Økt produksjon av mjølk på beite kan være økonomisk interessant fordi:
· Beiting gir lågere kostnader enn ved innefôring med konservert fôr
· Mjølk produsert på beite kan øke renommèet og kvaliteten på mjølka
· Beite kan gi grunnlag for regionale produksj oner (nisjeproduksjoner)
Beregninger antyder at de ”totale”kostnaden” er knapt 80 øre billigere per FEm for beite enn for surfôr. Mjølkefett inneholder komponenter som kan ha gunstige helseeffekter. Mjølkefett produsert på beite kan ha et vesentlig forhøy et innhold av kortkjedede fettsyrer, A-, D og E-vitamin, og et innhold av konjugert linolsyre (CLA) og vaccensyre 2-3 ganger høgere enn på innefôring med konservert fôr. Faktorer som veksttemperatur, lysmengde og lysintensitet kan påvirke fettfraksjonen i beiteplantene, og derigjennom også mjølkekvaliteten. Dette kan danne grunnlaget for nisjeproduksjoner. En omlegging av produksjonen mot mer sommermjølk, berører svært mange forhold. Det er derfor viktig at både mulighetene for å produsere mjølk med høg k valitet på beite i ulike regioner og konsekvensene som en slik omlegging fører med seg, blir godt belyst. I dette ettårige forprosjektet skal vi ved å gå igjennom litteraturen og ved å bearbeide og stille sammen innsamla materiale, få belyst hvilke faktor er knyttet til beitebruk som særlig virker inn på mjølkekvaliteten, dyrehelsen, fruktbarheten og økonomien. Betydningen av arv på sammensetningen av fettsyrene i mjølka, skal også belyses. Videre skal vi belyse hvilke muligheter og begrensinger dagens opt imaliseringsverktøy har, og om arbeidsmetodikk basert på multivariate statistiske metoder kan være egnet verktøy for å optimalisere økonomien i mjølkeproduksjonen. Med utgangspunkt i dene kunnskapen skal vi utrede mer spesifikt hvilke utfordringer vi står overfor når målsettingen er å optimalisere økonomien ved å dreie produksjonen mot mer sommermjølk, og vurdere om det er grunnlag for å foreslå et forskningsprosjekt innen dette området.