Nordmenn i det globale hus. Om nordmenns forhold til kosmopolitiske verdier og global ressurskvotering.

Problemstilling: Er det rimelig å forvente at en ressurskvoteringstilnærming kan bidra til at et flertall av nordmenn vil ønske å «skrive seg inn i» arbeidet for bærekraftig utvikling? Prosjektet går ut på eksplorerende utprøving av problemstillingen gje nnom kvalitative intervjuer med nordmenn fra hele det politiske spekteret. Klimaendringer, atmosfærens lagerkapasitet for C02 og prinsipper for fordelingsrettferdighet innenfor økologiske grenser utgjør en aktuell bakgrunn for prosjektet og in tervjuene. Intervjumaterialet analyseres med sikte på å få fram hvilke «diskursive ressurser» intervjupersonene trekker på i dialoger om forbruk og fordeling i dagens verdenssituasjon. Disse diskursive ressursene blir så vurdert ut fra mulighetene for å o ppnå politisk konsensus om ansvarlig/bærekraftig forbruk og overforbruksavgift (beregnet ut fra det globale gjennomsnittsforbruket av fossile brennstoff) som norske bidrag til global bærekraftig utvikling. Det legges vekt på både å identifisere eksisteren de tenkemåter og praksiser av relevans for ressurskvoteringstilnærmingen og å undersøke tilnærmingens potensial til å bidra til nye tenkemåter og praksiser. En komparativ dimensjon ivaretas gjennom deltakelse i et intemajonalt forskningsprosjekt om bærekr aftig forbruk sett i lys av forskjellige lands politiske kultur. Den overordnede målsettingen med prosjektet er å bidra til politiske dialoger om bærekraftig forbruk med sikte på endringer i retning av en mer bærekraftig utvikling i