Nevrobiologiske aspekter ved tilbakevendende kortvarig depresjon (TKD)

BAKGRUNN: 1-års prevalens, av TKD er ca. 7%. Kjennetegn er mange (>12/år) og kortvarige (gj.snitt 3 dager) perioder med plutselig dyp depresjon og funksjonssvikt. Suicidrisikoen er 4.2 større enn i normalbefolkningen. TKD kompliseres ofte av angst, dysfo risk-utagerende adferd og nevrasteni. Debutalder er ofte <20 år. Hos halvparten blir tilstanden kronisk. Vanlig feildiagnoser er ustabil personlighetsforstyrrelse, dystymi, "kronisk depresjon" eller bipolar lidelse type II. Effektiv behandling er ikke dok umentert. Nevrobiologisk er tilstanden ikke utforsket. Prosjektet har ved RH påvist subtil EEG-patologi hos endel pasienter. PROBLEMSTILLING: Kartlegge grad av nevrobiologisk funksjonsforstyrrelse og avgrense tilstanden nevrobiologisk i forhold til andr e depresjonsformer. MATERIALE: 30 pasienter sammenlignes med 30 med henholdsvis bipolar II lidelse, alvorlig depresjon, ustabil personlighetsforstyrrelse og 30 friske kontroller. Pasientene tilbys behandling. METODE: Kvantitativt EEG og ERP med og ute n eksperimentelt stress; Nevroendokrine markører (bl.a. APO-E; CYP 2D6/C; transthyretin) og funksjonsundersøkelser (fenfluramin-test-, tryptofan uttømningstest; nevropsykologisk testing; personlighetsundersøkelser og klinisk psykiatriske intervjuer (MINI; PDE) før behandling. FORVENTET NYTTEVERDI. Muliggjøre bedre diagnostisk avgrensning av en tilstand som er et stort folkehelseproblem og legge forholdene til rette for utvikling av individuelt tilpasset behandling basert på psykiatrisk-nevrobiologisk ku nnskap. Øke den nasjonale nevrobiologiske kompetanse i utredning og forståelse av psykiske lidelser.