2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Klima- og miljødepartementet

Samferdselsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal-og distriktsdepartementet

Matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Helse

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Tilskudd

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Grunnbevilgninger

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Klima

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Klimarelevant forskning

Kultur

Bransjer og næringer

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Polar

Nordområdene

Miljøteknologi

Energi

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Reiseliv

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Helse

Marin

Kutt i utslipp av klimagasser

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Exploring Talkwall as a service

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Cøliaki er en sykdom som rammer 1-2% av befolkningen. Den eneste eksisterende behandlingen for sykdommen i dag er en livslang glutenfri kost. Det er ønskelig å utvikle alternative behandlingsmetoder. Nyere forskning har avdekket at enzymet transglutaminase 2 spiller en sentral rolle i utviklingen av sykdommen. Dette enzymet forandrer glutenproteiner slik at immunsystemet hos cøliakere kan reagerer på disse proteinene. Denne immunresponsen hos cøliakere involverer B-celler. B-celler produserer antistoffer, og cøliakere har B-celler og antistoffer som er rettet mot transglutaminase 2. I projektet ønsker vi å ta denne kunnskapen i retning mot utvikling av nye behandlingsprinsipper. En del av prosjektet dreier seg om hemming av enzymaktiviteten til transglutaminase 2, og å avdekke hvor i kroppen hvor transglutaminaseaktiviteten bør hemmes. En annen del av prosjektet dreier seg om å finne en metode som kan elimimere B-cellene som gjenkjenner transglutaminase 2.  Prosjektet vil studere celler og vev fra cøliakere samt mus som er genetisk modifisert til å uttrykke reseptorer som brukes av cøliakere til å gjenkjenne gluten og transglutaminase 2.

Celiac disease is a prevalent autoinflammatory condition caused by immune reaction to dietary gluten proteins. The only available treatment is lifelong avoidance of dietary gluten. However, symptoms and enteropathy often persist in patients who attempt to adhere to a gluten-free diet. Thus, there is a need to develop non-dietary therapies for celiac disease. 

The enzyme transglutaminase 2 (TG2) has critical roles in celiac disease pathogenesis. The enzymatic activity of TG2 creates by deamidation gluten peptides that have high affinity for disease-predisposing HLA-molecules, and these deamidated peptides are recognized by the disease-driving CD4+ T cells. Moreover, TG2 is the target of a highly specific autoantibody response. In this project we will explore two novel treatment avenues focused on TG2. In the first approach, we seek to develop novel immunotherapeutic molecules, Bispecific AutoAntigen T-cell Engagers (BiAATEs), to specifically eliminate the subset of autoreactive TG2-specific B cells while avoiding general immunosuppression. The results will be important not only for celiac disease but also for other autoimmune diseases having cytosolic autoantigens.

Second, we will explore therapeutic inhibition of TG2. ZED1227, an irreversible inhibitor of TG2, was recently shown in a phase 2 clinical trial to prevent gluten-induced intestinal damage in celiac disease patients. It is however unknown where in the body the drug is active. Our group has obtained evidence that the gut lumen likely is the relevant site where TG2 is active and encounters gluten peptides for deamidation. We will test the new hypothesis that TG2 in gut lumen is pathogenic in celiac disease and will explore inhibition of gut luminal TG2 as therapy.  

Both arms of the project will combine studies on patient samples with mechanistic experiments in state-of-the art humanized mouse models that we recently developed.

Exploring novel therapies for celiac disease centered around the autoantigen transglutaminase 2

In-Network Intelligence and Technologies

I møte med utfordringene ved en aldrende befolkning i Europa, utvikler dette prosjektet bærekraftige øyedråper basert på hydrogeler utvunnet fra plantebaserte forbindelser, for å motvirke aldersrelaterte forandringer i netthinnen.

De bio-baserte hydrogelene er utviklet for å fjerne skadelige avleiringer, redusere betennelsestilstander og forbedre oksygentilførselen til netthinnen – faktorer som er sentrale for å bevare synet og opprettholde cellenes energiomsetning.

I motsetning til eksisterende behandlinger benytter denne tilnærmingen miljøvennlige materialer og unngår invasive prosedyrer, noe som gir en tryggere og mer tilgjengelig løsning for personer med aldersrelaterte øyesykdommer.

Sustainable self-cleaning hydrogels in ophthalmology

Dette prosjektet har som mål å undersøke nervedannelse i primær brystkreft og hjernemetastaser fra brystkreft. Vår hypotese er at en undergruppe av aggressive brystkreftsvulster involverer nervestrukturer for å fremme tumorprogresjon, inkludert metastaser til hjernevev, som er den mest nevrogene nisjen i kroppen.

Hos kvinner er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen og den ledende årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. Trippel-negativ eller basaloid brystkreft er de mest utfordrende subgruppene, på grunn av mangel på effektive behandlingsmål. Studier av nervefiber-tetthet i brystkreft har vist at høyt innerverte svulster er mer aggressive, og tilstedeværelse av nerve-elementer er assosiert med økt metastasering og forverret pasientprognose. Våre foreløpige data, fra vevsanalyse av to brystkreftserier, bekrefter disse funnene. Vi anser derfor nerveinvolvering som en ny og lovende biomarkør i vår forståelse av aggressiv brystkreft.

Nerver er små fiber-strukturer i svulster, som nåler i en høystakk, og vanskelig å oppdage ved vanlig mikroskopisk undersøkelse. Derfor eksisterer det ikke automatiserte prosedyrer for deteksjon av slike svulst-nerver, og nervene sin klinisk-patologiske betydning er lite kjent. I dette prosjektet vil vi utvikle mer sensitive metoder for å påvise små nerveelementer i vev fra svulster, ved hjelp av avansert bildeteknologi. Interaksjon mellom kreftceller og nerver vil bli analysert i funksjonelle studier.

Vår hypotese er at aggressive brystkreftceller utrykker hittil ukjente markører som kontrollerer tiltrekning av nerver til primærsvulsten, og at denne tiltrekningen forårsaker endringer i en undergruppe av brystkreftceller som fremmer spredning til hjernen.

Recent data indicate that nerves might play an active role in the initiation and progress of cancer. In the breast, research by us and others has demonstrated that enhanced innervation is associated with more aggressive tumors, such as the triple negative subtype (TNBC) supporting the formation of a neurogenic niche in primary tumors. However, the detailed clinical relevance of this phenomenon, and the mechanisms by which nerves are attracted to breast tumors and how breast cancer-nerve interaction promotes aggressive tumor features, remain unexplored. Moreover, we lack good experimental models for breast cancer innervation in a human setting. 

TNBCs with a basal-like phenotype are also prone to metastasize to the brain, the most neurogenic niche in the body, but the preference for the brain as a metastatic site is not understood, neither are the phenotypic alterations that breast cancer cells undergo in brain tissue. Here, we launch a new concept - epithelial-to-neural transition (ENT) – linking cancer cell plasticity and nerve involvement in primary and brain metastatic breast cancer. We suggest that aggressive breast cancer cells express yet unknown markers that control attraction of nerves at the primary site, and that some breast cancer cells even transform by acquiring neural-like properties and spread to the brain. Epithelial-to-neural transition will be investigated both clinically and experimentally in primary and brain metastatic breast cancer by combining large clinical cohorts, spatial omics technology, and stem cell methods to establish cutting-edge models. 

This project has the potential to change the way we view neural elements in breast cancer and provide the field with new clinical relevance, models and technologies to study them.

When breast cancer hits a nerve
- Neural involvement as a hallmark of tumor progression

Antibiotikaresistens er i ferd med å bli en alvorlig global helsetrussel. Etter hvert som bakterier utvikler motstand mot dagens medisiner, blir infeksjoner som tidligere var enkle å behandle, igjen livstruende. 
Verdens helseorganisasjon (WHO) har laget en liste over farlige bakterier hvor behovet for nye antibiotika er akutt. Dessverre er de fleste antibiotika som utvikles i dag bare små endringer av gamle medisiner – og bakteriene lærer raskt å stå imot disse også.

For å løse dette problemet må vi finne helt nye måter å angripe bakteriene på. Det betyr at vi må oppdage nye angrepsmål i bakteriene og utvikle antibiotika som kan nå frem til og slå ut disse.

Dette prosjektet har som mål å gjøre nettopp det. Et internasjonalt team av forskere samarbeider for å:

Undersøke to spesifikke bakterieenzymer for å se om de kan være gode angrepsmål for fremtidige antibiotika.
Bidra til å øke vår forståelse av hvordan antibiotiske legemidler kommer seg inn i bakteier, noe som er en av de største utfordringene i utviklingen av nye antibiotika.
Vi fokuserer på tre typer skadelige bakterier: Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae. Disse er alle såkalte «Gram-negative» bakterier, som er spesielt vanskelige å behandle på grunn av deres oppbygning.

I prosjektet vil vi studere to viktige enzymer som disse bakteriene bruker til å lage fettsyrer – molekyler de trenger for å overleve. Ved bruk av ulike teknikker skal vi designe og teste nye inhibitorer som kan blokkere disse enzymene. Samtidig skal vi undersøke hvordan disse inhibitorene kommer seg inn i bakteriene, slik at vi er sikre på at de faktisk når frem til målet sitt.

Ved å kombinere kjemi, biologi og legemiddeldesign vil dette prosjektet ikke bare hjelpe oss med å komme videre på veien til å finne nye antibiotika – det vil også gi verdifull innsikt i hvordan vi kan utvikle bedre antibiotika i fremtiden.

There is an urgent need for new antibiotics to prevent the looming crisis of antimicrobial resistance and WHO has published a list of bacteria for which antibiotics are in high demand and urged that research and drug discovery efforts are directed toward these. Antibiotics are a prerequisite for modern medicine, however, most of the compounds in clinical development are not fit for purpose at they are derivatives of already known antibiotics and therefore have cross-resistance with existing agents.
To tackle this crisis, we need fundamental knowledge on new targets for antibiotics, and we need compounds that can get into bacteria and work on these targets. This project will address this 1) by delivering potent inhibitors on two proposed bacterial protein targets to establish if they are promising targets for future antibiotics and 2) by establishing relationships between compound properties and uptake in bacteria. To reach these highly ambitious goals, we have assembled an interdisciplinary and international team of experts in antibiotic drug discovery, protein dynamics, structure-based drug design, covalent enzyme inhibition, organic synthesis and medicinal chemistry. We will explore two essential enzymes involved in fatty acid synthesis in Pseudomonas aeruginosa, Escherichia coli, and Klebsiella pneumoniae, Gram-negative bacteria for which WHO has stated that new antibiotics are critically needed. We will use a structure-based approach to develop potent inhibitors for chemical target validation. This process will be guided by experimental data about uptake into bacteria to ensure that our compounds reach their targets, a critical step in chemical target validation. Through this we will provide crucial information to advance our understanding of the compound properties that governs uptake in Gram-negative bacteria. This will deliver far-reaching insights, not only for the studied target but antibiotic drug discovery in general.

Validating fatty acid synthesis enzymes as targets for antibiotics against Pseudomonas aeruginosa and other Gram-negative bacteria.

WebData vil tilrettelegge for forskning på data fra det norske internett, tilsvarende tjenester som Nettbiblioteket og DH-lab fra Nasjonalbiblioteket for fysisk materiale. WebData vil altså gi forskere adgang til data som ikke er tilgjengelige i en infrastruktur i dag, men som det er et stort behov for.

Nasjonalbiblioteket har hentet og lagret data fra det norske internett siden slutten av 1990-tallet og sitter på enorme mengder med data. Dette materialet har man i liten grad kunnet tilgjengeliggjøre, blant annet fordi lovverket setter strenge krav til håndtering av personopplysninger i slike arkiver. Samtidig har den offentlige samtalen for en stor del flyttet seg til nettet, slik at det er blitt viktigere å kunne forske på data fra denne delen av offentligheten. I tillegg spiller data fra nettet en særlig rolle i arbeidet med kunstig intelligens og store språkmodeller. Skal norsk og samisk overleve i den digitale tidsalderen, trenger vi så mye data som mulig av høy kvalitet for å støtte opp under språkteknologi.

WebData skal derfor bygge en plattform for forskning på materiale fra nettet i tråd med gjeldende lovverk. Det vil gis åpen tilgang til materiale publisert av det offentlige og adgang for forskningsformål til materiale utgitt med og uten ansvarlig redaktør. Vi vil ta i bruk kunnskap om og verktøy for identifisering og vasking av personopplysninger for å klassifisere materiale og bygge et system for sikker tilgang.

Plattformen skal utvikles i tett samarbeid med forskersamfunnet. Vi vil gjennomføre en behovsstudie tidlig i prosjektet for å kartlegge hvilken funksjonalitet forskerne trenger (f.eks. visualisering av ordbruk over tid, uttrekk og analyse av hendelser) som igjen vil legge føringer for tilrettelegging av data. Prosjektet har som mål å styrke samiske språks representasjon. Vi vil gjennomføre en representasjonsstudie for å undersøke hvor godt samisk er dekket i nettarkivet og gjøre tiltak for å forbedre høstingen av samiskspråklig innhold.

The National Library of Norway, a major cultural heritage institution in Norway, joins forces with some of the most prominent research communities for language technology in Norway to create WebData, a national research infrastructure for web data. WebData will offer researchers access to the Norwegian Web Archive, hosted on-premises at the National Library of Norway. The infrastructure will first and foremost consist of a data platform featuring a general purpose search interface for web data from the Norwegian web (the .no top-level domain) from the last 25 years, allowing researchers to search and explore web pages, documents, transcribed audio/video and images.

The platform will implement a model of layered access, using automatic categorization and identification of personal information to open parts of the collection that would otherwise be closed due to regulatory policies, which is a major R&D challenge and one of the main reasons why the material is not available today. The web archive will further be scaled up according to the needs of researchers and underrepresented communities, e.g. allowing for quantitative analysis of web data and by increasing the coverage of Sámi web content. The infrastructure will contribute to research on Norwegian and Sámi language and culture and produce language resources, e.g. corpora for large language models, that help prevent domain-loss of these languages.

The project is highly interdisciplinary and aims primarily at researchers in the social sciences and humanities, but will also be relevant for e.g. computer science, medicine and law.

Norwegian research infrastructure for web data

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

Midlene fra H20-TPT-Smart, green and integrated transport fordelt på år

Midlene fra H20-TPT-Smart, green and integrated transport fordelt på fylker

Midlene fra H20-TPT-Smart, green and integrated transport fordelt på fagområde

Engines ITD will work towards radical engine architectures and new engine technologies to power the aircraft of the future. The objective is to increase fuel and energy efficiency of the engine and reduce environmental impact, regardless of whether the engine is powering a large airliner or just a small utility aircraft, meaning more thrust while burning less fuel and emitting less CO2, NOx and noise.

Engine ITD - GAM 2018

ECOCOAST undersøker hvordan menneskelig aktivitet påvirker økosystemene langs norskekysten gjennom fiskeoppdrett, fiskerier og klimaendringer. Vi har fokusert på fire problemstillinger og studiesystemer: 1) effekten av oppdrettsanlegg på villfisksamfunn, 2) effekten av bunntråling på det biologiske mangfoldet av bunndyr, 3) effekten av havklima og fluktuasjoner i høstbare fiskebestander på sjøfuglsamfunn og den romlige organiseringen av pelagiske økosystemer, og 4) hvordan endrede isforhold og invasjon av kongekrabbe påvirker forholdene for havdykkender på Svalbard og i Nord-Norge.

Nøkkelresultater:
Oppdrettsanlegg påvirker villfisk gjennom utslipp av spillfôr og smitte fra lakselus. Det har vært gjort forsøk for å undersøke tålegrensen hos laksefisk med hensyn til lakselus. Eksperimentelle studier viser at lakselus reduserer overlevelsen av villaks, og det er utviklet modeller for å simulere spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg og ut i det marine miljøet. Vi har også gjort en rekke feltstudier for å dokumentere effekten av spillfôr på villfisk rundt merdene. Studiene viser at villfisk nær oppdrettsanlegg i stor grad konsumerer spillfôr, og at dette i noen grad reduserer konsumkvaliteten. Blant annet viser studiene at fettsyre-, metabolitt- og isotop-profiler avviker mellom sei som har spist spillfôr og naturlig føde.

Bunntråling kan ha store konsekvenser for den marine bunnfaunaen. Vi har analysert et omfattende datamateriale over trålingsaktivitet og det biologiske mangfoldet av bunndyr i Barentshavet. Resultatene viser at trålingsaktiviteten i det sørvestlige Barentshavet varierer geografisk fra nesten ingen til høy aktivitet. Trålingsintensiteten varierer imidlertid lite fra år til år. Man forventer spesielt sterke negative effekt av bunntråling på makrobenthos, ettersom denne gruppen omfatter store arter med et langt livsløp. I denne gruppen fant vi, selv ved relativt lav trålingsintensitet, negative effekter på totalt antall arter og individer. En rekke faunagrupper og enkeltarter peker seg ut som mulige indikatorer for påvirkning; noen har negativ sammenheng mens andre har positiv sammenheng med trålingsintensitet. 

Endringer i havklima og fluktuasjoner i pelagiske fiskestammer som sild og lodde har stor betydning for strukturen til marine pelagiske økosystemer. Ved hjelp av data fra de omfattende økosystemtoktene i Barentshavet har vi undersøkt den romlige sammenhengene mellom predator og byttedyr på flere trofiske nivåer.  Analysene viser hvordan fluktuasjoner i loddebestanden og endringer i havklima påvirker utbredelsen av, og interaksjonene mellom pelagisk fisk, torsk, marine pattedyr og sjøfugl.  Det har også vært gjennomført analyser av regionale og nasjonale bestandsstørrelser og trender for 17 sjøfuglarter langs norskekysten og på Svalbard. Resultatene viser en sterk nedadgående trend for mange arter, men det er imidlertid regionale og artsvise forskjeller. For å finne årsakene til de observerte bestandsendringene, har vi gjennomgått litteratur med hensyn til miljøfaktorer som påvirker de enkelte artene, samt status for de viktigste marine næringsemnene langs norskekysten. Endringene i sjøfuglbestandene er knyttet til storskala økosystemendringer, men årsakssammenhengene er komplekse, og i mange tilfeller et resultat av indirekte trofiske interaksjoner. De viktigste endringene i de marine økosystemene som har betydning for sjøfuglenes næringssituasjon er klimaendringer, endringer i fiskeriene, fluktuasjoner i de pelagiske fiskebestandene og endringer i tareskogsystemene.

Havdykkender ernærer seg i stor grad av fastsittende bunndyr som skjell og kråkeboller. Endringer i bunnfaunaen langs kysten og i fjordene påvirker derfor næringsgrunnlaget til de store bestandene av havdykkender som overvintrer langs kysten av Nord Norge. To viktige faktorer som kan påvirke næringsforholdene er isforhold og invasjonen av kongekrabbe i Øst Finnmark. For å undersøke disse to faktorene har vi samlet inn data over hvordan fordelingen av sjøender i to ulike fjordsystemer endrer seg gjennom året og fra år til år. For videre å undersøke individuelle endringer i beite- og migrasjonsmønster, har vi også utstyrt ærfugl med loggere som registrerer migrasjonsmønster og dykkeaktivitet gjennom året. Studier viser også at reirpredasjon fra rev, mink, kråke og måker har konsekvenser for bestandene av ærfugl. I Arktis har isforhold betydning for om polarrev får tilgang til koloniene, og i år med mye is avstår hunnene fra hekking. Studier viser også hvordan aktiv bekjempelse av predatorer har stor effekt på bestandsutviklingen.

Coastal ecosystems are under increasing pressure from human drivers, including climate change, harvesting, invasive species and habitat disturbance. In this project, we will investigate how the structure and function of coastal ecosystems in Norway are af fected by specific human drivers. The project is organized in four work packages (WPs) that adhere to one of two themes. Each WP consists of a multi-disciplinary team that will investigate the effect of specified human drivers on important parts of the ec osystem. In the first theme, we will investigate the effect of habitat change on biodiversity and ecosystem functioning. Fish farming and bottom trawling are human activities with presumed large impacts on Norwegian coastal habitats. Using a BACI approach , WP 1 will investigate the effect of fish farming on wild fish communities.  Based on existing large scale data on bottom trawling and benthic biodiversity, WP2 will study the effect of trawling on the functional diversity of benthic communities. In the  second theme, we will investigate how climate change and harvesting affect trophic interactions and the spatial structure of the ecosystem.  Climate change and harvesting generate large fluctuations in the abundance and spatial distribution of small pelag ic fish. In WP3, we will investigate how these changes affect the spatial structure and trophic interactions in the pelagic ecosystem. Changed ice conditions and the invasion of red king crab are expected to have large impact on the benthic communities in  Arctic and sub-Arctic coastal ecosystems.  In WP 4, we will combine large scale datasets and experimental enclosures to investigate how predation from seaducks, changed ice conditions and the invasion of red king crab affect the predation on benthic comm unities in the sublittoral zone.

Human impacts in coastal ecosystems -effects on ecosystem structure and function

1. Temperatur og næring påvirker vekst og alder ved kjønnsmodning hos vekselvarme dyr. Vi har vist hvordan økt temperatur og fettinnhold i maten reduserer alder ved kjønnsmodning hos laks. Maten er som bensin for en motor og temperaturen er akseleratoren. 
2. Klimaet under fosterutviklingen påvirker hvor fort laksungene vokser senere i livet. Forhøyet temperatur under fosterutviklingen gir raskere vekst, ungene lagrer mer reservenæring (fett), får større rogn og større gonader enn om de blir utviklet fra egg utviklet i kaldere vann. Ved moderat klimaendring tilpasser laksen seg således raskt gjennom samspill mellom gener og miljø.
3. Ørret og røye har forskjellig konkurransefortrinn pga forskjellig metabolismehastighet og aggressivitet. Ørret utkonkurrere røye i varme, produktive innsjøer, røye utkonkurrerer ørret i innsjøer med lav produktivitet og lang, mørk vinter. Dette avgjør utbredelsen av ørret og røye i Norge, ikke ulik temperaturtilpasning. 
4. Det har vært store endringer smågnagernes bestandsdynamikk i senere år. Det er lengre mellom toppene, og toppene har vært lavere enn før. En mulig forklaring er at varmere vintrer med regn midvinters har gjort at smågnagernes mat fryser fast. Særlig lemener er sensitiv for vintermildvær. Vår hypotese er at områder med hyppige mildvær vinterstid har færre lemen, og at lemen ikke klarer å nå like høye tettheter og hyppige bestandstopper som i områder med kalde, stabile vinterforhold.
5. Fire områder med forskjellige klimaforhold er brukt til å studere effekter av temperatur og nedbør på vekst av furu. Det er klar sammenheng mellom økt diametervekst og høy juli-temperatur.  For høydevekst var det tydeligst sammenheng med august-temperaturen året før veksten. I nord var sammenhengen tydeligst i begynnelsen av studieperioden, i sør var den tydeligst mot slutten. 
6. Vi fjernet det beskyttende snølaget fra områder i og rundt bekker som rant gjennom ulik vegetasjon i overgangssonen mellom skog og tundra. Ved lufttemperatur på -20°C gikk temperaturen 10 cm ned i jorda til ca. -15°C i bekker der snøen ble fjernet. Med snø var temperaturen i underkant av 0°C. Effekten av et redusert snødekke var redusert mangfold av bunndyr og forholdsvis flere opportunistiske arter. Mangfold og tilstedeværelse av bunndyr økte med økende mengde tredekke langs bekkene. Effekten av redusert snødekke var sterkere i tundrabekker enn i skogsbekker. Bekker som rant gjennom buskvegetasjon var mindre påvirket av redusert snødekke enn bekker i åpent lende. Økende grad av overskyggede vegetasjon og redusert snødekke kan påvirke nedbrytningen av løv og annet organisk materiale positivt i skog og negativt på tundra.
7. Vi studerte sammenhengen mellom organisk karbon og biologisk produktivitet i norske innsjøer. Ved lave konsentrasjoner har organisk karbon en positiv effekt på produksjon av fisk, ved høye konsentrasjoner er effekten negativ. Skiftet fra positiv til negativ effekt avhenger av innsjøens dybdeprofil. Grunne innsjøer tåler høyere karbontilførsel før produksjonen begrenses enn dype innsjøer. Sammenhengen mellom organisk karbontilførsel og fiskeproduksjon avhenger også av fiskesamfunnets sammensetning. Den negative effekten av økt karbontilførsel på ørretproduksjonen er sterkere jo flere fiskearter det er tilstede. 
8. Endringer i produksjon i ferskvann påvirker sjøvandrende laksefisk, spesielt ørret og røye der deler av bestanden vandrer. Ved høy ferskvannsproduksjon minker fordelene hver enkelt fisk får av å vandre til saltvann, og fordelen med å bli i ferskvann øker. Vi har undersøkt hvordan dette påvirker sjørøye. Produksjonen av sjørøye i nordnorske innsjøer påvirkes av temperatur, vegetasjon i nedbørsfelt og energikostnader ved å vandre fra hav til innsjø. Økt temperatur og økt vegetasjon i innsjøen gir økt sannsynlighet, og økt vandringsdistanse og brattere elv gir mindre sannsynlighet for forekomst av sjørøye. Basert på dette vil antall sjørøyepopulasjoner bli redusert framover.
9. Global oppvarming eller klimaendringer er blant miljøspørsmålene som får størst politisk oppmerksomhet. Blant klimaforskere er det stor enighet, men det er det ikke blant folk. Nordmenn flest mener at klimaet er i endring, men mange mener at endringen ikke er menneskeskapt. Menn er oftere skeptiske enn kvinner, eldre oftere enn yngre. Folk med høy utdannelse tror på menneskeskapte klimaendringer i større utstrekning enn de som har lavere utdannelse. Lav tillit til organisasjonene som arbeider med miljø og klimaspørsmål er forbundet med økt sannsynlighet for å være klimaskeptiker. Det kan se ut som om klimaskepsis er et anti-elitefenomen. Folk med høy kulturelle kapital har både høyest og lavest sannsynlighet for å være klimaskeptiske. De skilles ved om de har tillit til politikk og forvaltning på miljøfeltet eller ikke. I gruppene med lav kulturell kapital betyr tillit mindre. Sjablongmessig uttrykt gir tallene grunnlag for å si at kampen om klimasannheten står i middelklassen.

The climatic variables, temperature and precipitation, are in interaction with herbivory and land use, major drivers of terrestrial vegetation dynamic. Vegetation patterns are again, major drivers of run-off patterns and nutrient and carbon fluxes, which  have pervasive effects on aquatic production and biodiversity. Both energy and matter are transported across ecosystem boundaries. Thus, ecosystems do not respond independently of each other to climate change. This project will analyze population and ecos ystem effects of climate change. We will construct local and national climate effect scenarios by integrating forecast of climate and land-use driven vegetation structure with run-off, aquatic production and biodiversity. In order to model large scale cli mate effects on terrestrial vegetation and to link this to freshwater ecosystems, field observations at various temporal and spatial scales needs to be combined with remote sensing data, existing digital maps, and run-off models. The project involves seve ral tightly integrated work packages involving various types of time-series and spatial analyses and GIS tools. This will be merged with hydrological models, and carbon/nutrient run-off models developed through NIVAs climate SIS program. Results from the  project will be presented as scenarios, and we will also study how climate change scenarios are perceived and given meaning at the level of everyday experience, helpful when presenting climate change scenarios to managers, policy makers and the public.

Direct and indirect climate forcing of ecological processes: integrated scenarios across freshwater and terrestrial ecosystems

Det overordnede målet for CICEROs del av prosjektet har vært å analysere samspillet mellom nettverksaktørene som deltar i utviklingen av sykkelpolitikk, samt undersøke på hvilken måte det har hatt konsekvenser for implementering av sykkelpolitiske mål. Vi har undersøkt hvorvidt nye styringsformer innen transportsektoren kan bidra til å forklare et økt fokus på sykkelpolitikk. Mens det har vært en uttalt politisk støtte for sykling over lang tid, samt uttrykt økning i støtte til tilrettelegging for sykkel i Nasjonal transportplan (NTP 2014-2023), har det vært en gjennomgående mangel på gjennomslag for sykkelpolitikk og sykkelandelen for hverdagsreiser har sunket. Vi kan derfor si at sykkelfeltet representerer et paradoks med økt politisk fokus på å tilrettelegge for sykling, samtidig som sykkelandelen har gått ned. I prosjektet har vi analysert mulige forklaringsfaktorer som kan belyse hvorfor sykkelpolitisk retorikk og implementering av sykkelpolitikken utvikler seg i motsatt retning.

Se vedlagte søknad: "CIENS-SIS: Sustainable Transport - Drivers, Change, Impacts, Policies"

CICERO sin del skal spesielt se på tema for arbeidspakke 4, hvor de sentrale forskningsspørsmålene er :

"We seek to study processes by using critical field studi es within the transport sector. Addressing particularly environmental policy goal conflicts challenges an image of consensual policy processes, as a governance perspective is prone to put forward. Therefore, based on a crucial, critical case - logic, we w ill extract some conflicting policy issues within the transport domain to test the following main research questions:
i) how the very policy process (including a broad range of relevant policymakers: politicians, planners, experts, businesses, NGOs and th e general public) actually influences the policy output, the selected priorities in programmes, plans and projects, and
ii) how design of these processes might have an impact on the results obtained"

CIENS-SIS: Sustainable Transport - Drivers, Change, Impacts, Policies

H20-TPT-Smart, green and integrated transport

Engine ITD - GAM 2018

Awarded: NOK 0

Popular Science Description

Summary

Funding scheme:

H20-TPT-Smart, green and integrated transport

Funding Sources

Thematic Areas and Topics