Legislation of biotechnology. A transcendental-pragmatic analysis of juridical argumentation

Prosjektets del I fremstiller noen sentrale problemstillinger i og med innføringen av bioteknologilovgivning i Norge. Grunnet feltets internasjonale karakter må det også trekkes paralleller til europeisk og internasjonal lovgivning. Norge har adoptert fra amerikansk og europeisk lovgivning, likevel legges det strengere restriksjoner på anvedelse og forskning enn i mange andre land. Målet er ikke å gi en komparativ analyse, men en normativ analyse sentrert rundt de sentrale begrepene autonomi, anerkjennels e og legitimitet. Ved hjelp av disse begrepenes indre sammenheng beskrives lovgivningen som juridisk og politisk prosess (del 2). Det etableres dermed en forståelse som fokuserer på institusjonell og interdisiplinær handling fremfor på avgrensede, etiske prinsipper. Slik søkes det utarbeidet et evalueringsgrunnlag som går dypere enn konkret politisk og juridisk argumentasjon. Tradisjonelle rettspolitiske legitimasjonsmodeller omtolkes; hverken loven som faktum (rettspositivismen) eller lovgivers vilje (n aturretten) kan innfri de legitimitetsfordringer som ligger i den nye situasjonen. Det må utvikles en fleksibel argumentasjonsform som evner å ivareta de etiske og politiske utfordringene som reises i den nye lovgivningen, samtidig som den evner å ta opp i seg endrede faktiske forhold. Del 3 fremstiller en transeendentalpragmatisk refleksjon over Luhmanns systemteori. Teorien starter således i intersubjektiviteten of interdisiplinæriteten og ikke i et partikulært avgrenset system.