Betydningen av arvelige årsaker til variasjon i mørhet i norsk storfekjøtt.

Omfanget på den nasjonale storfeavlen I Norge gir norske storfekjøttprodusenter et betydelig konkurransefortrinn i arbeidet med å bedre storfekjøttkvaliteten gjennom avl, også i internasjonal sammenheng. Det tas sikte på å benytte okser som slaktes fra GENOs fenotypeteststasjon, ca 600 okser i løpet av prosjektperioden i tillegg til ca 200 okser samlet inn i et forprosjekt (se vedlegg). I tillegg til individdata (avstamning, tilvekst mm.) skal div. slakte kvalitetsparametre registreres. Uttak av m.l. dorsi samt vevsprøver tas fra hver okse. Kjøttkvalitetsanalysene omfatter egenskapene farge, pH, intramuskulært fett, mørhet (Warner-Bratzler), calpain/calpastatin og ulike analsyer på mRNA og DNA nivå. Analys er av arvelig variasjon og beregning av arvelige sammenhenger mellom alle sentrale egenskaper utføres ved hjelp av anerkjent statistisk metodikk. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å gi en bred karakterisering av mørhet i en hel generasjon med seminokser i NRF, samt koble dette opp mot slektskap til andre generasjoner/linjer i populasjonen. Kombinert med resultater fra genstudiene er målsetningen i løpet av få år å kunne bedre mørheten i norsk storefekjøtt gjennom bevisst bruk av av seminokser som nedarver mørere kjøtt. Kombinasjonen av kompetanse ved IHF/NLH og Matforsk er unik og gir oss en betydelig tverrfaglig styre til å løse de vitenskapelige spørsmålene i dette prosjektet.