Genetiske forskjeller på kyst- og fjordbestander av torsk i relasjon til oppdrett

I Stortinget ble det høsten 2001 vedtatt å øke innsatsen på torsk som oppdrettsorganisme i Norge. Ett av områdene som må klarlegges i tidlig fase er den genetiske variasjonen mellom ulike naturlige bestander av torsk. Dette er viktig av flere grunner: 1. Fisken bør være best mulig genetisk tilpasset det miljøet den skal opdrettes i. 2. En bør søke å opprettholde samme grad av genetisk variasjon i oppdrettsfisken som i de naturlige bestander 3. Det kan være et problem hvis lokale stammer påvirk es genetisk ved rømming av oppdrettsfisk med et annet genmønster. Gjennom tiligere NFR-prosjekt har en vha en DNA-markør (synaptofysin= pantofysin) dokumentert særdeles store forskjeller i genfrekvenser mellom kysttorsk og skrei. Mens en genvariant hos s krei har en frekvens på godt over 90 %, er den samme varianten å finne i frekvenser på bare +/- 10 % hos kyst-/fjordtorsk. Denne markøren har imidlertid for grov oppløselighet til å kunne skille ulike kysttorskbestander. En er derfor i gang med å studere variasjon mellom disse vha DNA-mikrosatelitter, i dag ansett som de mest anvendelige markører for å skille bestander innen kortere geografiske avstander. Analysene blir gjort på materiale som allerede er innsamlet gjennom mange år og over store områder.