Nye digitale medier stiller rådende journalistiske normer og konvensjoner overfor store utfordringer og påvirker forholdet til brukerne. En medieutvikling som preges av økt monopolisering og konsentrasjon på eiersiden gjør digitalisering til et viktig red skap i utvikling av fellestjenester og rasjonalisering innad i konsrnene. Forholdene internt i redaksjonene vil endre seg, og nye redaksjonelle rutiner vil oppstå som resultat av et mye tettere forhold til brukerne. Samtidig er det fare for at journalisti kkens integritet trues, ved at internetteknologien og hypertekst svekker de tradisjonelle skillene mellom redaksjonen og markedsavdelingen. Vi ser allerede at unge mediebrukere har fått nye brukervaner, der den interaktive komponenten ved mediebruken spil ler en stor rolle i form av SMS, e-post og interaktivt fjernsyn. Dette er også blitt et viktig kommersielt marked der forbrukerteknologien har blitt en del av et moderne massemediemarked. Gjennom to doktorgradsprosjekter og tre delprosjekter har prosjekte t som ambisjon å skaffe ny kunnskap og teori om nye redaksjonelle normer i den digitiale medieutviklingen. Det skal kartlegges hvordan arbeidsrutiner, kildebruk og forholdet til leserne endrer journalistrollen. Et delprosjet skal kartlegge hvordan ungdom med flerkulturell bakgrunn bruker Internett som bindeledd mellom sine oprinnelsesland og sine nye norske virkelighet. Et annet delprosjekt skal se på endring av utenriksjournalistikken. Spesielt er det av interesse å se nærmere på i hvilken grad ny og økt tilgang til nettaviser påvirker kildebruken i utenriksjournalistikken. Et delprosjekt vil undersøke hvordan ny digital teknologi påvirker krigsjournalistikken. Mulighetene for å bruke kamerautstyret i laserbomber setter premissene for nyhetsdekning og sk aper nye etiske utfordringer for å unngå at mediene blir de militæres forlengede arm. Det skal også undersøkes hvordan ny digital billedteknologi kan brukes til å manipulere fjernsynsdekningen.