Utviklingskontroll og reguleringssystem. Komparativ studie av ulike reguleringssystemers metoder brukt i planlegging og plangjennomføring

Endringer i retning av mer omfattende privat engasjement i norsk byplanlegging legger nye forutsetninger for plansystemets kapasitet til å styre byutviklingen i samsvar med planleggingens intensjoner. De nye og tilsynelatende stadig mer omseggripende tend ensene reiser avgjørende utfordringer for byplanleggingen, spesielt i forhold til utviklingskontrollen som konkret er knyttet til utarbeiding og godkjenning av planer og byggesøknader for gjennomføring av byutviklingsprosjekter. En sentral problemstilling som følger av den nye situasjonen er i hvilken utstrekning tilfanget av virkemidler nedfelt i plansystemet er tilstrekkelig for å møte utfordringer generert av både større privat dominans i byutviklingen, og ikke minst en mer situasjonsbestemt fastleggin g av offentlig-privat ansvar i gjennomføringen. Et annet spørsmål gjelder valg av fremgangsmåter til å fastlegge dette ansvaret. Valg av instrumenter og mekanismer for å dirigere byutviklingen i ønsket retning vil også kunne få virkninger for utøvelsen av den offentlige planmyndigheten. En tredje problemstilling er å gå nærmere inn på hvilke implikasjoner valg av virkemidler kan ha for reguleringsmyndigheten, avhengig av plansystemets formelle krav og hvilke forpliktelser som legges inn i reguleringene. K larlegging av disse problemstillingene er avhengig av muligheter til å sammenligne ulike plansystemer med hensyn på kapasitet til å realisere byutviklingsprosjekter under varierende grad av offentlig-privat engasjement i gjennomføringen.