Forestillinger om ruralitet i norsk regional- og distriktspolitikk. Videreføres på prosjekt 170804.

En ønsker å se nærmere på hvordan forestillingene om "problemer" og "løsninger" i det rurale Norge og distriktspolitikken skapes av ulike aktorer gjennom produksjon av ulike myter og forestillinger (diskurser) om forskjellen mellom byen og bygda. SIP har følgende overordnede problemstilling: Hvordan skapes og endres den distriktspolitiske diskursen i spenningsfeltet mellom en folkelig/populær diskurs om rural identitet og livsstil, en profesjonell/politisk diskurs om norsk regional- og distriktspolitikk og en akademisk diskurs om rurale endringsprosesser? Ved å fokusere på spenningsfeltet mellom den profesjonelle (politiske og byråkratiske), den akademiske og den folkelige/populære diskursen omkring skillelinjer mellom urbanitet og ruralitet i det norsk e samfunn, har en som mål å utvikle kunnskap som kan danne grunnlag for utforming av politikk med sterkere fokus på hva folk flest bygger sine livsstilsvalg på. Innen norsk regionalforskning har en gjenganger vært studier av hvorfor folk ønsker å bo der d e bor? Som oftest ender slike prosjekter opp med en gjennomgang av hvilke typer offentlige og private tjenestetilbud som finnes eller ikke finnes i en kommune, hva som mangler og hva som skal til for å etablere de tilbud som kan tilfredsstille de fastboen de og nye innbyggere. Norsk by- og regionalpolitikk og samfunnsforskning har tradisjonelt fokusert på kvantifiserbare sosio-økonomiske forhold som utdanningsnivå, arbeidsplasser og næringsutvikling med et spesielt fokus på flytting fra landsbygda til byer og tettsteder. I langt mindre grad fokuseres det på hvilke motiver som styrer bostedsvalg og de forestillinger om gode og dårlige sider ved steder og byer som er utgangspunkt for motivene.