Internasjonalisering av nasjonalstaten gjennom ikke-kristen religiøsitet

Prosjektet inngår i et strategisk instituttprogram ved Institutt for samfunnsforskning (ISF), etablert fom. 2002: Internasjonalisering, migrasjon og medborgerskap i flerkulturelle samfunn. Ved overgangen til et flerkulturelt samfunn blir etablerte nasjonalstatlige institusjoner satt under press fra to kanter: Fra den ene siden innvandreres krav til inklusjon, rettferdighet og lik behandling som individer. På den andre siden minoritetenes krav til særbehandling på gruppe-spesifikke premisser. Begge krav er forankret i et internasjonalt anerkjent system av rettigheter. Prosjektet vil analysere majoritetens demokratiske rett til å definere premissene for religionsundervisning i skolen satt opp mot minoriteters rettigheter til å praktisere sin religio n. Hvordan oppfatter ikke-kristne medborgere at de folkevalgte i lovs form fremmer en religiøs definisjon av nasjonal identitet? Hva gjør dette med muligheten for å skape norske- og europeiske muslimer? Hvordan har andre land, uten statskirke (for eksempe l Sverige og Kanada), håndtert trosmangfold i skolen? Religionsfrihet gjelder ikke bare forholdet mellom trossystemer, men også forholdet mellom individ- og grupperettigheter. Konflikten mellom disse rettighetsnivåene blir i våre samfunn tydeligst i forh old til kjønn. Det er i flerkulturelle liberale stater et anspent forhold mellom kvinners sivile rettigheter og religiøst basert familierett. Sett fra storsamfunnets side er spørsmålet hvor grensen går for legitime offentlige inngrep i minoriteters livsverden. Når er det riktig å beskytte individet mot gruppen? Hvor går grensen for majoritetes toleranse i forhold til minoriteters rett til å oppretholde seg selv? Prosjektet vil analysere flerkulturelle utviklingsprosesser i Norge med utgangspunkt i de to empiriske feltene - religionsundervisning og kjønn. Erfaringer fra Sverige og Kanada, som to sekulære, integrasjonsorienterte stater, vil bli brukt som kontrast og analytisk klangbunn i analysene, som i norsk sammenheng vil ha karakter av følgefors kning. Det dreier seg om pågående prosesser, som krever et fleksibelt metodologisk opplegg, basert på intervjuer, dokumentstudier og analyser av sekundærdata. Teoretisk er prosjektet orientert mot ulike fagområder som juss/menneskerettigheter, teologi, h istorie og sosialantropologi. Forskergruppen på Institutt for samfunnsforskning (ISF) som er involvert i det strategiske instituttprogrammet, er i seg selv tverrfaglig, og utgjør et viktig fagmiljø i det daglige arbeidet.