2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Utenriksdepartemente

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Diverse

Utdannings- og forsk

Klima- og miljødepar

Samferdselsdeparteme

Nærings- og handelsd

Matematikk og naturvitenskap

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Canada

Finland

Ingen søknadstype

Forskerprosjekt

Forskningsinfrastruktur

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Klima

Nordområdene

Grunnforskning

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Klimarelevant forskning

Polar

Naturmangfold

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Improving tropical forest conservation in Africa

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Midlene fra SSH-1.08 Socio-economic Science and the Humanities fordelt på år

Midlene fra SSH-1.08 Socio-economic Science and the Humanities fordelt på fylker

Midlene fra SSH-1.08 Socio-economic Science and the Humanities fordelt på fagområde

How demographic changes shape intergenerational solidarity, well-being, and social integration: A multilinks framework

Dette infrastrukturprosjektet gir et logistisk fundament for Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) . COAT er et langsiktig forskningsprogram for rask dokumentasjon og robust forståelse av klimaendringenes effekter på land-økosystemene in den norske delen av Arktisk slik at det skal gi grunnlag for tilpasninger og tiltak for å håndtere effekter på sårbare arktiske arter og økosystemtjenester både i den lav-arktiske delen av Finnmark, samt på Svalbard i høy-Arktis.  Fordi tilsvarende observatorier mangler i den eurasiske delen av Arktis, vil COAT bidra til at Norge vil ha en internasjonalt ledende posisjon som kunnskapsprodusent og miljøforvalter i Arktis. Infrastrukturprosjektet - som finansieres av Norges forskningsråd og Tromsø forskningsstiftelse - bygger på COATs vitenskapsplan (se www.coat.no). Infrastrukturen består av instrumenter og logistikk i felt på Svalbard og i Finnmark og et felles, åpen dataportal. Infrastrukturen gir grunnlaget for den langsiktige klimaforskningen i COAT som finansieres over statsbudsjettet fra og med 2024. COAT ledes av UiT- Norges Arktisk Universitet og har Norsk Polarinstitutt., Norsk Institutt for Naturforskning og Meteorologiske institutt som hovedpartnere. COAT skal ha et aktivt grensesnitt mot utdanning på ulike nivåer, samt med rettighetshavere og forvaltningsorganer.

Climate Ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT) is a long-term research initiative of the FramCentre. It will enable real time documentation and understanding of climate impacts on terrestrial arctic ecosystems and provide an adaptive knowledge system that underpins management counteraction of detrimental climate impacts on vulnerable arctic ecosystem services and biodiversity. COAT will expand on existing ecological long-term time series from both high- and low-arctic Norway and integrate these with a new climate observation network to become a cutting-edge climate impact observation system. As similar observatories are entirely lacking from the whole Eurasian Arctic, COAT will considerably strengthen Norway's position as an international leader in research and management of arctic environments. Specifically, the overarching aim of COAT, as stated in a comprehensive science plan, is to become the most comprehensive and management relevant research enterprise concerning arctic terrestrial ecosystems worldwide and serve as a role model for implementation sister observatories elsewhere. An international panel review of the COAT science plan found it to be of excellent quality and identified the only challenge for reaching its ambitious goals to be lack of sufficient funding. Here we submit a proposal - fully based on the science plan - that accommodates the infrastructural underpinning of COAT. The infrastructure consists of three parts; a) instrumentation system for low-arctic COAT Varanger, b) instrumentation system for the high arctic COAT Svalbard (funding received from Tromsø Forskningsstiftelse) and c) database and coordination services for whole observatory. COAT will be run by 5 FramCentre institutions, but the infrastructure will be used by many external national and international research groups. COAT includes an active interphase with education though the research school AMINOR and Tundra schoolnet, as well as stakeholders and management agencies.

Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT)

Store utbrudd av bjørkemålere - uten kjent sidestykke i historien - har siden siste tusenårsskiftet skadet ca. 1 mill hektar bjørkeskog i det nordlige Skandinavia. Dette fenomenet representerer en av de største økosystemendringen som kan tilskrives de pågående klimaendringene i Europa. I dette prosjektet belyser vi hvordan dette sterkt forstyrrede økosystemet utvikler seg videre under påvirkninger av framtidige klimaendringer, gjentatte målerutbrudd, og beitetrykk fra ville og tamme beitedyr. Under slike påvirkninger kan det kunne skje ytterligere tilstandsendringer som medfører tap av biologisk mangfold og flere viktige funksjoner og tjenester som sub-arktiske økosystemer normalt har. Gjennom en kombinasjon av stor-skala komparative og småskala felt-ekperimentelle studier, har vi fokusert på følgende fire temaer: 1) Regionale tilstandsendringer som følge av målerutbrudd, 2) Betydningen av beitedyr for å vedlikeholde tilstandsendringer, 3) Hogst som forvaltningsgrep i målerskadd skog, og 4) Kaskadeeffekter av målerangrep i økosystemet. 
Vi har vist at de intensiverte målerutbrudd har overskredet tålegrensen for skogen, og forårsaket omfattende dødelighet, lokalt > 90%. Vi har identifisert en sterk ikke-lineær sammenheng (et vippepunkt) mellom utbruddsintensitet og dødelighet, hvilket indikerer at dette systemet er utsatt for raske transisjoner fra en tre-satt til en tre-løs tilstand. Lav foryngelse på regional skala, sannsynligvis forårsaket av beitetrykk og positive koplinger (feedbacks) mellom tettheten av gjenlevende trær og etablering av nye frøplanter, tilsier at denne transisjonen vil være varig i mange områder. 
Betydningen av beitedyr har blitt kvantifisert i ytterligere detalj ved hjelp av eksperimentelle uthegninger. Vi har vist særlig at 1) høyere dødelighet av stammer på sommerbeite enn på vinterbeite, og 2) sommerbeite kan effektivt forhindre gjenetablering av skogen. Fire år etter utbruddet (2012) var andelen levende stammer <2% og 5% på hhv sommer- og vinterbeite. Fire år seinere (2018) var andel uendret på sommerbeite, men økende til ~40% på vinterbeite. Dette viser at de 2 beiteregimer utvikler seg mot to vidt forskjellige tilstander, den ene mot gjenetablering av skog, og den andre mot en tilnærmet tre-løs tilstand.
Skogforvaltning kan potentielt påvirke disse tilstandsendringer. I samarbeid med lokale rettighetshavere har vi undersøkt hvordan hogst av skadde og døde trær kan påvirke skogens gjenvekst. På kort sikt er hogst et lovende forvaltningsgrep, men rundt 4 ganger flere stubbeskudd produsert på hogstflater enn på kontrollflater. Gevinsten på lang sikt vil imidlertid avhenge både av skogens utgangstilstand (bonitet), og det lokale beitetrykk. Som forvaltningsgrep bør hogst rettes mot de områder der man kan forvente størst effekt. 
Målerutbrudd, og de kort- og langsiktige tilstandsendringer som følger, kan påvirke andre komponenter av bjørkeskogssystemet, heriblant biodiversitet som fugle- og insektsamfunn, viltarter som rype, hare og elg, og små rovdyr som rødrev. Slike kaskadeeffekter er dårlig kjent og ofte vanskelige å kvantifisere. Vi har brukt en rekke ulike metoder, inkl. snøsporing, akustisk overvåking, kamerafeller og insektfeller, for å belyse dette. Vi har vist at samfunnet av småfugl i skogen foreløpig fremstår som robust overfor de endringer som har skjedd. Samfunnet av dødved-tilknyttede insekter er artsrikt, men har rent numerisk respondert mindre enn det man kunne forvente, gitt de store mengder død ved som har blitt tilgjengelig. Dette kan tyde på at disse insekter på nåværende stadium spiller en mindre rolle som nedbrytere av den døde veden. Vi har vist at planteetere, særlig rype, responderer på tilstandsendringen ved lavere tilstedeværelse i den skadde skogen, og at dette har ringvirkninger også på generalistpredatorer, i første omgang rødrev. 
De langsiktige tilstandsendringer og videre implikasjoner av fortsatt oppvarming og nye målerutbrudd, kan ikke adresseres i et kortvarig prosjekt, og vi har i dette dratt nytte av både infrastruktur og tidsserier etablert av oss gjennom tidligere NFR-prosjekter. Til tross for over 10 års forskning er vi fremdeles på et relativt tidlig stadium i prosessen med å forstå mekanismene bak, og konsekvensene av, de intensiverte målerutbrudd for bjørkeskogens fremtid. Det er derfor et uttalt mål å videreføre og videreutvikle denne forskningen og det etablerte samarbeid med lokale rettighetshavere gjennom observasjonssystemet COAT (www.coat.no).

The proposal targets one of the most pervasive, large-scale drivers of ecosystem change in the circumpolar North - the spread and intensification of forest insect pest outbreaks resulting from climate warming. Specifically, we target the impact of moth outbreaks of unprecedented extent and severity that recently have devastated 1 million ha of boreal birch forest in northern Fennoscandia - arguably the most abrupt, severe and large-scale ecosystem disturbance that can be attributed to recent climate change in Europe. Our research aims to unravel how the ecosystem in the most disturbed region at the forest-tundra interface may transform into new ecosystem states under continued climate warming, recurrent pest outbreaks, the action of wild and domestic herbivores and forest management. We target state variables that quantify overall ecosystem structure - including sub-arctic biodiversity, ecosystem functioning - including processes that feed back to the climate system and provisional ecosystem services. We employ an approach that allows us to interactively test and refine hypotheses about drivers of long-term state transitions by a combination of large-scale comparative and small-scale experimental studies. We will use a battery of methods ranging from remotely sensed measurements of landscape-scale primary productivity and surface reflectance (albedo), to ground and below-ground estimates of key species and functional groups. State-of-the-art multivariate statistical modeling will be used throughout to test predictions. In cooperation with stakeholders we will investigate management actions that may mitigate detrimental ecosystem states and prevent loss of ecosystem services and biodiversity. We aim to extend the present research and partnership with managers into the long-term through the adaptive monitoring system COAT. Extensive outreach from our research will include interaction with pupils and teachers through TUNDRA schoolnet.

What comes after the new pest?
Ecosystem transitions following insect pest outbreaks induced by climate change in the European high North

Tundra schoolnet er et forskningsbasert skoleprosjekt for elever og lærere i tundraregionen. Hovedmålet med prosjektet er å formidle kunnskap og interesse for tundraøkologi til barn som lever i nordområdene. I tillegg er det mål å etablere et nettverk for  lærere og elever, for å skape en felles forståelse for klimarelaterte utfordringer. Prosjektet foregår på 5-7 trinn på barneskoler i Norge og Russland.

Tundra schoolnet er bygd opp rundt tre sentrale aktiviteter som gir et enkelt innblikk i artssammense tning og viktige økosystemprosesser på den arktiske tundraen. 
1. Se rovdyrene!
Registrering av rovdyr v.h.a viltkamera.
2. Den store vårspretten!
Fenologi av bjørk i forhold til døgngrader.
3. Smågnagerår? 
Levendefangst av smågnagere.

Gjennom de prakti ske forskningsaktivitetene vil elever og lærere få økt forståelse av hvordan klimaendringer kan påvirke arktiske arter. På prosjektets nettside kan elevene legge inn egne observasjoner, og sammenligne sine resultater med andre skoler. Nettsiden kan også f ungere som en felles plattform for kontakt mellom prosjekt skolene.

Tundra schoolnet drives av forskere ved Universitetet i Tromsø og Norsk Institutt for Naturforskning. Forskerne bidrar med undervisningsmateriell, inkludert utstyr som viltkamera, og sør ger for kompetanseheving gjennom lærersamlinger og forskerbesøk på skolene.

Hovedtanken bak Tundra schoolnet er å formidle kunnskap om klimaendringer. Lokalsamfunn i tundraregionen vil kunne oppleve endringer i sitt naturmiljø, som er både raskere og mer  radikale enn i mer sørlige regioner. Det er derfor viktig å formidle kunnskap om endringene, slik at de blir forstått både lokalt og globalt. I prosjektet belyses både lokale og globale utfordringer, og dette vil forhåpentligvis gi et økt engasjement for  en bærekraftig utvikling blant den oppvoksende generasjon.

Hovedmålet med Tundra schoolnet er å formidle kunnskap og interesse for tundraøkologi til barn som lever i nordområdene. Prosjektet foregår på 5-7 trinn på barneskoler i Norge og Russland.

Skoleprosjektet er bygget opp rundt noen få sentrale aktiviteter  som gir et enkelt innblikk i artssammensetning og viktige økosystemprosesser på den arktiske tundraen: 
1. Se rovdyrene!
Registrering av rovdyr v.h.a viltkamera.
2. Den store vårspretten!
Fenologi av bjørk i forhold til døgngrader.
3. Smågnagerår? 
Levend efangst av smågnagere.

Tundra schoolnet har nå gått over to år og i løpet av den perioden har vi gjort flere erfaringer som er relevante for PROFORSK utlysningen: 

Gjennom Tundra schoolnet gir vi elever og lærere en mulighet til aktivt å delta i forskni ngsprosjekter i deres nærmiljø. Dette har gitt dem et innblikk i hva forskning innebærer, og samtidig gitt nye perspektiver på kvalitetene i naturen rundt dem. Tilbakemeldingene fra lærerne er at dette er tema som treffer både jenter og gutter godt, spesi elt ved at man kombinerer nyere metoder som viltkamera kombinert med mer tradisjonelle observasjoner. Ikke minst synes elevene at det er spennende å bidra til resultater som brukes av forskere. 

I prosjektet har vi lagt opp til forskerbesøk til prosjekts kolene, pr i dag er 6 av de 7 involverte forskerne i TUNDRA schoolnet kvinner. Vi håper dette kan bidra til å gi inspirasjon til unge jenter om hvilke yrkesmuligheter som fins innen realfag og forskning. 

Bakteppet for TUNDRA schoolnet er klimaendringer.  Lokalsamfunn i tundraregionen vil kunne oppleve endringer i sitt naturmiljø, som er både raskere og mer radikale enn i mer sørlige regioner. Det er derfor viktig å formidle kunnskap om endringene, slik at de blir forstått både lokalt og globalt. I prosje ktet belyser vi derfor både lokale og globale utfordringer.Fokuset på at det som skjer lokalt på tundraen gir et økt engasjement for en bærekraftig utvikling blant den oppvoksende generasjon.

TUNDRA schoolnet

KOAT - Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra
- et strategisk prosjekt innen Framsenteret ved Flaggskip "Terrestre økosysteme

BiodivERsA: EcoCycles: Interacting impacts of land use and climate change on ecosystem processes: From cyclic herbivores to predators of con

We will use the framework of current food web theory for elucidating two likely cascading ecosystem impacts of reindeer overabundance in Finnmark. One cascade we predict to be induced by loss and fragmentation of riparian willow habitats due to reindeer o verbrowsing, which in turn lead to loss of biodiversity and ecosystem functions. The other cascade we predict to be induced by a temporal subsidy of reindeer carrion to generalist predators in winter.  This predator subsidy effects, likely to result from reindeer overabundance, we predict to induce a top-down cascade, working though increased generalist predation on vulnerable wildlife as well as a negative feedback on reindeer productivity though calf predation. The two cascades are likely to be coupled and thus need to be studied simultaneously. We will adopt a comprehensive empirical project design consisting of large-scale hypothesis-targeted surveys, combined with in depth observational studies and experiments. The national societal relevance of the project is its contribution in resolving the underlying causes of the current decline of certain alpine/arctic wildlife species in Fennoscandia as well as provide new insight in how reindeer overabundance affect the carnivore guild. In an international co ntext the project may lead to insights which may help counteracting the circumpolar shrub encroachment in alpine and arctic tundra.

LAND:  Ecosystem Finnmark (EcoFinn): Ungulate overabundance, trophic cascades and subsidies

Population outbreaks in geometrid moths constitute the most pronounced disturbance factor in sub-arctic birch forest that sometimes leads to extensive forest death. We have recently made two discoveries that suggest that distinct, climate-change related s hifts in geometrid outbreak ranges are now taking place in northern Fennoscandia. Firstly, the winter moth Operopthera brumata, which previously had population outbreaks restricted to low-altitude, coast-near forest in NW Norway, has expanded its outbreak  range to reach the altitudinal and latitudinal forest limit in NE Finnmark. There the winter moth now overlaps with the normal outbreak range of the autumnal moth Epirrita autumnata as to cause intense and long-lasting defoliation leading to extensive fo rest death. Secondly, during the last 3 years, a novel geometrid for northern Norway, Agriopis aurantiaria, has rapidly become abundant as to inflict forest damage locally in the coastal birch forest in Troms County. A. aurantiaria is known as a forest pe st species further south in Europe and it may thus represent a putative new pest in the sub-arctic birch forest. These changing distributions of geometrids have coincided with a period of increasingly earlier springs. We hypothesize that the earlier sprin gs have provided a spreading phenological match between the geometrids and their food resource (i.e. birch) or a mismatch between the geometrids and their enemies leading to an escape from regulatory mechanisms. Here we propose to test this match-mismatch  hypothesis in a food web perspective, combining small-scale process studies with large-scale, pattern oriented approaches. Through these studies, we aim to provide means of forecasting the further developments of the geometrid outbreak dynamics in northe rn mountain birch forest under various scenarios of climate change.

Climate warming and insect outbreaks in sub-arctic birch forest

The availability and quality of field data is one of the most severe limitations to studies of spatio-temporal population processes such as cyclic dynamics and population synchrony. We propose here an approach that will overcome many limitations concernin g data adequacy and which can dramatically improve opportunities for future research and monitoring of population dynamics, and specifically so for Geometrid moths in northern birch-forest ecosystems. We will use recent advances in remote sensing data acq uisition and spatial modelling and confront our results with field data on population dynamic patterns and forest structure. Our research agenda includes: 1) identifying prime moth habitat and outbreak distribution and intensity based on remote sensing da ta, 2) evaluating moth dispersal characteristics using simulation models and observed patterns of outbreak spread, 3) an integrated analysis of the ability of different mechanisms (local trophic interactions, dispersal and environmental heterogeneity) to generate observed large-scale dynamical patterns such as travelling waves using spatially explicit simulation models, and 4) evaluating the consequences of data uncertainty for the spatial dynamical properties of the system and the relative importance of local dynamics, dispersal and environmental heterogeneity. The first two sub-projects deal with field data scarcity and explore the potential for generating large-scale distribution and dynamics information from remote sensing sources. The results would b e of immense value in research and monitoring of forest defoliators. The last two sub-projects aim at understanding the general mechanisms behind the complex spatio-temporal patterns observed in many cyclic species incl. geometrid moths. By focusing on la rge-scale patterns and processes and taking advantage of spatially explicit simulation modelling techniques, we will be able to significantly complement on-going research efforts on local- to meso-scale dynamics

Inferring regional patterns from local dynamics using spatially explicit simulation modelling and remote sensing data

The cyclic outbreak dynamics of birch forest Geometrids in Fennoseandia (in particular the two species; the autumnal moth and the winter moth) is a very well—known phenomenon both among scientists aud lay people due its severe, large-scale impacts on the mountain birch forest ecosystem. Still important aspects of the spatio-temporal patterning of the outbreak dynamics as well as the underlying causal mechanisms are unknown. We here propose a 4-year project aimed at significantly improving on this state of affairs. The project will include: (1) state—of--the~art statistical analyses of a long-term qualitative dataset based on outbreak incidence reports at the scale of the Fennoscandian peninsula, (2) sampling aud analysis of new observational and experimental data of moth abundance dynamics aud moth-parasitoid interactions from specifically dedicated transeci studies in coastal birch forests in northern Norway, and (3) analyses of mathernatical models to validate the interpretation of correlative studies based on field data- The proposed set of subprojects should enable us to demonstrate quantitative spatial aspects of the outbreak dynamics (e.g. scale of spatial population synchrony as well as speed aud directionality of travelling waves), the role of ecologica! barriers and parasitoids/predators in the spatial patterning of outbreaks aud, finally, the mechanisms underiying dynamic relations between the two main Geometrid moth species in the Fennoscandian mountain birch forest.

SSH-1.08 Socio-economic Science and the Humanities

How demographic changes shape intergenerational solidarity, well-being, and social integration: A multilinks framework

Awarded: NOK 1.8 mill.

Popular Science Description

Summary

Funding scheme:

SSH-1.08 Socio-economic Science and the Humanities

Funding Sources

Thematic Areas and Topics