2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Olje- og energidepar

Samfunnsvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Energi og transport

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

SFF/SFI/FME

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Kina

Nederland

Spania

Sverige

Storbritannia

Forskningssenter

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Energi

Naturmangfold og miljø

Internasjonalisering

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Grunnforskning

Miljøvennlig energi

Globale utfordringer

Klima

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Tjenesterettet FoU

FNs Bærekraftsmål

Kutt i utslipp av klimagasser

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Maritim

CO2-håndtering

Lavutslipp

Transport og mobilitet

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Miljøteknologi

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Midlene fra SiS-4.05 Science in Society fordelt på år

Midlene fra SiS-4.05 Science in Society fordelt på fylker

Midlene fra SiS-4.05 Science in Society fordelt på fagområde

Mind the Gap: Learning, Teaching, Research and Policy in Inquiry-Based Science Education

Innledning
Forskningssenteret Include skal produsere kritisk kunnskap om hvordan å oppnå et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn gjennom samarbeid mellom forskere og praktikere. Konsortiet består av 23 partnere fra offentlig, privat og frivillig sektor, samt seks forskningsinstitusjoner, som til sammen utgjør mer enn 80 aktive deltakere fra partnerne, 49 seniorforskere, to postdoktorer, 14 ph.d.-kandidater og en rekke studenter. Include har i dag 45 forsknings- og partnerstyrte prosjekter.

Høydepunkter fra forskningen
Flexeffect-prosjektet har undersøkt hvordan virkemidler for å utjevne effekttopper i strømnettet påvirker husholdninger og hvordan slike virkemidler utformes og oppfattes i samfunnet som helhet. Resultatene viser at utformingen av ny nettleie er vanskelig å tilpasse seg i hverdagslivet og at strømmarkedet oppleves uoversiktlig. Prosjektet finner også at forbrukerhensyn i den politiske prosessen rundt ny nettleie tenderer til å være svake og generelle.
Flere prosjekter adresserer kompakt byutvikling, som er energieffektivt men kan forsterke sosial ulikhet og virke sosialt ekskluderende. Forskningen viser at det er vanskelig å opprettholde en sosialt mangfoldig befolkning og tilgang til rimelige boliger i de mest attraktive fortettingsområdene. Viktige tjenester og tilbud blir ofte konsentrert i sentrale bydeler på bekostning av mindre sentrale områder, i tillegg til at kvaliteten på og tilgangen til offentlige rom i den kompakte byen kan være utfordrende. For å motvirke og håndtere uheldige sosiale implikasjoner bør det utvikles nye modeller for kompakt byutvikling.
Include-forskning ved Universitetet i Durham gir interessante perspektiver for overgang til lavkarbonalternativer. Forskningen ser på utviklingen av bilen som transportform i Storbritannia, og hvordan sentrale myndigheter anser rask overgang til elbiler som mulig løsning for å møte klimamålene og samtidig opprettholde privatbilisme. Studien viser at myndighetenes omstillingsplan for bilindustrien mangler kunnskap om store nasjonale variasjoner, og hvordan lokale myndigheter i Durham derfor utarbeider en lokalt tilpasset strategi med offentlig tilgjengelige ladeanlegg for deling.
Flere av prosjektene i Include adresserer indirekte energiforbruk. I en studie, utført i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo, benyttes deres kantine for å undersøke hvordan satsing på bærekraftig og sunn mat kan påvirke matforbruk på arbeidsplassen. Kantinen brukes som demonstrasjonssted for EU-prosjektet FUSILLI. Forskningen viser at kantinens organisering og teknologi, samt sosiale relasjoner, normer og behov påvirker ansattes matpraksis. I tillegg formes mulighetsrommet av mål og perspektiv hos involverte organisasjoner, og bærekraft er ikke nødvendigvis akseptert som tilstrekkelig argument for implementering av drastiske tiltak. 
I et prosjekt om innovasjon for barns og unges medvirkning avdekkes utfordringer og muligheter knyttet til kommuners klimaarbeid. Kommuneansatte og ungdom som ønsker å bidra til klimamedvirkning kan støte på barrierer knyttet til maktfordeling og manglende kompetanse. Prosjektet viser behov for innovative arbeidsformer og har foreslått bruk av spillteknologi for samskaping.

Spor av Include
Include samarbeider tett med partnere gjennom erfaringsutveksling, kunnskapsbygging og dialog. I 2023 ser vi tydelige spor av dette, både i at Includes funn og analyser brukes direkte (f.eks. Tromsø kommunes Landbruksplan 2024 – 2034 og Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge mot 2030), og hvordan sentrale perspektiver og erfaringer fra Include brukes i diskusjoner ved partnernes egne institusjoner. Include har flere partnerstyrte prosjekter, bla. knyttet til byutvikling og samskaping, småskalalandbruk og grønt partssamarbeid. Partnere og forskere har også i 2023 samarbeidet for å utvikle nye prosjektideer av høy relevans for praksis.

Kommunikasjon
I 2023 har vi videreført arbeidet med å sette rettferdig omstilling og annen Include-tematikk på dagsorden. Økt oppmerksomhet om sammenhengene mellom naturtap og klimaendringer og -tiltak har åpnet for mediebidrag fra Includes forskere på tema som utbygging av veier, hytter og fornybar energi. Vi har også vært synlige i diskusjoner rundt flere andre temaer, som redusert og rettferdig forbruk, ungdoms deltagelse i klimapolitikken og omstilling av oljesektoren. I tillegg til å delta i ulike mediekanaler, bla. i flere podkaster, har vi arrangert åpne lunsjseminarer og publisert flere rapporter og Resultater og anbefalinger.

Undervisning
Include opprettholder utstrakt undervisningsaktivitet. Våren 2023 ble Includes masterkurs om sosialt inkluderende omstilling til lavkarbonsamfunnet avholdt, i tillegg til etter- og videreutdanningskurset Bærekraftig omstillingsledelse. Include-forskere bidro også i masteremnet Sustainable Urban Transformations ved ISS, UiO, og i Energy: Contexts and Challenges ved Durham universitet. Videre er Include sentral bidragsyter til kurs ved ph.d.-skolen Empowered Futures.

The question that motivates INCLUDE is: how can social goals be reached in tandem with climate goals and economic motivations for decarbonisation and energy transition? 

First, we  study the Norwegian stationary energy system and its governance and social implications and focus on a set of factors that put pressure on the system (WP1). 

Secondly, we study the possibilities for reducing emissions deriving from people's living, working and commuting practices. We include both direct energy (stationary, transport) and indirect energy, and focus on two urban-rural geographical corridors in Norway (greater Oslo and Tromsø urban areas) as a key to understand and enhance social inclusive energy transition. We also examine policies for planning the use of geographical and social space (WP2). 

Thirdly, in the expectation that the local level plays a central role in transition processes, we examine and test out how Norwegian municipalities can contribute to a socially inclusive transition to a low-emission society (WP3). 

As a key impact strategy, INCLUDE will initiate, design and implement interventions on decarbonisation and energy transition in close collaboration with user partners, and measure the effects (WP4). 

Next, to learn across borders and identify and compare municipalities' strategic objectives, resources, implementation measures and criteria of success, we will conduct research activities in the UK (WP5). 

Finally, we will synthesise and communicate results (WP6).

We ground the research in three key concepts: energy transition, energy justice, and transdisciplinarity, i.e. knowledge production through collaboration between researchers and practitioners.  

Recruitment of scholars and outreach to policy makers, as well as to the general public, are key elements of INCLUDE, which will become a visible  and agenda-setting arena for knowledge and debate on socially inclusive energy transition and decarbonization.

INCLUsive Decarbonisation and Energy transition - a centre for socially inclusive solutions through co-creation with stakeholders

NTRANS ser på energisystemets rolle i avkarbonisering av områder som energi, transport, industri, bygninger og hverdagsliv. Vi utvikler teori, metoder, kompetanse og kunnskap for å støtte aktører i omstillingen. NTRANS spør (1) Hvordan kan vi inkludere borgere og deres samhandling med teknologi og systemer? (2) Hvordan kan overgangen gjøres dypere og påvirke produksjon, distribusjon og forbruk av varer sektorsamspill? (3) Hvordan kan omstillingen akselereres? NTRANS er organisert i fem forskningsområder. RA1: Dyp avkarbonisering og bred samfunnsendring. RA2: Akselerering av omstillingen. RA3: Fremtidens energimarkeder. RA4: Overgangsveier mot en bærekraftig fremtid. RA5: Brukercase og innovasjon. 
I RA 1 har fokuset vært på borgernes rolle, på kontroverser samt på styring gjennom innovasjon. Dette arbeidet har gitt viktige resultater. Vi har publisert forskning som spenner over områder som transport, husholdninger, smarte nett, fornybar energi og sosiale bevegelser. I 2023 publiserte vi en synteseartikkel som utforsket de komplekse lenker mellom fornybar energi og petroleum, som viser at samfunnet bare på overflaten har vært engasjert i utviklingen. Derfor bør demokratisk praksis utvides for å sikre en rettferdig og legitim omstilling.
RA2 forstår akselerasjon som en overgangsfase. Økt tempo skaper nye utfordringer og vi spør hvordan disse kan håndteres. Vi fokuserer på motsetninger mellom rask teknologisk endring og dyp sosial endring. Resultatet har vært mange artikler, som dekker temaer som elektrifisering, karbonfangst og lagring, maritim transport og hydrogen. I 2023 ble mye av kunnskapen syntetisert i en forskningsagenda. Denne agendaen peker på fire forskningsutfordringer (Omstillingens tempo, bredde, dybde, og samspill mellom hastighet, bredde og dybde). På tvers av disse identifiserte vi 11 forskningstemaer som vil påvirke fremtidig arbeid i NTRANS og den internasjonale forskningsfronten.
RA3 fokuserer på utviklingen av fremtidig markedsdesign. Med energikrisen, har forsyningssikkerhet fått betydelig oppmerksomhet. Pågående markedsreformsprosesser foregår i Norge, Norden og Europa. Energimarkedsdesign er viktig for en effektiv koordinering av energiforsyning og -etterspørsel, både på kort og lang sikt. Vi følger opp disse prosessene og sikter mot å forstå og foreslå tiltak som sikrer pålitelig tilgang til energi. Et viktig aspekt ved markedsdesign for et fremtidig fornybart energisystem er tilgjengeligheten og insentiviseringen av fleksibilitetsressurser på lokalt og regionalt nivå. NTRANS-forskere jobber med å finne løsninger som sikrer en effektiv forsyning av fleksibilitetsressurser. Videre evaluerer vi modelleringsteknikker for markedsanalyser, som agentbasert modellering, for å få en bedre forståelse av effekten av ulike markedsdesign.
RA4 syntetiserer arbeid fra NTRANS for å analysere ulike omstillingsveier. Vi har utviklet en 10-trinns metode som bygger bro mellom sosio-teknisk forskning og teknisk-økonomiske modeller. I 2023 publiserte vi en rapport som presenterte fire veier. Disse er basert på ulik disrupsjonsgrad. Ved å vurdere mindre og større endringer i teknologiske og sosiale dimensjoner, har dette resultert i fire endringsveier: inkrementell, teknologisk, sosial og radikal. Ny teknologi kan for eksempel føre til renere produkter, mens samfunnsendringer kan være adferds- eller verdiendringer. Hver vei vil kreve sin egen type og nivå av aktørreorientering.
RA5 er vår nøkkelarena for samarbeid mellom forskere og samfunn. Her jobber vi tett og med høyere tempo på nøkkeltemaer identifisert i samarbeid med partnere. Aktive temaer er (a) Godstransport i byer, (b) Karbonfangst og -lagring, (c) Bærekraftig utvikling av innovasjonsdistrikter, (d) Samfunnsaspekter ved havvind, (e) Integrerte markeder for energi og fleksibilitet, (f) Energiprojeksjoner, scenarioer og klimamål.

NTRANS addresses the energy systems role in rapid and deep decarbonization of key emitting sectors, such as buildings, transport and industry. Below, we summarize the challenges addressed:
-	Deep decarbonization and wide societal change. 
-	How can we accelerate the transition to low-carbon societies? 
-	Designing the future energy market. 
-	Development of feasible and robust transition pathways for a sustainable future. 

The centre takes a whole system perspective, and studies the interplay between humans, technologies, stakeholders, industries, markets and policies, and the impacts of the energy transition on wider societal change. Parts of the research will be in close cooperation with existing FME research centres.

NTRANS includes user partners from public administration and local government, energy companies, industrial companies, interest organizations, service providers, and infrastructure and building owners. We have included several start-up companies working with digitalization and novel business models in the mentioned sectors.

A tool for interaction with the user partners is cooperation in user cases and pilots. The user cases will provide a number of relevant results in a 1-2 year perspective and play a central role in the learning of both researchers and stakeholders. The user cases to be started up in year 1 are:
UC1: Building the future society 
UC2: Green industry and renewable power development – an integrated view on energy export and local value creation. 
UC3: Radical transition of the transport sector. 
UC4: The role of CCS – effects on welfare and the transition of society. 
UC5: Offshore wind – accelerated implementation and Norwegian value creation. 
UC 6 The role of hydrogen in the transition. 

Importantly, the user cases also make it possible to frame the actions the stakeholders will make in a 2030 perspective into the longer horizon of the 2050 pathways developed in NTRANS.

Norwegian Centre for Energy Transition Strategies

Hovedmålene med CICEP har vært å identifisere internasjonale avtaler og strategier som kan bidra til omstillingen til lavkarbon-energisystemer, samt å utforske konsekvenser av sannsynlig internasjonal klimapolitkk. CICEP bidratt til å identifisere politiske tiltak som kan vedtas og implementeres innenfor spesifikke institusjonelle og politiske rammer, og gitt innsikt i hvilke endringer i rammene for politiske beslutningsprosesser som kan gjøre det lettere å vedta og implementere spesifikk politikk. Vi har arbeidet i fire vitenskapelige arbeidspakker (WP).
WP1 har analysert den klimapolitiske utvikling hos nøkkelaktører for internasjonalt klimasamarbeid, med særlig fokus på USA, India, Brasil, Kina, EU, Russland og Japan. Med utgangspunkt i at klimaendringer krever vedvarende politikkendring, har forskere benyttet seg av teoretisk innsikt fra sammenlignende politikk og internasjonale relasjoner med sikte på å utforske hvordan og hvorfor kombinasjoner av interessebaserte, institusjonelle og kognitive faktorer påvirker den klimapolitiske utviklingen hos nøkkelaktørene. Etter at Parisavtalen ble vedtatt, fokuserte vi i økende grad på nye konflikter om å oppfylle avtalens ambisjoner og på faktisk klimapolitisk utvikling på nasjonalt nivå. Vi har analysert spørsmål som USAs nedskalering av klimapolitiske ambisjoner under Trump, EUs klimapolitikk i skyggen av internt divergerende ambisjonsnivåer og Brexit, Indias motstridende politiske mål om økt energitilgang og utslippskutt, samt Kinas potensial for å klimapolitisk lederskap internasjonalt.
WP2 har analysert hvilke internasjonale klimaavtaler som har størst potensiale til å håndtere klimaendringene. Vi har fulgt de internasjonale klimaforhandlingene tett. Forskningen vår har særlig fokusert på rettferdighet, med tanke på å identifisere politisk gjennomførbare alternativer for å håndtere rettferdighetsbegrepet i klimaavtaler. Vi argumenterte for at det å søke etter en enkelt formel som optimerer rettferdighet sannsynligvis vil mislykkes, og at en mer lovende tilnærming ville være å tenke på rettferdighet som en flerdimensjonal konstruksjon og fremme kompromisser gjennom en gjensidig anerkjennelse av et begrenset utvalg av legitime normtolkninger. Denne tilnærmingen har blitt kreditert for å ha påvirket Parisavtalen. Etter 2015 har vi analysert utsiktene for å øke ambisjonsnivået under Parisavtalen. Vi har også analysert utsiktene for samarbeidsprosesser som vil være et supplement eller alternativ til FN-prosessen, med særlig fokus på samarbeid som starter med en liten klubb av store land, samt på karbonprising.
WP3 har studert effekter av klima- og energipolitikk på internasjonale energimarkeder og utslipp, utslippskostnader og fordelingseffekter, og har redegjort for indirekte effekter gjennom markeder. Basert på en global, multiregional økonomisk modell, utviklet vi scenarier som gjenspeiler nasjonale løfter i internasjonale avtaler, politiske konsekvenser for fossil og fornybar energi, samt klimagassutslipp og kostnader for store utslippsaktører. WP3 har også engasjerte seg i analyser av forbruksbaserte utslipp, og flyttingen av territorielle utslipp fra industrialiserte land til Kina og andre utviklingsland. Vi har vært sterkt involvert i den årlige utgivelsen av det globale karbonbudsjettet.
WP4 har undersøkt hvilke virkninger og konsekvenser EUs klima-, energi- og teknologipolitikk har fra forskjellige vinkler og undersøkt hvordan EU har klart å bli enige om ambisiøse og forpliktende klima- og energimål og politikk. Et sentralt funn er at det har vist seg effektivt å knytte sammen ulike tiltak i politikkpakker. Undersøkelsen av konsekvenser har fokusert på i hvilken grad og hvordan har politikkpakker som fremmer enighet på EU-nivå blitt implementert innenlands og i forskjellige næringer? Dybdestudier av Tyskland, Nederland, Polen og Norge viser at de har reagert veldig ulikt. Polen har motvillig implementert påkrevd politikk og motarbeidet økte ambisjoner. Tyskland har svart mer offensivt, spesielt i politikken for fornybar energi, men har også møtt utfordringer. Nederland og Norge kan plasseres et sted mellom disse ytterpunktene. De fleste sektorer har intensivert innsatsen, men produsentene av elektrisk kraft har vært mest ambisiøse når det gjelder å utnytte nye muligheter for å elektrifisere Europa.
CICEP har lagt stor vekt på å utdanne en ny generasjon forskere til å studere internasjonal klima- og energipolitikk. Samarbeidet våre internasjonale partnere har inkludert medforfatterskap av faglige artikler, gjesteforskerutveksling, presentasjoner på hverandres arrangementer og felles prosjektsøknader for å utvide omfanget av samarbeidet. 
Å utvikle kunnskap og forslag til løsninger er mål i seg selv, men vi synes det er spesielt verdifullt at CICEPs forskning har gjort en forskjell også utover den rene kunnskapsproduksjonen. Forskningen vår har hatt en effekt på selskapenes energi- og klimastrategier, og også en direkte innvirkning på Paris-avtalen.

This proposal responds to theme five in the call - international climate and energy policy - but will address questions under theme six as well. We have two primary objectives for CICEP. First, to help identify and design international policy options and  strategies that can drive the transition to low-carbon energy systems. In particular, CICEP will help determine which of the policy options that meet basic requirements of effectiveness can be adopted and successfully implemented. Second, to better unders tand the consequences of plausible policy options and trajectories for international and European energy and energy technology markets, for major Norwegian industries, and for government strategies. Our research shall meet high scientific standards, be pr oblem-driven and solution-oriented, and yield new and important knowledge. To achieve these goals, CICERO, FNI, and the UiO Department of Political Science will build a strong interdisciplinary team with political science and economics at the core, and wi th links to natural science, technology and law. CICEP will collaborate with leading international research partners at University of California San Diego, Fudan University, Lund University, and Basque Centre for Climate Change, and make good use of estab lished research networks. CICEP will work in close contact with a select group of user partners from government (the Climate and Pollution Agency, Klif; the Norwegian Water Resources and Energy Directorate, NVE), major companies (Hydro, Statoil, Statnett,  and Veritas), and organisations (the Confederation of Norwegian Enterprise, NHO, with three of its branch organisations; and the Norwegian Confederation of Trade Unions, LO). The work will be organised in five work packages - two focusing on policy devel opment (objective one), two on policy effects (objective two), while the third highlights the priority given to synthesis and outreach.

CICEP-Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy

CREEs prosjekter er inndelt i fire flaggskip. Hvert flaggskip dekker et sentralt tema innen miljøvennlig energi. 

I Omfattende utslippsreduksjoner i ETS-sektoren
Vi har studert hvordan energimarkeder bør reguleres og virkemidler utformes for å fremme grønn energi. Vi har bl.a. sett på om Norge kan fungere som et «grønt batteri» for Europa. Det vil kreve store prisforskjeller mellom Norge og kontinentet og stor overføringskapasitet. 

Vi har vist at det er mulig å dekke etterspørselen etter elektrisitet med vindkraft, solkraft og batterier, supplert med en fleksibel back-up teknologi som benyttes relativt sjeldent. Det er mulig å kutte ut back-up teknologien, men da vil samlet elproduksjon overstige samlet bruk av elektrisitet. 

Grønne sertifikater er et virkemiddel som kan fremme grønn energi. I en studie finner vi imidlertid at grønne sertifikater kan virke konkurransebegrensende og dermed undergrave kraftmarkedets effektivitet.

EUs politikk, spesielt energiunionen, legger opp til integrasjonen av det europeiske kraftmarkedet. Vi har vist at dette krever justeringer av dagens markedsdesign for å kunne håndtere den løpende variasjonen i tilgangen på vind- og solkraft.

Vi har vist at nettforsterkningskostnadene ifm. utbygging av vindkraft kan bli betydelig høyere når lokaliseringen er basert på privatøkonomisk lønnsomhet framfor samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Videre har vi analysert hvordan politikkinstrumenter kan utformes for å sikre at en samfunnsøkonomisk riktig geografisk fordeling av nye vindkraftverk blir realisert.

II Miljøvennlig transport
Et sentralt politikk-spørsmål innen miljøvennlig transport er om elbiler bør støttes. Det har vært hevdet at støtten til elbiler i Norge kan være en lite kostnadseffektiv måte å kutte utslippene av klimagasser på. Vi har imidlertid vist, innenfor en teoretisk modell, at høye subsidier til elbiler, eller høye skatter på fossilbiler i en tidsavgrenset periode, kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Årsaken er at nytten av elbiler for den enkelte kjøper kan øke jo flere som allerede har elbiler. En årsak er at antall tilgjengelige ladestasjoner vil avhenge av antall elbiler.
 
Vi har også studert standarder for hurtiglading. Det finnes allerede tre ulike standarder for hurtiglading; Combo, Chademo og AC 43. I tillegg har bilprodusenten Tesla sin egen standard. Ulike standarder fører til at hver enkelt elbileier har tilgang til færre mulige ladestasjoner. Dette vil påvirke utbredelsen av elbiler negativt. 

De teoretiske analysene er supplert av empiriske arbeider, bl.a. om virkninger av ulike virkemidler i transportsektoren som økte bompengesatser i byer, lavere kollektivsatser i byer, og høyere dieselpriser. Hvert av disse virkemidlene kan bedre noen miljøforhold, f.eks. redusere utslippet av CO2, men svekke andre, f.eks. forringe lokal luftkvalitet. Det er derfor krevende å finne frem til en tiltakspakke som bedrer miljøet langs en rekke dimensjoner. 

III Grønne innovasjoner og bruk av smart teknologi
Omfattende kutt i CO2-utslippene vil kreve utvikling av klimavennlig teknologi. En type ukonvensjonell FoU-virkemiddel er innovasjonspriser, dvs. en privat aktør mottar en pengepremie hvis hun lykkes med å utvikle en teknologi som oppfyller visse forhåndsdefinerte kriterier. Vi har vist at en regulator kan designe en innovasjonspris slik at private aktører får de samfunnsøkonomisk korrekte incentivene til å investere i FoU. 

Vi har analysert ulike former for støtte til utvikling CCS (karbonfangst og lagring) teknologier: Bør myndighetene subsidiere utvikling av CCS-teknologi eller kjøp av CCS-teknologi? Vår konklusjon er at en bør støtte utvikling av CCS-teknologier. 

En annen hovedaktivitet har vært å studere empirisk hvordan miljøreguleringer kan utløse mer miljøvennlig FoU, her målt som antall patenter. Vi benytter et rikt, norsk datamateriale som har informasjon om bl.a. patenter, teknologistandarder, ikke omsettbare utslippskvoter og en rekke kontrollvariable. Vi får identifisert at direkte miljøreguleringer har en sterk og signifikant effekt på miljøinnovasjoner. 

Samfunnsøkonomer argumenterer ofte for at en karbonskatt er det mest effektive virkemiddelet for å unngå klimaendringer. Selv om mange samfunnsøkonomer støtter at FoU på klimavennlige teknologier bør motta en viss støtte, er det få som mener at denne aktiviteten bør prioriteres høyt på offentlige budsjetter. Vi har imidlertid vist at store miljøutfordringer krever prioritering av grønn FoU. 

IV På vei mot lavutslippssamfunnet
Dette flaggskipet omfatter tre hovedtemaer: Strategier for å gjøre økonomien mer miljøvennlig, nasjonal og internasjonal klimapolitikk og -avtaler, samt barrierer og muligheter for å lykkes med et grønt skifte. 

Vi har studert utforminger av klimaavtaler som kan reforhandles når ikke alle avtaleforhold kan kontraktsfestes. Med denne type avtaler har mange land incentiv til å inngå i en stor, langsiktig koalisjon.

To a large extent, energy and climate policy is focused on how to develop and utilize new technology and more environmentally friendly energy sources. This does not occur by itself, but instead is dependent on institutional and economic frameworks. In thi s regard, CREE will contribute to the collection and establishment of knowledge on how framework conditions affect both the energy market and technological development, including innovation and the diffusion of technology for renewable energy, energy effi ciency and carbon capture and storage. The center will work on developing better framework conditions and policy instruments designed to reach the goals established in national and international energy and climate policy. The work of CREE will thus be hig hly relevant for our user partners, which consist of Norwegian policy makers, regulators and important agents in the energy market.

CREE will work with all of the issues mentioned in the announcement. We will further develop our methodological framework  and use it to analyze problems in relation to the design of policy instruments, markets and regulation, international energy and climate policy, as well as innovation and diffusion. Our research will primarily be grounded in economics - for which our rese arch partners will be the Department of Economics (University of Oslo), the Research Department (Statistics Norway), the Frisch Centre and the Tilburg Sustainability Center - but will also draw on other disciplinary perspective, such as technology (IFE an d SINTEF Energy), political science, social anthropology and law (all from the MILEN network at the University of Oslo and Tilburg Sustainability Center)

SiS-4.05 Science in Society

Mind the Gap: Learning, Teaching, Research and Policy in Inquiry-Based Science Education

Awarded: NOK 2.2 mill.

Popular Science Description

Summary

Funding scheme:

SiS-4.05 Science in Society

Funding Sources

Thematic Areas and Topics