet svært like land som har vedtatt svært forskjellige politiske tilnærminger til ukrainske flyktninger. Prosjektet vil undersøke effektene av disse forskjellene på arbeidsmarkedsintegreringsresultater. For det andre gjennomfører vi en dybdeanalyse av hvordan utfordringer, praksiser og resultater varierer mellom norske kommuner, for å identifisere gode praksiser for arbeidsmarkedsintegrering.

UKRINT anvender en fler-metodetilnærming og består av følgende fem arbeidspakker (WPer) :
WP1: Sammenlignende policyanalyse: Norge og Sverige
WP2: Analyse av registerdata om arbeidsmarkedsintegrering av ukrainske flyktninger
WP3: Casestudier i fire norske kommuner
WP4: Spørreundersøkelser rettet mot kommunale tjenester og ukrainske flyktninger, i Norge og Sverige
WP5: Integrert og tverrgående analyse: makro-, meso- og mikronivåer

The Russian full-scale invasion of Ukraine has resulted in the largest yearly influx of refugees in Norway to date. Having been granted temporary collective protection, Ukrainian refugees' future length of stay in Norway is uncertain. This gives rise to a key dilemma for national policymakers, local actors and Ukrainian refugees alike, which UKRINT seeks to address:

Should the aim be long-term strategies to re-qualify or upskill Ukrainian refugees in line with demands in host country labour markets? Or should the strategy focus on providing these refugees with (any kind of) rapid employment while they wait for an uncertain return?

This dilemma and the effects of applying a short- versus long-term approach to their labour-market integration will be investigated from macro-level (national policymakers), meso-level (local communities) and micro-level (Ukrainian refugees) perspectives, and their interplay. The project will both build on and contribute to theories on uncertainty and liminality with regards to conflict-induced displacement.

The project has a dual comparative approach. First, we conduct a cross-national comparison between Norway and Sweden, two most-similar countries which have adopted very different policies towards Ukrainian refugees. The project will look into the effects of these differences on labour-market integration outcomes. Second, we conduct in-depth analysis of how challenges, practices, and results differ among municipalities in Norway, in order to identify good labour-market integration practices.

UKRINT applies a multi-method approach and consists of five research work packages (WPs) as follows:
WP1: Comparative policy analysis: Norway and Sweden
WP2: Analysis of register data on the labour-market integration of Ukrainian refugees
WP3: Case studies in four Norwegian municipalities
WP4: Surveys to municipal services and to Ukrainian refugees, in Norway and Sweden
WP5: Integrated and cross-cutting analysis: macro-, meso- and micro levels

Preparing for long term stay or fast return? Labour-market integration of Ukrainian refugees in Norway (UKRINT)

CONLAB er et banebrytende tverrfaglig og komparativt forskningsprosjekt som fremmer forståelsen av hvordan bevaringsprosjekter og -politikk påvirker måtene folk jobber på for å opprettholde levebrødet sitt. Naturvern er avhengig av ulike former for betalt og ubetalt arbeid, og naturvern kan også påvirke hva slags arbeid og hvilken type arbeid folk kan få i andre sektorer. CONLAB undersøker hvordan bevaringsprosjekter påvirker arbeid i) innenfor og utenfor bevaringssektoren, ii) på tvers av sosiale identiteter som kjønn, klasse, kaste og rase, og iii) på tvers av hierarkier av betalt, underbetalt og ubetalt arbeid for bevaring. For å studere disse prosessene empirisk, vil dette prosjektet bli implementert på en komparativ måte i India (Corbett Tiger Reserve og Manas Biosphere Reserve) og Tanzania (Tarangire Ecosystem). Vi vil bruke blandede metoder, inkludert FGDs, en sosioøkonomisk og demografisk husholdningsundersøkelse, semistrukturerte intervjuer og deltakerobservasjon. Prosjektteamet inkluderer erfarne forskere tidlig og midt i karrieren med omfattende feltarbeid og forskningsekspertise i India og Tanzania, og en solid merittliste innen akademisk publisering i ledende tidsskrifter. CONLABs engasjement og innvirkning vil nå langt utover akademia. Vi vil gå i dialog med praktikere og beslutningstakere for å gi råd og forme lokale og globale politikkutformingsprosesser knyttet til bevaring av biologisk mangfold, sosial beskyttelse, velvære og fattigdomsbekjempelse. Prosjektet har potensial til å påvirke politikken knyttet til rettferdige og bærekraftige skift i levebrød, og arbeidsforhold i bevaringsprosjekter og miljøer. Funnene vil også gi kunnskap om bevaringsrelaterte virkninger på arbeidsmarkedene i relaterte sektorer, inkludert turisme, transport og hotell- og servicenæringen. CONLAB-prosjektet er direkte og indirekte relevant for Bærekraftsmålene 1, 5, 8, 10, 13, 15 og 16.

CONLAB is a path-breaking interdisciplinary and comparative research project that advances frontiers of labor theory and conservation science by examining how biodiversity conservation policies, initiatives and projects shape labor dynamics in affected communities. Theoretically, we conceptualize conservation as a mode of production that requires and generates value from different forms of paid and unpaid work. We situate conservation labor and theorize it in the broader context of an international conservation labor regime. This labor regime is underpinned by a particular division of labor and labor dynamics in capitalist societies and postcolonial contexts that are characterized by entrenched social hierarchies cutting across gender, class, caste, race and ethnicity. From this vantage point, CONLAB examines the division of labor and labor dynamics i) within and outside of the conservation sector, ii) across social identities of gender, class, caste, and race, and iii) across hierarchies of paid, underpaid and unpaid work for conservation. To study these processes empirically, this project will be implemented in a comparative manner in India (Corbett Tiger Reserve and Manas Biosphere Reserve) and Tanzania (Tarangire Ecosystem).We will use mixed methods approach, including FDGs, a socio-economic and demographic household survey, semi-structured interviews and participant observation. The project team includes experienced early- and mid-career researchers with extensive fieldwork and research expertise in India and Tanzania, and a proven track-record in academic publishing in leading journals covering conservation social science, human geography, development studies and agrarian change. CONLAB’s engagement and impact will go beyond academia through dialogues with practitioners and policymakers at different scales to advise and shape local and global policy making processes pertaining to biodiversity conservation, social protection, well-being and poverty alleviation.

Conservation Labor: A New frontier in Labor Theory and Conservation Science (CONLAB)

WINDREG-prosjektet har hatt god fremgang og formidling til brukergrupper siden oppstarten 1. oktober 2023. Det ble avholdt to on-line kick-off-møter i november 2023 og det er etablert en nettside for prosjektet windreg.uia.no. I januar 2024 ble det holdt et fysisk oppstartsseminar for alle prosjektdeltakere, inkludert partnergruppe og styringsgruppe, med presentasjoner fra både forskere og prosjektpartnere. Prosjektet ansatte i april en Ph.D. stipendiat direkte knyttet til WINDREG. I mai ansatte vi enda en Ph.D. stipendiat finansiert av strategiske midler ved UiA men knyttet til WINDREG. Videre har vi nettopp blitt tildelt en strategisk post doc også fra strategiske fond ved UiA. Vedkommende skal være med på å bygge opp fagmiljøet rundt havvind ved instituttet og skal også skrive et prosjekt om tema knyttet til WindReg.
Projektet har indtil videre indsamlet mange forskellige former for empiri. Vi har vert på læringscasebesøk i Agderregionen, gjennomført intervjuer og deltatt på flere aktuelle arrangementer, både som lyttere og foredragsholdere. Senest deltok vi på Arendalsuka med en session om havvind og regional utvikling. Det har generelt vært stor interesse for prosjektet og vi har holdt mange foredrag i både faglige, vitenskapelige og undervisningsbaserte sammenhenger. Prosjektet har også gitt opphav til samarbeid med andre forskningsprosjekter i Norge og internasjonalt (inkludert søknadsarbeid) og inngår i undervisningen på flere emner ved UiA.
Det er nå planlagt en studietur til Haugesundsregionen med flere møter med regionale aktører knyttet til havvindutbyggingen av Utsira Nord i oktober 2024. Turen til Grimsby måtte utsettes fordi Ørsted trakk seg fra prosjektet. Turen er nå planlagt våren 2025.
Gjennom feltarbeidet vårt ser vi at havvindutvikling nå viser seg i regionene Agder og Haugalandet. Energiselskapet Ventyr, som vant utbyggingen av Sørlige Nordsjø II, har sendt sin første melding om oppstart av konsesjon for NVE på Sørlige Nordsjø II og tilhørende nettilknytning til land. Gjennom vårt feltarbeid i Agder har vi sett hvordan dette åpner for arealkonflikter i berørte kommuner ved innførsel av strøm. Feltarbeidet har også vist at det er tre utviklingsforståelser knyttet til havvind spesielt i Agder og Haugesund: 1. Økt energiforsyning fra landkabler ses på som en viktig mulighet til å etablere og utvikle ny (grønn) industri og industriområder som f.eks. som serversentre, oppdrettssanlegg på land og hydrogenproduksjon. 2. Opstilling og vedlikehold av havvindutbygging knyttes til havneutbygging og kompletterer (og erstatter delvis) olje- og gassrelatert vedlikehold og havnedrift. 3. Utviklingen av havvind knyttes til store muligheter for omstilling i (olje og gass) leverandørindustrien. På tvers av disse poengteres det, at denne utviklingen bør skje raskt og at det er behov for å utlyse nye områder for å sikre at industri og havneinvesteringer har langsiktig forutsigbarhet for videre utvikling.
Samtidig viser vårt feltarbeid at mange aktører er bekymret for den langsiktige legitimiteten til havvind og at manglende sosial aksept kan skape barrierer for utvikling. Det er derfor stor oppmerksomhet for å sikre gode og transparente prosesser og involvering av lokalbefolkningen, samt sikre at havvindutbyggingen skaper positive lokale ringvirkninger i de berørte kommunene.
WindReg vil i 2025 gjennomgå noen endringer i forhold til caseområder etter at havvindutbygging er flyttet vestover til Rogaland. Dette fordi Sørlige Nordsjø II ble vunnet av energiselskapet Ventyr med hovedkontor i Stavanger. I prosjektet opprettholder vi fokus på Agderregionen, men vi utvider også fokus og inkluderer havvindutbyggingen i Rogaland. Det planlegges nu for feltarbeid i Rogaland i 2024 samt studietur til Grimsby og community workshops i våren 2025.

Off-shore wind (OW) development in the North Sea is increasingly positioned to tackle climate change, energy security, and stimulate economic growth. OW installations generate large opportunities and challenges for onshore regional development. Academic institutions, public authorities, and private stakeholders are collaborating to position Agder as the core OW region in Norway with several coastal sites and harbors for OW installations and industry services. There is an urgent need to understand how OW affects socio-environmental values and spatial planning, socio-economic development, and conditions for governance and integrated planning across several government levels and stakeholders. WINDREG explores the OW region of Agder and learns from exemplary international learning cases. The project questions: 1) what socio-environmental conflicts emerges, how they are mapped and how can countermapping increase recognitional justice, 2) what are key socio-economic challenges and opportunities in regional OW development and how can more challenge-oriented regional innovation systems support distributional justice, 3) What governance challenges emerge in OW regional transitions and how can municipal and regional modes of governance ensure procedural justice? And 4) How does multi-actor network develop and define policy guidelines and governance models for energy justice in regional OW transitions. WINDREG co-creates cross-disciplinary scientific knowledge (geography, law, planning, regional development) of an emerging new industrial venture in collaboration with a broad range of relevant stakeholders. Theoretically, it contributes to develop and operationalize energy justice in regional transitions, and to connect energy justice to challenge-oriented regional innovation systems. The project develops policy recommendations for improved policy, planning and governance measures for energy justice in regional transitions.

WINDREG - Offshore wind and regional futures: challenges and opportunities for energy justice in regional transitions

Korleis kan det grøne skiftet bli sosialt berekraftig for norsk jordbruk og i norske bygder? Dette er det overordna spørsmålet me stiller i dette prosjektet. Prosjektet er i gange med å sjå på korleis vidare gåande utdanning kan vera ein motor for både det grøne skiftet og robuste lokalsamfunn. Arbeid med indikatorar for sosial berekraft som er tilpassa norske forhald er også i gang, og dette har vorte diskutert og testa ut saman med brukarpartnarane i prosjektet gjennom ein såkalla "living lab". Netste living lab møte skal utførast  hausten 2024. Vidare skal prosjektet no i gang med å utforska korleis gardsovertaking kan fremma berekraftige praksisar på gardane, og arbeid med å sjå på korleis sosial berekraft vert forstått i jordbrukspolitikken er i gang.

Ensuring a sustainable green transition in the agriculture and food sector in Norway requires that ALL aspects of sustainability – environmental, economic and social – are addressed. However, it is widely acknowledged that concept of social sustainability is relatively poorly understood. This is problematic. Authorities in Norway observe a sustainable green transition is reliant on the social processes that ensure sustainable and thriving rural communities and businesses. 



To address this gap, AGRISOCIAL focuses on three of the key aspects of social sustainability that recent events in Norway (The Rural Rebellion (2017-2019) and The Farmer’s Rebellion (2021-)) suggest may prove problematic for the green transition, namely: equity, resilience, and quality of life.



Working closely with stakeholders AGRISOCIAL examines (1) the policy framework around equitable rural communities (2) the relationship between economic performance, social sustainability indicators, and the green transition (3) how the green transition might support social sustainability in farm families (4) how the green transition influences quality of life in rural communities (5) practical social sustainability indicators for the green transition and (6) possible policies for promoting a socially sustainable green transition.

  

AGRISOCIAL will produce internationally relevant research that addresses the issue of how social sustainability in farms and rural communities supports and is supported by the green transition. At the same time, engagement with rural businesses and stakeholders via a transdisciplinary living lab ensures policy outcomes that are tailored for Norway – in particular, the co-development of social sustainability indicators for industry application.



In this way, it will help ensure that the green transition addresses today’s sustainability challenges and creates rural communities that are equitable, resilient and offer a high quality of life.

AGRISOCIAL: Towards a socially sustainable green transition for agriculture and rural communities

Teknologisk utvikling har bidratt til økonomisk vekst og velstand. Samtidig har det ført med seg økt inntektsulikhet mellom arbeidere, ved at noen arbeidere opplever at deres evner ikke lenger etterspørres i arbeidsmarkedet. For å kunne utforme politikk som fostrer innovasjon i bedrifter uten at inntektsulikheten øker, trenger vi mer kunnskap om sammenhengen mellom teknologisk endring, inntektsfordeling og arbeidsmarkedsinstitusjoner. 
Dette prosjektet bidrar til slik kunnskap ved å studere (1) hvordan, og i hvilken grad, endringer i kostnader ved å ansette arbeidere påvirker produktivitet, og dermed også økonomisk vekst, (2) hvilken rolle arbeidsmarkedsinstitusjoner spiller for hvem som tjener på teknologiske fremskritt. 
Prosjektet bidrar til å bygge en bro mellom to forskningsfelt i økonomifaget: sammenhengen mellom årsakene til og virkningene av innovasjon i bedrifter, og hvorfor bedrifter i økende grad bidrar til økt inntektsulikhet mellom arbeidere.  
For å kunne utforme politikk som omfordeler fra de som tjener på teknologiske endringer til de som i utgangspunktet taper, har vi bruk for mer kunnskap om hva som kjennetegner de arbeiderne som i utgangspunktet taper. Som en del av dette, vil vi i prosjektet også undersøke hvordan innovasjon i bedrifter de siste tiårene har påvirket sysselsettings- og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Technological change has been a key driver of economic growth and prosperity over the past century. It has also played an important role in increasing income inequality by rendering certain jobs and skills redundant in the labour market. Since the mid-1930s, the Nordic countries have experienced an unusual combination of high productivity growth, coupled with relatively low levels of inequality. Can the Nordic success story of high productivity growth continue? To some observers the high growth rates have been surprising as labour market institutions are characterised by strong unions, comprehensive collective bargaining, small wage differentials and generous social protection. To explain this puzzle, and help design policies that both foster firm innovation and alleviate inequality, we need to better understand the links between technological change, income distribution and labour market institutions. This project contributes to such an understanding by studying: (1) how, and to what extent, changes in the cost of labour affect productivity, and thereby also economic growth, (2) how labour market institutions matter for the distribution of gains from technological change. Using unique data sources, in combination with apply state of the art methodological and empirical methods, the project contributes to bridging two major research agendas in the field of economics: understanding the causes and consequences of firm technological change, and understanding the increasing importance of firms in contributing to increased inequality.
Knowledge about the type of skills and tasks that are complementary to firm technological change can form the basis for policy advice on how to increase the pay-off for workers that are presently not reaping the gains of technical change. The project will also shed new light on the implications of firm technological change for the gender employment and wage gap, which can help shape policies to reduce gender inequality in the labour market.

Labour market institutions, technological change and inequality

Det er et globalt behov for flere helsepersonell og at sykehusene bedre klarer å beholde det kvalifiserte helsepersonellet de har. Et velfungerende helsevesen med kvalifisert personell er viktig for å levere de tjenestene befolkningen trenger og forventer. Sykehusene drives av helsepersonell som jobber turnus for å ta vare på og behandle pasienter døgnet rundt. Turnus eller skiftarbeid er imidlertid assosiert med negative helseeffekter, inkludert økt risiko for ulykker og sykefravær, og høyere turnover (at folk slutter i jobben), men årsaksfaktorene og mekanismene til dette er i liten grad er forstått. Dette prosjektet vil dra nytte av nye datakilder for å fremme vår forståelse av konsekvensene av skiftarbeid, og vi vil identifisere effektive intervensjoner som ivaretar helsen og sikkerheten til helsepersonell og bidrar til at sykehusene klarer å holde på kvalifisert personell. Disse datakildene inkluderer:
- Lønnsdata som mål på eksponering for turnus-/skiftarbeid.
- Sykefraværsdata og data på uønskede hendelser hentet fra de lokale registrene ved sykehusene.
- Radarteknologi for å registrere helsepersonells søvn på en objektiv, rimelig og ikke-påtrengende måte.
Vi vil generere ny kunnskap om: a) hvordan skiftarbeid er assosiert med uønskede hendelser ved å sammenstille nye og objektive datakilder, b) hvordan skiftarbeid påvirker helsepersonells søvn, c) sammenstille tre objektive datakilder og få svar på hvilken rolle søvn spiller når det gjelder sammenhengen mellom turnusarbeid og uønskede hendelser, sykefravær og ønske om å skifte jobb, og d) vurdere effekten av økt fleksibilitet i arbeidstiden på ønske om å skifte jobb, søvn, helse, trivsel og sikkerhet. Vi tar sikte på å gi viktig kunnskap om årsaker og mekanismer for ulykker og sykefravær blant helsepersonell, og hvordan man kan legge til rette for å forbedre helsepersonells trivsel, helse og sikkerhet.

A well-functioning healthcare system with qualified personnel is important to respond to a population's needs and expectations – this has become abundantly clear over the last couple of years with the COVID-19 pandemic. Hospitals are run by healthcare workers who work shifts to monitor and treat in-patients around the clock. Shift work is however associated with negative health effects, increased risk of accidents and sickness absence, and higher turnover intention, but the causal factors and mechanisms are not fully understood. This proposal will address the urgent need to take advantage of new and better-quality data sources to advance our understanding of the strains of shift work and to identify effective interventions to improve the retention, well-being, and safety of healthcare workers.
We will use pioneering methods to generate new knowledge about: a) how shift work is associated with work-related incidents / accidents (adverse events) by compiling new and objective data sources, b) how shift work affects healthcare workers objectively measured sleep, c) compile three objective data sources and untangle the moderating role of sleep on the relationship between shift work exposure and adverse events, sickness absence and turnover intention, and d) evaluate the effect of increased flexibility in working time on turnover intention, sleep, health, well-being and safety. In sum, we aim to provide vital knowledge about causes and mechanisms of accidents and sickness absence among healthcare workers, and how to intervene to improve well-being and safety of healthcare workers.

Healthcare Workers Well-Being and Safety (WeBeSafe): Ensuring a Sustainable Workforce in the Healthcare sector for the 21st Century

To utfordringer i det moderne samfunnet har inspirert LaW-BALANCE: en aldrende befolkning og utvikling av nye former for organisering av arbeid. Møter arbeids- og sosialretten disse utfordringene? LAW-BALANCE skal analysere det juridiske rammeverket for et arbeidsliv i omstilling. Hvordan kan jussen brukes som virkemiddel for å oppnå et inkluderende arbeidsliv og en velfungerende velferdsstat?

Prosjektet sentrerer rundt konseptet "arbeid-liv-balanse", forstått som en persons tilfredshet med tilpasningen av arbeid og privatliv. En slik balanse er gunstig for arbeidstakernes helse og velvære, så vel som for arbeidsresultater. Det kan redusere sykefravær og turnover, og fremme de ansattes engasjement og prestasjoner.

To instrumenter spiller en viktig rolle for å oppnå balanse mellom arbeid og privatliv: fleksible arbeidsordninger og betalt permisjon. Til det første hører for eksempel muligheten for fjernarbeid, som reiser flere spørsmål: Hvor skal man trekke grensen mellom arbeid og privatsfære? Bør arbeidstakeren ha en eksplisitt rett til å "koble fra" utenfor arbeidstid? Og er arbeidstakere yrkesskadedekket når de jobber hjemmefra?

Det andre instrumentet omfatter rettigheter til betalt permisjon for foreldre og for andre omsorgspersoner. Befolkningen blir eldre, og behovet øker for ordninger som gjør det mulig for ansatte å ta seg av eldre pårørende. De demografiske endringene gjør det også nødvendig å tilpasse arbeidsforholdene til aldrende arbeidstakere, for eksempel ved arbeidstidsrettigheter. Prosjektet vil også se på vernet mot diskriminering ved krav og håndheving av disse rettighetene.

Gjennom dybdeanalyser av norsk arbeids- og sosialrett (inkludert studier av EU- og EØS-rettens innvirkning), kombinert med komparative juridiske analyser av utvalgte land i EU, vil LaW-BALANCE bryte ny mark og tilby en bedre forståelse av det juridiske rammeverket som regulerer det moderne arbeidslivet.

På 'Tidsklemma – en blogg om liv, arbeid og juss' hos Forskning.no publiserer vi jevnlig analyser om aktuelle tema. Du kan også lese mer om prosjektet på våre nettsider: https://www.uib.no/jur/law-balance

An aging population and the development of new forms of organization of work raises challenges concerning whether labour and social law meet the needs of employees. A departure point for LaW-BALANCE is the desire to understand the current legal framework of working life in transition, and to explore the role of law as an instrument to achieve an inclusive working life and a well-functioning welfare state. The project centers around the concept of work-life balance, understood as an individual’s evaluation of their satisfaction with the fit of work and private life. A balance is beneficial to the health and the well-being of employees, as well as to work outcomes by reducing sickness absence and turnover and promote employee engagement and performance. LaW-BALANCE focuses on two key instruments related to work-life balance: flexible work arrangements and the availability of paid leave. The project will also look at the protection against discrimination when claiming and enforcing these rights. Through in-depth analyses of Norwegian labour and social law (incl. studies on the impact of EU and EEA law on the selected areas), combined with comparative legal analyses of selected countries in the EU, LaW-BALANCE will break new ground in providing a better understanding of the legal framework that regulates modern working-life.

Life and Work in Balance: Legal responses to working life in times of change and crisis (LaW-BALANCE)

Politikk innrettet mot økonomisk vekst vil være basert på to sentrale målsettinger: i) Å sikre høy produktivitet per arbeidstime, og ii) Å sikre en høyest mulig utnyttelse av landets arbeidskraftressurser. Det er en potensiell motsetning mellom disse to målene. Høy produktivitet per arbeidstime kan oppnås ved å kvitte seg med lavproduktive arbeidstakere. Full sysselsetting – inklusive personer med redusert arbeidsevne – kan neppe oppnås uten at produktivitet per arbeidstaker trekkes ned.

Dette prosjektet vil utvikle analytiske verktøy som legger til rette for analysere produktivitet både fra at privatøkonomisk og et samfunnsøkonomisk ståsted med tanke på

i. Å kunne beskrive virksomheters bidrag til både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdiskapning
ii. Å utvikle analyseverktøy som kan forbedre mulighetene for å veie samfunnsøkonomisk nytte mot kostnader ved vurdering av reformer og omorganiseringer
iii. Analysere årsaker til målkonflikter mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet i arbeidslivet, og bidra til kunnskap om hvordan de kan minimeres.

Prosjektet utføres som et samarbeid mellom Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Prosjektet er godt i gang, men det foreligger få resultater så langt. 

I første fase av prosjektet har vi arbeidet med å analysere ulike typer virksomheter sitt bidrag til vekst og verdiskapning i Norge, f.eks., basert på bedriftenes størrelse og alder, samt egenskaper ved eier. Dette arbeidet involverer utvikling av metoder for å estimere alternativkostnaden til både brukte og ubrukte arbeidskraftressurser, med et fokus på personers risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Med et slikt verktøy kan vi analysere bedrifters bidrag til verdiskapning både fra bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ståsted. Arbeidet involverer bruk og sammenkobling av ulike typer registerdata for personer, bedrifter, og eierskap. 
Som et ledd evalueringen av verdiskapnings-potensialet knyttet til arbeidskraft med nedsatt arbeidsevne har vi også foretatt analyser av hvordan ulike arbeidsmarkedstiltak innrettet mot personer med nedsatt arbeidsevne påvirker sannsynligheten for å komme i arbeid. Foreløpige resultater tyder på betydelig positive effekter. Samlet anslår vi at tiltaksdeltakelse for denne gruppen øker sannsynligheten for å komme i ordinært arbeid i løpet av en treårsperiode med om lag 15 prosentpoeng. 
I en del av prosjektet ser vi på hvordan omorganisering av offentlige virksomheter, f.eks. i form av konkurranseeksponering, påvirker rekruttering og arbeidsforhold i berørte virksomheter, med mulige konsekvenser for inkludering og utstøtning av marginal arbeidskraft. I en første studie har vi sett på forskjeller i lønn og sykefravær mellom kommersielle og kommunalt drevne sykehjem. Vi finner ingen systematiske forskjeller i sykefraværsmønsteret. I Oslo finner vi betydelige lønnsforskjeller mellom de to sektorene, ved at ansatte ved kommersielle sykehjem i hovedstaden tjener om lag 14 prosent mindre enn ansatte ved kommunale sykehjem, når vi har kontrollert for alder, kjønn, yrke, og yrkeserfaring. Forskjellene er vesentlig mindre utenfor Oslo. (Øien et al., Magma forskning og viten, 2023).

Policies for economic growth are guided by two aims: i) to enhance productivity per unit of labor, and ii) to ensure maximum utilization of the accessible labor resources. There is a potential tradeoff between these two objectives. Productivity per unit of labor can be improved by laying off the least productive workers, whereas full employment – including persons with limited work capacity – can hardly be achieved without dragging down productivity per unit down.

This project provides an analytical framework for analyzing labor productivity both from a private/firm perspective and from a social efficiency perspective in order to 

i.	facilitate a characterization of firms in terms of their private and social contribution to value added, 
ii.	provide tools for improving cost-benefit-analyses of already implemented and/or considered market reforms or reorganizations, and 
iii.	assess the origins of any conflicts between private and social efficiency, and provide guidance to how they can be minimized. 

The project will develop a method for estimating the opportunity cost of used and unused labor resources in the economy, with a focus on marginal labor. We then plan to use this (and other) tools to examine the consequences of various technological, market, and political shocks to the labor market, and how institutional characteristics affect the consequences of such shocks with respect to labor market inclusion. We focus on technological progress embedded in digitalization and automation, imported shocks to the economy, and effects of outsourcing and privatization of public services.

Labor market inclusion and labor productivity

GREENFIELD undersøker effekten av den grønne omstillingen på kompetansekrav og arbeidsmarkedsutfall på bedrifts- og individnivå, samt på tiltak som kan bidra til å realisere eller fremskynde den grønne omstillingen. Prosjektet er organisert rundt fire arbeidspakker, hvor vi anvender moderne økonometriske metoder og unike høykvalitets populasjonsdekkende registerdata over jobber, arbeidere og foretak med informasjon om f.eks. lønn, utdanning, arbeidsledighet, regnskap og patenter, som vi kombinerer med spørreskjemaundersøkelsesdata og tekstdata. GREENFIELD består av samarbeid mellom ledende forskere fra Imperial College London, University College London, University of Albany og NBER. Våre internasjonale samarbeidspartnere startet opp arbeidet i 2024. Vi  vil sammenligne elementer fra den grønne omstillingen i Norge, Storbritannia og USA. WP 1 tar opp problemstillinger knyttet til hvordan det grønne skiftet påvirker bransjer, yrker og arbeidsplasser med fokus på lønn, lokalisering, jobbskaping og jobbomfordeling, med særlig vekt på polarisering og ulikhet. Vi skal også utrede behovet for videreutdanning og ny opplæring. WP 2 studerer hvordan offentlig politikk kan støtte den grønne omstillingen, innenlands og utenlands gjennom handel, direkte og gjennom ringvirkninger. WP 3 tar for seg rollen som immateriell kapital har for den grønne omstillingen og avkastningen til denne formen for kapital. WP 4 undersøker hvordan pandemien endrer den grønne overgangen, ved å adressere hvordan etterspørselen etter arbeidskraft endres, samt innovasjon og økonomiske resultater. Grunnet uventet lang behandlingstid tilknyttet personvernbetraktninger, er deler av prosjektet blitt vesentlig forsinket, og prosjektet er først nå i behandling om utlån av data hos SSB.

GREENFIELD investigates the impact of the green transition on skills requirements and labour market outcomes at the firm and individual level, as well as measures that can help realize or speed up the green transition. It is organised around four work packages, applying state of the art econometric methods and unique high quality population-wide linked employer-employee data on jobs, workers and firms with information on e.g., wages, education, unemployment, accounting and patents, combined with questionnaire survey data and textual data. GREENFIELD involves collaboration with leading researchers from Imperial College London, University College London, University of Albany and NBER, thus making it possible to compare elements of the green transition in Norway, UK and the U.S. WP 1 addresses issues related to how the transition to green industries, occupations and jobs affect working conditions, pay, location, job creation and job reallocation, with particular emphasis on polarization and inequality, but also on the reskilling or upskilling to satisfy labour demand. WP 2 study how public policies might support the green transition, domestically and abroad through trade. First, we analyse how the greenness innovation mix of firms respond to public policies, and how the implementation of green technology is sensitive to price and taxes. We explicitly address how spillovers associated with green innovations influence the greenness of the economy. Next, we address how public innovation support is successful in exporting green technology and how green technology developed abroad is implemented in Norway. WP 3 addresses the  implications of the increasing role of intangible capital for the green transition, with special attention to the return to different forms for capital. WP 4 investigates how the pandemic alters the green transition, by addressing labour demand responses and firm innovation and performance. We explicitly look closer on electronic communication

Greening the economy- Facilitating Innovation, Economics and Labour Demand

Det er en økende interesse fra industrien for smarte robotløsninger som kan operere i komplekse og ustrukturerte scenarier. For å møte dette behovet vil vi i SAFESUB-prosjektet bevege oss forbi forskningsfronten og bygge tverrfaglig kompetanse i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens (AI) og robotikk for å trygt øke autonomien i robotintervensjoner og redusere operasjonell risiko. Mer konkret så vil vi utvikle nye AI-baserte metoder for 3D-syn, objektlokalisering og manipulering hvor metodene tar inn over seg usikkerheten i hvert ledd i operasjonene. SAFESUBs hovedutfordring er hvordan man kan gjøre metodene robuste mot usikkerhet ved å effektivt estimere - og utnytte - den aggregerte usikkerheten til AI-prediksjoner gjennom en sensor-, perception- og styrings-pipeline. Ved å løse denne utfordringen vil vi på en pålitelig måte estimere risikoen forbundet med robotintervensjoner og dermed trygt øke autonomien til intervensjoner i komplekse og høyrisikooperasjoner. Vi vil verifisere og demonstrere prosjektresultatene på bransjerelevante "use case" med intervensjon med Remotely Operated Vehicles (ROVs). Vi skal gjennomføre både feltforsøk i Nordsjøen og undervannslaboratorieforsøk. SAFESUB-resultatene skal utvikles og vises frem som et nært samarbeid mellom forskningspartnerne SINTEF og NTNU, og industripartnerne Imenco og IKM. Partnerne har sammen lang erfaring innen forskning og feltforsøk med autonome undervannsroboter (SINTEF, NTNU og IKM Subsea), er en markant leder innen undervannskameraløsninger (Imenco) og en utvikler av autonome kjøretøy med verdens første kommersielt utplasserte resident ROV (IKM). SAFESUB fokuserer på undervannsintervensjon for havnæringer som olje og gass, havvind og havbruk. Prosjektresultatene vil også være anvendbare innen andre områder som krever sikker robotintervensjon, for eksempel for luftbårne droner, og innen helsetjenester, topside inspeksjon og vedlikehold, vareproduksjon og romfart.

Så langt i prosjektet har vi samlet inn data fra offshore feltoperasjoner i Nordsjøen og utviklet et nytt 3D undervannskamerasystem med innebygd usikkerhetsestimering av sensordata som har blitt testet for 3D-datainnsamling i et SINTEF-laboratorium. Vi undersøker også simuleringsbaserte tilnærminger for å generere en stor mengde relevante treningsdata for «perception»-metodene vi utvikler i prosjektet. Dvs. metodene som skal kunne finne posisjon og orientering til objekter som robotene i prosjektene skal håndtere autonomt. Videre har vi skissert en førsteversjonsarkitektur for å kombinere «usikkerhetsbevisst» sensordata, «perception» og manipulering i et felles rammeverk. Vi utforsker også forskjellige metoder for «usikkerhetsbevisst» manipulering og beslutningstaking. Foreløpige resultater fra prosjektet er oppsummert i en artikkel med tittelen “SAFESUB: Safe and Autonomous Subsea Intervention” som vi presenterte på «IEEE/ASME International Conference on Mechatronics, Embedded Systems and Applications» holdt i Genova, Italia, 2-4. september 2024.

SAFESUB will move beyond the research front and build vital interdisciplinary competence in the intersection of Artificial Intelligence (AI) and robotics to safely increase the autonomy of robotic interventions and reduce operational risk. This is motivated by the increasing industry push for smart, robotic solutions able to operate in complex and unstructured scenarios. To meet this need, we will develop novel AI-based uncertainty-aware methods for 3D vision, object localization and manipulation. The main SAFESUB research challenge is how to make the methods robust to uncertainty by efficiently estimating - and utilizing - the aggregated uncertainty of AI predictions throughout a sensing, perception, and control pipeline. By solving this challenge, we will move beyond the state-of-the-art and enable us to reliably determine the risk associated with robotic interventions and thus safely increase the autonomy of interventions in complex and high-risk operations. We will verify and demonstrate the project results on industry-relevant use cases with intervention with Remotely Operated Vehicles (ROVs). We will carry out both field trials in the North Sea and underwater laboratory experiments. SAFESUB results will be developed and show-cased as close collaboration between the research partners SINTEF and NTNU, and the industry partners Imenco and IKM. Together, the partners constitute a long-track record on research and field-trials with autonomous underwater robots (SINTEF, NTNU and IKM Subsea), a marked leader in underwater camera solutions (Imenco) and a developer of autonomous vehicles with the first-ever commercially deployed resident ROV (IKM). SAFESUB focuses on subsea intervention for ocean industries such as oil and gas, offshore wind and aquaculture. However, the project results will be applicable to other fields requiring safe robotic intervention, such as aerial drones, healthcare, above-water inspection and maintenance, manufacturing, and space.

Safe and Autonomous Subsea Intervention (SAFESUB)

Rapporteringsperiode 01.07.2023 - 30.09.2024:
Arbeidspakke 1: 2 dagers seminar med ekspertgruppe for rating og konsensus av benzen eksponering gjennomført (milepæl 1.1). Kvantitative kalibrering av ny jobb-eksponeringsmatrise for benzene pågår (milepæl 1.2). 
Arbeidspakke 2: Spørreundersøkelse gjennomført (milepæl 2.1). Bestilling og kobling mot helseregistre pågår (milepæl 2.2-2.3).
Arbeidspakke 3: 2 dagers workshop gjennomført med alle partnere. Analytiske strategier utviklet (forskningsspørsmål 3.1-3.5)
Prosjektstart
Prosjektet vil gi mer presis og pålitelig innsikt i potensiell yrkesrelatert sykdom blant norske offshorearbeidere. Prosjektet har etablert en ny studiepopulasjon over offshorearbeidere basert på informasjon om helikoptertransport og yrkeshistorikk blant offshorearbeidere som har reist offshore mellom 1980 og frem til i dag. I tillegg gjennomfører prosjektet nå en spørreundersøkelse som sendes direkte til offshorearbeiderne. Denne kohorten skal kobles til en kohort etablert av Kreftregisteret i 1998, bestående av offshorearbeidere som hadde jobbet offshore mellom 1965-1998. Med denne kombinerte kohorten vil man få et state-of-the-art monitoreringsverktøy som kan koples til en rekke nasjonale helseregistre og andre datakilder, som vil gi direkte mulighet til å evaluere effekten av HMS-tiltak på ulike helseutfall. Etter etableringen, vil dette prosjektet bruke oppdaterte eksponeringsestimater og informasjon fra ulike helseregistre for å adressere vitenskapelige spørsmål knyttet til dødelighet, sykdommer, traumer/skader og forbruk av reseptbelagte legemidler blant offshorearbeidere. Dette er spørsmål som er viktige for selskapene, arbeiderne, tilsynsmyndigheter og for det internasjonale vitenskapelige samfunnet. Prosjektet innebærer håndtering av sensitive persondata, og legger stor vekt på personvern. Utviklingen av prosjektet har blitt utført i samarbeid med eksperter ved både nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner.

Studies of cardiovascular, respiratory, neurological, psychological diseases and injuries according to occupational exposures and lifestyle factors in upstream petroleum workers are currently lacking. Knowledge from such studies— based on objective disease registry data and well-characterized exposure data—is of great international interest. Studies in petroleum workers, focusing on other outcomes than mortality or cancer, have often been based on self-reported outcomes, which is incomplete and prone to serious bias. Offshore petroleum workers are exposed to hydrocarbons during production and processing at offshore platforms. To quantify disease risk according to career-long exposure, it is important with exposure data that cover the total employment period, which in turn allows for estimation of disease risk according to time-dependent exposure. Offshore workers are also subject to extreme shift work and touring patterns, psychological strain, sleep deprivation, an affluent lifestyle and long periods of limited physical activity, which are important risk factors for chronic disease. The present project has three main objectives: 1) update job-exposure matrices for benzene and oil mist/vapour with recent measurement data, 2) conduct a questionnaire survey on work history and lifestyle factors among former and active offshore workers, and 3) undertake broad, register-based assessments of mortality, morbidity and injuries in this occupational group. The present project will make use of the Norwegian Offshore Petroleum Worker cohort (NOPW cohort, n˜28 000) with employments during the time period 1965–1998, and a new cohort of virtually all Norwegian petroleum workers (n˜75 000) from the period 1980–2020. The new cohort is based on transport records from onshore heliports to offshore platforms and back (Heliport cohort). Together the NOPW cohort and the Heliport cohort will generate novel scientific evidence that in turn may be used for disease preventive actions.

Exposure Assessment and Prevention of Death, Disease and Injuries among Offshore Petroleum Workers

Bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet reiser en rekke etiske utfordringer, som per i dag i stor grad er håndtert gjennom overordnede retningslinjer. Slike retningslinjer er ofte generelle og abstrakte og med liten praktisk verdi for de som skal anvende dem i sitt arbeid. Enact prosjektet skal utvikle opplæringsmetoder som muliggjør at de overordnede retningslinjer kan fungere i praksis.

Dette gjøres ved først å kartlegge nivået på forståelse for etisk utfordringer knyttet til AI, den såkalte etiske leseferdigheten (Ethical AI Literacy). Slike kartlegginger vil også fungere som verktøy for interesserte virksomheter utover prosjektet. Enact skal så lage et treningsprogram basert på CORAS metodikken for å vurdere etiske dilemmaer ved bruk av kunstig intelligens. Treningsprogrammet skal videreutvikles og skreddersys med de faktiske etiske utfordringene deltakerne identifiserer fra sin virksomhet. Risiko man finner må så konverteres til praktisk retningslinjer som kan inngå i organisasjonenes styringssystem for bruk av kunstig intelligens. Metodikken skal videreutvikles til å kunne brukes i alle norske virksomheter som tar i bruk kunstig intelligens og hjelpe dem med å heve kompetansen på etikk og kunstig intelligens, etablere retningslinjer og en styringsstruktur for kunstig intelligens i virksomhetene. Prosjektet har nå utviklet EAIL metodikken og arbeider med tilpasning av CORAS og skreddersøm av opplæringen.

Enact prosjektet er satt sammen av norske virksomheter som anvender kunstig intelligens i dag på områder som helse, velferd (NAV), finans (DNB), opplæring (Hypatia Learning AS) transport (Posten) samt ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens og etikk (SINTEF, NTNU, Høgskolen i Østfold). En internasjonal ekspertgruppe har blitt etablert for prosjektet. (Universitet i Agder, Imperial College London, University College of London, Smart Innovation Norway/Cluster of applied AI og NORDE).

ENACT targets at designing, developing, evaluating, revising, and establishing a methodology as a tool for efficiently translating and integrating ethical principles/guidelines in AI-based systems for mitigating ethical risks when implementing such systems, tailored for Norwegian organizations/businesses. The ENACT project will investigate the ethical AI literacy of stakeholders (i.e., developers, managers, end-users within the organizations/businesses) and students, and will create a training program and a course focused on the assessment of ethical risks of AI (as they have been listed in available guidelines, e.g., ALTAI), enhanced by the participatory design of relevant content with the stakeholders/students. In the program/course, ENACT will showcase and evaluate a methodology for conducting the assessment of ethical risks arising from AI, by converting the ethical principles into practical guidelines. The methodology engages stakeholders/students in co-developing a common formulation and a shared modeling of the ethical aspects of AI as ethical dilemmas. Those ethical aspects are important values in the culture/context of the organization, thus the risks need to be constructively discussed and mitigated as organic part of the transition to practicing digital ethics. Ultimately, ENACT aims to establish the suggested methodology as a fit-for-purpose approach, tailored for Norwegian organizations/businesses, when deploying their own AI-based systems, by combining employee-driven innovation with application of Ethics by Design. To achieve the above-envisioned outcomes, ENACT will exploit a novel, multidisciplinary and participatory approach for digital ethics training at all levels. This will set the foundations for a cross-functional AI-governance structure (i.e., a robust process to clarify how decisions around ethical AI are made and documented) that rely on professional accountability mechanisms and ethical AI literacy of all stakeholders in the organizations.

Ethical risks assessmeNt of Artificial intelligenCe in pracTice

Dette prosjektet, VRINK, handler om bruk av virtuell virkelighet (VR) for å støtte barn og unge til å delta på sosiale arenaer («Innenforskap»). Mange personer, både unge og voksne kan oppleve utenforskap, at de av ulike grunner og i ulik grad ikke deltar på vanlige sosiale arenaer som arbeid, skole og fritidsaktiviteter. For barn og unge kan dette få konsekvenser i framtiden, ved at manglende deltagelse i skole har betydning for deltagelse i arbeidslivet. Det er kommunene som skal støtte personer i utenforskap som har behov for det, med å mestre hverdagen. Dette er ressurskrevende, og det er behov for bærekraftige løsninger som bidrar til økt inkludering. I VR kan man lage virkeligheter som ligner på den fysiske virkeligheten, slik at man kan trene og oppleve ting i en trygg situasjon. 
I VRINK prosjekter er det i startfasen vært et fokus på å identifisere utfordringer slik at det etter hvert kan finnes løsninger som fungerer for spesielt de involverte barn/unge, deres foresatte og skolene. Noen hovedfunn når det gjelder utfordringer har vært: 
•	Foreldre trenger informasjon om VR-bruken og forskningen bak for å bli trygge på deltagelse.
•	Det er varierende motivasjon blant foreldre, spesielt på grunn av negative holdninger til skjerm- og nettkultur.
•	Det kan være behov for individuell tilpasning og direkte kontakt med foreldre for å inkludere dem bedre.
•	Behovet for mer kompetanse og en klar strategi for VR-bruk blant lærerne og skolen generelt.
•	Det er viktig for å forstå VR-teknologien og dens potensielle misbruk, og det krever at den brukes sammen med elevene, for eksempel at lærere og elever lærer sammen.
Noen av foreløpige observasjoner av mulige positive effekter av VR kan brukes er;
•	VR-trening gir elevene noe felles å prate om, noe som har skapt nye vennskap og økt sosial interaksjon.
•	Elever uten særlig posisjon i klassen har fått mulighet til å vise ny kunnskap og få en ny status gjennom VR-bruk.
•	Tidlig intervensjon og VR som alternativ til ordinær undervisning kan være suksessfaktorer for å inkludere flere elever i skolehverdagen.
•	Tilpassing av VR-bruken til individuelle behov, spesielt for elever med sosiale utfordringer eller angst.
•	VR har ført til økt sosial interaksjon og nye vennskap blant elever.
•	VR brukes som distraksjon ved ubehagelige prosedyrer/aktiviteter og for å skape trygghet i sosiale settinger.
•	Bruker VR til å trene på livsoverganger, som overgangen fra skole til arbeid.
•	VR som et verktøy for elever som har vært ute av skolen lenge eller har utfordringer med ordinær undervisning.

Kommunene har et behov for å levere bedre tjenester til personer i utenforskap. Disse tjenestene må være rettet mot å inkludere disse personene i samfunnsdeltagelse. Dette innovasjonsprosjektet bygger direkte på erfaringer fra et annet prosjekt med lignende utgangspunkt hvor man fant at VR (virtuell virkelighet) har potensialet som en muliggjørende teknologi. Prosjektet vil rette seg mot barn og unge med utviklingsforstyrrelser og andre som står i fare for å havne i utenforskap. Finner man gode løsninger for disse, vil det ha overføringsverdi til mange andre brukere av kommunale tjenester. Fordi VR er en relativt ny teknologi, og fordi bruk av muliggjørende teknologier i kommunal sammenheng er nybrottsarbeid, er det behov for FoU aktiviteter for å drive innovasjonen. FoU aktiviteten vil være fokusert på 1) tilpassing av VR-teknologi for den enkelte bruker, 2) bruk av VR som sosial arena for deltagelse og som forberedelse til deltagelse på eksisterende arenaer og 3) Bruk av VR-teknologi som samhandlingsobjekt og som del av ordinær drift. Aktiviteten i FoU arbeidet vil være basert på at brukere og tjenesteytere vil være involvert i en stegvis prosess hvor man først finner fram til en (del-)løsning som så prøves ut. Denne utprøvingen evalueres og løsningen justeres. Dette vil foregå til en omforent og god løsning er på plass. Arbeidspakkene i prosjektet er organisert etter stegene i en innovasjon, nytt – nyttig – nyttiggjort. Det betyr at prosjektet vil pågå helt til tjenesten er implementert i ordinær drift. Derigjennom oppnås det at prosjektet kan bidra med kunnskap om alle stegene, og at alt ligger til rette for gevinstrealisering og spredning.

Økt inkludering av personer i utenforskap. Utprøving av VR som muliggjørende teknologi. VRINK prosjektet

DISCO vil designe en ny generasjon av desentraliserte maskinlæring (ML)-baserte metoder for distribuert læring og samarbeidsoptimalisering over storskala autonome samarbeidende trådløse tilgangspunkter (AP), som representerer intelligente agenter. Wi-Fi-nettverk er det primære mediet for global internettrafikk, men de fungerer ikke optimalt på grunn av forstyrrelser på tvers av  Wi-Fi-nettverkene. Moderne Wi-Fi-nettverk tilbyr mange nye funksjoner som har skapt en veldig stor mengde konfigurasjonsparametere for ressursallokering. Dette gjør det ekstremt komplekse å optimalisere nettverkene dynamisk. Eksisterende løsninger er typisk basert på teoretiske modeller og heuristikk, men benytter ikke målingsdata fra nettverket og kan ikke effektivt finne  optimale konfigurasjonsparametere på tvers av alle AP-er fordi løsningsrommet er for stort. De få ML-baserte algoritmene som finnes forutsetter en enkelt sentralisert kontroller, men en slik løsning fungerer ikke for å administrere separat eide Wi-Fi-nettverk bl.a på grunn av at dette kan utgjøre en personverntrussel. Hovedmålene  til DISCO er som følger: 1) nye distribuerte online ML-algoritmer for å lære og spore en interferensgraf som representerer den generelle dynamikken til de forstyrrende Wi-Fi-nettverkene. Dette løses ved å bruke flere datatidsserier fra AP-er og klienter, og også finne fellesskap med forstyrrende Wi-Fi-nettverk, oppdage anomalier og forutsi fremtidig atferd; 2) en fullt distribuert Multi-Agent Reinforcement Learning (MARL) algoritme for ressursallokering for å maksimere nettverksytelse (f.eks. gjennomstrømning), og som utnytter interferensgrafrepresentasjonen; 3) optimalisering av protokollen som kobler AP-ene gjennom backhaul-nettverket for å maksimere effektiviteten til de distribuerte MARL-algoritmene og håndheve personvern. Løsningene vil bli testet ved hjelp av bærbare containeriserte programvaremoduler både i simulatorer, for eksempel NS-3, og i virkelige plattformer, demonstrert i samarbeid med viktige ledende nasjonale og internasjonale interessenter (Lyse Tele, Multinett, Nokia Bell Labs).

DISCO investigates the design of a new generation of decentralized Machine Learning (ML)-based methods for distributed learning and cooperative optimization over large-scale autonomous cooperative wireless Access Points (APs), representing intelligent agents. Even though Wi-Fi networks are the primary medium for global internet traffic, their operation is far from optimal because of the lack of coordination between the different interfering Wi-Fi Networks. They have evolved tremendously, bringing new features not previously present, however, they come together with a very large plethora of configuration parameters, which makes them extremely complex to optimize dynamically. Most of solutions proposed for network resource allocation are based on models and heuristics, not data-driven, and can not find efficiently the optimal configuration of all the parameters jointly across all the APs, due to the enormous search space. The few existing ML-based algorithms assume a centralized controller, which is not possible in practice for managing separately owned Wi-Fi networks, implying also a privacy threat.  DISCO novelties: 1) novel distributed online ML algorithms to learn a multi-layer and multi-modal time-varying graph representing the overall dynamics of the interfering Wi-Fi networks, by using multivariate data time-series from APs & clients, detecting clusters of interfering Wi-Fi networks, allowing also to detect anomalies and predict variables; 2) a fully distributed Graph-Time Neural Network-based Multi-Agent Reinforcement Learning (MARL) algorithm for resource allocation, which operates directly on the learned graph, 3) optimization of interplay between the protocol connecting the APs (while enforcing privacy), and the efficiency of the distributed MARL algorithm. The solutions will be implemented using portable containerized software modules and demonstrated in collaboration with key leading national and international stakeholders (Altibox, Multinett, Bell Labs).

NOK 657.7 mill. distributed between 154 projects

Display

Order by

Year