2020

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2009

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Utdannings- og forsk

Samfunnsvitenskap

Vestland

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Storbritannia

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Delportefølje Internasjonalisering

Kultur

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Delportefølje Kjønnsperspektiver

Globale utfordringer

Kjønnsperspektiver i forskning

Marin

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Langrenn er viktig for nordmenn både som underholdning og som treningsform. Nytt utstyr med bedre ytelse er viktig for forbrukere, og noe av det som gjør at varemerker som Swix og Madshus står såpass sterkt. FramSki skal utvikle teknologi for langrennsski på tre nivåer: skikonstruksjon (makro), skistruktur (mikro) og smøreprodukter (nano).

Tidligere forskning utført på NTNU har funnet klare sammenhenger mellom skiens grunnleggende utforming og glid. Videre utforskning av disse sammenhengene skal danne grunnlaget for den nye skikonstruksjonen FramSki. Den nye skikonstruksjonen vil også bedre legge til rette for individuelle justeringer av skiens egenskaper, og skal i mye større grad kunne skreddersys til både skiløperens preferanser og snøens egenskaper på den aktuelle konkurransedagen. Mulighetene for å både reparere og resirkulere skadede ski vil bli bedre med det nye FramSki-konseptet.
Skisålen er den delen av skien som er i kontakt med snøen og sålestrukturen (ofte kalt slipen) har enorm betydning for skiens friksjon. Vi skal jobbe videre med en ny teknologi utviklet i Nano2Glide-prosjektet hvor man bruker laser til å strukturere skisålen på mikroskala. Med laser kan man omgå mange av begrensningene i dagens state-of-the-art som er steinsliping.

På nanonivå er det de kjemiske interaksjonene mellom skien og snøen som bestemmer friksjonsnivået. Felles for vanlige glidprodukter i dag er at de er basert på et lag av parafinvoks med forskjellige additiver. I FramSki skal vi utvikle kjemi som skal kunne brukes som en permanent overflatebahandling av skien. Dette vil kunne gi større slitestyrke enn tradisjonelle parafinvokser og det vil også kunne gi stor fleksibilitet i hvilke friksjonsmodifiserende kjemiske grupper man kan bruke.

FramSki er et helhetlig konsept som vil gjøre skiene raskere, men også skisporten mer ansvarlig og bærekraftig. Ved tett samarbeid mellom akademia og industri vil forskningsresultatene raskt kunne kommersialiseres og skape økt skiglede.

During the winter season, skiing is important for the health and well-being of Norwegians. Cross-country, alpine and randonee skiing are examples of popular activities that are also significant for the Norwegian economy through tourism, equipment production, and the service industry (sports stores, etc.). Starting from the 2023-2024 ski season, a complete ban on fluorine will be implemented in the sport. On certain surfaces, illegal fluorinated wax can provide athletes with significant advantages.

The FramSki project has an ambitious goal of developing a package consisting of: 1) a completely redesigned, glide-optimized ski construction, 2) a new method for sole structuring using lasers, and 3) fluorine-free ski surface treatment with improved durability and tunability. When combined, these three packages aim to outperform the performance of current state-of-the-art cross-country skis with fluorinated glide wax. To achieve this, friction must be understood across various scales, and the concept must be developed based on knowledge and in a holistic manner. The ski's construction represents the macro level, the structure represents the micro level, and the ski wax handles friction at the nano level.

The central research and development challenges in FramSki lie in understanding friction at different scales and using this knowledge to develop a product with optimal performance. To accomplish this, we have assembled a research team that will work together on optimizing ski construction, developing new structuring methods and create a novel fluorine-free covalent surface treatment with improved durability. We aim to conclude the project with a joint proof-of-concept where the complete FramSki concept is tested against state-of-the-art skis with conventional glide wax.

FramSki - The future of high-performance responsible skiing

Morrow Batteries jobber for å bli verdensledende på produksjon av bærekraftige og kostnadseffektive batterier. I 2024 åpner Morrows første batterifabrikk for prismatiske battericeller i Arendal i Sør-Norge, og Morrow har som mål å produsere 42 GWh battericeller årlig fra 2028. Morrow sin generasjon 2 teknologi retter seg mot koboltfrie batterier basert på høy-spennings LNMO katoder. Denne unike cellekjemien er både mer bærekraftig og billigere enn eksisterende teknologier, i tillegg til at den høye spenningen gir høy energitetthet. Dagens batterielektrolytter er derimot utviklet for batterier med lavere spenning og må derfor tilpasses LNMO kjemien.

NORSE-HV prosjektet er et samarbeid mellom Morrow Batteries og Institutt for Energiteknologi (IFE). Prosjektet skal i hovedsak utvikle nye sammensetninger av batterielektrolytter som er stabile ved høyere spenninger og dermed kan benyttes i Morrows generasjon 2 battericeller. Et vellykket prosjekt vil muliggjøre industrialisering av koboltfrie Li-ion batterier basert på LNMO.

Lithium nickel manganese oxide (LNMO) is a high-voltage battery cathode material whose sustainability and low cost arises due to the elimination of cobalt and reduced use of nickel compared to many current cathode materials. The high voltage applied in LNMO cells can cause the electrolyte solution to break down, reducing the amount of energy the battery can store and shortening its useful lifetime. The NORSE-HV project aims to formulate and test new electrolyte solutions that are more stable towards high voltages, so that the cycle life of LNMO batteries can be extended. Morrow Batteries and the Institute for Energy Technology (IFE) will combine their years of experience in battery development and testing to identify new electrolytes for LNMO batteries. Novel electrolyte candidates will be assessed both chemically and electrochemically and battery cell testing will be carried out in various cell formats to ensure industrial feasibility. These innovative electrolytes will then be incorporated into LNMO prismatic cells, to be manufactured at Morrow’s factory in Arendal.

Novel Oxidation-Resistant Stable Electrolytes for High Voltage

Midlene fra FOLKEHELSE-Folkehelse fordelt på år

Midlene fra FOLKEHELSE-Folkehelse fordelt på fylker

Midlene fra FOLKEHELSE-Folkehelse fordelt på fagområde

Professor

The influence of the Physical and the Social Environment on Morbidity - A population based multilevel study in Oslo, Norway

Norske energibedrifter har de siste tiårene i økende grad investert i prosjekter utenfor Norges landegrenser. Dette er ofte prosjekter med betydelige og omstridte miljømessige og sosiale konsekvenser, og bedriftene må forholde seg til en ulike forventninger og retningslinjer: Internasjonale standarder for bedrifters samfunnsansvar, den norske stats forventninger til at bedriftene tar ansvar, samt lokale forventninger til at bedriften tar ansvar og ?gir noe tilbake?. Hovedmålet med dette prosjektet har vært å utforske hvorvidt det gjør en forskjell om selskapets bedriftsetikk utformes i relasjon til en stat (som eier) og hvorvidt den er basert i en såkalt 'nordisk modell for samfunnsansvar'. Dette er særlig interessant da studier har vist at internasjonale bedrifter ofte benytter ?corporate social responsibility? (CSR), eller ?bedrifters samfunnsansvar?, som et instrument for å erstatte statens rolle i finansiering og organisering av velferd, utdanning, forvaltning og annen samfunnsmessig utvikling. Nyere antropologisk forskning om CSR fokuserer primært på privateide selskaper og hvordan de i økende grad forbigår staten og benytter CSR for PR-formål. Dette prosjektet har derimot søkt å bringe staten tilbake i den faglige debatten om CSR, og i forlengelse av det, bidra til faglige debatter om mer omfattende tematikker som neoliberalisme, kapitalisme og globalisering.
I kontrast til selskapene som de fleste andre studier av CSR har fokusert på, er de største norske energibedriftene helt eller delvis statseid. Energethics har utforsket tre norske energibedrifters tilnærming til CSR; Statkraft, Equinor og Det Norske Oljeselskap. Disse bedriftene representerer tre ulike eierskapsmodeller; helstatlig, 67% statlig og privateid. Prosjektet har ikke hatt som mål å vurdere hvor godt bedriftene sitt arbeid med CSR er, men heller hatt som ambisjon å utforske hvordan de håndterer CSR. Ikke bare i selve energiprosjektet utenlands, men gjennom hele bedriften. Vi har undersøkt hvordan bedriftenes håndtering av CSR formes av statlig eierskap, interaksjonen mellom bedrift-stat-samfunn, globale debatter om CSR, internasjonale standarder og rapporteringsregimer, og de forhandlinger og motstand bedriftene møter i landene de opererer i. I de nordiske landene er det nettopp staten som har tatt lederskap i å fremme bedrifters samfunnsansvar, og myndighetene i Norge forventer at multinasjonale selskap (som Equinor og Statkraft) med base i Norge opptrer ansvarlig når de opererer i utlandet. 
Prosjektet har inkludert åtte feltstudier. Disse har fokusert på selskapenes hovedkvarter i London og Oslo, på deres landkontorer, så vel som på energianleggene og berørte lokalsamfunn i Tyrkia, Tanzania, Brasil, Canada, Nord-Norge, Indonesia og Kurdistan-Irak. Enkeltstudiene i prosjektet har gjennom deltakende observasjon, samtaler og intervju, dokumentanalyser m.m. fulgt hvordan bedriftene utformer, reformulerer, sirkulerer, rapporterer og utøver sin politikk og praksiser for CSR. Gjennom en rekke workshoper ? flere der også bedriftene og andre interessenter har vært involvert ? har prosjektgruppen sammenliknet, diskutert og analysert innsamlet materiale. 
Studiene gir ikke noe entydig svar på forskningsspørsmålene. På et generelt plan kan man si at de norske selskapene vi har studert opererer som hvilke som helst andre multinasjonale selskaper når det gjelder hvordan de utøver sitt samfunnsansvar. Videre argumenterer vi for at det ikke i første rekke var en neoliberal ideologisk dreining i Norge som var driveren for tilpasning til globalisert kapital, men at det heller var et resultat av den måten den norske økonomien ble internasjonalisert. Ut over dette er bedriftenes måte å håndtere CSR på i stor grad karakterisert ved en pragmatisk tilpasning. Mens Statkraft sitt arbeid med CSR i Tyrkia i stor grad er basert på internasjonale standarder (IFC performance standards), er Equinor sine CSR-prosjekt i Brasil et krav fra Brasilianske myndigheter og en forutsetning for Equinors ?license to operate?. I Tanzania, derimot, har Equinor i samarbeid med norske fagforeningsrepresentanter aktivt promotert etablering av en fagforening blant selskapets ansatte, og kan således sies å forsøke å reprodusere et nordisk konsensus-søkende treparts-samarbeid, dog uten aktiv involvering fra den Tanzanianske stat. For Det Norske Oljeselskap, derimot er den norske identiteten noe som aktivt mobiliseres i PR-øyemed, men hvor CSR aktivitetene deres i Nord-Irak kan se ut til å bli sammenflettet med lokal politikk karakterisert av patron-klient relasjoner, korrupsjon, osv. I noen tilfeller er bedriftenes aktiviteter utenlands koordinert med den norske stat sine internasjonale ambisjoner (særlig som ?humanitær supermakt?). Likevel er det stor variasjon i nærhet/avstand mellom bedrift og stat der bedriftene opererer i utlandet.

When Norwegian energy companies invest abroad - in projects that often involve contested environmental and social issues - they must relate to standards for corporate social responsibility (CSR). Recent anthropological work on CSR has mainly focused on privately owned companies and how they, particularly within the energy sector, increasingly bypass the state. The largest Norwegian energy companies, in contrast, are wholly or partly state owned.

Considering that CSR often articulates typical neoliberal governance techniques, does it make a difference whether the corporate ethics of a company is framed in relation to a corporatist state and based in a 'Nordic model of CSR'? This project will explore this question by focusing on the CSR work of three Norwegian energy companies, representing varying ownership models: Statkraft, Statoil and Det Norske Oljeselskap. We ask how CSR policies are shaped by the following factors: state ownership, the Nordic corporate model for company-state-society interaction, a globalized CSR discourse, resistance and negotiation in country of operation, and the materiality of energy and environment.  

Aiming to track empirically the production, circulation, reformulation and outcomes of CSR policy and practice, case studies will follow the whole chain in the CSR process and focus on company headquarters (in Oslo and London), the companies' country offices, as well as the project sites and affected local communities in Canada, Northern Norway, Tanzania, Turkey, Indonesia, Brazil, and Kurdistan-Iraq. 

The project will draw together researchers in Norway and Britain. We seek full funding from NFR for two of the case studies, including a PhD position, and support for fieldwork for two case studies. In addition we will include three ongoing PhD projects. The project is innovative in bringing all these case studies under one umbrella, providing synergy effects that will enable us to make a substantial contribution to the anthropological study of CSR.

Norwegian energy companies abroad: Expanding the anthropological understanding of corporate social responsibility

Norsk sosialantropologi er et internasjonalt betydningsfullt fagmiljø, noe som ble klart betont i fagevalueringen av norsk sosialantropologisk forskning gjennomført av Norges forskningsråd i 2010-11. Det fire-årige prosjektet "De-naturalizing Difference" ble finansiert av midler gitt av Norges forskningsråd til oppfølging av fagevalueringen, og hadde som siktemål å gjennomføre en strategisk disiplinutvikling gjennom nasjonalt samarbeid og et utvalg internasjonale profileringer. Med vekt på utvikling av nye teoretiske tilnærminger til studiet av global sosial ulikhet, var det prosjektets ambisjon å plassere norsk sosialantropologi enda sterkere i internasjonale debatter, gjennom økt synliggjøring og gjennom innovative bidrag til faglig-teoretiske debatter. Prosjektet etablerte nasjonale og internasjonale samarbeidsnettverk, og en serie av faglige debatter og konferanser er gjennomført. Gjennom aktiviteter i flere seminarer, arbeidsgrupper, lesegrupper og foredrag har prosjektet bidratt til å videreutvikle den fagteoretiske debatten om hvordan produksjon av global likhet/ulikhet også innebærer «naturalisering» av sosiale kategorier og differensieringsmekanismer. Vi har igangsatt flere arena for å fremme nasjonale og internasjonale dialoger rundt analytiske og metodiske tilnærminger til sosial ulikhet og naturaliseringsprosesser. Vi har arrangert seminarer og innlegg om hvilke utfordringer globale virkeligheter representerer for antropologiens målsetting om å være en komparativ disiplin. Vårt arbeidsfokus er på forskjellige arena knyttet til spørsmål om antropologiens samfunnsmessige bidrag - samt hvilke antagelser som ligger til grunn for våre perspektiver. Vårt arbeid i å utvikle nye tilnærminger og nye teoretiske vendinger til studiet av sosial ulikhet er særlig viktig i en tid med økende sosiale ulikheter globalt og lokalt hvor differensieringsmekanismer synes å legitimeres på nye måter. 
I løpet av prosjektperioden har det vært stort fokus på publisering av foredrag og seminarer som har blitt holdt. En viktig dimensjon i hver av de større prosjekthendelsene har vært at de skal lede til en internasjonal publikasjon.  Som del av publiseringsplanen til prosjektet har Edvard Hviding og Synnøve Bendixsen (serieredaktører) initiert serien «Approaches to Social Inequality and Difference» hos Palgrave. Flere monografier og antologier har blitt utgitt i denne serien enn hva vi har oppgitt under publiseringsinformasjon og resultatindikatorer. Serien gir en unik mulighet til å publisere i et internasjonal fagfellevurdert forlag for deltagerne i prosjektet, samt andre. Serien har fått mye oppmerksomhet, og den vil derfor fortsette utover prosjektperioden etter eksplisitt oppfordring fra Palgrave. I tillegg til individuelle tidsskriftsartikler, har to redigerte bøker på et internasjonalt fagfellevurdert forlag (Palgrave) kommet ut i 2016, en redigert bok i 2017 og manuskriptet til den fjerde redigerte bok skal leveres tidlig 2018. Prosjektet har dermed kommet ut med en redigert bok på et internasjonalt fagfellevurdert forlag basert på hvert av seminarene som prosjektet har avholdt i løpet av prosjektperioden. Videre har serien åpnet opp for to andre redigerte bøker skrevet av instituttansatte eller tilknyttede forskere. Serien 'Approaches to Social Inequality and Difference' har kommet ut på toppen som en av "Most Read on Mendeley in 2017". Dette bidrar til at serien vil fremover bli særlig markedsført av Palgrave som vil framheve den på tvers av ulike kanaler, blant annet via e-post og ulike sosiale medier.

As a response to the evaluation report "Social and Cultural Anthropological Research in Norway: An Evaluation", and the follow-up committee's recommendations, this application proposes a strategic collaborative research project involving the formation of  a strong scholarly network, the organization of a series of workshops and several major international dissemination events, and a publishing agenda. The project aims to expand the institutional participants' international network, to produce influential i nternational publications, and to locate more Norwegian anthropology in central international, comparative debates of anthropological theory. The present proposal is one in which massive ethnographic materials held collectively by the participants and the ir wider networks are brought to bear on a fresh theoretical agenda that seeks to challenge prevailing positions concerning social inequality worldwide, and that aims to develop new theoretical approaches for understanding the production of inequality und er the rapidly evolving global social, economic and political circumstances of the present time. The common ground for the project is to explore the intersection between inequality and difference through a focus on processes of naturalization in a changin g world. A basic premise is that naturalization processes are related to new types of globalized power dynamics, and that this presents deep analytical challenges. Three thematic fields are singled out for exploring naturalization processes: (1) Configura tions of economy and governance; (2) Technologies; (3) Ontologizing difference through the de- and renaturalizing of boundaries. Thïs project of theory development is grounded in the strong tradition of Norwegian anthropology for thorough and holistic eth nography based on long-term, repeated fieldwork in localities across the world, a tradition that provides privileged ground for engaging in innovative rethinking and new theorization of global social inequality.

De-naturalizing difference: Challenging the production of global social inequality

Fishers and Scientists in Modern Turkey

Prosjektet utforsker sammenhenger mellom kunnskaper, identitet og makt i kontekst av fiskerier i Tyrkia og havforskning i Tyrkia og Norge. Arbeidet er en direkte videreføring og videre utvikling av nylig fullført doktorgradsavhandling "Entangled Knowledge s of the Black Sea. Confrontation and Convergence between Turkish Fishermen and Marine Scientists". 
Hovedmålet for prosjektet vil være å bringe videre og konsolidere etnografisk funderte teoretiske perspektiv på kunnskap. Dette vil kreve noe ny datainnsa mling, men stipendiaten vil spesielt jobbe med analyse og teoretisk utvikling. Først og fremst skal stipendiaten utforske og teoretisere videre sammenhengen mellom kunnskaper og identiteter, og hvordan dette er knyttet til hvordan makt produseres og utøve s. Mye av dette arbeidet skal inkorporeres i en omarbeiding av doktorgradsavhandlingen til en bok. Noen underproblematikker vil hver utgjøre kjerne flere artikler. Stipendiaten ønsker også å utforske videre vitenskapelig kunnskap ved å studere hvordan sam menlignbar eller lik kunnskap og teknologi i lakse- og ørretoppdrett er forankret og håndtert i ulike vitenskapelige samfunn, henholdsvis i Trabzon/Tyrkia, og i Bergen/Norge.

FOLKEHELSE-Folkehelse

The influence of the Physical and the Social Environment on Morbidity - A population based multilevel study in Oslo, Norway

Awarded: NOK 1.8 mill.

Funding scheme:

FOLKEHELSE-Folkehelse

Funding Sources

Thematic Areas and Topics