NIKU - SIP: Materialkunnskap som grunnlag for en bevaringsstrategi

Programmet Materialkunnskap som grunnlag for en bevaringsstrategi (2001-2005), har utviklet systematikker og teknikker og prøvd ut metoder for hvordan kildverdi, kunnskapsverdi og estetiske verdier i kulturminners- eller potensielle kulturminners materiel le struktur og endringsprosesser kan identifiseres, dokumenteres, sikres og håndteres. Materialsammensetning (lysekroner, tyritjære), aldersbestemmelse (tømmerhus), spor etter framstillingsteknologi, verktøyspor, utførelse og bruk (undersøkelser av kirkek unst, fargeundersøkelser, murpussanalyser) sammenholdes med historiske kilder, arkivalia m.m.. Tilstandsvurdering av overflater på eksteriør, interiør og inventar sammenholdes med klimamålinger in situ og i eksperimentell situasjon samt overvåkingsdata, b ruks- og behandlingshistorikk (preventiv konservering). Analyser, tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget danner samlet et nødvendig kunnskapsgrunnlag for forvaltningens prioriteringer, og for å oppnå og ivareta størst mulig grad av ekthet i materials truktur også etter at behandlinger eller istandsettinger er foretatt. Prosessuell autentisitet etterstrebes dessuten i bygningvern, slik at man i tillegg til å bevare originalt materiale i størst mulig grad, også forsøker å utvikle og å gjenoppdage tidlig ere tiders material- og håndverkskunnskap, og å anvende denne i restaurering og istandssetting. Også i nybygg kan deler av denne kunnskapsverdien i bygningsarven komme til anvendelse, og heri ligger trolig det største potensialet for verdiskaping innen by gningsvern.