Organisering av spesialundervisning i kjølvannet av reform97: Nye arbeidsformer - nye løsninger?

Et av elementene i Reform 97 er at det åpnes for å ta i bruk et bredere spekter av arbeidsformer i opplæringen. Tema-arbeid skal innføres fra 1. klassetrinn, og prosjektarbeid fra 5. klassetrinn. En slik endring vil kunne endre premissene for organisering av undervisning også for elever som oppfattes å ha behov for særskilt tilrettelagt opplæring. Erfaringer fra mange av prosjektene som omhandler definisjoner av spesialpedagogiske behov og organisering av spesialpedagogiske løsninger, peker entydig i retn ing av at de utfordringer som rettes mot spesialundervisningen bare kan løses gjennom endringer i den ordinære undervisningens organisering: Organisering av spesialundervisning kan sees som et produkt av den ordinære undervisningen. Det argumenteres for a t organiseringsformene i den ordinære undervisningen i skolen i seg selv virker ekskluderende og problemfremkallende, og at den største utfordringen i det videre omstruktureringsarbeidet ligger i det enkelte klasserom. Problemstilling Problemstill ingen for dette prosjektet er: Hvilke konsekvenser får innføring av nye arbeidsformer, med særlig vekt på tema- og prosjektarbeid, for ivaretaking av elever med særskilte behov i klassekonteksten? Ett viktig tema her er hvorvidt selve arbeidsformene kan endre betingelsene for selve rekrutteringen til spesialundervisning, noe som også vil henge sammen med hvordan den enkelte lærer tar arbeidsformene i bruk. For lærerne vil kunnskaper om og opplæring i i nye arbeidsformer være avgjørende for å ta disse i bruk. Samtidig vil tema- og prosjektarbeid kunne utformes på mange ulike måter, og den enkelte lærer vil kunne ha egne oppfatninger om og vurderinger av slike arbeidsformer, som får betydning for måten disse arbeidsformer tas i bruk. For elever med særs kilte behov vil det også ha betydning i hvilken grad spesialisttjenestene, som for eksempel PP-tjenesten, er opptatt av å legge til rette for at elever skal fungere i slike kollektive arbeidsformer, blant annet gjennom utformingen av individuelle læreplan er. Selv om det å ta i bruk andre arbeidsformer i skolen kan legge til rette for å kunne ivareta elever med ulike forutsetninger innenfor ordinære undervisningsopplegg, vil det likevel være slik at noen elever vil trenge særskilt oppfølging for at arbeids formene skal fungere godt. Et viktig spørsmål i så måte er i hvilken grad spesialisttjenestene, primært PP tjenesten, yter veiledning og hjelp overfor den enkelte lærer som skal ivareta eleven. Erfaringene så langt tyder på at PP-tjenesten først og fremst ivaretar utredning og ressurstilråding, og i mindre grad gir tilråding og veiledning i forhold til hvordan ressursene best kan anvendes. Metodisk opplegg og gjennomføring Studien vil ha et kvalitativt metodisk fundament. Studie-enheter i prosjekt et vil være skoler, lærere og elever. En vil følge et utvalg på 4 skoler over tid, gjennom deltakende observasjon og samtaleintervjuer. I utvalget av skoler vil en vektlegge "contrasting cases", for å sikre størst mulig bredde i erfaringer og kunnskaper. En vil legge vekt på å velge klasser hvor der er enkeltelever som får spesialundervisning, og hvor en etterhvert kan følge disse over tid, både i klassefellesskapet og i det de måtte ha av eget opplegg. Når elever og klasser kan følges over en 2-årsperio de vil en få et grundig og nyansert bilde av de erfaringer skole, lærere og elever etterhvert får, og hvordan de selv vurderer disse.