2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartementet

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Ukjent Fylke

Rogaland

Telemark

Innlandet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Utlandet

Øvrige

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Andre grunnforskningsprosjekt

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Danmark

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Nordområdene

Klima

Naturmangfold og miljø

Kjønnsperspektiver i forskning

Klimarelevant forskning

Kutt i utslipp av klimagasser

Over hele Europa er det tydelig at dagens jordbrukspraksis ikke lenger er bærekraftig, og at jordbrukssystemene må endres for å opprettholde matproduksjonen og samtidig ivareta det biologiske mangfoldet, økosystemene og de mange fordelene de gir samfunnet.

En løsning på dette er agroøkologi. Agroøkologisk jordbruk har til felles å utnytte naturlige økologiske prosesser for å gjøre jordbruk mer bærekraftig. Dessverre, til tross for mye forskning på agroøkologisk jordbrukspraksis, er bruken av dette svært begrenset i Europa.

I SAFER-prosjektet vil et stort team av europeiske forskere jobbe på tvers av et nettverk med seks 'levende laboratorier', det vil si at gårder i drift på tvers av Europa vil iverksette agroøkologisk praksis. Ved samarbeid på de involverte gårdene, vil bønder, forskere og andre interessenter sammen bidra til økt kunnskap om agroøkologi. Det vil gi mer kunnskap om de landbruksmessige, miljømessige og sosialøkologiske fordelene, samt de mulige avveiningene mellom ulike fordeler.  

Teamet fra Universitetet i Bergen, ledet av prof. Peter Manning, vil være en viktig bidragsyter i prosjektet. De skal oppskalere data fra prosjektet på felt- og gårdsnivå til hele landskap, og simulere endringer i gårdspraksis ved å bruke en kombinasjon av samfunnsvitenskap, fjernmåling og matematisk modellering. Dette vil gi prognoser for hvordan konsekvenser av landsbruksstrategier på landskapsnivå påvirker hele systemet, fra bønder til lokale interessenter. 

Sluttproduktet vil være detaljert kunnskap om hvordan ulike økologiske praksiser påvirker bønder, bygdesamfunn og om hvilke strategier som øker bærekraftig produksjon og flerfunksjonalitet i europeiske jordbrukslandskap. Ved aktiv involvering av bønder og andre interessenter gjennom hele forskningsprosessen, tar vi også sikte på å øke relevansen og bruken av de identifiserte løsningene.

Agroecology offers an opportunity to reconcile agricultural production with human well-being across Europe. However, despite significant evidence that agroecological farming reduces the environmental footprint of agriculture, agroecology is struggling to expand across Europe. This limited adoption emerges from a limited understanding of the cross-disciplinary impacts (agronomic, ecological, economic and social dimensions) of upscaling agroecological farming and recent social unrest following the deployment of agroecological policies indicates that there is an urgent need to address this issue. In addition, a major challenge for agroecology is that no single agroecological practice is suitable for all contexts. Instead, practices need to be targeted and adapted to local socio-ecological contexts, with a strong involvement of stakeholders. Addressing such challenge implies a paradigm shift towards co-design in research and innovation in agroecology.

SAFER will address these challenges by mobilizing a European network of 6 Living Labs distributed across contrasting regions and social-ecological systems, in a multidisciplinary approach. We will: (i) co-design best suited agroecological practices adapted to local social-ecological conditions via a participatory approach that actively involves stakeholders; (ii) quantify the multiple agronomical, environmental and socio-economic benefits and risks of scaling up these agroecological practices from the field to the landscape scale using a similar landscape-scale design across Living Labs; (iii) forecast the whole-system consequences of landscape-scale strategies for farmers and local stakeholders; (iv) identify how local policies, stakeholder demands and the Living Lab methodology can enhance or limit the expansion of agroecological practices

Work at UiB will concentrate on modelling work in (ii) and (iii) but will contribute to all aspects.

AGROECOL 1 SAFER Strengthening Agricultural landscape multiFunctionality through expansion of agroecological farming in EuRope (SAFER)

Klimaendringer påvirker oss alle, men ikke likt. Mennesker som allerede er marginaliserte, som lavinntektsgrupper, eldre og personer med helseproblemer, er mer sårbare for ekstreme værhendelser som hetebølger, stormer og flom. En viktig faktor som påvirker sårbarheten, er boligsituasjonen. Dårlige boforhold kan gjøre folk mer utsatt for helserisiko, særlig luftveis- og hjerte- og karsykdommer. ComDisp-prosjektet undersøker disse risikoene ved å utvikle en ny metode for å studere helseforskjeller knyttet til boligforhold. I stedet for å stole utelukkende på tradisjonelle modeller, fokuserer vi på spesifikke forhold i lokalmiljøene. Vi samarbeider direkte med lokalbefolkningen, helseorganisasjoner og beslutningstakere for å utvikle modeller som forutsier hvordan klimaendringer vil påvirke helsen under ulike boforhold. Ved å involvere lokalsamfunn i forskningsprosessen sikrer vi at løsningene vi utvikler, er praktiske og nyttige for dem som rammes hardest.

Forskningen vår foregår i fire land: USA, Vietnam, Tyrkia og Ecuador, men innsikten vi får, vil være relevant i en bredere global kontekst. På hvert sted samarbeider vi med lokale myndigheter, bolig- og helseorganisasjoner og klimaaktivister for å sikre at arbeidet får en reell innvirkning. Prosjektet bygger på en vellykket pilotstudie i Jacksonville, USA, hvor vi testet en modell for faktorer som påvirker boforholdene i et lokalmiljø. Nå skal metoden tilpasses og utvides til flere regioner, slik at vi kan sammenligne hvordan boligforhold og klimaendringer samspiller i ulike miljøer.

Gjennom dette prosjektet bidrar vi ikke bare til ny kunnskap, men også til at lokalsamfunn lærer av hverandre. ComDisp-prosjektet inkluderer partnere fra universiteter, lokale myndigheter og samfunnsorganisasjoner over hele verden. Ved å dele erfaringer og løsninger på tvers av landegrenser ønsker vi å bidra til sterkere, sunnere og mer motstandsdyktige bomiljøer for alle.

Around the world, climate change impacts fall disproportionately on those already marginalized in society. Natural hazards are being modified by climate change (e.g. extreme heat, storms, flooding) and result in adverse impacts on human health, ecosystems and infrastructure. The homes that people inhabit contribute to their risk. Poor housing conditions combine with environmental phenomena to create chronic conditions of public health risk, manifesting as health disparities in respiratory and cardiovascular illnesses. The ComDisp consortium will undertake community-centered research that develops a collaborative, iterative process for grassroots modeling of health disparities with predictive capability across climate change scenarios. It responds to health disparities related to housing conditions in the USA, Vietnam, Turkey and Ecuador - with broad relevance in every global society - where living environments are shaped by historical and contemporary injustices. The project users are populations who live in housing situations with high risk of climate change impacts, especially elderly, children, low-income communities, and individuals with pre-existing health conditions. In each location, we will leverage existing partnerships with non-academic stakeholders to include local governments (land use, housing, public health), community health & housing organizations, and climate change action advocates. Although our project will undertake research in 4 countries, the case studies are strongly connected by a focus on how housing conditions are affected by climate change and impact on the health of inhabitants. Pilot research in Jacksonville, USA, has developed an initial process for community-centered modeling, to be adapted in each location. Consortium members will share our range of skills, resources and knowledge, and PhD students supported by the project will gain experience across the network while affected communities will learn from each other and grow together.

Community-Centered Modeling of Housing Related Health Disparities

InfraGuard: A Tool for Performance Monitoring & Safety Assessment in Critical Transport Infrastructure

PRV VAX representerer en ny og patenterbar tilnærming for utvikling av en vaksine mot piscine ortoreovirus (PRV), et betydelig patogen i akvakultur og en pågående trussel mot dyrevelferd og industriproduktivitet. PRV er utbredt i oppdrettslaks og forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI), noe som utgjør en betydelig sykdomsutfordring i land med storskala produksjon av atlantisk laks (Wessel et al. 2017). Foreløpig er det ingen PRV-vaksiner på markedet. Vi vil anvende grunnleggende kunnskap og teknikker for å etablere den første vedvarende PRV-infeksjonen i cellekultur og dermed frigjøre potensialet for vaksineutvikling mot den vanligste virussykdommen hos oppdretts-atlantisk laks i Norge. En vaksine for å forhindre HSMI vil redusere sykelighet og dødelighet betydelig og forbedre lønnsomheten i atlantisk lakseakvakultur.
PRV VAX-prosjektet tilbyr en ny tilnærming til å produsere den første PRV-vaksinen, som har betydelig markedspotensial ved å bidra til økt fiskevelferd og redusert produksjonstap. Det potensielle markedet for en vaksine er stort, rettet mot atlantisk lakseakvakultur, spesielt store produserende land som Norge, Chile og Skottland, hvor PRV og tilhørende sykdom er utbredt. All oppdrettslaks blir rutinemessig vaksinert i ferskvannsfasen av produksjonen for å beskytte mot flere forskjellige patogener. En PRV-vaksinekomponent bør implementeres som en del av dette regimet. Spesielt er det ingen selskaper som for tiden tilbyr en PRV-komponent i vaksineporteføljen sin, noe som fremhever en betydelig markedsmulighet for utvikling og bruk av en slik vaksine. En vaksine rettet mot PRV tilbyr betydelig kommersielt potensial, gitt omfanget av atlantisk lakseakvakultur og virkningen av HSMI.

PRV VAX - Cultivation of piscine orthoreovirus (PRV)
Resolving a bottleneck in vaccine development for farmed Atlantic Salmon

CoBioPovCli addresses the question of how to conserve biodiversity, alleviate poverty, and mitigate climate change simultaneously, which are interrelated challenges that threaten human and environmental well-being. The importance of this topic is highlighted by the current context of the global COVID-19 pandemic and the Russia-Ukraine war, which have exacerbated these problems and their impacts on human and environmental well-being. The main gaps in this topic are: (1) lack of comprehensive data, especially on the dynamics of socio-ecological systems, (2) lack of integrated knowledge, and (3) lack of holistic approaches that consider co-benefits and synergies. CoBioPovCli aims to overcome the limitations and gaps in the current state-of-the-art by developing an integrated spatial planning approach that can achieve win-win synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective.  CoBioPovCli will use literature, models remote sensing data, and other data sources to construct and apply the spatial planning approach, based on case studies, spatial analysis and scenario simulation. CoBioPovCli will generate new knowledge, data and solutions that are conceptually novel, scientifically rigorous and policy-relevant. It will enhance our understanding of the multiple values of biodiversity and its contributions to human well-being under changing climatic conditions. It will provide evidence-based recommendations and best practices for promoting more integrated and sustainable approaches that benefit both people and the planet. CoBioPovCli will also enhance Europe’s scientific and technical capacity and excellence in the field of co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation, and climate change mitigation, as well as contribute to Europe’s global leadership and influence in addressing these interlinked challenges.

Co-benefits and synergies between biodiversity conservation, poverty alleviation and climate change mitigation from a social-ecological systems perspective

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Solceller (photovoltaics, PV) utgjør på verdensbasis den største bidragsyteren til ny fornybar elektrisitetsproduksjon. Nesten all PV er basert på monokrystallinsk silisium laget med Czochralski-metoden som store ingoter, før de blir kuttet i løvtynne skiver (wafere). NorSun har lenge vært i forkant av utviklingen av høykvalitets monokrystallinsk n-type silisium. I dag er NorSun en av de få gjenværende Europeiske produsentene av monosilisium og wafere.  

Det globale PV-markedet beveger seg i dag mot større dimensjoner på ingot og wafere. I DIAMANT vil vi bruke detaljerte numeriske modeller som beskriver produksjonen av individuelle ingoter, inkludert fysiske egenskaper og kjemiske reaksjoner som forekommer gjennom den mange timer lange trekkeprosessen. Dette vil gi bedre forståelse av krystallvekst og vekstparametere, i tillegg til designet av trekkeovnen. Plasseringen av NorSuns fabrikk i Årdal sikrer en jevn forsyning av grønn elektrisitet med lavt CO2-avtrykk samt kjølevann. Gjennom prosjektet vil resulterende skiver bli behandlet og karakterisert for å verifisere de numeriske modellene og egenskapene til sluttproduktene. Resultatet vil være verdensledende bærekraft og energieffektivitet innen produksjon av solcellewafere.

NorSun is one of the few remaining European producers of monocrystalline ingots and wafers, with production
facilities in Norway. The silicon PV market is trending towards larger wafers sizes where M10 and G12 format wafers
from ingots produced in 36-40” hot zones are increasing most rapidly. Guided by detailed numerical modelling,
DIAMANT will bring together state-of-the-art ingot and crucible dimensions, understanding of growth kinetics and puller design to obtain world-leading sustainability and energy efficiency. Detailed FEM models of the large diameter
pullers will be established, and the physical properties and chemical reactions during the pulling process will be
simulated. The models will be verified towards processing parameters as well as material characterization of the final
product. The increased production volume and the increased yield will improve the overall energy efficiency of the
monocrystalline silicon ingot production.

Increased silicon ingot diameter and enhanced energy efficiency through numerical simulations

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

Jordbær er en av de viktigste små fruktavlingene i Norden, inkludert Norge. I 2022 var det årlige produksjonsvolumet av norske jordbær 7052 tonn, noe som bare dekker rundt 30 % av markedets etterspørsel (Statistisk sentralbyrå). Det er en økende etterspørsel etter lokalproduserte, ferske jordbær med minimal bruk av syntetiske kjemikalier. Å flytte avlinger av høy verdi fra åker til beskyttet dyrking kan oppfylle disse forbrukerkravene med minimal bruk av kjemikalier og redusert kvalitetstap forårsaket av lang transport. På grunn av den lange vinterperioden med korte daglengder og lavere innstrålingsnivå, er supplerende belysning nødvendig for drivhusproduksjon. De mest avanserte beskyttede dyrkingssystemene, kjent som "plantefabrikker", er helt avhengige av kunstig belysning. 

Imidlertid medfører kunstig belysning ekstra energikostnader på grunn av høye strømpriser. Derfor er strategisk belysning som forbedrer energieffektiviteten og presis bruk spesifikt tilpasset avlingen viktig.
I dette prosjektet vil vi utvikle og teste lyssystemer med tilpassbare lysmønstre for å forbedre fotosyntetisk ytelse ved bruk av mikropulsbelysningsteknologi. Lyssystemet vil kunne justere frekvens og pulsforhold for å tilpasse seg de lysavhengige og lysuavhengige reaksjonene i fotosyntesen, med redusert fotoinhibering. Videre vil belysningsoppskrifter som er spesifikke for utviklingsstadier av avlinger (primært jordbær) utvikles, ved bruk av 3D-modeller for avlings- og lysinteraksjoner. Dette muliggjør effektiv utnyttelse av lysenergi, forbedret avlingsutbytte og forbedret kvalitet etter høsting.
Hovedfunnene i prosjektet vil bli testet i en vertikal jordbærfarm for potensiell bruk. Det utviklede belysningssystemet skal også testes med ledende selskaper involvert i mikroalgeproduksjon. Forventede resultater vil bidra til kunnskapsbygging innen presisjonsbelysning og høyteknologisk presisjonsvertikalt landbruk.

Horticultural lighting is a common practice for high value crops produced in protected cultivation systems in Northern Europe. However, artificial lighting adds extra energy costs due to high electricity prices. Therefore, strategic lighting improving energy use efficiency, and precise application in a crop-specific manner is important. In this project we will develop and test lighting systems with customizable light patterns to enhance photosynthetic performance using micro pulse illumination technology. The lighting system will be able to adjust the frequency and duty cycle to adapt to the light dependent and independent reaction in photosynthesis with reduced photoinhibition. Further, lighting recipe specific for developmental stages of crops (primarily strawberry) will be developed, making use of 3D crop-light models, which make efficient utilization of light energy, enhanced crop yield and improved post-harvest quality possible. The main findings of the project will be tested in a strawberry vertical farm for its potential application. The developed lighting system will also be tested with leading companies involved in microalgae production.

Enhancing Energy Efficiency and Sustainability in Horticulture with LED Flash Lighting Systems (FLASH-LED)

Midlene fra MIKROTEK-Mikroteknologi fordelt på år

Midlene fra MIKROTEK-Mikroteknologi fordelt på fylker

Midlene fra MIKROTEK-Mikroteknologi fordelt på fagområde

Professor

Design of ASICs for Microsystems

The international influence of the Norwegian 1814 Constitution 1814-1920

Arrangementet har som formål å samle nordiske og franske historikere omkring sentrale spørsmål i nordisk historie. Tematisk og kronologisk spenner disse fra middelalderens kongedømme til dagens "nordiske modell", men det vesentligste temaet for konferanse n er overgangen fra enevelde til konstitusjonelt styre, fra 1700-tallet til 18090-tallet, med særlig vekt på begivenhetene i Norge og Norden rundt 1814 og utformningen av den norske Grunnloven i 1814.

Som ledd i arrangementet holdes det (minst) to publik umsrettede foredrag (på fransk) for en bredere tilhørerskare, i samarbeid med Den Norske Ambassade og den norske og svenske klubb i Paris. Disse foredragene vil presentere begivenhetene i 1814 - den norske selvstendighetsbevegelsen og den følgende unionen  med Sverige - og herunder legge vekt på å få frem resultatene av den nyeste forskningen om 1814.

On the occasion of the bicentenary of the Norwegian-Swedish personal union in 1814 and of the (modified) Norwegian constitution of 4 November 1814, and in the framework of the cooperative agreement between Université de Toulouse 2 le Mirail (UFR d'Histoir e) and the University of Oslo (IAKH), a symposium is organized in Paris 3.-5. November 2014.

Organization and programme committee consists of Professors Kristine Bruland and John Peter Collett, University of Oslo, Associate Professor Kai Østberg, Telemar k College, Professor Maurice Carrez, Université de Strasbourg, and Professor Jean-Marc Olivier, Université de Toulouse 2 Le Mirail.

Substantial parts of the programme are devoted to the transition from autocratic rule to constitutional and democratic rul e, with special emphasis on the Norwegian constitution of 1814, but these questions will be treated in international context, both comparatively to the larger Scandinavian picture, but also from a French-Scandinavian angle. ?The French model? was of pivot al importance both for the autocratic rule of 17th and 18th century Scandinavia, and for the subsequent development of constitutional rule and the development towards modern democracy.

Other parts of the symposium will focus on the importance of 'the Nor dic model' in the way that this model became relevant to French society and politics and there will also be a discussion of the current state of research in Nordic history: Does there exist anything such as a Nordic model, and how can it be understood?

FRANCO-NORDIC SYMPOSIUM PARIS 3.-5.NOVEMBER 2014

«Manning the state» har hatt to hovedformål. For det første har det vært et mål å vurdere om den samfunnsvitenskapelige imperielitteraturen kunne gi nye perspektiver på 1814 og den norske selvstendigheten. For det andre har prosjektet hatt et særlig fokus  på de mennene som først kan forstås som imperiale mellommenn, men som deretter ble den nye statens styrende sjikt -  embedsmennene. På begge disse feltene, og på begrepsutvikling så vel som teoretisering av eksisterende empiri, har prosjektet frembragt n y kunnskap. 

For å presentere denne nye kunnskaper ønsker vi å arrangere et seminar høsten 2014.

Fra imperiale mellommenn til statsbærende sjikt ? det danske imperium og dets norske embedsmenn

Den danske dominansen over norsk kultur- og samfunnsliv før 1814 var bestemmende for hvilke aviser som var tilgjengelige.Da Norge ble utsatt for blokade under Napoleonskrigene bidro det til framvekst av egne norske nyhetsorganer. Blokade rammet også avisl everansen til Norge og forbindelsen med rikshovedstaden København ble brutt. De første rene norske nyhetsbladene så dagens lys i denne perioden. Fram til blokaden hadde de danske avisene Collegial-Tidende og Danske Statstidende vært de viktigste nyhetsorg anene i Kristiania. Collegial-Tidende var det mest sentrale. Det hadde kommet ut siden januar 1798 i København. 
På grunn av blokaden oppstod det et behov for et eget norsk nyhetsorgan, og i august 1807 kom Tiden ut som Norges første rene nyhetsavis.  Dek ning av grunnlovspressen må sees i lys av mønsteret for etableringe av aviser på denne tiden. Avisene var små, både i format og opplag, og de kom stort sett ut en gang i uka. Fra 1805 kom Norges eldste avis Intelligenssedlene to ganger i uka. Etter at de  fire største byene hadde fått sine aviser, skjedde få nyetableringer, men de avisene som ble startet, kom stort sett ut i Oslo. Intelligenssedlene gikk i 1814 inn i sin 52 årgang og er den andre avisene som nevnes i Norsk presses historie 1660-2010 av bet ydning for grunnlovsprosessen i 1814. Helge Giverholt beskriver hvordan Intelligentssedlene bidro med patriotiske dikt, men også med utførlig debatt av de viktigste hendelsene på Eidsvold. En viktig målsetting med seminaret er å få fram en full dokumentas jon av grunnlovsprosessen i disse avisene og belyse de langsiktige virkningene av grunnloven for presse- og ytringsfrihet. Videre skal det framskaffes dokumentasjon på hva interansjonale presse skrev om den norske grunnlovsprossen. Videre skal konferansen  kaste lys over hvordan sentrale aktører brukte pressen til sitt politiske formål.

Pressens betydning for grunnlovsprosessen i 1814

Tema for konferansen er konstitusjoner belyst historisk og filosofisk med fokus på politiske og juridiske forhold. Vi vil ha spesielt fokus på forholdet mellom den norske og den amerikanske forfatningen, og legger opp til sterk deltakelse fra USA. Dette s kyldes dels at ideen til konferansen har sammenheng et initiativ fra det amerikanske Bicentennial Fund, men også at den amerikanske forfatningen var blant de viktigste inspirasjonskilder til den norske. Det kan nevnes at foruten å være det landet utenfor  USA som har den eldste, aktive grunnlov, har man i Norge (til forskjell fra andre europeiske land) praktisert prøvingsrett siden 1800-tallet.

Konferanse er i tillegg tenkt som en markering av adressen ført i pennen av Carl V. Falsen under Christian Frede riks opphold i Trondheim 5.-9. februar 1814. Adressen var et krav om et konstitusjonelt styresett for Norge, og hadde solid støtte hos embetsmenn og ledende byborgere. Adressen ble aldri overlevert prinsen, men han ble likevel gjort kjent med dens innhold , som han reagerte negativt på i og med at han på dette tidspunktet fremdeles ønsket å videreføre eneveldet. På Notabelmøtet holdt kort tid etter at Christian Fredrik kom tilbake til Eidsvoll, fikk imidlertid kravet om en norsk konstitusjon gjennomslag, o g veien til Riksforsamlingen var dermed ryddet. Hvor stor vekt Trondheimsadressen bør tillegges i det store 1814-bildet er det delte meninger om, men at den hadde betydning synes å være den rådende oppfatning. Adressen til Christian Frederik viser uansett  at det var bred støtte i byen for en konstitusjonell styreform på et tidspunkt da prinsen fortsatt sto på arverettslinjen. Vi mener derfor at adressen fra februar 1814 bør markeres i jubileumsåret 2014, og at den danner en naturlig ramme for en konferans e om forfatningsteori og -historie i Trondheim samme år.

Grunnlovsjubileet 2014: Konstitusjoner belyst filosofisk og historisk med fokus på politiske og juridiske forhold.

I 1814 kom de første kvekene til Norge etter å ha vært prisonfanger i England. I 1814 fikk Norge sin Grunnlov. Seminaret tar utgangspunkt i disse to forholdene og sammenhengen mellom dem. Kvekerne aktualiserte spørsmålet om religionsfrihet og ble viktige  pådrivere for Dissenterloven av 1845, samtidig som problemene for folk som opponerte mot statskirken var en av grunnene til den første utvandringen til Amerika i 1825. 
Seminaret vil følge utviklingen av religionsfrihet og demokrati gjennom 200 år ved å s e på utfordringen kvekere og andre dissentere representerte i forhold til kirke og stat, hvordan dissentere ble behandlet og selv forholdt seg til myndigheter og statskirke. 
Seminaret vil belyse de ulike stadiene i liberaliseringen av religionsutøvelse p å 18- og 1900-tallet: dissenterlovene av 1845 og 1891, opphevelsen av jødeparagrafen i 1851, muligheten for å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner ved forordninger av 1902 og 1922, oppmykingen av forholdet mellom statskirken og skolen fra 1915, s tadfestingen av full religionsfrihet i 1964 og lovene om grunnskole og trossamfunn i 1969, fram til Stålsett-utvalgets innstilling i 2013 og knytte dette til begreper som modernisering og sekularisering.
Religionsfrihet vil bli satt i en internasjonal his torisk og komparativ sammenheng ved å se på utviklingen i andre land, og en vil søke å gi et overblikk over status i dag nasjonalt og globalt.
Spørsmålet om kvekernes og andre dissenteres forhold til nasjonsbyggingen i spennet mellom trussel og bidragsyte r vil bli belyst. En utfordring er å se kritisk på den norske kirkes rolle i religionsfrihets- og demokrati-diskursen både historisk og i vår tid.
En målsetting ved seminaret er å se religionsfrihet fra et minoritetsperspektiv og i sammenheng med spørsmål et om likestilling mellom trossamfunn, og å gi et nytt blikk på religionsfrihet ved å analysere faktorer som var del av diskursen på ulike tidspunkt i historien. 
Formidling gjennom rapport, artikler og media.

Religionsfrihet - åndsfrihet - samvittighets-frihet - Kvekerne som del av demokrati-diskursen gjennom 200 år - 1814 til 2014.

Grl. § 110b var en oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» (1987), som sterkt bidro til å endre vårt syn på forholdet mellom menneske og naturgrunnlag. Vårt seminar tar utgangspunkt i spørsmålet om bestemmelsene i paragrafen har  vært for lite påaktet. Tredje ledd gir statens myndigheter hjemmel til å bestemme hvordan første ledd skal gjennomføres, men gir ikke staten rett til å velge om dette skal gjøres. Hva betyr det sett i lys av dagens klima- og naturmangfoldutfordringer? Hv ilke rettslige skritt kan følge dersom staten ikke oppfyller sitt ansvar i henhold til denne bestemmelsen? 

Et viktig spørsmål er hva slags natursyn som ligger til grunn for 110b, og rettighetstenkningens plass i denne sammenheng. Den norske bestemmelsen  vil bli sett i lys av det arbeidet som pågår utenfor Norge for et sterkere rettsvern for klodens miljø og klima. 

Konferansen planlegges avholdt i mai 2014, i regi av Det juridiske fakultetets forskergruppe Selskaper, markeder, samfunn og miljø. Samarbe idspartnere er Concerned Scientists Norway, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forfatternes klimaaksjon, Norsk Klimastiftelse og Concerned Students Norway. Dette er organisasjoner som har forsøkt til å løfte fram Grl. § 110b i klimadebatten.

Grunnlovens miljøparagraf 110b (nå 112): Fra ord til handling?

Prosjektet Grunnlovsjubileet som minnepolitikk er et dokumentasjons- og forskningsprosjekt om feiringen av grunnlovsjubileet i 2014. Prosjektet skulle gi kunnskap om hva vi gjorde når vi "jubilerte", hva jubileringen gjorde med oss og hva vår måte å feire på kan fortelle om oss som nasjon. Prosjektet er gjennomført av forskningsinstituttet KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livsynsforskning)  i samarbeid med forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Gøteborg. Prosjektet er finansiert av Stortinget, med tilleggsfinansiering fra Forskningsrådet. Data om jubileumsfeiringen ble innsamlet gjennom deltagelse på utvalgte arrangement, spørreskjemaundersøkelser om befolkningens deltagelse i og opplevelse av jubileet, intervju med arrangører og studier av program og opplegg for feiringen. 
Når det gjelder deltagelse i jubileet viser tallene at 73% sier at de på en eller annen måte har deltatt i eller fulgt med på jubileet. Den største gruppa er de som har fulgt jubileet gjennom media (35%) mens en nesten like stor gruppe har deltatt fysisk på jubileums-arrangementer (30%). Av de som har gått på arrangementer  er det kanskje noe overaskende at typisk kunnskapsformidlende arrangementer som foredrag (15%)  og utstillinger (12%) har trukket mer publikum enn «folkefestene» (9%).Oppslutningen om feiringen av grunnlovsjubileet faller sammen med kjente skillelinjer i befolkningen knyttet til utdanning, alder og inntekt. Folk med høy sosial status deltar i sterkere grad i jubileet enn folk med lav sosial status. Når det gjelder opplevelsen av jubileet fremhever mange det historiske. De har fått «mer kunnskap om historien bak grunnloven» (45%) og jubileet har «brakt fortiden nærmere på en spennende måte» (43%).  Jubileet har utløst en stor lokalhistorisk aktivitet i historielagene der den lokale forankringen for riksforsamlingen er blitt fokusert.  Dette gjelder ikke minst feiringene av de første nasjonale valg som foregikk i kirkebygg over hele landet vinteren og våren 1814. Disse er blitt feiret gjennom minnegudstjenester og opphenging av historiske dokumenter og kulturplaketter  på rundt 300 kirkebygg. Dokumentasjon av disse minneseremoniene  viser høy deltagelse og at de førte til et omfattende arrangementssamarbeid mellom Den norske kirke og kommuner og historielag. 
Både når det gjelder arrangementsprofil , publikumsdeltagelse og opplevelse ser det ut til at dette er blitt en historieforankret feiring. Undersøkelsen tyder på at Grunnloven som symbol og fortellingen om dens tilblivelse gjennom jubileet har blitt styrket i nordmenns bevissthet. Dette kommer blant annet til utrykk ved at en større andel av befolkningen vektlegger at det er grunnloven som feires i den norske nasjonaldagsfeiringen en det som var tilfellet før jubileet ;  og at Eidsvoll i løpet av jubileet klatret øverst på listen over «norske steder». Samlet sett tyder det på Grunnlovsjubileet 2014 både gjennom den historiske forankringen og bruken av nasjonale symboler har hatt en nasjonsbyggende funksjon. Jubileet ble imidlertid primært lansert som et demokratijubileum som ikke skulle dyrke det nasjonale, men universelle verdier og bidra til økt bevissthet om demokratiets muligheter og utfordringer i samtid og framtid. Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad det historiske fokus og fremhevingen av grunnloven som samlende symbol har gått på bekostning av demokratidebatt samtids- og framtidsfokus, er det ulike oppfatninger. Publikumsreaksjonene viser at flertallet er fornøyd med profilen på feiringen, bare 9% mener den har vært for fortidsorientert og for lite preget av debatt og kritikk (7%). Samtidig har flere påpekt at den nåværende partipolitiske situasjonen og forankringen av det nasjonale jubileumsprogrammet i Stortingets presidentskap og sekretariat, har bidratt til en konsensuspreget feiring.  De utfordringer som internasjonalisering og Norges forhold til EU reiser for nasjonal selvbestemmelse og demokrati,  er tema som i liten grad er brakt inn jubileet. 
Et område der demokrati- og samtidsfokus har stått sentralt er satsingen i forhold til barn og  unge som var den viktigste målgruppen for jubileet. Hovedinnslaget her var nettstedet «Min stemme»  utarbeidet  etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (med et budsjett på 11,5 millioner kroner) som skulle bidra til å utvide barn og ungdom sine kunnskaper om demokratiet og demokratiet sine institusjoner. Vi har ikke direkte målinger av hvordan jubileet ble mottatt i den flerkulturelle befolkningen. Våre observasjonsinntrykk tyder på en underrepresentasjon når det gjelder deltakelse på arrangementene. Det er likevel grunn til å tro at dette jubileet ble mer inkluderende enn tidligere nasjonale markeringer. De store folkefestene og NRK-produksjonene, med svært høye seertall, hadde en profil som var tilpasset et moderne flerkulturelt samfunn.

Jubileumsfeiringer er komplekse fenomen. De har ofte en lang planleggingshorisont og opprinnelige intensjoner kan endre seg når de blir omsatt i konkrete arrangementer og hvilke minnefellesskap og hvilken identitetspolitikk som kommer ut av jubileet kan m an først si noe om når man har sett på publikums deltagelse og opplevelse av jubileumsarrangementene og jubileumsåret. Alle disse aspektene (intensjon, produksjon, resepsjon) vil være relevante for å forstå Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk:
 -Jubi leets intensjoner: Hvilke forestillinger om Grunnloven og Grunnlovens betydning lå til grunn for jubileet? Hva var jubileets visjoner og sentrale målsetninger, slik de ble nedfelt i mandat, målsetninger og programplaner?
-Hvordan ble jubileet iscenesatt i  form av arrangementer, lokalt, regionalt og nasjonalt? Hvor og når foregikk arrangementene, hvilke aktører deltok, hvilke budskap ble formidlet?
-Hvordan ble jubileumsprogrammet mottatt: hvor mange og hvem deltok i lokale, regionale og nasjonale arrangem enter? Hvordan opplevde de det som skjedde? Skjedde det endringer i jubileumsåret i kunnskap om og holdninger til Grunnloven og i forhold til nasjonal identitet? Hvordan ble jubileet omtalt og vurdert i media? Skapte jubileet offentlig debatt og i så fall  om hvilke spørsmål? 

For å kunne gå mer i dybden i analysen vil vi i tillegg til den mer generelle analysen, fokusere på følgende utvalgte tema og målgrupper:barn og ungdom, etniske minoriteter, religionens plass i jubileet

Grunnlovsjubileet som minnepolitikk

Bakgrunnen for prosjektet er det nasjonale 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. For et par år siden vedtok Opplandsarkivets fagråd å lage en fagbok om det som kalles 1814-prosessen i Oppland. Et hovedspørsmål er hvilke sosiale grupper deltok i denne pro sessen. Historikerne har ment mye om dette, vi vet at bøndene spilte en viktig rolle (Sars, Koht, Lunden), men ingen har studert deltakelse på grasrotnivå. Dette prosjektet fokuserer nettopp pa grasrotnivå gjennom å undersøke ulike aktørers deltakelse på  individnivå.

1814 i Oppland. Bønder, øvrighet og soldater.

Antologien om republikanisme vil vise hvordan det finnes en annen frihetstradisjon enn liberalismen i klassisk europeisk og amerikansk politisk idéhistorie, nemlig republikanismen. Republikanismen ønsker folkestyre, og ser politisk makt som sprunget ut av  flertallet av frie borgere innenfor rammene av en fri og uavhengig stat. I motsetning til liberalismen, som ser frihet som definert som "et individ som ikke er hindret av andres innblanding?" (Hobbes, Locke, Mill, Rawls, m.fl.), ser republikanismen polit isk frihet som uavhengighet fra vilkårlig makt, basert på det grunnleggende skille mellom en fri borger og en slave. Den samme republikanske tenkning lå under tekningen til de amerikanske grunnlovsferdene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring . Republikanismen la grunnlaget for USAs republikk, et forbilde for politiske statsdannelser verden over, og er også en del av den grunnleggende tenkningen bak den norkse grunnloven av 1814.. 

Antologien vil inkludere originaltekster av tenkere som Tacit us, Livius, Machiavelli, Thomas Paine, Thomas Jefferson, John Stuart Mill, Jean Jacques Rousseau, G. F. Hegel, William Godwin, Mary Wollstonecraft, Karl Marx, Rosa Luxemburg, Hannah Arendt, Quentin Skinner, Philip Pettit, m.fl., med nyskrevne introduksjon stekster til hver og en. Vi vil legge særlig vekt på et kvinneperspektiv, da det republikanske frihetsbegrep har vært særlig sentralt i feministisk teori for å anskueliggjøre kvinnens frihet som uavhengighet fra mannen.  

En slik antologi vil ikke bare g i en introduksjon til helt sentrale politiske tenkere fra antikken til vår tid, men vil også fange opp en høyaktuell kritikk av liberalismen som debatteres verden over i våre dager. Prosjektet vil også berøre deler av den sosialistiske og sosialdemokratis ke historien i europeisk politisk filosofi, og gi en tydelig idéhistorisk kontekstualisering.

MIKROTEK-Mikroteknologi

Design of ASICs for Microsystems

Awarded: NOK 11.7 mill.

Funding scheme:

MIKROTEK-Mikroteknologi

Funding Sources

Thematic Areas and Topics