DNA-reparasjon: Regulering av subnukleær lokalisering og makromolekylære interaksjoner

De mest vanlige skadene i DNA er baseskader og tap av baser i DNA kjeden. En antar at disse skadene hovedsakelig blir reparert ved hjelp av base eksisjonsreparasjon (BER) eller via direkte reversjon av skaden. Uracil i DNA fjernes av uracil-DNA glycosylas er, herunder UNG proteinene. Kjerneformen av UNG (UNG2) transportes til replikasjonsfoci der UNG2 fjerner feil inkorporet dUMP. Dette indikerer at en har en postreplikativ "long patch" BER. En ny gruppe DNA og RNA reparasjonsenzymer ble nylig oppdaget. AI kB og dets humans homologer, hABH2 og hABH3, reverserer alkyleringsskader på DNA og RNA ved hjelp av oksydativ demetylering. hABH2 er lokalisert i replikasjonsfoci i humane celler, der den sannsynligvis utøver reparasjon av metylert ss eller dsDNA. Andre proteiner som ikke normalt er representert i replikasjonsfoci, rekrutteres til replikasjonsfoci ved arrest av replikasjonsgaffelen. Dette gjelder f.eks. WRN, RAD52 og RAD51, proteiner som er involvert i homolog rekombinering (HR) og ikke homolog endesple ising (NHEJ). Prosjektet ønsker å studere ulike reparasjons- og replikasjons-proteiner som er involvert i replikasjonskoblet reparasjon m.h.p. sub nukleær lokalisering gjennom cellesyklus, ko-lokalisering, in vivo interaksjoner (FRET), samt re-lok alisering etter ulike former for induserte skader. Påfølgende verifisering av eventuelle interaksjoner og kompleksdannelser, samt funksjonelle implikasjoner av disse interaksjonene vil bli studert in vitro.