Mot den moderne legerolle: en undersøkelse med utgangspunkt i den norske radesyken

Prosjektet sikter mot å etablere kunnskap om radesyken i Norge og hvilken betydning dette har for utviklingen av den norske legestanden. Radesyken (eller "den stygge syken", da ordet rada betydde stygg på sør-vestlandet), utgjorde Norges største helseprob lem mellom ca 1760 og ca 1840. Symptomene var svære sår på armer og ben samt affeksjon av skjelettet med betydelige deformiteter som resultat, særlig i ansiktet. Den rådende forestilling i medisinsk historie vedrørende Radesyken er at det var en form for avansert syfilis som plutselig forsvant. Isteden for å spørre hva Radesyken egentlig var, vil jeg undersøke følgende: Hva førte til at en samlet en rekke symptomer under fellesbetegnelsen Radesyke, hva motiverte dette og hvilken rolle spilte legene i pr osessen? Hvordan forandres innholdet i begrepet over tid og hva foranlediger oppløsningen av det midt på 1800-tallet? Min tese er at Radesyken er en konstruksjon som ikke ble anvendbar etter som det diagnostiske apparat forandret seg. Slik kan symptomkomp lekset belyse sentrale historiske endringer i den medisinske kunnskapsutviklingen. I kildenes sykehistorier vil også spores tegn til endringer i lege-pasientforholdet - hvordan endres denne strukturen i takt med kunnskapsutviklingen? Hovedtyngden av det e mpiriske nedslagsfelt vil være Radesyke-skapet i Riksarkivet - en unik håndsskriftsamling som hittil har vært lite påaktet.