Driftsformer og skjøtsel i utvikling av landbrukets kulturlandskap

Dette er et strategisk instituttprogram for å styrke kompetanse og kapasitet for forsking innen kulturlandskap i Planteforsk. Programmet er delt i 2 hovedprosjekt med tilsammen 5 delprosjekt. Det fokuseres på hvilken evne noen av de mest vanlige driftssys tema i jorbrukets engdyrking har til å skape et nyttbart og miljøfremmende kulturlandskap. Det første prosjektet legger vekt på beitingas betydning for å opprettholde et åpent landskap der gjengroing av problemvegetasjon er alternativet. Det er viktig å få kunnskap om dette fordi gjengroing vil redusere levekåra både for folk, dyr og planter. Landbruket er i mange områder avhengig av leiejord, som ofte blir behandla meir ekstensivt enn selveid jord, og teigsonene er mer framtredende enn ellers. Det andre prosjektet i dette programmet tar sikte på å kartlegge verdien av teigsoner som habitat og transportveg for planter, og konsekvensen av ulik behandling av disse under norske arronderingsforhold i engdyrkinga, og hvordan teigsoner kan etableres i eksisterende, intensivt drevet areal.