2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Buskerud

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Grunnbevilgninger

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på år

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fylker

Midlene fra CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering fordelt på fagområde

Professor

Safe long terms storage of CO2 in Aquifers

Prosjektet har som mål å utvikle en multimaterial produksjonsprosess for produksjon av geometrisk komplekse deler.  Delene kan da bygges med de ønskede materialene på riktig sted i delen, slik som f.eks. et kneimplantat. Kneimplantatet kommer delvis i kontakt med bein og delvis med vev, hvor ett metall er venn med bein og et annet med vev. Det naturlige vil da være å fremstille implantatet med to ulike metaller slik at både bein og vev trives. Teknologien muliggjør derfor produksjon av deler med riktige egenskaper på riktig sted. Slike egenskaper kan være varmeledning, elektrisk ledningsevne, slitasjemotstand, korrosjonsmotstand osv.
Ideen er å videreutvikle additiv (3D-print) teknologien slik at denne kan fremstille geometrisk nøyaktige flermetall produkter med vilkårlig form. Prosjektet tar utgangspunkt i en metode for fremstilling av flermetall pulverlag utviklet ved NTNU og SINTEF. Utfordringen er både å overføre pulverlaget til delen som bygges og å få til god sammenbinding med delen. Prosjektet vil undersøke om dette kan la seg gjøre ved hjelp av moderne laserteknologi. Laser-fysikkmiljøet ved NTNU, materialmiljøet ved SINTEF Industri og produksjonsmiljøet ved SINTEF Manufacturing skal i fellesskap søke etter en løsning på denne utfordringen.

Integrasjonselementet (IE):
Pulver overføres fra en pulverfremkaller til en transportør ved at det påtrykkes et elektrostatisk felt mellom dem. I denne prosessen tar pulveret til seg ladning fra fremkalleren og henger seg fast i transportøren. Dette er det samme fysiske fenomen vi opplever i barnebursdager når ballonger gnis i håret og festes i taket. Transportøren er laget av et elektrisk ledende material med et elektrisk isolerende belegg som gjør at pulver som henger på den ikke mister ladningen sin. Pulveret kan da transporteres rundt uten at det faller av. Transportøren kaller vi et integrasjonselement (IE) fordi maskinelementet forbinder prosesstrinnene; pulverfremkalling og pulverdeponering. 
Vi har undersøkt en rekke ulike IE materialer og materialkombinasjoner for å finne ut hvordan disse fungerer i prosessen. Til vår overraskelse har vi funnet tre gode prinsipper for oppbygningen av IE for deponering av multimateriale pulverlag: 
1.	Forsøk med fremkalling av hele pulverlag til en transportør bestående av en elektrisk ladende bakside og et isolerende belegg på framsiden. Fordelen med denne typen IE er at pulveret beholder ladningen over lang tid, selv etter at det eksterne elektriske feltet er skrudd av. Det er gjennomført deponeringstester som viser at pulvermønsteret overføres fra transportøren til arbeidsstykket. Ideen er å tegne et mønster på integrasjonselementet med en laserstråle slik at pulveret som blir belyst faller eller blir dyttet ned på produktet som bygges. Innenfor laserteknologien kalles denne prosessen for Laser-Induced Forward Transfer (LIFT). Vi har enda ikke bygd deler med denne teknologien, men vi nærmer oss resultater hvor det vil bli mulig. IE materialene som har vist best resultat så langt er laget av elektrisk ledende dopet silisium med elektrisk isolerende silisiumoksid på overflaten.
2.	Pulver-tiltrekning til ioner deponert på overflaten av glass/ Safir. Ved hjelp av corona effekten (dielektrisk nedbrytning av luftmolekyler) har vi deponert ioner på overflaten av elektrisk isolerende materialer.  Pulver har deretter blitt tiltrukket ionene og festet seg på overflaten. Deponeringsprossessen blir den samme, hvor laser brukes til å oppnå LIFT. Fordelen med et slikt oppsett er at IE blir et monomaterial, som gjør transportøren mer laser transparent og mekanisk sterkere. Ulempen er at transportøren holder dårligere på ladningen, slik at utladningen foregår raskere. 

3.	IE med løs elektrisk ledende bakside: Ladet pulver på den elektrisk isolerende overflaten induserer en motsatt ladning i grunnplanet på bakside, og siden motsatte ladninger tiltrekker hverandre holdes pulveret på plass. Dersom det isolerende belegget har lav dielektrisitet, vil mye av holdekraften forsvinne om grunnplanet fjernes, og pulveret kan falle av. Fjerner du baksiden faller pulveret av. Det er tidligere vist fra SINTEF at vi kan bruke elektrofotografi til å lage multimateriale pulverbilder. Utfordringen var å overføre dette pulverbildet til produktet. I starten tenkte vi at en laser med LIFT kunne gjøre denne jobben, men det kan bli svært tidkrevende. Vi har begynt eksperimentering med å løfte grunnplanet av IE for å få pulveret til å slippe, slik at pulveret faller ned på delen som skal bygges. Det er fortsatt usikkert hvor godt dette vil fungere i praksis, men de første testene ser lovende ut.
Det jobbes for tiden med undersøkelser av IP sikring og patentering.
Prosjektet har utviklet gode relasjoner med 'Multi-material solutions'-gruppen ved Fraunhofer ICGV. I begynnelsen av året ble det sammen med dem og flere industripartnere sendt inn en Horizon Europe-søknad på 6 MEUR som fokuserer på produksjon av batterier, hvor vår fremgangsmåte var sentral.

Additive manufacturing (AM) is a standardized term that includes a group of production processes of joining material successively, often layer upon layer. Since the market launch of the first AM machine in 1987, the field of AM has grown rapidly in both process variations and applications, and has become a multi-billion-dollar industry. Many AM-processes produce engineering materials that are being applied for critical parts in highly demanding user cases. With AM came new ideas about functionally graded materials and building sensors directly integrated into parts. Functionally graded materials with respect to material composition allows designs with a transition in physical properties through a component. This has been a topic of research for many years. 
The primary objective of the project is to develop a process for consolidation of multi-material powder layers with full three-dimensional freedom. Electrophotographic powder layer production is used together with laser consolidation to build an object layer by layer. The electrophotographic principle can transfer several materials simultaneously, thus producing an object with fully three-dimensional freedom in material and form. There are two main challenges:
1. Integration of the electrophotographic production and the laser fusing requires a laser transparent machine element that contains these attributes; dielectric layer, electrically conductive layer and mechanically stable. 
2. We aim to develop a mathematical model of laser light interaction with the powder layer and the machine element. Based on the modelling results, identify and decide for the required laser operation regime (cw, ns, fs), power, wavelengths, focus geometry, focus depth and pulse repetition rate to achieve the desired fusion. 
The project will apply special laser expertise and equipment that is connected to the research partners in the project.
Finally, we will demonstrate the principle through producing multi-material samples.

New principle for production of layered three-dimensional multi-material products

Målsetningen med doktorgradsarbeidet er å rede grunnen for å ta i bruk additiv tilvirkning (AM) for reparasjon av store metallkomponenter.  

Når en komponent anskaffes er pris et hovedaspekt, men i en reparasjonssituasjon vil dette bildet ofte endres drastisk, siden ledetid får større betydning, spesielt for reparasjon av komponenter som er kritiske i en prosess. Et eksempel på dette er ventiler og andre større komponenter i prosessanlegg for olje og gass, der inntektsbortfall ved driftsstans vil være så store at ledetid blir det eneste som har reell betydning. Tilgang til gode sveisere har vært et stort problem for industrien over mange år, og dette problemet har bare blitt enda tydeligere med pandemi og stengte grenser. Med dette bakteppet gir det mening å utvikle teknologier som muliggjør reparasjonsarbeid, enten i felt eller i verksted, med prekvalifiserte metoder som er mindre sensitive for riktig operatør, og som kan unngå menneskelige feil.  

SINTEF Manufacturing har lenge drevet forskningsarbeid med pulverbad-maskiner, og selv om denne teknologien gir veldig god oppløsning og fine overflater, er den veldig begrenset på byggekammervolumer, og det er generelt vanskelig å skulle bygge videre på en komponent. For å utvikle bedre bredde har SINTEF Manufacturing derfor kjøpt inn et «directed energy deposition», DED-byggehode fra Meltio, som ved integrasjon på robotarm ikke er begrenset av byggekammer, og som spenner mellomrommet mellom pulverbad og lysbuebaserte teknikker/robotisert sveising. Denne maskinen gir mulighet for god prosesskontroll, høy produktivitet og mange frihetsgrader. 

Videre arbeid vil sannsynligvis gå mer inn på hybride teknologier for å kombinere sliping eller maskinering med AM, siden dette vil være nødvendig i mange reparasjonssammenhenger for å kunne produsere en ny komponent med så få prosesstrinn som mulig, og dermed holde gjennomløpstiden lav. 

Følgende aktiviteter har blitt utført i 2022: 

x Oppbygging av DED-celle hos SINTEF Manufacturing i Valgrinda. 

x Skriving, presentasjon og publikasjon av artikkel om designhensyn i celledesign for hybrid additiv og subtraktiv produksjon. Presentert på IWAMA-konferansen og akseptert for publikasjon i Lecture Notes of Electrical Engineering (LNEE) av Springer. 

x Grunnstudier av bygging av enkle geometrier i 316L, 2209 dupleks, aluminiumbronse, Inconel 625 og Inconel 718. 

x Studie av robotprogrammering for DED-AM. 

x Etablering av metodikk for parameterutvikling som sikrer både byggbarhet og integritet av mikrostruktur. 

x Samarbeid med stipendiat og student hos NTNU om bygging av multimaterial Inconel 718 mot aluminiumbronse. Det meste av parameterutvikling er ferdigstilt og mindre prøver med god kvalitet har blitt produsert. Noe arbeid gjenstår utover våren 2023 for å bygge større deler i aluminiumbronse. 

x 4 av 5 obligatoriske fag har blitt gjennomført: 
- IFEL8000 – Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk: Bestått 
- PK8102 - Materialavvirkende bearbeiding: Bestått 
- MM8410 - Additiv tilvirkning med avanserte legeringer: Venter på vurderingsresultat 
- MT8219 - Anvendt Elektronmikroskopi: Muntlig eksamen avlagt 2022-12-13, resultat ikke annonsert.

Stipendiatstilling 11 SINTEF (2021-2023)

Sprøytestøping er en produksjonsmetode som benyttes til å fremstille høykvalitets plastkomponenter, slik som bremserørskoblinger til lastebil (Kongsberg Automotive), beskyttelsesdeksel til glassfiber gasstanker (Hexagon Ragasco) og el-produkter (HV Plast). Sprøytestøpte produkter er noe vi alle på en eller annen måte kommer i kontakt med i hverdagen, og som produseres i høye kvantum. 
Tradisjonelt fremstilles støpeformene fra massivt gods, hvor kjølekanaler bores på kryss og tvers med tetting ved bruk av plugger for å lage en kontinuerlig kanal. Dermed føres kjølevannet til ønsket område. Kjøling benyttes for at den flytende plasten skal stivne før formen åpnes og delen tas ut. Når additiv tilvirkning benyttes som produksjonsmetode for støpeformer, kan kjølekanaler bygges inn på en mer optimal måte, slik at produksjonstakten kan økes.
Kvaliteten på støpet avhenger av verktøyet. Jevn kjøling gjør at dimensjonsnøyaktigheten øker, og spalter i kaviteten gjør at luft kan strømme ut når plast skytes inn. Dette er detaljer som kan bygges inn i støpeformen når denne bygges additivt.
Prosjektet har fokusert på å forbedre dagens sprøytestøpeverktøy ved å bygge de additivt. Det er fem hovedpunkter det er satt særlig vekt på:

1.	Simulering av støpeprosessen for optimalisering av verktøydesign.
Optimalisering av kjølekanaler er vanskelig, spesielt når den geometriske friheten er stor som ved additiv tilvirkning. Derfor er det nødvendig med termiske og flyt-simuleringer av støpeprosessen og det omliggende systemet. Simulering er et viktig hjelpemiddel for å bestemme hvordan kjølekanalene burde utformes for å være mest mulig gunstig. Slike resultater er med på å bygge vår kunnskapsdatabase for videre utforming av additive verktøy. Kjente problemer kan dermed unngås uten å ta i bruk dyr simulering ved neste utforming av verktøy. For å oppnå dette knyttes denne verdikjeden sammen i Norge, bestående av sprøytestøpere, verktøymaker og additive tilvirkere.

2.	Nye (fantasi) kjølekanaler for bedre effekt, utført på en kostnadseffektiv måte.
Prosjektet har tatt frem noen svært attraktive kjølekonsepter som har fått navnet splitt-kjøling og lamell-kjøling. Simulering viser at disse konseptene er generelt gode på kjølekapasitet, strømning og formnøyaktighet.

3.	Forbedring av additivt bygde luftekanaler i verktøyet.
Prosjektet har brukt 3D-mikroskopi for å optimalisere utforming av ventilering av luft. Tidlige løsninger i prosjektet har vist at det har vært inntrenging av plast i ventileringshullene, men nyere parametere med svært fine hullmatriser i formverktøyets overflate har vist seg bedre egnet. Denne studien er ikke avsluttet, men resultatene er lovende. Det er nå testet over 20 innsatser med denne typen forbedring. Ventileringen fører til at problemer med brenning av verktøy unngås og kan i enkelte områder føre til at formen fylles raskere eller på lavere trykk.

4.	Reparasjon av verktøy med Directed Energy Deposition
Sprøtestøpeverktøy er kostbare. Reparasjon av verktøy er gjennomført med hell ved bruk av additiv tilvirkning. Dette gjøres ved å gjenoppbygge slitte detaljer. På den måten kan slitte verktøy gjenbrukes, noe som fører til kostnadsreduksjon. Dette brukes nå på flere verktøy og er også svært bra om det skulle skje en feil i maskinering eller tilpassing av nye verktøy.

5.	Additiv bygging av multi-materiale verktøy for optimal varmeledningsevne og slitasjemotstand.

Prosjektet har sett på bruk av legert bronse med H13. Sammenbindingen av disse materialene har vist at det er fullt mulig å lage kompliserte multi-materiale verktøy. Den legerte bronsen leder varme svært bra, mens H13 er et populært verktøystål innen sprøytestøping.
Additiv bygging av massive deler er tids- og kostnadsdrivende, og det er derfor sett på muligheten for å fjerne gods i støpeformer for å minimere produksjonskostnadene. Det er funnet at det ikke er noen god løsning å erstatte godset med lette strukturer, ettersom dette ikke vil gi noen endring i kostnadsbildet. Derfor har prosjektet kommet til at hybride løsninger er veien å gå for større verktøyinnsatser. Det som er sikkert, er at alle ledd i verdikjeden sparer på å benytte seg av hybride bygg ved at tidsforbruk og kostnader reduseres ved rett implementering. Videre er det klart at dette gjør at implementering av additive former enda blir mer aktuelt, siden det til slutt vil handle om et forhold mellom kost og nytte. Prosjektet har simulert flere mulige løsninger for slike deler og ser nå på å lage helt nye løsninger for kjøling av støpe-bakker.
Ved å bygge en kunnskapsbase hos de involverte bedrifter, har sprøytestøperne begynt å etterspørre bedre verktøy, verktøymakeren har begynt å ta i bruk additive metoder i sine verktøy på en god måte, og tilbyderen av additiv produksjon har mulighet til å produsere flere deler. Dermed tjener alle i verdikjeden på å sitte på den kunnskapen prosjektet har skapt.

Prosjektets overordnede idé er å utvikle en kommersiell verdikjede som skal tilby norske sprøytestøpere formverktøy framstilt med additiv teknologi, og denne verdikjeden skal være en drivende kraft for utvikling av nye innovative additive løsninger til sprøytestøpebransjen. 

Norske sprøytestøpere er avhengig av høy produktivitet for å kunne konkurrere i et globalt marked. Implementering av ny og effektiv produksjonsteknologi samt automatisering er viktige produktivitetsfremmende tiltak. Det er imidlertid krevende å skaffe slike verktøy tilveie, da norske verktøymakerbedrifter ikke har additivt produksjonsutstyr, og liten erfaring i å konstruere slike verktøy. Verktøyene kjøpes derfor i dag fra utlandet.

Anskaffelse av høyteknologiske verktøy i utlandt bryter med langvarige utviklede samarbeidsbånd mellom norske sprøytestøpere og verktøymakere, et samarbeid som har vist seg svært fruktbart. Det eksisterer derfor et ønske om at additiv teknologi kan utvikles i gjennom etablerte leveransekjeder.

I Norge finnes det kompetente aktører innen konstruksjon/design og produksjon med additiv teknologi, men resursene er spredd i ulike virksomheter. Fremtaking av formverktøy med additiv teknologi i Norge, kan best skje gjennom en tett integrert verdikjede bestående av: bedrifter innen additiv produksjon, verktøymakerbedrifter og sluttbrukere. Det har også tilkommet flere additivprodusenter i Norge i det siste, bed en teknologi som kan revolusjonerer verktøyfremstilling, og sokm i verdikjeden vil bidra med spissteknologi. 

To store teknologiske nyvinninger innen sprøytestøpeverktøy er formtilpasset kjøling og ventilering av gass fra formrommet, begge realisert gjennom bruk av additiv teknologi. Dette bidrar til økt produktivitet, forbedret produktkvalitet, forbedret overflatebeskaffenhet, økt verktøylevetid og reduksjon av vrakproduksjon.

Den mest fremtredende forskningsutfordring er knyttet til metoder for optimalisering av verktøydesign ved bruk av simulering.

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Safe long terms storage of CO2 in Aquifers

Awarded: NOK 9.9 mill.

Funding scheme:

CLIMIT-Forskning, utvikling og demo av CO2-håndtering

Funding Sources

Thematic Areas and Topics