2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Kommunal-og distrikt

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Annet

Ukjent

Oslo

Agder

Nordland - Nordlánnda

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

Instituttsektor

UoH-sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Andre frittstående prosjekter

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Nederland

Danmark

Spania

Sverige

Tyskland

Forskningssenter

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Delportefølje Forskning og innovasjon (forskning på)

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Delportefølje Internasjonalisering

Responsible Research & Innovation

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Kultur

Kjønnsperspektiver i forskning

Forskning og innovasjon

Digitalisering og bruk av IKT

FNs Bærekraftsmål

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Tjenesterettet FoU

Utdanning

Covid19

Delportefølje Kvalitet

Organisasjon og ledelse

Delportefølje Infrastruktur

Forskningsinfrastruktur

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fagområde

Professor

Permeability and stress paths

Oppdrag: Utgivelse av et fagblad for forsknings- og innovasjonspolitikk

Undersøkelse av pandemiens virkninger på det norske forskningssystemet trinn 2

INSTFUS-midler til NGI

Fagbladet Forskningspolitikk skal stimulere til en kunnskapsbasert debatt om norsk og nordisk forskning, innovasjon og høyere utdanning og bidra til politikkutviklingen på disse områdene. Hovedfokus skal være på forsknings- og innovasjonspolitikk.

Tidsskrifter retter seg mot lesere som er involvert i og/eller interessert i politikkutforming på disse områdene. Lesergruppen omfatter, men er ikke begrenset til:

-	Beslutningstakere og analytikere i relevante departementer, råd og direktorater
-	Interessenter i institusjoner og bedrifter som driver med forskning, innovasjon og høyere utdanning.
-	Politikere med ansvar eller interesse for de nevnte politikkområdene
-	Studenter
-	Ansatte i relevante bransje- og interesseorganisasjoner
-	Aktive i relevante deler av det frivillige samfunn

Bidrag fra andre skal ha en form som gjør forskning og analyse forståelig og relevant for målgruppen. Bladet skal gi rom for ulike synspunkter og ståsted og drive med etterrettelig, seriøs og kritisk journalistikk

Bladet kommer med fire trykte utgaver i året. Disse distribueres gratis til dem som ber om det. Innholdet er også åpent tilgjengelig på bladets nettsted, www.fpol.no. Nettstedet publiserer i tillegg artikler og nyheter som ikke er med i den trykte utgaven. I tillegg brukes en Facebook-side, en twitter-konto, en LinkedIn-side og et elektronisk nyhetsbrev til spredning av relevant innhold fra Forskningspolitikk og andre medier. Forskningspolitikk har også en egen podcast.

Fagbladet Forskningspolitikk skal stimulere til en kunnskapsbasert debatt om norsk og nordisk forskning, innovasjon og høyere utdanning og bidra til politikkutviklingen på disse områdene. Hovedfokus er på forskning og innovasjon.

Tidsskrifter retter seg mot mennesker som er involvert i og/eller interessert i politikkutforming på områdene forskning, innovasjon, læring og høyere utdanning.
Disse omfatter, men er ikke begrenset til:

•	Beslutningstakere og analytikere i relevante departementer, råd og direktorater
•	Interessenter i institusjoner og bedrifter som driver med forskning, innovasjon og høyere utdanning.
•	Politikere med ansvar eller interesse for de nevnte politikkområdene
•	Studenter
•	Ansatte i relevante bransje- og interesseorganisasjoner
•	Aktive i relevante deler av det frivillige samfunn
•	Ledere og ansatte i bedrifter som er opptatt av forskning og innovasjon

Bidrag fra andre skal ha en form som gjør forskning og analyse forståelig og relevant for målgruppen. Egenprodusert materiale skal baseres på uavhengig, kunnskapsbasert, etterrettelig, seriøs og kritisk journalistikk. Bladet og nettstedet skal gi rom for at ulike parter i konflikter blir hørt.

Tidsskriftet skal dekke saker av relevans for de nordiske landene (Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island). Forskningspolitikk har egne medredaktører i Sverige og Danmark og et redaksjonsutvalg med medlemmer fra Norge, Sverige og Danmark. Bladet skal også formidle relevant kunnskap fra den internasjonale arenaen.

Bladet utgis i trykt form med fire utgaver i året på mellom 28 og 36 sider, i ett opplag på 7000. Alle trykte artikler publiseres nå også som web-artikler. I tillegg legges det ut andre nyheter og innlegg i periodene mellom de fire regulære papirutgavene. Denne praksis er tenkt videreført, med en revurdering av publiseringsløsning basert på nye erfaringer i 2021 (jf. prosjektbeskrivelse).

Fagbladet Forskningspolitikk

INSTFUS-midler til NIVA

INTRANSIT er et åtteårig forskningssenter som ser på omstillingsprosesser i norsk næringsliv. Målet er å forstå hvordan omstilling til en mer bærekraftig og smartere norsk økonomi kan fremmes. 

INTRANSIT ser spesielt på omstilling i etablerte næringer, som olje og gass, maritim industri, akvakultur, landbruksbaserte næringer, prosessindustrien og industriell vareproduksjon. INTRANSIT studerer drivere og barrierer for omstilling, omstillingsprosesser og konsekvenser av omstilling på kortere og lengre sikt. Vi forsker på hvordan etablerte næringer skaper grobunn for fremveksten av nye bransjer og bedrifter, og betydningen av samarbeid mellom små og store bedrifter og på tvers av bransjer og sektorer. Gitt at omstilling er et komplekst fenomen, ser vi på utvikling på flere nivåer og på tvers av regionale, nasjonale og globale utviklingstrekk. 

INTRANSIT studerer spesifikt kopingen mellom digitalisering og grønn omstilling, som ofte kalles «the twin transition». Digitalisering har en gjennomgående innvirkning på omstilling i bedrifter og næringer, men det er lite kunnskap om hvordan digitalisering påvirker bærekraft og grønn omstilling. 

INTRANSIT studerer også hvordan forsknings- og innovasjonspolitikken virker inn på omstilling og hvordan politikk kan utvikles videre for å akselerere omstilling, og samarbeider med brukere og interessenter i privat og offentlig sektor.

INTRANSIT samler ledende forskere fra innovasjons- og entreprenørskapsstudier, informatikk, bærekraft, økonomi og geografi i en tverrfaglig innsats for å skape et kunnskapsgrunnlag om omstilling til en smartere og grønnere norsk økonomi. Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur og Institutt for Informatikk - begge ved Universitet i Oslo - står i fellesskap bak senteret, med Sintef Digital og Copernicus Institute of Sustainable Development ved Utrecht University i Nederland som forskningspartnere.

The Norwegian business sector is under pressure to transform from at least three global trends with significant, long-term impacts: The projected drop in value creation from petroleum markets, the need to tackle climate change and other grand challenges, and the competitive potentials generated through major leaps in digitalization. Research and innovation policies will impact the way industry responds to these pressures, but their contribution will depend on an improved understanding of the complex interplay between these pressures, ongoing transformation processes in industries and firms, and the composition of the R&I policy mix. With this in mind, the INTRANSIT centre will develop a comprehensive understanding of how industrial transformation towards a more sustainable and smarter Norwegian economy can be fostered, and how R&I policies can be further developed to achieve this goal. INTRANSIT looks upon industrial transformations as multi-level phenomena involving interconnected changes at macro level, at the level of specific sectors in society and at the level of firms and other organizations. INTRANSIT is organized as a multidisciplinary and multi-method research centre with five interrelated research streams (transformation pressures, sectoral pathways, agents and interactions, digitalization and policy) that reflect the multi-level nature of industrial transformations, and addresses these issues in four broad economic sectors: energy/petroleum, maritime/shipping, bio-economy/aquaculture, and manufacturing. These are all vital sectors in the Norwegian economy nationally and regionally, and their successful adaptation to green and digital transformation pressures will have major implications for  value creation and employment in coming decades. The INTRANSIT Centre includes four main research partners, a panel of international R&I policy experts and  user partners from industy, policy and NGOs.

Centre for the study of innovation policy for industrial transformation, sustainability and digitalization (INTRANSIT)

Prosjektet tar utgangspunkt i et kjerneproblem i norsk økonomi i dag, behovet for å gå fra oljeavhengigheten og å skape en mer konkurransedyktig økonomi basert på klatring i eksisterende verdikjeder og produkter med høyere verdi på eksportmarkedet, og samtidig skape nye produkter, eksportnæringer, klynger og verdikjeder. I tråd med teorien om entreprenørielle oppdagelser vil rapporten fra prosjektet (scoping paper) etablere et analytisk rammeverk, metoder og empiriske funn som legger grunnlaget for fremtidig senter for forskning om omstilling som kan støtte Norges Forskningsråd.
 
Fremtidig forskning basert på forslag fra dette prosjektet vil sette Norges Forskningsråd i stand til å spille en rolle som aktiv pådriver i en eksperimentell leting etter løsninger på den norske økonomiens utfordring med omstilling. Norges forskningsråd må kunne oppdage og ta tak i spenninger mellom innovasjonsstrategier i næringslivet og nasjonale sektorer. Forskningsrådet må bli i stand til å inngå allianser med entreprenører og bedrifter som utforsker nye, ubrukte og uutforskede muligheter i økonomien. Forskningsrådet må kunne handle basert på en empirisk forankret forståelse av krefter i økonomi og samfunn som hindrer innovasjon og fornyelse, og låser bedrifter fast i etablerte spor der de utnytter eksisterende muligheter. Norges Forskningsråd må være i stand til å utvikle strategier bygd på empirisk fundert kunnskap om markedsfeil og spenninger mellom eksploitering og eksplorering i bedrifter og blant entreprenører.
 
Et sentralt område for videre forskning i forlengelsen av dette prosjektet er analyser av det skjulte potensialet i den norske økonomien, gitt de eksisterende styrkene. På dette området er det nødvendig å ta i bruk nyere innsikt utviklet av Foray og evolusjonære økonomer. Denne forskningsstrategien tar sikte på å gjøre det mulig for Norges Forskningsråd å utvikle en fremtidsrettet strategi, i partnerskap med private entreprenører som leter etter nye muligheter.

The Norwegian economy is based on processing of raw materials, with reliance on exploitation rather than exploration of new opportunities. This reduces the ability to respond to global market challenges by creating new industries based on existing strengths. A solution for restructuring the economy through research and innovation (R&I) is Smart Specialisation based on Entrepreneurial Development Processes, or EDP. EDP means to focus on exploration of new growth opportunities and investments in emerging rather than mature markets, through diversification. 

The relation between exploration and exploitation is complex, not just at the macro (policy) level, but also at the micro level (firms). These conflicting yet complementary activities compete for attention and resources. Exploitation crowds out exploration and vice versa. Although this dilemma is experienced by both policymakers and entrepreneurs, these still see each other's activities as black boxes, making it difficult for them to exert joint efforts. Since the macro level of R&I policies and the micro level of industrial actors are co-evolving, their decisions on exploration or exploitation influence each other. 

The central challenge in restructuring the Norwegian economy is to achieve a better coordination between the micro and macro (policy) levels, allowing for stronger emphasis on exploration through partnerships between policy makers, entrepreneurs, and researchers. Using a mixed-method design across levels, including (i) explorative case studies at major industrial actors and entrepreneurial start-ups, (ii) interviews and desk stop studies, and (iii) focus group dialogue, the project will create an analytical framework for co-evolution of policies and industries, increasing the capacity of the Norwegian economy to diversify through a sustainable emphasis on exploration. This framework will indicate the direction for future research, to be done through a broader study, and policy experiments in the area

Balancing Exploration and Exploitation: Connecting Micro and Macro (BEECO)

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Permeability and stress paths

Awarded: NOK 0.96 mill.

Funding scheme:

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Funding Sources

Thematic Areas and Topics