Bønders råderett over jord og gårdsdrift fra høymiddelalder til slutten av tidlig moderne tid - Norge og Europa

Prosjektet vil foreta regionale undersøkelser innen et større, men avgrenset mellomeuropeisk område (Ober-Bayern, Salzburg-Tirol, Graubünden) som grunnlag for komparasjoner med Norge og Norden, når det gjelder bøndenes råderett. Området er valgt ut fordi det har et sammensatt bilde på samme måte som det Nord-Skandinaviske (fra fjellregion til sletteland, fra enkeltgård til landsbybosetning). En relativ styrke i offentlig makt er også felles, mens Grundherrschaft-struktur bare finnes i mesteparten av det mellomeuropeiske område - forskjellig utformet. Kronologisk er et langtidsperspektiv, 1000-1750 (oppkomst og avvikling av "den gamle orden/ancien régime", valgt for å forstå lengevirkende faktorer i utvikling av råderett. Forskjellige kategorier "bønder" differensieres, og "råderett" defineres etter grad av selvstendighet i bruk av jord og avling, samt selvsendighet i overføring, bl.a. arvegiving. Råderett bestemmes etter to akser, en vertikal (godsherre, fyrste og kirkemakt) og en horisontal (landsbyfel lesskap, grannelag, allmenning). Bøndenes råderett var påvirket av styrkeforhold mellom faktorer innen aksene og forholdet mellom aksene, samt av demografiske og markedsmessige forhold, og motstand fra bondesamfunnet selv. Prosjektet skal omfatte forskje llige konkretiserende "case-studies" når det gjelder bøndenes råderett, samtidig som det åpnes for diakrone lengdesnitt, også når det enkelte tema, f.eks. allmenningsrettigheter. Videre er det meningen å gi sammenlikninger på ulike aggregeringsnivå, fra d et lokale, over det regionale til det mellomeuropeiske og skandinaviske nivå.